Kommuner – samarbeid Tromsø regionråd 02.sept. 2010

Presentasjon om: "Kommuner – samarbeid Tromsø regionråd 02.sept. 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommuner – samarbeid Tromsø regionråd 02.sept. 2010
Regionledelsen Skatt nord

2 Skatteoppkreverfunksjonen – roller og ansvar
ROLLER OG ANSVAR – Skatteoppkreverinstruksen av 8. januar 2009 Skatteoppkreverinstruksen gjelder for utførelsen av de oppgavene den kommunale skatteoppkrever er pålagt i lov av 17.juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) og forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i loven. Skatteoppkrevers ansvar Skatteoppkrever skal påse at kontoret til enhver tid har tilstrekkelige ressurser og kompetanse og er organisert slik at de oppgaver som omfattes av instruksen kan utføres på en forsvarlig, hensiktsmessig og rasjonell måte, jf. § 2-1. Skatt nord Skatt nord har instruksjonsmyndigheten overfor skatteoppkrever på instruksens virkeområde på regionalt nivå, jf. § 1-4 Skatteoppkrever må rette seg etter pålegg fra overordnet faglig myndighet så vel generelt som i enkeltsaker, jf. § 1-4. Skatt nord skal følge opp at den enkelte kommune leverer resultater i hht gitte resultatkrav → alle de 88 kommunene i Nord-Norge bidrar således til regionresultatet

3 Skatteoppkreverfunksjonen – roller og ansvar
Kommunens rolle Skatteoppkreveren er organisatorisk underlagt den kommunale administrasjonen og de kommunale myndigheter, jf. § 2-1. Selv om skatteoppkrever er en del av den kommunale organisasjonen her kommunale myndigheter ingen instruksjonsrett overfor skatteoppkreveren når det gjelder spørsmål som omfattes av skatteoppkreverinstruksen, jf. § 2-1. Kommunen utfører en jobb for staten og har budsjett og personalansvar for de som er ansatt på skatteoppkreverkontoret, herunder ansvar for å følge opp arbeidsmiljøet. Kommuneadministrasjonen må sørge for at skatteoppkrever har tilstrekkelig med ressurser til å gjøre jobben i hht gjeldende regelverk. I tillegg kreves det at de medarbeiderne som tilsettes er godt kvalifisert. Skatteoppkrevers arbeidsoppgaver er på høyt nivå og det er et tungt regelverk som skal forvaltes innenfor skatteoppkrevers ansvarsområde, jf. § 2-1.

4 Kjerneoppgaver Skatteregnskap Innfordring Arbeidsgiverkontroll
En svært bred oppgaveportefølje, og alle områdene er kompetansekrevende For en person er det nesten umulig å bli god på alle fagfeltene Store kontantstrømmer, det hviler et stort ansvar på SKO NB: Det er ikke ønske om statliggjøring, men å få til en effektiv utnyttelse av de kommunale ressursene

5 Spesielt om arbeidsgiverkontroll
Skatteoppkreveren har i oppgave å føre kontroll med at arbeidsgiverne utfører pliktene de er pålagt i ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven på skatte- og avgiftsområdet (Jf. skattebetalingsloven § 47 nr. 1 ) Riksrevisjonens anmerkninger: Mange SKO utfører ikke arbeidsgiverkontroll og/eller kontroller utføres i for lite omfang Krav: 5 % av regionens arbeidsgivere Resultat 2009: 3,7 % av regionens arbeidsgivere (landsgj.snitt: 3,9) Andel stedlige arbeidsgiverkontroller har en nedgang (årsak: ressurser/manglende kompetanse?)

