SVs politikk for rettferdig fordeling

Presentasjon om: "SVs politikk for rettferdig fordeling"— Utskrift av presentasjonen:

1 SVs politikk for rettferdig fordeling
Ta kampen for et varmt samfunn Et rettferdig Norge SVs politikk for rettferdig fordeling Hei, Presenter deg. Norge er et land med relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Tallene viser imidlertid en klar tendens: Forskjellene i Norge er i ferd med å øke. Internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Vi er alle tapere når forskjellene øker. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve fattigdom, men der alle har de samme mulighetene til å lykkes i livet. Vår politikk og vårt budsjett er basert på prinsippet om å fjerne ulikhetens årsaker. Vi vil ha en økonomi som virker for alle, og et fellesskap som ikke gir opp noen. I denne innledningen skal jeg først snakke om de økonomiske forskjellene i Norge. Det kan fort bli en del tall og tekniske ting, men jeg syns likevel det er viktig at vi starter med å bli kjent med hovedbildet. Når vi er ferdig med denne skoleringen er målet at vi alle skal ha kunnskap om at forskjellene faktisk øker, at alt for mange lever i fattigdom i Norge og at vi vet at et samfunn med små sosiale forskjeller er bedre for alle. Jeg skal også si litt om hvordan regjeringens politikk bidrar til øke forskjellene. Etterpå går jeg over til å snakke om SVs politikk for å redusere den sosiale ulikheten. Her skal vi også diskutere hva dere mener er de viktigste tiltakene.

2 Vårt hovedbudskap Forskjellene i makt og rikdom øker
Regjeringens politikk øker forskjellene Rettferdig fordeling – et samfunn som ikke gir opp noen Dette er dagens hovedbudskap, og det viktigste å huske når dere går hjem etterpå. De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billigere unna når skatten skal betales. Mens lønningene faller, og de som har dårligst råd henger stadig mer etter, løper boligprisene fra oss. Den dagen rentene stiger vil mange slite med å betale huslånet. Allerede i dag er det mange som ikke har råd til sitt eget hjem. Forskjellene i makt og rikdom øker: Selv om det er fortsatt er små forskjeller sammenlignet med andre land ser vi at forskjellene øker. De som har minst rammes hardest. Regjeringens politikk øker forskjellene: Regjeringen gir milliarder i skattelettelser til de rike, samtidig som de kutter i velferden for arbeidsløse, pensjonister og uføre. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve rikdom for å leve et godt liv. Rettferdig fordeling: En samfunnsutvikling med mer ulikhet, polarisering og økt konflikt må møtes med en politikk for rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Norge skal være et land der alle kan lykkes. Vi skal være et samfunn som ikke gir opp noen.

3 Forskjellene i Norge øker
Det beste med Norge og Oslo er de små forskjellene i makt og rikdom, en sterk velferdsstat og sterke fellesarenaer, og toleranse for forskjellighet, Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Dessverre går utviklingen i gal retning. Regjeringen fører en politikk som øker forskjellene. Flere er fattige, flere står uten jobb, flere må jobbe i midlertidige stillinger. Boligprisene løper fra mange som trenger bolig. Slik skapes og forsterkes forskjeller. Den samme utviklingen har vi sett i de fleste rike land i verden de siste tretti årene. Utviklingen er ikke et resultat av en naturlov, men av politikk.

