Styringsdokumentene LK06

Presentasjon om: "Styringsdokumentene LK06"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Styringsdokumentene LK06
Opplæringslova Forskrift til opplæringslova § 1-1. Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar: generelle del av læreplanen prinsipper for opplæringen – del II læreplanene for fag fag- og timefordeling.

3 Vurderingsforskriften
§ 3-3 / § 4-4 Undervegsvurdering og sluttvurdering        Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.      Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa

4 Felles karakterbeskrivelser for grunnskole og videregående opplæring
Nye §§ 3-8 og 4-8: Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren I uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. j) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. (Endra ved forskrift 9 juli 2007 nr. 884 (i kraft 1 aug 2007). Det er fastsatt felles beskrivelser for grunnskole og videregående opplæring av hva den enkelte karakter er et uttrykk for (§§ 3-8 (grunnskolen) og 4-8 (vgo) i forskrift til opplæringslova). Karakterbeskrivelsene ligger i tillegg tett opp mot karakterbeskrivelsene i høyere utdanning (Universitets- og høgskolerådet). Karakterbeskrivelsene i forskriften skal evt suppleres med mer utfyllende kjennetegn på måloppnåelse som er knyttet til karakterskalaen. Arbeidet med å utforme og prøve ut kjennetegn på måloppnåelse på trinn med karakter er allerede i gang på 4 av pilotskolene og arbeidet trappes ytterlige opp i november når flere skoler tas med i utprøvingen

5 Bedre vurderingspraksis
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å iverksette en rekke tiltak for å bedre vurderingspraksisen i norsk skole. Et av tiltakene er en bredt anlagt utprøving av fire ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål.

6 Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå
bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

7 Nasjonale prøver Lesing på engelsk: 5. trinn: 3 nivåer
Veiledningsmateriellet som følger NP i lesing på engelsk refererer til referansenivåene i rammeverket

8 Vurdering i LK06 Underveisvurdering:
Lokale kjennetegn for måloppnåelse Egenvurdering (§§ 3-1, 3-4, 4-5) beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk Læringsstrategier utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Mappevurdering Metodefrihet Lokal handlefrihet

9 Sluttvurdering Avslutningen av opplæringa Vurdering med karakter
Læreplanverket i Kunnskapsløftet Standpunkt Eksamen Sentralt gitt Lokalt gitt

10 Eksempel 1 - CEFR (Common European Framework of References)
AVANSERT BRUKER C2 Kan uten problemer forstå praktisk talt alt en hører eller leser. Kan sammenfatte informasjon fra ulike muntlige og skriftlige kilder ved å gjengi argumenter og redegjørelser på en sammenhengende måte. Kan uttrykke seg spontant, med svært god flyt og presisjon, og få fram finere meningsnyanser selv i mer komplekse situasjoner. C1 Kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at en behersker ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører. SELVSTENDIG BRUKER B2 Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumentere for og imot ulike alternativer. B1 Kan forstå hovedpunktene i klar, standard tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer. BASISBRUKER A2 Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv. Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord beskrive visse sider ved sin egen bakgrunn og sitt nærmiljø og grunnleggende personlige behov. A1 Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan presentere seg selv og andre og kan stille og svare på personlige spørsmål om f.eks. bosted, venner og bekjente og eiendeler. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. B2: Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumentere for og imot ulike alternativer. B1: Kan forstå hovedpunktene i klar, standard tekst og tale om kjente emner en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer. Det felles europeiske rammeverket (CEFR) Det europeiske rammeverket for språk ble utviklet i regi av Europarådet i den hensikt å danne et felles grunnlag for utforming av språkpensum, retningslinjer for læreplaner, eksamener og læremidler i hele Europa. Rammeverket er en omfattende beskrivelse av kunnskaper og ferdigheter som må utvikles for å kunne kommunisere effektivt på et språk. I rammeverket beskrives ferdigheter på ulike nivåer. Utgangspunktet for rammeverket er tanken om livslang læring. Nivåene er beskrevet fra A1 – C2 eller fra basisbruker til avansert bruker. Rammeverket skiller seg fra andre skalaer ved at beskrivelsene er absolutte, dvs. at de beskriver det språklige nivået ut fra språkbrukerens faktiske ferdigheter/nivå og er ikke i seg selv tilpasset alder eller skoletrinn. For eksempel kan en språkbruker befinne seg på nivå B2 uavhengig om han/hun er 10 år eller voksen. Mange europeiske land har gjort et omfattende arbeid for å oversette beskrivelsene til den nasjonale vurderingsskalaen bl.a. ved å splitte opp målene, definere innhold mm.

11 Læreplan engelsk 10.trinn
Kultur, samfunn og litteratur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill fra den engelskspråklige verden beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

12 Vurdering av skriftlig eksamen
Kompetansemålene i læreplanen Vurderingsveiledninger med kjennetegn på måloppnåelse Sluttvurderingen som skjer gjennom skriftlig eksamen baserer som all annen faglig vurdering på kompetansemålene læreplanen. Det er grunndokumentet i vurderingen. I forlengelse av dette arbeider sensurappratet hvor sensorer med sitt profesjonelle faglige skjønn i bunn vurderer kandidatenes kompetanse. Sensuren kvalitetssikres gjennom ordninger som for eksempel sensorskoleringer, bruk av formøteledere som leder fellessensuren og utarbeidelse av oppgavespesifikke sensorveiledninger. I tillegg har det blitt utarbeidet vurderingsveiledninger. Disse gir både allmenne og fagspesifikke føringer for vurdering av kompetanse i Kunnskapsløftet, og ikke minst setter de også opp kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt skriftlig eksamen – dette er altså ikke kjennetegn på måloppnåelse for faget generelt, men kun for skriftlig eksamen.

