Sunnfjord kommune - Statistikkgrunnlag , 16. mars 2018

Presentasjon om: "Sunnfjord kommune - Statistikkgrunnlag , 16. mars 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sunnfjord kommune - Statistikkgrunnlag , 16. mars 2018
dinstatistikk.no

2 Også lett tilgjengelige dataserier tar tid å bearbeide

3 I denne presentasjonen finner du om lag 60 figurer fordelt på 7 tema
I denne presentasjonen finner du om lag 60 figurer fordelt på 7 tema. Figurene kan kopieres rett inn i presentasjoner, kommuneplaner og saksdokument. Flesteparten av figurene har en forklarende tekst. Temaene som dekkes er Kommuneøkonomi Demografi Barn, barnehager og grunnskole Helse, omsorg og sosiale tjenester Bolig, kommunale boliger og husholdninger Sysselsetting Videregående utdanning og utdanningsnivå Din statistikk AS er også behjelpelig med skreddersydd statistikk på bestilling. Ta kontakt! Kontaktinformasjon Torbjørn Digernes Jakobsen Mobil: E-post: Nettside: dinstatistikk.no

4 INNHOLD 6-7 Overordnede observasjoner
KOSTRA-data og sammenligning med KOSTRA-kommunegruppe, publisert 15.mars 2018 8 Brutto driftsinntekter per innbygger 9 Brutto driftsutgifter per innbygger 10 Netto driftsutgifter per innbygger 11 Netto driftsresultat 12 Administrasjon og styring, netto driftsutgifter per innbygger 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år 32 Grunnskole (funksjon 202), netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 33 Grunnskolesektoren, netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger Demografi 13 Folketall, historisk og framskrevet 14 Folketall inndelt etter kategoriene innvandrere og øvrig befolkning 15 Folketall, 19 år og yngre etter aldersgrupper, 2000 til 2040 24 Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 30 Folketall 1 til 5 år, historisk og framskrevet 16 Folketall 20 til 66 år, yrkesaktiv alder, historisk og framskrevet 17 Folketall 67 år og eldre, historisk og framskrevet 18 Andel personer 67 år og eldre som del av personer 20 til 66 år 19 Innvandrere etter region 20 Fødte, antall 21 Samlet fruktbarhetstall for kvinner 22 Folketallsendring etter type endring Barn, barnehage og grunnskole 23 Fødte og folketall 0 åringer, historisk og framskrevet 24 Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0 til 17 år 27 Barnevernstiltak og -meldinger 28 Barn av eneforsørgere 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år 30 Barn med barnehageplass og folketall, 1-5 åringer, historisk og framskrevet 31 Andel barn med barnehageplass, 1-5 åringer 32 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolen (funksjon 202) per innbygger 6 til 15 år 33 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjonene 202, 215, 222, 223) per innbygger 6 til 15 år INNHOLD

5 INNHOLD Helse, omsorg og sosiale tjenester
34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 36 Legemiddelbrukere, hjerte- og karsykdommer, KOLS og astma, psykiske lidelser og type 2-diabetes 37 Nye tilfeller av kreft per innbyggere 38 Eneforsørgere 39 Mottakere av uføreytelser, år 40 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, per innbyggere Bolig, kommunale boliger og husholdninger 41 Kommunalt disponerte boliger 42 Aleneboende, 2005 til 2017 43 Personer per privathusholdning, 2005 til 2017 44 Eierstatus på boliger, 2016 45 Igangsatte og fullførte boliger 46 Boliger etter bygningstype 47 Personer etter bygningstype 48 Fritidsbygninger, 2000 til 2017 49 Boliger etter tett- og spredtbygde strøk, 2012 og 2017 Sysselsetting 50 Sysselsatte etter bosted og arbeidssted 51 Arbeidsplassdekning 52 Endring i sysselsatte etter bosted og arbeidssted og folketall 53 Sysselsatte etter arbeidsted og næringsgruppe 54 Sysselsatte etter arbeidsted og sektor 55 Lønnstakere etter bosted og yrkesgruppe Videregående utdanning og utdanningsnivå 56 Videregående utdanning, valg av studieretning etter fylke, skoleåret 2016/2017 57 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, i alt 58 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, studieforberedende utdanningsprogram 59 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, yrkesfaglige utdanningsprogram 60 Søknad til høyere utdanning, 2017, etter 1. ønske, tabell 61 Utdanningsnivå, andel av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning (kort og lang) Om statistikken 62 Vilkår, kilder, lisens for bruk av data og ansvarsfraskrivelse NB: - Vær oppmerksom på at i enkelte tilfeller mangler data eller data er ikke tilgjengelig grunnet anonymisering. I disse tilfellene er verdien satt lik 0. - Alle kommunesammenslåinger er basert på hele kommunenummer, så eventuelle grensejusteringer vil fanges opp når grensejusteringen er implementert i de offentlige datakildene. INNHOLD