4 Store forskjeller i inntekt og formue
Den rikeste 1 % av befolkningen tjener over 10 % av inntektene i Norge. Forskjellene mellom de som har og de som ikke har formue er enda større. Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue. Den fattigste 10 % har mer gjeld enn formue. I Norge er fortsatt forskjellene relativt små sammenlignet med andre land. Likevel ser vi tydelige sosiale og økonomiske forskjeller i Norge. Og forskjellene øker. I 2014 tjente den rikeste 10 % av husholdningene 21 % av alle inntekter. Den fattigste 10 % tjente bare 3,8 % av inntektene. Den rikeste 1 % av befolkningen tjener over 10 % av inntektene. Forskjellene i formue er enda større. Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue i Norge. De 10 % fattigste har ikke formue, men gjeld. Boligprisene har blitt doblet de siste ti årene slik at det har blitt vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet, særlig for unge, lavtlønte og enslige. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til at folk tar opp store boliglån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. I første kvartal i 2017 sto nordmenn uten jobb. Og for første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Høyresiden har svekket arbeidsmiljøloven, stadig flere er ansatt på midlertidige kontrakter. Samtidig har bedrifter som driver utleie av arbeidskraft fått bre om seg. I flere bransjer er situasjonen preget av useriøse aktører som utnytter folk som trenger jobb, det undergraver tryggheten for alle. Heller enn å gjøre noe med de økende forskjellene, har Høyre-/FrP-regjeringen gitt skatteletter på over 20 milliarder de siste fire årene. Høyresiden sørger for at de rikeste stikker av med stadig mer. De 20 milliardene kunne styrket barnetrygden, sørget for en nasjonal regel for flere lærere i klasserommene, gitt billigere og bedre barnehager, tryggere fødselsomsorg og flere helsesøstre på skolene – det ville gitt mer velferd til alle. Kilder Tall på inntekt og formue: SSB: Boligpriser: SSBs boligprisindeks, Arbeidsledige: SSBs Arbeidskraftundersøkelse: Q&A Hva er formue? Formue er samlebetegnelse på alt noen eier (innskudd i banken,aksjer, eiendom) minus gjeld. Hva ligger i begrepet 10 % rikeste og 10 % fattigste De 10 % rikeste er den tidelen av befolkningen med høyest inntekt, og de 10 % fattigste er den tidelen av befolkningen med lavest inntekt. Se mer om SSBs inntektsstatistikk her: Hva gjorde SV i regjering for å bekjempe ulikhet? I den rødgrønne regjeringsperioden gikk ulikheten ned. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Mer omfordeling gjennom skattesystemet. Personer med over 3 millioner i inntekt fikk i gjennomsnitt skjerpet sin skatt med kroner i perioden. De aller rikeste (med over 100 millioner i formue) fikk skatten økt med over 3 millioner kroner i året. Det skyldes at de rødgrønne gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, og at de rikeste betalte mer formuesskatt enn før; samtidig ble beskatningen på bolig nummer 2 økt. Den såkalte «80-prosentregelen», som ga lavere skatt til folk med høy formue og lav inntekt, ble fjernet. Den såkalte «aksjerabatten» ble også fjernet, ved at aksjer og verdipapirer som før bare ble gitt 85 prosent formuesverdi for skatteformål ble satt til 100 prosent. Målrettede tiltak for fattige. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økte med 4 mrd. kroner i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden, blant annet fikk flere hjelp til de høye boligprisene og til høye strømregninger gjennom økt bostøtte – og flere mennesker fikk rett til å bruke ordningen. Inntektene til trygdede og pensjonister ble økt, ved at minsteytelsene i folketrygda ble økt til 2G, rundt kroner (mars 2013). Uføretrygden ble forbedret, ved at minsteytelsene i folketrygden ble økt til 2G. Flere langtids sosialhjelpsmottakere fikk hjelp til å komme seg i arbeid eller begynne på skole gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Det ble innført gratis kjernetid i barnehager i bydeler med mange innvandrerbarn. De veiledende sosialhjelpssatsene ble økt med fem prosent utover prisstigningen i både 2007 og 2009. Utviklet velferdsstaten. Prisen på barnehageplasser ble redusert med over kroner i året for en kommunal barnehageplass. Fra 2010 fikk alle barn under 16 år gratis tilgang til helsetjenester (før var grensen 12 år). Det ble rundt flere sysselsatte innen offentlig velferd, som barnehager, skoler, sykehus, barnevern og omsorg. Flere i jobb. Under de rødgrønne ble det skapt rundt nye arbeidsplasser i Norge, de fleste av dem i privat sektor. Aldri før har det vært så mange i jobb i Norge. I Norge er fortsatt forskjellene relativt små sammenlignet med andre land. Likevel ser vi tydelige forskjeller i både inntekter og formue. Og forskjellene i Norge øker. Formue Forskjellene mellom de som har og de som ikke har formue er enda større. Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue i Norge. For de 10 % fattigste er det motsatt. De har ingen formue, og de har mer gjeld enn formue. I motsetning til inntekt så går formue i arv. Som nevnt har 77 av de rikeste 100 menneskene i Norge arvet rikdommen sin. Regjeringen har kuttet i formuesskatten og fjernet arveavgiften, som gjør det enda mer lukrativt å arve. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve rikdom for å leve et godt liv. Vi ønsker ikke et samfunn der forutsetningene dine for å lykkes i livet er definert av når du blir født og hvilken familie du fødes inn i. Vi ønsker et skattesystem som er mer rettferdig for alle. Det betyr lavere skatter på helt vanlige lønnsinntekter og høyere skatter på stor arv, formue, aksjeutbytte og eiendom. Q & A Kilde: SSB:

