Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Risiko og sårbarhetsanalyse for Østfold

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Risiko og sårbarhetsanalyse for Østfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Risiko og sårbarhetsanalyse for Østfold
FylkesROS 2017 Risiko og sårbarhetsanalyse for Østfold

2 Samfunnssikkerhet i planleggingen i Østfold - Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen Utgangspunkt i gjeldende krav i planleggingen Risiko- og sårbarhetsvurderinger Klimatilpasning Hensynet til storulykkesbedrifter Tre faser i 3-4 år 1. fase: Kompetanseutvikling 2. fase: Drøfte samfunnssikkerhet i regional planstrategi 3. fase: Regional ROS-analyse eller regional plan Sentrale målgrupper Kommunenes planleggere og beslutningstakere Fylkeskommunens planleggere og beslutningstakere Plan- og byggebransjen Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold har siden 2014 hatt et samarbeidsprosjekt for å øke fokuset på samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal og regional planlegging. Denne fylkesROS er et av resultatene fra dette samarbeidet. Målet er at fylkesROS skal implementeres som en del av fylkesplanen som rulleres i Slik håper man å få enda mere fokus på samfunnssikkerhet inn i planleggingen. Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør og regional planmyndighet etter plan- og bygnings-loven. Kommunestyrene er kommunal planmyndighet. Plan- og bygningsloven er vårt viktigste verktøy for planlegging av fremtiden. Dens formål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Den skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver, og den skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur.

3 Samarbeid med fylkeskommunen og sammenhengen med fylkesplanen
Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør Fylkeskommunen er regional planmyndighet og skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser Fylkeskommunen er en viktig politisk arena – kan gi viktige tema politisk oppmerksomhet og legitimitet Fylkeskommunen har ressurser til å sikre relevant oppfølging innen viktige områder Hvordan henger det sammen – både fm og fylkeskommunen er med i prosjektet. Derfor er det viktig for oss å vøre med da samfunnssikkerhet har vært noe som er ullent å vanskelig å forstå hva som handler om Eks. da æ va student «har en som jobbe med hms trur æ» og det var i et av norges største oljeselskap Men med å jobbe med ofk kan vi løfte samfunnssikkerhet opp og på en måte kkreve det inn i planlegginga. De e pådriver for planlegginga – vi snik inn samfunnssikkerhet slik

4 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen
IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket Fylkesmannen skal: ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering; med utgangspunkt i fylkesROS utarbeide en oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig. Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år;

5 Hensikt med fylkesROS FylkesROS skal gi fylkesmennene et bedre grunnlag for å: ivareta den regionale samordningsrollen ivareta rollen som pådriver for samfunnssikkerhet i fylket ivareta beredskapsplanlegging innad i embetet og ut mot andre aktører gi innspill i forbyggende samfunnssikkerhetsarbeid etter plan- og bygningsloven gi innspill til kommunenes arbeid med oppfølging av kommunal beredskapslikt Egen oppfølgingsplan

6 Rammer for prosess FylkesROS skal utarbeides i nært samarbeid med regionale aktører og gi grunnlag for arbeidet med risiko og sårbarhet innenfor ulike sektorer og ansvarsområder. En grundig analyseprosess skal gi økt kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet i fylket. FylkesROS skal munne ut i en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. FylkesROS skal følges opp med en egen oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer og prioriterte tiltak, som skal være fireårig og oppdateres årlig.

7 FylkesROS Østfold 2017

8 Organisering av arbeidet

9 Metode og prosess Forarbeid og etterarbeid er avgjørende for at analysen skal kunne gjennomføres og oppfylle sin hensikt Målet må være å gjennomføre en prosess i Østfold hvor resultatene bidrar til å styrke det forebyggende arbeidet hos alle relevante aktører, og spesielt hos fylkeskommunen og kommunene gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven øke beredskapen og relevante aktørers evne til å håndtere hendelser Valg av prosess, deltakere og tema (forarbeidet) må gjenspeile dette målet

10 Metode og prosess II - Forarbeid
Velge relevante deltakere for arbeid i de ulike fasene Skaffe grunnlagsinformasjon (Nasjonalt, risikobilde, gjeldende fylkesROS, kommunale ROS-analyser, hendelser og utviklingstrekk, bl.a.) Velge aktuelle tema/scenarier på bakgrunn av målene og tydelige kriterier, f.eks. hendelser som: gir store konsekvenser for befolkningen berører flere sektorer Utfordrer den normale beredskapen befolkningen er bekymret for som har en åpenbar sannsynlighet i Østfold truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester (kritiske samfunnsfunksjoner) kan få redusert sannsynlighet gjennom lokale og regionale forebyggende tiltak