6 Overordnede observasjoner
Kommuneøkonomi Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 4,8 % i Dette er en endring på 2,0 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,5 prosentpoeng mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 2,8 % og 3,3 %. Eldrebølgen I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 18,7 %. I 2018 var denne andelen 22,9 % og i 2040 er andelen 38,5 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år 943 personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen personer i samme periode. Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS

7 Overordnede observasjoner
Sysselsetting Det var sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal En endring på 101 personer fra året før, tilsvarende 0,9 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på 122 personer fra året før (1,0 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. Barn i barnehage I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 95,9 % i I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,3 % i KOSTRA-gruppe 8. Husholdninger og bolig Andel personer som var aleneboende i kommunen 2017 var 14,7 %. Ti år tidligere, i 2007, var andelen 13,4 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,3 % og 17,1 % i henholdsvis 2017 og 2007. I kommunen var det i eneboliger (en endring på 194 fra 2012), 972 tomannsboliger (en endring på 121 fra 2012), rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 93 fra 2012), 902 boliger i blokk (en endring på 191 fra 2012), 234 bygninger for bofellesskap (en endring på 10 fra 2012) og 394 andre bygningstyper (en endring på 49 fra 2012). Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS

8 KOSTRA Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

9 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

10 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

11 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 4,8 % i Dette er en endring på 2,0 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,5 prosentpoeng mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 2,8 % og 3,3 %. Sammenlignet med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsresultat (konsern) var 1,0 prosentpoeng mer enn referansekommunegruppen og 1,0 prosentpoeng mer enn landet i Tilsvarende måltall var 1,3 prosentpoeng mindre enn referansekommunegruppen i 2016, og 0,1 prosentpoeng mer enn referansekommunegruppen i 2012. Netto driftsresultat er beregnet som netto driftsresultatet i kroner som andel av brutto driftsinntekter i kroner. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

12 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon og styring (konsern) var kroner i Dette er en endring på 411 kroner fra 2016 til 2017 og 789 kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon og styring (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon og styring (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

13 Demografi Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på personer (fra personer). Endringen tilsvarer 9,8 %. I samme periode var veksten i folketallet samlet i Norge 11,8 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på 0,4 % i kommunen og 0,7 % i landet. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2028 beregnet til personer. Dette er en endring på 6,9 % fra 2018, mot 10,0 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

14 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I 2018 var folketallet i kommunen personer. Av disse var innvandrere. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Antall innvandrere i framskrivingene er beregnet ut i fra differansen mellom MMMM og MMM0 alternativene. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

15 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

16 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på personer (fra personer). Endringen tilsvarer 10,6 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) 1. januar 2028 beregnet til Dette er en endring på 5,5 % fra 2018, mot 7,4 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

17 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 704 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 30,9 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre 1. januar 2028 beregnet til Dette er en endring på 39,0 % fra 2018, mot 27,5 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

18 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 18,7 %. I 2018 var denne andelen 22,9 % og i 2040 er andelen 38,5 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år 943 personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen personer i samme periode. Andel personer 67 år og eldre som del av personer i aldersgruppen 20 til 66 år er en tilnærming som ofte brukes til å vurdere forholdet mellom den yrkesaktive og yrkespassive delen av befolkningen. Folketall brukes fordi SSB lager langsiktige befolkningsframskrivinger på folketall, noe som ikke finnes for arbeidsstyrken eller andre måltall for framtidig tilbud av arbeidskraft. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

19 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Historiske data til og med 2018 er per 1. januar i observasjonsåret. Alle ett- og totall er endret til 0 eller 3 for å ivareta personvernet.