5 Økende fattigdom 10 % av norske barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. Det utgjør i 2018 over barn. Både antallet og andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt øker. Når vi snakker om ulikhet og fordeling blir fort mye tall og statistikk. Men det er jo ikke tall og statistikk det handler om. Det handler om syvåringen som ikke får delta på SFO fordi det koster for mye. Det handler om alenemoren som ble ufør da barna var små og har mistet barnetillegget. Det handler om han som har fått fast jobb, men som likevel ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Det må vi aldri glemme. Politikk handler om ekte liv. Vi vil forandre Norge og verden for at helt ekte mennesker skal få det bedre. Vi vet at over barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. De er fattige. Se for deg barn på en rekke. Den rekka blir veldig, veldig lang. For de ungene er det ikke tall og statistikk, men et spørsmål om hva slags barndom de får. De får ikke de samme mulighetene og den samme økonomiske friheten som de fleste andre i samfunnet har. Barn som ikke har råd til å delta på klassetur eller fotballaget, mister muligheter og arenaer som andre barn har. Fattigdommen er både et problem i seg selv, og et problem fordi den går i arv. Hva slags samfunn vi har, handler om politiske valg. Dagens Høyre/Frp-regjering har tatt stilling. De fører en politikk for større ulikhet. De står bak en lang liste med smålige kutt som rammer mange av de som har minst fra før. De har blant annet kuttet: Barnetillegget for uføre Overgangsstønaden for enslige Redusert inntekten til uføre Gratis halvdagsplass i barnehage i bydeler med særlige behov Feriepenger til arbeidsledige Dette er bevisste politiske valg som SV vil ta et oppgjør med. Vi vil føre en politikk for mindre fattigdom, ikke mer. Q & A Hvordan har dere definert fattige barn her? Tallet er antallet barn som lever under EUs fattigdomsgrense. Det måles som en samlet husholdningsinntekt som er under 60 % av medianinntekten, justert for husholdningens sammensetning. På den måten tar fattigdomsmålet også hensyn til hvor mange barn og voksne det er i husholdningen. For en enslig er lavinntektsgrensen kroner i året, for et par med barn er grensen Disse tallene er etter skatt. Medianinntekt er den midterste inntekten. Om du stiller innbyggerne opp på rekke og rad rangert etter hvor mye de tjener, vil medianinntekten være den personen som står i midten av rekken. Sagt på en annen måte: Om du har medianinntekt tjener halvparten av befolkningen mer enn deg og halvparten mindre enn deg. Dette må altså ikke blandes sammen med gjennomsnittsinntekt, som vil være høyere siden det er noen på toppen som drar snittet opp. Siden gjennomsnittsinntekt er høyere enn medianinntekt, vil de fleste tjene under gjennomsnittet. Median husholdningsinntekt i Norge i 2014 var kroner etter skatt. Justeringen for husholdningens sammensetning gjøres for å ta høyde for at det koster å ha barn. Den tar også høyde for at det er stordriftsfordeler ved å være to som deler på utgiftene (man trenger for eksempel ikke to leiligheter om man er to som bor sammen). Hvorfor øker barnefattigdommen? Den viktigste årsaken til den økende barnefattigdommen er økningen i fattige barn i innvandrerfamilier. Fra 2011 til 2015 økte antallet barn fra ikke-innvandrere fra i underkant av 40 000 til nesten 46 000 barn. Det er særlig de med en-inntektsfamilier som er fattige. Hva er utfordringene for innvandrerfamiliene? Det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, men en hovedutfordring er lav arbeidsmarkedstilknytning. Sysselsettingsgraden i befolkningen utenom innvandrere er 74,7%, mens den bare er 59,1% i innvandrerbefolkningen. Disse tallene skjuler stor variasjon. For eksempel er bare litt over 39 % av menn og 22% av kvinner med somalisk innvandrerbakgrunn sysselsatt, mens for innvandrere med irakisk bakgrunn er tallene 49 % og 33 %. Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke barnefattigdom i innvandrerfamilier er å øke satsingen på norskopplæring og kvalifisering for voksne som flytter hit. Gratis kjernetid i barnehager, billigere SFO/AKS er også viktig.

