Digital framstilling av kommuneplan/kommunedelplan Planstandarden Kjersti Hov Norkart as kjersti.hov@norkart.no.

Presentasjon om: "Digital framstilling av kommuneplan/kommunedelplan Planstandarden Kjersti Hov Norkart as kjersti.hov@norkart.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Digital framstilling av kommuneplan/kommunedelplan Planstandarden Kjersti Hov Norkart as

2 Hvordan levere tilfredsstillende plandata ?
Forutsetninger: (Hva skal leveres?) Det skal leveres en digital plan iht standard, dvs. en geodatamodell og ikke bare en ”tegning”. Planen skal være korrekt, med riktige koder ifølge SOSI-standard og på SOSI nivå 4 (flater). Den bør også være nøyaktig. Man må kunne aktuelle lover m/ forskrifter og veiledere og man må rett og slett kunne ”faget” ! Alternativer for digitalisering/konstruksjon av planen: Alt. 1: Planlegger utvikler og konstruerer planen Alt. 2: Planlegger utvikler planen og en tekniker/ingeniør konstruerer planen Alt. 3: Man kan ”kjøpe” digitalisering/konstruksjon hos noen som kan det!

3 § Hvilke føringer har vi ?
Plan- og bygninsloven SOSI Plankapitlet Veileder: Reg. og Beb.plan Veileder: Komm.planens arealdel Veileder: Kartgrunnlag for plan og byggesaksbehandlingen Veileder: Digitale planer Standarder/Veiledere: Litt repetisjon fra første foredrag i går. De med fet skrift inneholder kodeverdier for planer. Den nye veilederen er den første som er rettet spesielt mot digitale planer. Den kommer sent men godt! Den må bli enda mer konkret på konstruksjon og oppbygging av datamodellen og må inneholde flere skisser/eksempler. Formalia: Hvis vi mener alvor med at ”framtiden er digital”, ”døgnåpen kommune” osv., så må det etableres mulighet til å kunne stille krav om at planer skal leveres digitalt og innholdet skal være i henhold til gjeldende standarder og at det skal være 100% samsvar mellom data og tegning. Vedtakstidspunktet for en plan er et viktig skille. For noen slutter interessen for planen her, men det er jo etter vedtaket planens virkelige liv starter. Før vedtak: ”Kreativ” del: Man må gjerne jobbe digitalt fra første ”strek”, men det er fortsatt lov å dra på befaring, tegne med blyant på et plott og benytte håndholdt GPS. ”Teknisk” del: Omfanget av den ”tekniske” delen avhenger naturlig av terreng og planinnhold. Den endelige konstruksjon av planen er en liten del av prosessen, og denne må gjøres korrekt. Etter vedtak: Det er lett å se at feil eller mangler i plandata får store konsekvenser. Hvis data ikke er levert eller data ikke er i orden, spesielt geometri, så må kommunen konstruere hele eller deler av planen på nytt. I dag er det mer regel enn unntak at planer må konstrueres på nytt. Dette må vi gjøre noe med! Plankartet (tegningen) er fortsatt ”i fokus” i og med at det vedtas og er ”juridisk bindende”

4 Hvorfor har vi SOSI formatet?
Utveksling/Koding av geodata på et standardisert format System A Eks.: DAK SOSI EKSPORT IMPORT System B Eks.: Kart/GIS Viktig styringsverktøy for lagring og forvaltning av geodata Kartserver osv. Bygning Adresse Kom.Plan Eiendom Primært er SOSI utviklet for å kunne utveksle data mellom ulike programsystemer på en standardisert måte, men i praksis har SOSI også litt viktig premissgiver for datamodeller og funksjoner i kart- og GIS-systemer. SOSI spiller således en svært viktig rolle i NGIS-løsningen.