20 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I 2017 var det 257 levendefødte barn i kommunen. 10 år tidligere, i 2007, var tallet 294. Dette er ei endring på -37, tilsvarende -12,6 %. I landet samlet var det levendefødte barn i 2007 og i 2017, en endring på -3,1 %.

21 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Samlet fruktbarhetstall er summen av 1-årige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i aldersgruppen år. Det vil si antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i den relevante perioden.

22 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I perioden 2006 til 2016 var gjennomsnittlig fødselsoverskudd 136, gjennomsnittlig innenlands nettoinnflytting -153 og gjennomsnittlig nettoinnvandring 212 personer per år. Samlet gir dette en årlig gjennomsnittlig folketallsendring på 196. Flyttedata for 2017 er ikke publisert enda. Fødselsoverskuddet beregnet som differansen mellom antall levendefødte barn og antall døde. Summen av fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoinnflytting kan avvike fra folketallsendring pga. registreringstidspunkt og anonymisering.

23 Barn, barnehage og grunnskole
Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Barn, barnehage og grunnskole 1. Januar 2018 var det 256 personer i aldersgruppe 0 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -17 personer (fra 273 personer). Endringen tilsvarer -6,2 %. I 2017 var det 257 levendefødte barn i kommunen. 5 år tidligere, i 2012, var tallet 271. Dette er en endring på -14 personer, tilsvarende -5,2 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til 281 personer i aldersgruppe 0 år. Dette er en endring på 9,8 % fra 2018, mot 15,0 % i Norge i tilsvarende 5-års periode for 0-åringer. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018. Antall levendefødte: historiske data til og med 2017.

24 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 0 til 17 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -42 personer (fra personer). Endringen tilsvarer -0,8 %. I samme periode var veksten i Norge samlet sett på 0,5 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på -0,2 %, og endringen i landet var på -0,2 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til personer i aldersgruppen 0 til 17 år. Dette er en endring på -3,7 % fra 2018, mot 3,4 % i Norge i løpet av tilsvarende i 5-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

25 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 6 til 12 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på 109 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 5,2 %. 1. Januar 2018 var det 921 personer i aldersgruppen 13 til 15 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på 38 personer (fra 883 personer). Endringen tilsvarer 4,3 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til personer i aldersgruppen 6 til 12 år. Dette er en endring på -10,7 % fra Antall personer i aldersgruppen 13 til 15 år i befolkningsframskrivingen til SSB er beregnet til januar Dette er en endring på 0,2 % fra 2018. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni 2016, og de er ikke revidert for å ta hensyn til observert folkemengde etter publisering. SSB publiserer nye framskrivinger i juni 2018.

26 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var kroner i Dette er en endring på -520 kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var 885 kroner mindre enn referansekommunegruppen og kroner mindre enn landet i Tilsvarende måltall var 380 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

27 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall barn med barnevernstiltak i kommunen i 2017 var 219. Tiltakene var fordelt på 172 hjelpetiltak og 47 omsorgstiltak. Antall meldinger til barnevernet i kommunen i 2017 var 215. Av disse ble 173 meldinger undersøkt. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA. Ikke alle tallsereier er derfor sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt.