6 Politikk funker Under den borgerlige Bondevik II-regjeringen økte ulikhetene. Under den rødgrønne regjeringen ble ulikheten redusert. Siden ulikhet kan måles på mange ulike måter, kan det ofte bli diskusjoner om det faktisk er sånn at forskjellene øker eller ikke. GINI-koeffisienten er en av de vanligste måtene å måle ulikhet på internasjonalt. GINI-en i Norge viser at forskjellene ble mindre under den rød-grønne regjeringen og at de har økt igjen etter det. Også BTs (avisen Bergens Tidende) faktasjekk har gitt SV rett i at forskjellene gikk ned da vi satt i regjering. Jeg skal prøve å forklare GINI, og hvordan den viser nettopp denne utviklingen. Vi skal ikke gå inn på akkurat hvordan GINI blir regnet ut, men bare akseptere at den er et mål på ulikhet. Jo lavere GINI desto mindre ulikhet. Og motsatt: jo høyere GINI i et land, desto større ulikhet. GINI-en går fra 0 til 1, der 0 betyr at alle tjener likt, mens 1 betyr at én person tjener alt. Under den borgerlige Bondevik II-regjeringen ( ) eksploderte ulikheten, og vi ser en topp på grafen i Den viktigste forklaringen på denne “ulikhetstoppen” var at man endret utbyttebeskatningen og ga store skattelettelser. Like før utbytteskatten skulle gjeninnføres i 2006 tok mange aksjeeiere ut svært store utbytter for å unngå beskatning, og dermed økte forskjellene voldsomt, og GINI-en fikk en tydelig topp. I tillegg fikk de rikeste skattelettelser på til sammen over 30 milliarder kroner, og dette førte til den til sammen store økningen i ulikhet. Under den rødgrønne regjeringen ( ) ble ulikheten redusert tilbake på nivået før Bondevik II. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Vi innførte et mer omfordelende skattesystem der man blant annet gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, la om formueskatten så de med rike formuer betalte mer og økte skatten på bolig nummer 2. Det ser vi fikk utslag i det store fallet i ulikhet mellom 2005 og 2006. Og hva viser dette: Jo, at politikk funker. Det spiller en rolle hvem som bestemmer skattepolitikken og velferdspolitikken. Og det viser at vi kan gjøre noe med de økende forskjellene som utvikler seg. Q&A: Hva gjorde SV i regjering for å bekjempe ulikhet? I den rødgrønne regjeringsperioden gikk ulikheten ned. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Mer omfordeling gjennom skattesystemet. Personer med over 3 millioner i inntekt fikk i gjennomsnitt skjerpet sin skatt med kroner i perioden. De aller rikeste (med over 100 millioner i formue) fikk skatten økt med over 3 millioner kroner i året. Det skyldes at de rødgrønne gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, og at de rikeste betalte mer formuesskatt enn før; samtidig ble beskatningen på bolig nummer 2 økt. Den såkalte «80-prosentregelen», som ga lavere skatt til folk med høy formue og lav inntekt, ble fjernet. Den såkalte «aksjerabatten» ble også fjernet, ved at aksjer og verdipapirer som før bare ble gitt 85 prosent formuesverdi for skatteformål ble satt til 100 prosent. Målrettede tiltak for fattige: De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økte med 4 mrd. kroner i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden, blant annet fikk flere hjelp til de høye boligprisene og til høye strømregninger gjennom økt bostøtte – og flere mennesker fikk rett til å bruke ordningen. Inntektene til trygdede og pensjonister ble økt, ved at minsteytelsene i folketrygda ble økt til 2G, rundt kroner (mars 2013). Uføretrygden ble forbedret, ved at minsteytelsene i folketrygden ble økt til 2G. Flere langtids sosialhjelpsmottakere fikk hjelp til å komme seg i arbeid eller begynne på skole gjennom Kvalifiserings­programmet. Det ble innført gratis kjernetid i barnehager i bydeler med mange innvandrerbarn. De veiledende sosialhjelpssatsene ble økt med fem prosent utover prisstigningen i både 2007 og 2009. Utviklet velferdsstaten: Prisen på barnehageplasser ble redusert med over kroner i året for en kommunal barnehageplass. Fra 2010 fikk alle barn under 16 år gratis tilgang til helsetjenester (før var grensen 12 år). Det ble rundt flere sysselsatte innen offentlig velferd, som barnehager, skoler, sykehus, barnevern og omsorg. Flere i jobb: Under de rødgrønne ble det skapt rundt nye arbeidsplasser i Norge, de fleste av dem i privat sektor. Aldri før har det vært så mange i jobb i Norge. Kilder: GINI: SSB, Statistikkbanken, kildetabell 07756, BTs faktasjekk:

7 HVA GJØR REGJERINGEN? Så hva gjør dagens regjeringen? Hvordan slår deres politikk ut på de sosiale forskjellene i landet?