6 Hvorfor arbeidsgiverkontroll
Formålet med arbeidsgiverkontroll er å påse og sikre at skattetrekk (herunder påleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir korrekt beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser → etterlevelse av lover og regler/redusere skattegapet Arbeidsgiverkontroll har fått økt betydning etter innføring av forhåndsutfylt selvangivelse/stille aksept → bidrar til å sikre riktige grunnlagsdata/lønns- og trekkoppgaver Viktig at arbeidsgiverkontroll holdes på et tilfredsstillende nivå, både i ft kvalitet og antall → synlighet/tilstedeværelse har en oppdragende funksjon, godt utplukk av kontrollobjekter → bidrar til avdekking av svart arbeid og andre uregelmessigheter Kommuner med lav kontrollfrekvens og liten avdekking, kan oppfattes som skatteparadis av innbyggere og arbeidsgivere Sikre likebehandling av arbeidsgivere i hele landet

7 Fordeler ved samarbeid
Likebehandling av arbeidsgivere og skatteytere Bedre resultatoppnåelse – bedre kvalitet og effektivitet Sikre nødvendig kompetanse Krevende kompetanseområde Bedre intern kontroll (redusere sårbarhet, forebygge habilitetskonflikter) Større fagmiljø – Gir attraktive arbeidsplasser og lettere å rekruttere nye og bedre kompetanseutvikling Redusere kostnader Mindre sårbarhet ved fravær Bedre ressursutnyttelse

8 Ulike samarbeidsformer
Felles organisatorisk overbygning, f.eks. IKS* → vanlig måte å organisere arbeidsgiverkontrollen på Avtalebasert samarbeid Partnerskap Kollegialt samarbeid Praktisk samarbeid hvor hensikten er å utnytte deltakerkommunenes faglige ekspertise. Man utveksler erfaringer, og har gjerne en fordeling av saksområder hvor det er forhåndsavtalt hvilke fagområder deltakerne skal holde seg mest oppdatert på. Samtlige deltakerkommuner har egne ansatte, lokaler og ledelse. Virtuell avdeling Med en virtuell avdeling har ansatte sin arbeidsplass og sitt ansettelsesforhold i sine respektive kommuner som før. Kommunene har imidlertid en felles skatteoppkrever som skal lede de ansatte og utvikle fagfeltet. Det er altså ingen fysisk avdeling, og skatteoppkreveren må pendle mellom de ulike kommunene. Felles forvaltning Felles forvaltning innebærer samlokalisering der de ansatte er samlet på et felles kontor. Kontoret har en skatteoppkrever. Personal- og administrativt ansvar ligger fortsatt i den enkelte samarbeidskommune, og er ikke flyttet over til kommunen der kontoret ligger. Kjøp av kontroller fra andre kommuner Vertskommuneløsningen Én kommune har ansvaret for tjenesteproduksjonen. Samtlige medarbeidere er ansatt og har sitt arbeid lokalisert i vertskommunen. Både faglig, personellmessig og administrativt ansvar er lagt til vertskommunen. Vertskommunen blir en utfører, mens deltakerkommunene blir en bestiller av tjenesten. Omfanget, kvaliteten og betalingen for tjenestene reguleres i avtaler. * IKS = Interkommunalt samarbeid Grafisk fremstilling... Kollegialt samarbeid Et kollegialt samarbeid innebærer at kommunene avtaler et praktisk samarbeid hvor hensikten er å utnytte deltakerkommunenes faglige ekspertise best mulig. Samtlige deltakerkommuner har egne ansatte, lokaler og ledelse. Virtuell avdeling Med en virtuell avdeling har ansatte sin arbeidsplass og sitt ansettelsesforhold i sine respektive kommuner som før. Kommunene har imidlertid en felles skatteoppkrever som skal lede de ansatte og utvikle fagfeltet. Det er altså ingen fysisk avdeling, og skatteoppkreveren må pendle mellom de ulike kommunene. Felles forvaltning Felles forvaltning innebærer samlokalisering der de ansatte er samlet på et felles kontor. Kontoret har en skatteoppkrever. Personal- og administrativt ansvar ligger fortsatt i den enkelte samarbeidskommune, og er ikke flyttet over til kommunen der kontoret ligger. Vertskommuneløsningen I en vertskommuneløsning har én kommune ansvaret for tjenesteproduksjonen. Samtlige medarbeidere er ansatt og har sitt arbeid lokalisert i vertskommunen. Dette innebærer at både faglig, personellmessig og administrativt ansvar er lagt til vertskommunen. Vertskommunen blir en utfører, mens deltakerkommunene blir en bestiller av tjenesten. Omfanget, kvaliteten og betalingen for tjenestene reguleres i avtaler.