11 18 kommuner i østfold – hva slags hendelser går igjen i helhetlig ros
15 Bortfall av EKOM 15 Brann i sykehjem/institusjon 15 Skogbrann 14 Ras/Skred (løsmasse, leire, stein, snø) 13 Flom 13 Akutt forurensing 12 Svikt i avløpssystem 11 Pandemi 11 Båtulykke 11 Jernbaneulykke 11 Andre smittsomme sykdommer

12 Hva slags hendelser har kommunene vurdert med høyest konsekvens liv og helse
5 Jernbaneulykke 4,9 Atomhendelse 4,8 Terror/tilsiktet handling 4,8 Flyulykke 4,6 Større trafikkulykke 4,5 Brann i sykehjem/institusjon 4,5 Skolehendelse 4,4 Dambrudd 4,3 Hendelse ifbm større arrangement 4,3 Pandemi 4 Utbrudd av alvorlig dyresykdom

13 Hendelser kommunene har vurdert til høyest sannsynlighet
3,7 Flom 3,7 Bortfall av EKOM 3,4 Brann i lokale med mange mennesker/industri/næring 3,3 Pandemi 3,3 Brann i skole/barnehage 3,2 Svikt i avløpssystem 3,2 Svikt i kommunens kriseledelse 3 Strømbrudd/bortfall av strømforsyning (langvarig) 3 Brann i sykehjem/institusjon 3 Større trafikkulykke 3 Hendelse ifbm større arrangement 3 Akutt forurensing

14 Workshop Rakkestad 16. November
Inviterte bredt, 48 personer deltok Informerte om prosessen Informerte om foreløpige hendelser til ROS Gruppeoppgaver Vi inviterte bredt. Alle østfoldkommuner samt relevante etater. Fra: kommuner, politi, sivilforsvaret, Nav, Borg Havn, Fylkeskommunen, Sanitetsforeningen, Kriminalomsorgen, jernbaneverket, Rockwool, Austinm, Kartverket, HIOF, hafslund, oriva Nrge, Arbeidstilsynet, vegvesenet, Borregaard, UDI, Mattilsynet, Telenor - vi informerte om fylkesrosprosjektet og hvordan vi hadde tenkt å gå videre Deretter gikk vi gjennom de foreløpige hendelsene valgt til ny ROS: Gruppeoppgaver: der hendelser til ROS ble diskutert – hva slags hendelser mener dere er relevant, konsekvneser av disse, risiko og sannsynlighet og informasjon deltakerene satt på som kunne være relevante for oss  rekruttering av interessenter til arbeidsgrupper

15 Endelig valg av hendelser
Kvikkleireskred Skogbrann Pandemi Skipsulykke med akutt utslipp Stor industriulykke Atomulykke (nedfall som rammer Østfold) Svikt i IKT/EKOM Svikt i strømforsyning Sosial Uro Zoonose

16 Gruppeledere Frikjøpte 5 gruppeledere til arbeidsgruppene
Beredskapskontakter fra kommunene Ansvar for å drive prosessen i gruppen fremover

17 Arbeidsgrupper Gruppe 1: Langvarig strømbortfall og bortfall av IKT/EKOM Gruppe 2: Kvikkleireskred Gruppe 3: Industriulykke og atomnedfall som rammer Østfold Gruppe 4: Skipsulykke m/ akutte utslipp og skogbrann Gruppe 5: Sosial uro Pandemi Zoonose Kvikkleireskred i Østfold, har bestått av medlemmer fra Spydeberg Kommune, Politiet, Østfold Fylkeskommune, Kartverket og NVE Skogbrann, har bestått av medlemmer fra Halden Kommune, IUA Østfold, Borg Havn og Fylkesmannen i Østfold Pandemi har bestått av medlemmer fra Fylkesmannen i Østfold Skipsulykke med akutt utslipp har bestått av medlemmer fra Halden Kommune, IUA Østfold, Borg Havn og Fylkesmannen i Østfold Stor industriulykke har bestått av medlemmer fra Rygge Kommune, Politiet, Norges Bondelag og Borregaard Atomulykke med nedfall som rammer Østfold har bestått av medlemmer fra Rygge Kommune, Politiet, Norges Bondelag og Borregaard Svikt i EKOM/IKT har bestått av medlemmer fra Hvaler Kommune, Sivilforsvaret, Telenor, Hafslund, Rømskog Kommune og Ercom Sosial Uro har bestått av medlemmer fra Fredrikstad Kommune, RVTS Øst, Sarpsborg Kommune, HV-01 og Fylkesmannen i Østfold Svikt i strømforsyning har bestått av medlemmer fra Hvaler Kommune, Sivilforsvaret, Telenor, Hafslund, Rømskog Kommune og Ercom Zoonoser har bestått av medlemmer fra Fylkesmannen i Østfold Arbeidsgruppene hadde 1-4 møter, de organiserte arbeidet