8 Skattekutt til de rikeste
Høyre og FrP har redusert skattene med 21,5 milliarder siden 2013 Nesten halvparten av skattekuttene gikk til de 10 % rikeste av befolkningen Dagens skattesystem er innrettet slik at vi har lave skatter på eiendom, formue, aksjer og arv, men høye skatter på inntekt. Dagens skattesystem er med andre ord rigget for de rike. I stedet for å bidra til å stanse forskjellsutviklingen har regjeringen gitt skatteletter til de som allerede har mest. Siden valget 2013 har skattenivået blitt redusert med 21,5 milliarder norske kroner. Og lettelsene er ikke delt jevnt utover. For mens de 0,1 % rikeste – målt etter formue – fikk kroner i snitt i skattelettelse i 2014 og 2015, fikk vanlige mennesker i gjennomsnitt 1500 kroner. Nesten halvparten av skattelettene, eller 44 % for å være helt nøyaktig, tilfalt de 10 % rikeste. Kilder: Finansdepartementet: Kilde SSB: Kilde: Finansdepartementet, tallene gjelder

9 De fattigste rammes av kutt
Innfører betaling for fysioterapi på syke og uføre Barnetillegget for uføre fjernes Kutt i overgangsstønaden for enslige Redusert inntekt til uføre. Kutt i gratis halvdagsplass i barnehagen Feriepenger til arbeidsløse Mindre til pensjonistene De fattigste rammes av kuttene til regjeringen. Bildet er fra et avisoppslag i VG etter framleggelsen av årets statsbudsjett. Der foreslår regjeringen at folk som har belastningsskader på grunn av amputasjon, folk med livstruende leukemi eller folk som skal transplantere organer, selv må betale for fysioterapi. På dette sparer de bare tre hundre millioner kroner i året. Samtidig som de gir skattelettelser til de rikeste. Og det er mange flere eksempler på at regjeringen kutter ordninger for dem som trenger det mest: Barnetillegget for uføre kuttes: Uføre kan få et tillegg til trygden hvis de forsørger barn. Ordningen skal kuttes ned fram mot 2019, totalt vil 1400 familier med 4500 barn bli rammet av kuttene. En ufør trebarnsmor med lav inntekt før hun ble trygdet, taper kroner i året. I 2016 sparte regjeringen 32 millioner kroner på å gjøre unger fattige bare fordi foreldrene deres er for syke til å jobbe. Kutt i overgangsstønaden: Overgangsstønaden sikrer penger å leve av til foreldre som er alene om omsorgen for barn, samtidig som de kvalifiserer seg til arbeid. Regjeringen har kuttet i den allerede lave stønaden og strammet til sånn at færre får hjelp. Enslige forsørgere er blant de aller fattigste gruppene i landet. Redusert inntekten til uføre: I strid med Stortingets vedtak har regjeringen gjennomført kutt i inntekten til uføre. Da uføretrygden ble lagt om, ble det vedtatt at ingen uføre skulle tape penger på dette. Likevel endte mange uføre opp med å tape. Langt over mennesker taper penger, og over uføre taper mer enn kroner i året. SV har foreslått i Stortinget at alle som tapte skulle kompenseres, men fikk ikke flertall. Kutt i gratis halvdagsplass i barnehage: Før fikk alle 4- og 5-åringer i en rekke bydeler gratis halvdagsplass i barnehage. Ordningen omfattet bydeler med store andeler fattige barn og barn med minoritetsbakgrunn. Poenget var å få flere barn i barnehagen. Med den nye ordningen får bare barn fra familier med under i inntekt dette tilbudet. Det betyr at mange barn mister tilbudet og at mange familier som er fattige, også faller utenfor. I tillegg kan den nye ordningen være en fattigdomsfelle siden man vil miste retten til gratis plass om man bare tjener litt over grensen. Da kan folk velge å ikke øke inntekten sin så de ikke skal miste tilbudet, og totalt sett komme dårligere ut om de må betale for barnehageplass. I Oslo har byrådet valgt delvis å kompensere for kuttet gjennom å heve inntektsgrensen til over Kutt i feriepengene til arbeidsløse: I en tid med høy arbeidsløshet valgte regjeringen å ta feriepengene fra arbeidsløse. Det gjør livet verre for arbeidsløse, og fratar ungene til arbeidsløse muligheter de fleste andre barn har. Mindre til pensjonistene: For andre året på rad blir alderspensjonene lavere. Samtidig velger regjeringen å gi mer til de som har mest fra før, i stedet for å hjelpe de pensjonistene som har aller minst. Blant aleneboende minstepensjonister er de aller fleste fattige. Bilde: Faksimile, VG,