13 Vurderingsveiledninger til sentralt gitt skriftlig eksamen
Vurderingsveiledningene for skriftlig eksamen er dokumenter som skal være allment kjente både blant elever og privatister, lærere og sensorer. Dere finner veiledningene på utdanningsdirektoratets hjemmesider.

14 Språk, kultur og samfunn
Kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt skriftlig eksamen i fremmedspråk, Nivå II Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn 3-4 Eleven kan beskrive og vurdere egen språklæring relevant bruke hjelpemidler og kilder hensiktsmessig vise relevant forståelse av innhold, synspunkter og holdninger i tekster skrive tekster med relevant ordforråd og sentrale språklige strukturer og former for tekstbinding vise tilfredsstillende språklig tilpasning til ulike kommunikasjons- situasjoner/formål/ sjangere drøfte og beskrive aspekter ved kultur/ samfunnsforhold/ livsvilkår i språkområdet og i Norge drøfte aspekter ved hvordan språkkunnskaper kan fremme flerkulturelt samarbeid og flerkulturell forståelse Beskrivelsen av kjennetegn på måloppnåelse ved skriftlig eksamen i Fremmedspråk beskriver kjennetegn på måloppnåelse innen læreplanens tre hovedområder på tre kompetansenivåer; karakteren 2, karakterene 3-4 og karakterene 5-6. Her ser dere et utdrag fra oversikten over kjennetegn på måloppnåelse fra fremmedspråk nivå II, nærmere bestemt for karakterene 3-4. Og det er jo da slik at eksamensoppgavene skal gi kandidatene mulighet til å vise både bredde og dybde i sin kompetanse. Oppgaver kan være ulikt konsipert, de kan åpne både at elevene kan vise sin kompetanse innen ett eller flere av læreplanens hovedområder.

15 Tysk nivå II V08 Oppgåve 3 Dennis og Adrian (vedlegget) vil skrive eit hyggjeleg takkebrev til Beate Rüsenberg, sjefen ved Jugendherberge Walldürn. I Jugendherberge Walldürn fekk gutane overnatte gratis. Dei fekk også ein god frukost utan å betale noko. Skriv takkebrevet på tysk. Adresse: Frau Beate Rüsenberg Jugendherberge Walldürn Auf der Heide 37 74731 Walldürn Dette er et eksempel fra tysk. Her skal elevene skrive et brev. En kan tenke seg at elever i hvert fall indirekte kan vise kompetanse innen språklæring, for eksempel ved hensiktsmessig bruk av ulike hjelpemidler, oppgaven åpner i stor grad for å vise kommunikativ kompetanse for eksempel relatert til tilpasset språkbruk og kunnskaper om akseptable tiltaleformer og en kan også tenke seg at elever kan vise kompetanse innen hovedområdet språk, kultur og samfunn ved å integrere henvisninger til tysk kultur f.eks i brevet sitt. Dette siste hovedområdet prøves imidlertid enda mer spesifikt i det andre eksempelet jeg ville vise dere – fra vårens eksamen i japansk

16 Rammeverk og eksamen Språklæring Kommunikasjon
Språk, kultur og samfunn

17 Læreplan i fremmedspråk nivå II
Språk, kultur og samfunn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til dette drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse Og at dette innholdsaspektet er viktig ser en ved å betrakte læreplanens kompetansemål innen hovedområdet språk, kultur og samfunn hvor det sies at elever i fremmedspråk nivå II skal kunne gjøre rede for livsvilkår, samfunnsforhold, historie og kultur i språkområdet. Alle språkplanene har tilsvarende hovedområder som omhandler innholdsaspekt og et krav til kompetanse innen formidling av sentrale kulturelle og samfunnsmessige forhold. I opplæringen må altså elevene få trening i å forstå aktuelle problemstillinger, innhente relevant informasjon og bearbeide denne i egne tekster

18 Helt til slutt går vi tilbake til de tre hovedområdene i læreplanen for fremmedspråk og til det arbeidet som må gjøres for at en skal oppnå kompetanse og kunne vise høy grad av måloppnåelse også til eksamenen. Innen alle de tre hovedområdene finnes kompetansemål som i høyeste grad kan nås gjennom arbeid med språkperm og rammeverk. Det finnes imidlertid kompetansemål, særlig på innholdssiden hvor læreplanen favner videre enn rammeverket. Språkpermen er et godt verktøy i arbeidet med å oppnå kompetanse i språk og også et godt verktøy når en forbereder sed til den delen av sluttvurderingen som skjer gjennom skriftlig eksamen Og så må en se på kompetansemålene og supplere der det er nødvendig.

19 Nyttige lenker utdanningsdirektoratet.no
Grep – nettbasert læreplanverktøy Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) Oppdragsbrev nr om tiltak knyttet til individvurdering Rettleiingshefte prosjekt bedre vurderingspraksis (utprøving av kjennetegn) Ofte stilte spørsmål (OSS) Eksamen og vurdering Opplæringslova og forskrift Språkpermene