28 Kilde: Folkehelseinstituttet
Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var i gjennomsnitt 13,8 % av barna i aldersgruppen 0-17 år i kommunen barn av eneforsørgere. Til sammenligning var andelen i landet i den samme 3-års perioden 15,3 %. Andelen er beregnet som gjennomsnittlig antall barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for i 3-års perioden (og som da antas å være barn av eneforsørgere) delt på gjennomsnittlig antall barn 0-17 år i samme periode. Kommunehelsa statistikkbank beregner andelen ut i fra barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Det kan derfor være små forskjeller i andelene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

29 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

30 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I 2017 var det til 5 åringer med barnehageplass i kommunen. Antas det at andel barn med barnehageplass framover er 95,9 % (tilsvarende som i 2017) vil det i 2023 være barn med barnehageplass. Ved utgangen av 2017 ( ) var det barn i aldersgruppe 1 til 5 år. I hovedalternativet i befolkningsframskrivingen til SSB er det ved utgangen av 2023 ( ) barn. For folketall er det brukt historiske data til og med Deretter er hovedalternativet (MMMM) i SSB sine befolkningsframskrivinger brukt. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Framskrevet antall barn med barnehageplass beregnes fra befolkningsframskrivingen for 1 til 5 åringer, multiplisert med andel barn med barnehageplass i 2017.

31 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 95,9 % i I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,3 % i KOSTRA-gruppe 8. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Deretter er andel barn med barnehageplass satt lik år 2017.

32 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

33 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

34 Helse, omsorg og sosiale tjenester
Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Helse, omsorg og sosiale tjenester Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten (konsern) var kroner i Dette er en endring på 415 kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og 600 kroner mindre enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

35 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten (konsern) var kroner i Dette er en endring på 228 kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og 915 kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var 933 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 553 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2012. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

36 Kilde: Folkehelseinstituttet
Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen oppgitt i den enkelte figur. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

37 Kilde: Folkehelseinstituttet
Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Antall nye tilfeller av kreft per innbyggere i kommunen var 548 i gjennomsnitt per år i 10-års perioden I Norge var tilsvarende måltall 605 nye tilfeller årlig. Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Gjennomsnittlig folketall er beregnet som gjennomsnitt av folketallet fra 1. januar i det første året til 31. desember i det siste året i perioden. Det vil være små forskjeller mot forholdstallet oppgitt i Kommunehelsa statistikkbank.

38 Kilde: Folkehelseinstituttet
Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var det gjennomsnittlig 338 eneforsørgere under 45 år i kommunen. Det er en endring på -22 personer sammenlignet med perioden Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

39 Kilde: Folkehelseinstituttet
Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var det gjennomsnittlig mottakere av uføreytelser i kommunen. Det er en endring på -46 personer sammenlignet med perioden Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Statistikken viser antall personer som mottar uføreytelser samlet, det vil si varig uførepensjon eller/og arbeidsavklaringspenger. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men de dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

40 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall legeårsverk per innbyggere i kommunen var 12,2 i Det er en endring på 0,2 fra Til sammenligning var det i ,6 i Norge. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 8 var det 10,2. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

41 Bolig, kommunale boliger og husholdninger
Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Bolig, kommunale boliger og husholdninger I 2017 disponerte kommunen totalt 440 boliger. Det utgjorde 20,0 boliger per 1000 innbyggere. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 8 var tilsvarende forholdstall 18. Konserntall. Boliger per 1000 innbyggere er beregnet fra folketall ved utgangen av året, det vil si per 1. januar påfølgende år. Forholdstallet har vist seg å være ulikt SSB enkelte ganger. Sammenligningen mot KOSTRA-gruppen må derfor sees på som veiledende. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0.

42 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Andel personer som var aleneboende i kommunen 2017 var 14,7 %. Ti år tidligere, i 2007, var andelen 13,4 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,3 % og 17,1 % i henholdsvis 2017 og 2007. Beregnet som antall aleneboende husholdninger delt på folketall per 1.1. En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen.

43 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall personer per privathusholdning i kommunen i 2017 var 2,35. Ti år tidligere, i 2007, var antallet 2,53 personer. Samlet sett i Norge var forholdstallene 2,19 og 2,25 i henholdsvis 2017 og 2007. En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen.