10 Skattekuttene skaper ikke jobber
Arbeidsløsheten i Norge har blitt svært høy. I fjerde kvartal i 2017 var det arbeidsløse. Politikk kan skape vekst, kutt i formueskatten gjør det ikke. Arbeidsløse i Norge I 1000 Denne grafen viser utviklingen i arbeidsløsheten i Norge. Grafen viser hvordan arbeidsløsheten har økt dramatisk siden Siv og Erna tok over regjeringsmakten. I fjerde kvartal i 2017 var det arbeidsløse. Regjeringen påstår at kutt i formuesskatten bidrar til vekst og arbeidsplasser. Og med støtte fra Arbeiderpartiet har de gitt et stort løft til de rikeste ved å kutte i formuesskatten. Men vi har altså ingen dokumentasjon på at kutt i formuesskatten bidrar til å skape arbeidsplasser. Når vi kutter i formuesskatten, vet vi kun én ting med sikkerhet: At folk med formue, betaler mindre skatt. Men hva de bruker disse pengene på, vet vi ikke. Men vi vet at det er mer lønnsomt å investere i en overpriset bygård på Grünerløkka enn i industriarbeidsplasser på Vestlandet. I dag skapes det flere arbeidsplasser i offentlig sektor enn i det private. Og det ble faktisk skapt flere arbeidsplasser i det private da Kristin Halvorsen var finansminister enn når Siv Jensen er finansminister. Regjeringen burde ha større tillit til politikk som virkemiddel. Og det er nesten enda mer uforståelig at Arbeiderpartiets tillit til politikk er så liten. SV mener at politikk kan skape vekst. Kutt i formuesskatten kan det ikke. Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (aku-tall), sesongjusterte tall, personer år. Kilde SSB:

11 En sosial boligpolitikk
Fra skatt på inntekt til skatt på eiendom Flere veier inn i boligmarkedet Mer mangfoldig leiemarked Det offentlige må ta en større rolle Grønn og sosial byutvikling Dagens boligmarked bidrar til å øke forskjellene, både mellom de som tjener mye og lite, og de som har arv fra foreldrene sine og de som ikke har det. Boligprisene har steget kraftig, samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal bo der. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til store boliglån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. Mange sliter med å få kjøpt seg et hjem. Samtidig bygges det ikke nok boliger, og utbyggingen er i hovedsak overlatt til markedet i stedet for at fellesskapet tar tak for å sikre nok, og gode, hjem til alle. Dersom færre får mulighet til å eie sin egen bolig vil det føre til enda større forskjeller. SV vil ha en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger. Vi må flytte skatt fra inntekt til bolig og innføre en særskatt for sekundærboliger. Et tryggere leiemarked med flere kommunale boliger, studentboliger og ikke-kommersielle utleieboliger Innføre en nasjonal boligplan. Nesten all planlegging, prosjektering, regulering og bygging gjøres i dag av private. En nasjonal boligplan vil sikre helhetlig planlegging slik at det offentlige kan ha oversikt over hvor mange boliger som trengs. Opprette offentlige utbyggingsselskaper. Det er først og fremst private selskaper som bygger boliger. Offentlige utbyggingsselskaper, eid av store kommuner eller staten, kan ta samfunnshensyn på en helt annen måte, og sørge for bygging av rimelige boliger når kommersielle utbyggere ikke kan, eller vil, ta ansvar for å bygge det samfunnet trenger. Åpne for delt eierskap, slik at flere får eie. For å sikre at de som har for dårlig råd også får muligheter til å få seg et sted å bo, må det innføres en modell for delt eierskap. Det kan gjøres gjennom at staten kjøper 15 % av en bolig, sammen med den som skal bo der, for å sikre at den som ikke har nok egenkapital selv får mulighet til å kjøpe seg et hjem. Tryggere leiemarked. Profesjonelle utleiere og flere ikke-kommersielle utleieboliger gir et friskere boligmarked. Husbanken må få muskler til å finansiere byggingen av flere utleieboliger. Kommunene må få mer penger til å bygge flere kommunale boliger, og det må bygges mange flere studentboliger. Flytte skatt fra arbeid til eiendom. Gjennom å øke skatten på eiendom vil de med dyrest og flest boliger få størst skatteøkning. Folk flest vil komme bedre ut fordi skatten på vanlige og lave inntekter reduseres.