5 SOSI DATAMODELL: Dataorganisering og koding Riktig ”organisering” av data er like viktig som kodingen Skytebane Påskrift Div. Punkt og linjeinformasjon Begrensninger i bruk Kommuneplan: Detaljplan: Restriksjoner Fareomr. Retningslinjer Restriksjonsomr. Bevaringsomr. Fornyelsesomr. Rekkefølgeomr. Både Reguleringsplan og Kommuneplan består av tre ”flatenivåer”. Faltenivå 1: Planflaten Flatenivå 2: Bruk, som er Arealbruk i KPlan og Reguleringsformål i RPlan. Flatenivå 3: Begrensninger i bruk, som er Restriksjoner og Retningslinjer i Kplan og Fareomr., Spesialomr., Bevaringsomr. og Fornyelsesomr. i Rplan. Løse punkt og linjer, for eks. trafikkknutepunkt eller senterlinje i veg er uavhengige objekter Hvert flatenivå bør bygges opp av selvstendige linjer slik som vist i fugeren, dvs. multiple tema bør ikke benyttes. Dette gir bedre kontroll ved topologi og flatedanning og stor sikkerhet og fleksibilitet ved bruk av data, for eks. ved overlay-analyse. (Neste folie viser dette prisnippet sett rett ovenfra.) Bruk Kommuneplan: Arealbruk Detaljplan: Reg.formål Planflaten

6 SOSI DATAMODELL: Dataorganisering (og koding)
KpSamferdselLinje (LTEMA 1170) Rødt: Kommuneplan Svart: Reguleringsplan KpRestriksjonGrense (LTEMA 1104) KpRetningslinjeGrense (LTEMA 1110) KpRestriksjonOmråde (FTEMA 1104) KpRetningslinjeOmråde (FTEMA 1110) KpArealbrukGrense (LTEMA 1102) x x x KPArealbrukområde (FTEMA 1102) x KpGrense (LTEMA 1101) KpOmråde (FTEMA 1101)

7 SOSI DATAMODELL: Dataorganisering og koding Hvert flatenivå skal bygges opp av selvstendige linjer
Fire linjer: KpGrense (LTEMA 1101) KpArealbrukGrense (LTEMA 1102) KpRestriksjonsGrense (Ltema 1104) KpRetningslinjeGrense(LTEMA 1110) Tre linjer: KpGrense (LTEMA 1101) KpArealbrukGrense (LTEMA 1102) KpRetningslinjeGrense(LTEMA 1110) Figuren viser en ”klassisk” situasjon i reg.plan med et fareområde (her kraftlinje) gjennom området. Langs plangrensen skal det alltid være min. to linjer, Plangrense (1201) og Formålsgrense (1202). Når en nivå3-flate skjæres av plangrensen skal det etableres en egen linje for denne som vist i figuren. NB! Linjene langs plangrensen skal være 100% sammenfallende, dvs. koordinatene skal være like. Derfor er det lurt å digitalisere endelig planomriss etter at man er helt herdig med formålslinjene. To linjer: KpGrense (LTEMA 1101) KpArealbrukGrense (LTEMA 1102)