18 Hva inngår i analysen av hendelsene
Beskrivelse av hendelsen Mulige årsaker Følgehenderlser Sammenlignbare hendelser Regionens sårbarhet Krav til egenberedskap Overførbahet Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Usikkerhet Tiltak som kan redusere sannsynlighet og konsekvens Oppsummerende matrise sannsynlighet og konsekvensene

19 Klima og klimatilpasning
Skiller seg fra resten – ikke et scenario Tar utgangspunkt i «Klimaprofil for Østfold» og «Klima i Norge i 2100» Beskriver utfordringer knyttet til klimatilpasning, ekstrem nedbør, skredproblematikk, flom, ekstremvær, havnivåstigning og stormflo

20 Eksempel: Havnivåstigning i Moss og Halden
Her illustrert med havnivåstigning i Moss og i Halden, og man kan se bygg som blir rammet Mørk lilla 3m havnivå, gul 50 cm stigning

21 Langvarig strømbortfall
Analysen tar utgangspunkt i et lengre strømbortfall i en Østfoldby der omtrent innbyggere blir rammet i to dager Mulige årsaker: naturhendelser, tekniske hendelser i anlegg, menneskelig aktivitet, tilsiktede handlinger Østfold er ikke spesielt sårbar, men mange kritiske funksjoner er avhengig av strøm Høy sannsynlighet – 1 gang i løpet av 10 – 50 år Konsekvenser: Liv og helse mest utsatt. Kan bli store økonomiske tap Hendelser og farepotensiale Hendelser som påvirker strømforsyningen har ulike årsaker og konsekvenser. Omfanget vil avhenge av hvor hendelsen inntreffer og skadeomfanget. Årsakene kan deles i 4 kategorier: - Naturhendelser (f.eks. vind, snø, ising, lyn, jordskred, flom) - Tekniske hendelser i anlegg (f.eks. havari av komponenter, brann, linjebrudd, kabelfeil, svikt i hjelpesystemer) - Menneskelig aktivitet (f.eks. graving, kraner, sprenging, trefelling) - Menneskelig tilsiktede handlinger (sabotasje mot anlegg med ulike metoder og omfang) Årsaker kan også være kombinasjoner av disse kategoriene. For eksempel kan en graveskade på en kabel medføre elektriske påkjenninger som medfører havari på en komponent et annet sted.

22 Bortfall av elektronisk kommunikasjon (ekom)
Analysen tar utgangangspunkt i et utfall som rammer store deler av Østfold i opp til to døgn Mulige årsaker: strømbrudd, linjebrudd, gravearbeid, teknisk feil, villede handlinger Vil få store følgehendelser, f.eks. problemer med å nå nødetater, alarmer fra driftssystemer vil ikke nå frem og kommunikasjon vil bli vanskeliggjort Avhengigheter av ekom gjør oss sårbare NKOM har vurdert det som en 75 – 100 % sannsynlighet for at en slik hendelse vil inntre i løpet av 5 år Støre konsekvenser for samfunnsstabilitet, middels konsekvenser for liv og helse og økonomi

23 Kvikkleireskred Analysen tar utgangspunkt i et kvikkleireskred som rammer et område der mennesker bor og ferdes i Østfold To utløsende faktorer: menneskelig aktivitet eller naturlig erosjon Østfold har flere områder med kvikkleire Vanskelig å angi sannsynlighet, men statistisk sett går det ett større kvikkleireskred i året i Norge Konsekvenser vil være skader og ødeleggelser begrenset til området der skredet skjer, men kan få store økonomiske konsekvenser Planlegging er det viktigste tiltaket for å unngå alvorlige kvikkleireskred

24

25 Pandemi Analysen tar utgangspunkt en landsomfattende alvorlig pandemi og tall fra NRB beskriver situasjonen i fylket: Østfold, med 5,6 % av landets befolkning må regne med rundt 300 dødsfall som direkte følge av pandemien og rundt 100 dødsfall pga. manglende behandling for andre sykdommer. Anslagsvis mennesker må legges inn på sykehus, av dem 500 på intensivavdeling På grunn av mange syke og høyt sykefravær vil andre sektorer, f.eks. kraftforsyning, samferdsel, vannforsyning og lignende bli rammet som følge av sykefravær og tapt tjenesteproduksjon. Sannsynligheten for at Østfold blir rammet av pandemi vurderes som høy. Stor usikkerhet – vanskelig å anslå hvor alvorlig en influensapandemi vil bli