44 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
I 2016 var personer registrert bosatt i egne selveierboliger i kommunen, i egne andels-/aksjeeierboliger og som leietakere. Regner vi dette om til andeler av de personene som var registrert, så bodde 74,0 % i selveierbolig, 9,1 % i andels-/aksjeeierbolig og 17,0 % var leietakere. For Norge samlet sett var andelene henholdsvis 70,9 %, 11,7 % og 17,4 % for de tre eierformene. Datagrunnlaget ble første gang publisert for Det vil derfor gå noen år før det kan lages en figur som viser "lange trender". Antall personer i datagrunnlaget registrert med bolig etter eierstatus kan avvike noe fra folketallet samlet sett.

45 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall registrert fullførte boliger i kommunen i 2017 var 148. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 120. Antall registrert igangsatte boliger i kommunen i 2017 var 89. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 126.

46 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Boliger er inndelt etter bygningstype. I kommunen var det i eneboliger (en endring på 194 fra 2012), 972 tomannsboliger (en endring på 121 fra 2012), rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 93 fra 2012), 902 boliger i blokk (en endring på 191 fra 2012), 234 bygninger for bofellesskap (en endring på 10 fra 2012) og 394 andre bygningstyper (en endring på 49 fra 2012).

47 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Boligene i kommunen er inndelt etter bygningstype. I kommunen i 2016 bodde det personer i eneboliger, personer i tomannsboliger, personer i rekkehus, kjedehus og andre småhus, personer i boligblokker og 938 personer andre typer boligbygninger.

48 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall registrerte fritidsbygninger i kommunen i 2018 var Det er en endring på 105 bygninger fra 2008, noe som utgjør 8,8 %. Eksisterende bygningsmasse. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning.

49 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Antall boliger i tettbygde strøk i kommunen var i 2017 og i En endring på 757 boliger. I spredtbygde strøk var endringen i fem-årsperioden på -99 boliger, fra boliger i 2012 til boliger i 2017. SSB har definert hva som kreves for at en bolig faller inn i de ulike kategoriene. Tett/spredt: Inndelt etter tettstedsavgrensing året før. På grunn av endring i metode for avgrensing av tettsteder i 2012/2013 er det et mindre brudd i 2013/2014.

50 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Sysselsetting Det var sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal En endring på 101 personer fra året før, tilsvarende 0,9 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på 122 personer fra året før (1,0 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB.

51 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Arbeidsplassdekning er definert som antall sysselsatte etter arbeidssted delt på antall sysselsatte etter bosted. En arbeidsplassdekning over 100 % betyr at det er netto innpendling, og under 100 % innebærer at det er netto utpendling. I 2010 var arbeidsplassdekningen 102,0 %, og i 2017 var den 102,8 %. Det gir en endring i perioden fra 2010 til 2017 på 0,8 % prosentpoeng. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB.

52 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Over tid vil det være en sammenheng i utviklingen i antall sysselsatte personer og folketallet. Fra ett år til et annet er sammenhengen mindre, og for eksempel økonomiske konjunkturer vil gjenspeiles i tallene. Historiske folketallsdata til og med 2018, per 1.1. Historiske sysselsettingsdata til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB.

53 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på næringsgrupper. Data per 4. kvartal.

54 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på sektor. Data per 4. kvartal.

55 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Stolpediagrammet viser hvordan lønnstakerne i kommunen er fordelt på yrkesgrupper. Vær oppmerksom på at lønnstakere og sysselsatte ikke er likt definert. Data per 4. kvartal. Noen yrker har få lønnstakere. Dette kan skyldes at de fleste med dette yrket er selvstendig næringsdrivende og dermed ikke med i denne statistikken.

56 Videregående utdanning og utdanningsnivå
Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Videregående utdanning og utdanningsnivå Figuren viser andelen av elevene i videregående skole som har valgt allmennfaglige- og yrkesfaglige studieretninger, fordelt etter fylke.

57 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2011 ikke kan beregnes før skoleåret 2015/2016 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år.

58 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2011 ikke kan beregnes før skoleåret 2015/2016 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år.