8 SOSI DATAMODELL: Dataorganisering (og koding) ”Lukket polygon” og ”Flate”

9 Lukket polygon > Topologi > Flate
Bruk av LUKKEDE POLYGONER kan skape ”trøbbel”:  Doble linjer med mulige avvik  Ikke sammenheng i linjer Danning og kontroll av TOPOLOG > Entydige data/linjer  Linjer splittes i noder  Løse ender konnekteres  Doble linjer fjernes. DAK, Kart og GIS-systemer håndterer geodata generelt og topologi og flater spesielt på ulike måter og det er også variasjoner innenfor hver systemkategori, for eks. noen DAK systemer håndterer tilnærmet Flater ikke alle GIS-systemer har funksjoner for å eteblere/håndtere Topologi. Lukkede polygoner De fleste DAK-systemer (men også noen Kart- og GIS-systemer opererer med lukkede polygoner. Doble linjer (med eller uten avvik) og løse ender håndteres ulikt og er årsak til mye trøbbel. Lukkede polygoner med feil (løse ender) kan fargelegges og ser dermed tilsynelatende ut til å være i orden. Topologi Før vi kan danne flater må vi etablere Topologi. Det innebærer at linjer splittes i noder (eller knutepunkt), løse ender konnekteres og doble linjer fjernes. NB! Når vi jobber med 1:1-data (eiendom og reg.plan) må vi ha full kontroll på eventuell flytting av linjer og punkter, dvs. vi må ofte benytte grenseverdi 0. I tillegg til kontroll på koordinatverdier må programmet også kunne tetse på kvalitet slik at for eks. linje med dårligst kvalitet slettes. Det er store variasjoner i hvor godt systemene takler Topologi. Flater Objetet Flate består av et representasjonspunkt med pekere til de linjer som danner (omslutter) flaten. Når vi sletter en flate sletetter vi bare pekemekanismene samt at rep.punktet endres fra Flate til Punkt. Flatepunkter kan dannes automatisk eller digitaliseres. I planer er det normalt gunstig å digitalisere flatepunktene for å få gunstig tekstplassering. Danning og kontroll av FLATER (i h.t. SOSI nivå 4)  Hvert område må ha et representasjonspunkt med nødvendige egenskaper for flaten.  Pekemekanismer etableres mellom rep.punktet og alle linjer som danner flaten.   Nå kan vi presentere (skravere) flaten ut fra egenskap (REGFORM) på flaten.

10 UTFORDRINGER VED KODING AV KOMMUNEPLAN

11 Innsamling av data Nøyaktighet
Bruk eksisterende data ved oppbygging av kommuneplan. Viktig at planen henger sammen med de andre data i kommunen. I et GIS-system og kart på web zoomes kartet inn til 1:1. Uoverenstemmelser mellom plan og f.eks eiendom oppdages lett. Viktig ved analyser med god nøyaktighet. Eks. Hvor mange eiendommer berøres av det nye boligområdet? Aktuelle kartdata: Kommunegrense Vannbase Eiendomsbase Verna områder Vbase - senterlinje vei med informasjon om type vei (europa,fylkes,kommunal,privat)

12 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan VANN
Hva gjør vi med vann? Digital veileder for planer : Vann skal være en arealbruk. Vann må derfor med som flater i kommuneplanen. Vannbasen skal ikke bare tegnes over kommuneplanen. Hvor detaljert skal vanndata være? Hentet fra digital veileder: Dersom dataene skal benyttes til saksbehandling er det en fordel at også kommuneplan utarbeides på grunnlag av detaljert kartverk. Kommunens utstrekning og selvfølgelig målestokken som planen skal presenteres i har betydning. For detaljerte vann kan skape mye ekstra bry. Mange små øyer i store LNF-områder (f.eks Hardangervidda). Data mengden kan bli unødvendig stor. Hastigheten ved opptegning vil reduseres. Kan vann under en viss størrelse fjernes? Eventuelt koordinater i linjene siles?

13 Eksempel fra Røyken kommuneplan
Arealplan og vannbase Kun arealplan I arealplanen til Røyken kommune ser det ut som kun de største/viktigste vannene tatt med. Hvilket kriterier som er brukt ved utvelgelse er ukjent.

14 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan BÅNDLAGTE OMRÅDER
I dag: Ifølge planstandarden en del av mosaikken som til sammen danner arealbruksområdene. Skal derfor ikke ha annen arealbruk i tillegg. Områdene skal være hvite områder med svart (nåværende) eller rød (framtidig) skravur. Orginal kommuneplan Røyken som har flere arealbruksområder over hverandre (LNF og naturvernområde). Følger ikke planstandard. Revidert kommuneplan Røyken som følger planstandard.