9 Resultater Tromsø områdets region
Info. hentet fra oppfølging pr samt årsrapporter 2009. ressursmangel/kompetanseutfordringer, flere rapporterer om det. Balsfjord Karlsøy Tromsø

10 Hva er planlagt for 2010 – arbeidsgiverkontroll
Tromsø: 4,9 % - Gjør egne kontroller i tillegg til å utføre kontroller for 7 kommuner i Nord-Troms (3 %) av arbeidsgiverne. Det vurderes å utvide ordningen til å kontrollere 5% av arbeidsgiverne. Uttalt ønske fra flere kommuner (ref. virksomhetsplan 2010). Karlsøy: __% - Planlegger 4 kontroller i 2010 Balsfjord: 5 % - Gjør egne kontroller

11 Tromsø regionen - Restanseliste
Tall pr

12 Eksempel Midt-Troms arbeidsgiverkontroll
Kommune % Bedrifter Bunn Fordelt Sum Kommune Bardu 20,57 31 509 Berg 7,64 67 363 98 872 Dyrøy 7,14 63 017 94 526 Målselv 28,82 Sørreisa 18,97 Torsken 8,87 78 228 Tranøy 8,00 70 623 100,00 220560,5 Ibestad tas opp i kontrollordningen i 2010. Økonomi Utgiftene fordeles etter følgende kriterier: 20 % av totalkostnadene fordeles mellom kommunene med like store beløp. 80 % av totalkostnadene fordeles prosentvis etter antall bedrifter i hver kommune. Samtlige reiseutgifter belastes et felles budsjett, og utgangspunkt for reiser er administrasjonskommunens kontorsted eller annet kontor/hjemmet dersom det ligger nærmere bestemmelsesstedet.

13 Eksempel Midt-Troms arbeidsgiverkontroll
Resultatkravet på 5 % gjelder hele ordningen, ikke hver enkelt kommune. Ca. kostnad pr. kontroll: kr

14 Eksempel: Skatt Midt-Norge
Styring: 85 kommuner Kontroll: 86 kommuner (1 kommune for en annen region) 56 SKO 25 arbeidsgiverkontroll enheter

15 Felles skatteoppkrevere i Sør-Trøndelag
Osen Roan Åfjord Fosen Frøya Osen Ørland Hitra Rissa Agdenes Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Værnes-regionen Meldal Selbu Melhus, Midtre Gauldal og Skaun Tydal Rennebu Midtre Gauldal Holtålen Holtålen, Røros og Os Oppdal Røros

16 Felles skatteoppkrevere i Nord-Trøndelag
Leka Vikna Røyrvik Nærøy Nams- skogan Høylandet Fosnes Flatanger Namsos Grong Midtre Namdal Overhalla Lierne Snåsa Namdalseid Steinkjer Verran Inn-Trøndelag Inderøy Mosvik Verdal Fosen Innherred Leksvik Levanger Frosta Stjørdal Meråker Værnes-regionen

17 Resultat Midtre-Namdal
Bedre kompetanse, lettere å skaffe kvalifisert arbeidskraft Bedre innkrevingsresultat Fortsatt lokalkunnskap, men ikke for små Alle gjennomfører nå arbeidsgiverkontroll Kort saksbehandlingstid Fra 7,8 stillinger til 6 Selger tjenester til andre Bidrar regionalt

18 Melhus / Midtre Gauldal / Skaun
Skatteoppkreverne satte i gang prosess med å ha fokus på å få ned restansene: I tillegg var det vanskelig å rekruttere ny skatteoppkrever. De ble slått sammen og samlokalisert i vertskommuneløsningen i Melhus – innbyggere Restanse redusert fra 50 mill til 36,5 mill (-27 %) 13 mill ( ) Antall stillinger : 5 Gevinster: - Glede av å jobbe i felleskap - Det å vite at det er folk på jobb i ferier - Kompetansedeling og utvikling Arbeidsgiverkontroll gjøres av eget interkommunalt organ: Arbeidsgiverkontroll Trøndelag (Samarbeid mellom 15 kommuner) 8 ansatte 180 kontroller pr. år Tilbake...

19 Ulike former for samarbeid
Tilbake...