12 Profittfri velferd Våre fellesfinansierte velferdstjenester skal komme innbyggerne som trenger dem til gode. Det er mange viktige oppgaver som skal finansieres, og de må organiseres best mulig. Men de siste årene har det foregått en storstilt kommersialisering av flere av de fellesskapsfinansierte oppgavene vi har i velferdsstaten, som barnehager, barnevern og asylmottak. I dag er det lov å hente ut profitt fra disse selskapene. Fellesskapets penger skal gå til fellesskapets oppgaver, for velferd til de mange og ikke til formuer for de få. Penger som skulle gått til velferdstjenester, går heller til profitt. Heller enn til kontoer i skatteparadis og luksusleiligheter på Tjuvholmen i Oslo, skal fellesskapet finansiere drift av asylmottak, sykehjem og barnehager med solid kvalitet. Heller enn å drives av kommersielle aktører med interesse for profitt, bør velferdstjenestene drives av kommunale, statlige eller ideelle aktører. For å sikre gode fagfolk og trygg bemanning for våre barn, syke, eldre og sårbare ønsker vi å erstatte anbudsregimet slik vi ser innen for eksempel barnevern, sykehjem og asylmottak med langsiktige kontrakter, i de tilfellene det offentlige ikke står for driften selv. Vi vil sikre at fellesskapets penger går til fellesskapets oppgaver. Vi har begynt arbeidet med profittforbud innen barnehager, barnevern og asylmottak. Vi har foreslått regler tilsvarende profittforbudet i privatskoler innen barnevern og barnehager. Og vi har foreslått å avvikle anbudssystemet, som styrer etter pris heller enn kvalitet, og heller inngå langsiktige avtaler med ideelle og offentlige aktører innen asylmottak og barnevern. Q&A For å få full barnehagedekning var man helt avhengig av de private, skal ikke deres innsats verdsettes? Kommersielle aktører har tatt seg godt betalt for å bygge og drive barnehager. Å slippe de kommersielle aktørene til, var et krav fra Frp for å være med på barnehageforliket i Når vi nå ser hvilke konsekvenser det har fått, har vi som politikerne et ansvar for å legge om kursen. I markedsøkonomien ses profitt som betaling for risiko investorene har tatt. Men det er lite risiko knyttet til å drive barnehage i dag. I stedet for å la de kommersielle aktørene fortsette å hente ut enorme ressurser fra barnehagesektoren, bør framtidens barnehager drives av ideelle eller kommunale aktører. Bilde: Faksimile Aftenposten,