26 Pandemi

27 Smittsom dyresykdom Hendelsen har ikke et spesifikt scenario, men med smittsom dyresykdom menes infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og motsatt MRSA blir nevnt gjennom hele kapittelet Størst fare for smitte knyttet til transport av levende dyr. Andre årsaker til smittespredning kan være internasjonal handel, smugling, ville dyr over grensen, klimandringer og biologisk terrorisme Østfold er sårbar – nærhet til grensen samt store dyrebesetninger

28 Stor industriulykke Analysen tar utgangspunkt i en brann eller eksplosjon ved en industrivirksomhet som oppbevarer ammoniakk nært boligbebyggelse Østfold er et industrifylke, med flere virksomheter som faller under storulykkeforskriften Mulige årsaker: teknisk svikt, dårlig vedlikehold, menneskelig feil, tilsiktede hendelser, naturhendelser eller hendelser nært virksomheten som utløser hendelse på virksomheten Sannsynligheten vurderes som lav Store konsekvenser for liv og helse og samfunnsstabilitet, middels konsekvenser for miljø – samlet vurdering er middels store konsekvenser

29 Atomnedfall som rammer Østfold
Regjeringen har vedtatt 6 scenarioer som skal ligge til grunn for dimensjoneringen av norsk atomberedskap – FylkesROS tar utgangspunkt i to av disse; 1 og 2 1. Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge 2. Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge Scenario 1 har hovedfokus, men 2 blir nevnt på bakgrunn av IFEs anlegg i Halden Østfold er særlig sårbar med tanke på matproduksjon i fylket Sannsynlighet: NRPA har vurdert at en stor atomulykke som påvirker Norge forventes å inntreffe en gang i løpet av år. Konsekvenser: Svært store konsekvenser for liv og helse, natur og økonomi

30 Skipsulykke med akutt utslipp
Analysen tar utgangspunkt i at et større cruiseskip eller tankskip går på grunn i innseilingen til Fredrikstad og Sarpsborg Østfold er sårbar for en slik hendelse da fylket har mye sårbar natur, som f.eks. Ytre Hvaler Nasjonalpark samtidig som Oslofjorden er sterkt trafikkert På bakgrunn av dagens trafikkbilde samt forventet økning, vurderes sannsynligheten for en slik hendelse som høy – 1 gang i løpet av år IUA Østfold vil få en sentral rolle i håndteringen av en slik hendelse Størst konsekvenser for miljø og økonomi

31 Skog- og lyngbrann Analysen tar utgangspunkt i en brann med størrelse og omfang som tenkes å berøre minst dekar skog, som har en varighet på en uke utenfor tett bebyggelse 74 % av Østfold landareal er dekket av skog, noe som gjør Østfold særlig sårbar for skogbrann De fleste branner oppstår om våren og forsommer når bakken er tørr. Klimaendringer og tørke kan føre til skogbranner i andre årstider enn hva som er normalt Vanligste årsaker til skog- og lyngbranner i Østfold: lynnedslag, skogbruksnæringen, friluftsliv / menneskelig aktivitet og gnister fra tog Sannsynligheten vurderes som høy – 1 gang per 10 – 50 år Størst konsekvens er økonomiske tap. Skader på liv og helse, samt noen påkjenning på miljø

32 Mistillitskrise og sosial uro
Istedenfor PLIVO eller terrohendelse ble det valgt å fokusere på bakenforliggende årsaker til slike hendelser Tar utgangspunkt i veileder fra Länsstyrelsen i Västra Götaland: «Krisberedskap – för social hållbarhet: En vägledning för att inkludera social hållbarhet inom krisberedskap» Tillit står sentralt Omtaler livsvilkår som er viktige for å opprettholde tillit: fysiske miljø, sysselsetting, fysisk mobilitet, liv og helse, demokrati, økonomiske forutsetninger, utdannelse og kunnskap, materielle verdier Årsakene prøves å forklares gjennom strukturelle-, sosiale- og individuelle forhold Eksemplifiseres gjennom tre «miniscenarioer»: Ungdomsopprør som følge av frafall i videregående skole Trussel om vold på arrangement med mange personer Mistanke om valgjuks

33 Funn fra fylkesROS 2017 i den nye fylkesplanen
Kapittel om samfunnssikkerhet – «et trygt Østfold» - i fylkesplanens samfunnsdel Konkrete delmål under planens ulike hovedtema Retningslinjer for areal- og energibruk 33

34 Samfunnssikkerhet i fylkesplanen

35 Fylkesplanen – retningslinjer for areal- og energibruk

36


Laste ned ppt "Risiko og sårbarhetsanalyse for Østfold"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google