15 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan BÅNDLAGTE OMRÅDER
Mange ønsker av kartografiske hensyn å skille for eksempel verna områder på land og vann og samtidig følge planstandard. Kan skille områder med med f.eks egenskapen ..OMRNAVN VANN eller ..OMRNAVN LAND og ha forskjellig tegneregel for båndlegging på land og vann. Et annet alternativ er å tegne vannbasen i bunn slik at de hvite områdene i kommune planen blir blå der det er vann. Kommuneplanen i Enebakk kommune har vi skilt båndlagte områder på land og vann med SOSI egenskapen OMRNAVN

16 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan BLANDA FORMÅL
MD vil helst at blanda formål blir forbeholdt detaljplaner. Kommuneplaner skal være overordnede planer med mindre detaljering. PBL åpner imidlertid for blanda formål også i kommuneplan (Dvs. Det er lovlig.) Det er ikke definert egne koder for blanda formål i planstandarden for kommuneplan slik som i detaljplan. Prøv derfor unngå blanda formål hvis mulig! Hvis blanda formål må brukes er følgende koding riktig ifølge planstandard: ..OPLAREAL 190 (Annet byggeområde) ..OPLAREALUTDYP ”Bolig og næring” Problemet med bruk av denne kodingen er at det ikke er noen standard for hva som skal stå under OPLAREALUTDYP og derfor heller ikke definert en standard for uttegning.

17 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan BLANDA FORMÅL
Eksempel hentet fra kommuneplan i Enebakk kommune

18 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan STØYSONER
Flystøy: I henhold til retningslinjer "T Arealbruk i flystøysoner", utgitt av miljøverndepartementet skal flystøy avgrenseses i 4 soner. Se pkt. 2 og 3 i retningslinjer. Dette er diskutert i PLAN SOSI gruppa: Enighet om at det blir for detaljert med 4 forskjellige flystøysoner i en oversiktsplan. Flystøysoner skal derfor kun vises med allerede eksisterende restriksjonen ..OPLRESTR 420 (flystøysone). I bestemmelser kan det være henvising til temakart med detaljer.

19 Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan STØYSONER
Annen støy: Retningslinjer ”T-1442 – Retningslinje for støy i arealplanlegging” Det har vært oppe ønske om definering av rød og gul sone for støy. PLAN SOSI gruppa: Enighet om at det blir for detaljert med 4 forskjellige støysoner i en oversiktsplan. Andre støysoner kan vises med restriksjonen ..OPLRESTR 499 (Annen restriksjon). Med utdypning i bestemmelser og eventuelt henvisning til til temakart med detaljer.

20 Bør begrenses på det vedtatte kartet
Vanlige problemstillinger ved etablering av kommuneplan TEMAINFORMASJON Bør begrenses på det vedtatte kartet Bruk heller henvisninger til temakart i planbestemmelsene og eventuelt ha disse med i arealdelen av kommuneplan

21 Nyheter i SOSI 4.0 Objekttype RbJuridiskLinje Byggegrense : tema : tema TYPEJURLINJE 1211 Objekttype RbJuridiskPunkt Avkjørsel : tema : tema TYPEJURPUNKT 1242 Objekttype KpSamferdselLinje Jernbane : tema : tema TYPESAMFLINJE 1151 Objekttype KpSamferdselPunkt Vegkryss : tema : tema TYPESAMFPUNKT 1129

22 Nyheter i SOSI 4.0 Innført mange nye arealbruksretningslinjer i SOSI 4.0 LNF-område med spesielle kulturlandskapsinteresser(123) Markaområde-Saksbehandlerretningslinje (131) Kjøpesenteretablering-Saksbehandlerretningslinje (132) Andre saksbehandlerretningslinjer (139) RPR for Oslofjorden (140) Byggeområde - Oslofjorden (141) Åpne områder – Oslofjorden (142) Strandsone - Oslofjorden (143) Sjøområd - Oslofjorden (144) RPR for vernede vassdrag (150) Vassdragsbelter (151,152,153,154,155)