13 Bekjempe fattigdom Seks punkter for å bekjempe fattigdom:
Det er ikke enkelt å redusere fattigdom. Men det er feil å si at vi ikke vet hva som skal til for å redusere barnefattigdom. I tillegg til å få foreldrene i arbeid, handler det om å gi barnefamiliene med minst inntekt mer å rutte med, og å sørge for at alle barn får en mulighet til å lykkes senere i livet, og ikke blir morgendagens fattige voksne. Å øke barnetrygden virker. Barnetrygden har ikke blitt prisjustert siden 1996, og utgjør derfor stadig mindre sett i forhold til pris- og lønnsveksten. Ifølge SSB vil en prisjustering av barnetrygden føre til at færre barn lever under fattigdomsgrensen. Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de ikke er fattigdomsfeller. Du mister den ikke selv om du finner jobb. Kontantstøtten bidrar til å holde folk utenfor arbeidslivet, mens barnetrygden ikke gjør det. Barnetrygden er en ubyråkratisk ordning som gagner alle barn. Ja, de rike får også barnetrygd. Men så lenge vi sørger for at de rike bidrar ved å betale mer skatt, er universelle velferdsgoder en rettferdig mekanisme for omfordeling i samfunnet. Seks punkter for å bekjempe fattigdom: Styrke barnetrygden. Barnetrygd er effektivt for å redusere fattigdom. Alle barnefamilier får mer å rutte med samtidig som fordelingen sikres gjennom at de med høy inntekt betaler mer skatt. Barnetrygden må økes generelt, og samtidig ha særlige satser for de som lever i familier som er spesielt utsatt for fattigdom, som aleneforsørgere og familier med mange barn. Anstendig inntekt til uføre. Mange uføre har fått inntekten sin kuttet av Høyre- og Frp-regjeringen, særlig stygt er kuttet for mange uføre som har unger. At folk som ikke er friske nok til å jobbe, og ungene deres, blir straffet med mer fattigdom er feil. Kuttene må reverseres. Innføre en virkelig ungdomsgaranti. Høy arbeidsløshet rammer unge spesielt hardt. Vi må ha sterkere tiltak for å bidra til at ungdom kommer i arbeid. Ventetiden for unge som trenger hjelp må være kort. Norge trenger en ekte ungdomsgaranti som sikrer utdanning, aktiviteter eller tiltak som hjelper unge under 25 år i arbeid, innen 90 dager. Stoppe gjeldseksplosjonen. Mange tar opp flere og store forbrukslån til skyhøy rente, og ender opp med gjeldsproblemer. Vi trenger strengere regulering gjennom å innføre et skikkelig gjeldsregister, rentetak og tiltak mot aggressiv markedsføring. Bedre bostøtte til vanskeligstilte. Regjeringen har bygget ned bostøtten gjennom å gi færre tilgang til støtte. Bostøtten må styrkes, slik at de som ikke har råd til et skikkelig sted å bo skal få nødvendig hjelp. Sikre en verdig pensjon Q&A SV foreslår i vårt alternative budsjett for 2017 å bruke 1,6 milliarder på å øke barnetrygden. De 1,6 milliardene omfatter å prisjustere barnetrygden (409 mill), innføre søskentillegg i barnetrygden fra og med barn nr. tre (809 mill) og øke småbarnstillegget i barnetrygd for enslige forsørgere og øke barnetrygden (fra 3-18 år) for enslige forsørgere (27 mill).

14 Eie sammen Grunnlovsfeste at fisken skal komme kysten til gode
Sikre offentlig eierskap til jernbanen  Et sterkt og strategisk statlig eierskap Vannkraften skal aldri selges 6. Eie sammen For at vi skal ha et sterkt fellesskap, som kan fordele rettferdig, må viktige deler av økonomien vår være under demokratisk kontroll. Vi skal ha sterkt offentlig eierskap i sektorer som er viktig for samfunnet, fordi noen sektorer er for viktige for landet til å overlate dem til private interesser. Norge skal ikke være til salgs. Samfunnsmessig eierskap dreier seg ikke bare om at staten eller kommunene skal eie bedrifter eller kraftverk. Det dreier seg også om en markedsregulering som sikrer at eierskap blir spredt på flere hender og kommer lokalsamfunn til gode. Et viktig eksempel på det er eierskapet til fisken. For å sikre at flere får ta del i verdiskapingen i samfunnet, og på den måten sikre fordeling av gevinstene, er det viktig å verne om og videreutvikle de ordningene som gjør at vi eier ting sammen. Grunnlovsfeste at fisken skal komme kysten til gode. Ressursene i havet skal eies av hele folket. Dette er slått fast i havressursloven. Likevel blir vårt felles eierskap til fisken kontinuerlig utfordret fra høyresiden. Fellesskapets eierskap til fisken må grunnlovsfestes.    Sikre offentlig eierskap til jernbanen. Jernbanen er grunnleggende infrastruktur som angår hele samfunnet. I land hvor konkurranse- og privatiseringsreformer har blitt gjennomført har en opplevd ansvarspulverisering og dyrere tilbud til de reisende. Jernbanen skal være i offentlig drift og eie. Et sterkt og strategisk statlig eierskap. Staten skal ikke eie industriaktører og naturressurser bare for å høste avkastning på investeringene. En viktig del av begrunnelsen for statlig eierskap er å sikre demokratisk kontroll i strategisk viktige næringer og et næringsliv som utvikler seg på samfunnets premisser. Vi må opprettholde og styrke fellesskapets eierskap. Vannkraften skal aldri selges. Hjemfallsretten har sikret at den norske vannkraften og overskuddet fra kraftproduksjonen ikke har blitt solgt til private investorer i inn- og utland, kraften er forblitt i fellesskapets eie. Det er meningsløst å selge evigvarende ressurser. Hjemfallsretten må bestå.

15 Partikontoret hjelper deg
Ikke nøl med å ta kontakt med partikontoret. Partikontoret kan nås på epost: eller tlf:

16