59 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2011 ikke kan beregnes før skoleåret 2015/2016 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år.

60 Kilde: Samordna opptak, bearbeidet av Din statistikk AS
Tabellen viser til hvilket studiestedsfylke søkere fra ulike hjemstedsfylker søker seg. Søkere fra hjemstedsfylke (nedover) til studiestedfylke (bortover) for hovedopptaket til høyere utdanning 2017

61 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS
Utdanningsnivået i befolkningen, målt som andel av befolkningen 16 år og eldre med kort eller lang universitets- eller høyskoleutdanning, var 31,7 % i I Norge samlet sett var utdanningsnivået 32,9 %. Den lange trenden er at utdanningsnivået nasjonalt og regionalt øker. Historiske data til og med 2016, per Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er ikke tatt med i beregningen av utdanningsnivået. SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen.

62 Om datagrunnlaget - Vilkår, kilde, lisens for bruk av data og ansvarsfraskrivelse
Din Statistikk AS bruker offentlig tilgjengelige data fra SSB/Statistikkbanken, Folkehelseinstituttet/Kommunehelsa statistikkbank og Samordna opptak i dette dokumentet, men er ikke tilknyttet disse. Data fra SSB: Publiseringen er gjort under norsk lisens for offentlige data (NLOD) som er tilgjengeliggjort av SSB. Din statistikk AS har bearbeidet datagrunnlaget før det presenteres i dette dokumentet. Data som er lisensiert med Norsk lisens for offentlige data (NLOD) kan fritt viderebrukes på visse vilkår. Disse vilkårene finnes på All viderebruk av data i dette dokumentet må også være i tråd med disse vilkårene. Ett av vilkårene er at SSB skal oppgis som kilde ved videre bruk. SSB fraskriver seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet og hva informasjonen brukes til. Folkehelseinstituttet/Kommunehelsa statistikkbank Innholdet fra Folkehelseinstituttet/Kommunehelsa statistikkbank er opphavsrettslig beskyttet. Rettighetshavere er Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet). Folkehelseinstituttet gir tillatelse til at tekst, statistiske tabeller og figurer fra fritt kan lagres elektronisk, skrives ut, mangfoldiggjøres og videreformidles. Tillatelsen forutsetter henvisning til kilden. Kildehenvisningen kan utformes slik: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Internett: Lastet ned (dato). Kildehenvisning til Folkehelseinstituttet og benyttes til hver tabell og figur. Ved gjenbruk på internett anbefaler vi lenker, framfor å legge ut kopi av materialet. Vi tar ikke ansvar for feilbruk av statistikken. Samordna opptak Det er ikke informasjon om dette på nettsiden til Samordna opptak. Men Samordna opptak bør brukes som kildehenvisning. Det antas at Samordna opptak ikke tar ansvar for feilbruk av statistikken. Ansvarsfraskrivelse: SSB fraskriver seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet og hva informasjonen brukes til. Folkehelseinstituttet/Kommunehelsa statistikkbank tar ikke ansvar for feilbruk av statistikken. Samordna opptak ikke tar ansvar for feilbruk av statistikken. Din Statistikk AS fraskriver seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet, hva informasjonen brukes til, feil i datagrunnlaget og feil i bearbeidingen og bearbeidede data. Din statistikk AS anbefaler å si fra om det oppdages feil, slik at feilen kan forsøkes rettet og eventuelt kontakte kilden om det er relevant. Om det er gjort feil i databearbeidingen som Din statistikk AS har gjennomført, vil Din statistikk AS forsøke å rette opp eventuelle feil. Om det ikke er mulig å rette opp eventuelle feil, vil Din statistikk AS vurdere å betale tilbake hele eller deler av avtalt kjøpesum for leveransen fra Din statistikk AS. Leveransens kjøpesum er maksimalt erstatningsansvar. Om statistikken

63 DIN STATISTIKK AS dinstatistikk.no Din statistikk AS
Torbjørn Digernes Jakobsen Aukravegen 32, 6414 Molde Organisasjonsnummer