Møtet mellom tradisjonell og recoveryorientert tilnærming – organisatoriske og faglige muligheter Torhild Kielland Rådgiver Fagrådet-Rusfeltets hovedorganisasjon.

Presentasjon om: "Møtet mellom tradisjonell og recoveryorientert tilnærming – organisatoriske og faglige muligheter Torhild Kielland Rådgiver Fagrådet-Rusfeltets hovedorganisasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Møtet mellom tradisjonell og recoveryorientert tilnærming – organisatoriske og faglige muligheter
Torhild Kielland Rådgiver Fagrådet-Rusfeltets hovedorganisasjon rusfeltet.no

2 Personlig recovery - en personlig erfaring - dynamisk, opplevelsen endrer seg over tid - personlige mål - samarbeidsprosess av høy faglig kvalitet over tid, der folk får mulighet til å forandre: -eget selvbilde -hvordan en ser verden og framtiden (Hvilket ofte innebærer hjelp til traumer, diskriminering, skam og stigma) «Politisk» recovery Tilbake i jobb Være økonomisk bidragsyter

3 = kjernen i sosialt arbeid
Kjernen i recovery Kontakt, oppleve betydning – connectedness - relasjon Håp og fremtidsoptimisme Identitet Opplevelse av mening Mestring og myndiggjøring –Empowerment = kjernen i sosialt arbeid

4 Hvordan er recoverybegrepet forskjellig?
Fysisk sykdom Psykisk sykdom Avhengighet

5 Treatment Recovery

6 Recovery er å være i prosesser hele tiden
treatment recovery Recovery

7 Eksempel kommune: Opptrening lårhals Internkontroll Helsehjelp Rettigheter Systematikk Oppfølging rus Suppe og vafler Klær Hospits Lavterskeltiltak

8 Stakkars dem og snille oss..

9 Hva med moralisme og ideologi?
Pasienter må kvalifisere seg til behandling - Motivasjon… - Påvirker valg av metodikk/kunnskap? Får vi en politisk restriktiv holdning på et helsefelt? Står dette i veien for recovery?

10 Avhengighet Psykisk helse 70 % menn Mer skamfullt for kvinner?
Hvordan organiserer vi samfunnet vårt? Hvilke forventninger har vi til kvinner og menn? Har forventninger betydning for identitet og presentasjon av problemer? 70 % menn Mer skamfullt for kvinner? Avhengighet 70 % kvinner Mer skamfullt for menn? Psykisk helse

11 Tradisjonell rusomsorg
Ideologi Moralsk høyverdig Egeninteresse/egne formål Hva en ønsker skal virke Tuftet på gaver, frivillighet og offentlige tilskudd --- Kommunal rustjeneste «cowboys» Forskningsbaserte metoder Effekt/resultatorientert Bredde av tilbud; traume, medisiner, musikk, trening… Skolere pasientene i avhengighet -hjerne/atferd Innovasjon Brukerkunnskap/ erfaringskonsulenter Bedre logistikk/kjeding av behandlingstilbud -pakkeforløp Tilstrekkelig oppfølging for den enkelte Psykososiale tiltak, utdanning, arbeid, bolig, økonomi og helse + omsorgstilbud Tradisjonell rusomsorg Framtidig rusbehandling

12 Et fag som studerer sammenhenger mellom musikk og helse
Et fag som studerer sammenhenger mellom musikk og helse. 5-årig masterutdanning Musikkterapeuter bruker musikk til å øke livskvalitet, bedre helse og fremme utvikling skrive tekster, lytte til musikk, spille eller synge alene eller i band, kor Ressurs/recovery - og samfunnsorientert Brukermedvirkning og likeverdig relasjon Et alternativt «språk» En rask kanal inn til minner og følelser Hva er musikkterapi?

13 Nasjonale retningslinjer og anbefalinger om musikkterapi
Psykoselidelser (2013, IS-1957) Behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet (2016) Avrusning (2016, IS-2211) Fra 2018: ISF – innsatsstyrt finansiering, egen sats innen spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer og anbefalinger om musikkterapi

14 Opplevelse av nytte Intervju 18 brukere i Fredrikstad kommune 2017
Skår på 9,4 (av 10) Motiverer til endring Opplevelse av mestring som gir overføringsverdi til andre livsområder Redusert behov for spesialisthelsetjenester, både døgn og poliklinisk Opplevelse av nytte

15 Sitater om nytte «Føler på mange måter at musikkterapi har reddet livet mitt. Får bearbeidet vanskelige følelser gjennom sangen, både glede og sinne. Det er en frihet å komme til musikkterapitimene. Har gitt meg mestringsfølelse og selvtillit. Henter opp igjen godfølelsen da jeg er på steder det ikke er så god stemning. Glemmer alt som er dritt og tar ferie en times tid». «Jeg har egentlig slitt med sosial angst og sånn, men når det gjelder det musikkgreiene så er det for meg som balsam for sjelen. Det gjør godt for andre ting i livet mitt også». «Musikkterapi løfter normaliteten. Du trenger liksom ikke å ha det så begredelig for å gå i behandling».

16 «Det er jo sånn at håpløshet og lav selvtillit er en fast ingrediens og etter hvert som tida går så forsvinner trua på egne ferdigheter og at man skal få til noe i det hele tatt. Selvtilliten kan bli farlig lav til tider. Det å få kjenne litt mestringsfølelse etter en god økt på koret eller en kjekk bandøving er absolutt positivt» «Har mye bekymringer og kaos i hue, musikkterapien hjelper meg å koble ut ting. Demper tankekjør. Får det på en måte bedre psykisk med hjelp av musikkterapi, hjelper på traumer fra barndommen som jeg ikke burde hatt..» «Det som skjer er at ikke hele livet går i moll liksom, men det blir litt dur også. Det som skjer er liksom at jeg er i moll når jeg begynner, så går jeg hit og om det ikke er helt så er det i alle fall tett opp til dur liksom når jeg er ferdig. Det er begynnelsen på noe nytt».

17 Tre rapporter viser at musikkterapi i kommunal rustjeneste bidrar til:
bedret psykisk helse flere ruser seg mindre/ redusert bruk av legale benzodiazepiner Motivasjon og håp Positiv forpliktelse og et ansvar knyttet til de sosiale fellesskapene de har blitt en del av, eksempelvis kor og band. Sosiale forpliktelser forebygger isolasjon og bidrar til tilhørighet Bedret selvfølelse og selvtillit. Dette er beskrevet av både brukere og ansatte som resultat av tilbudet I tradisjonell terapi opplever brukerne større grad av stigma og problemorientering/ diagnostisering, sammenlignet med musikkterapitilbudet der brukerne i større grad beskriver terapeuter som er ressurssøkende og identitetsstyrkende

18 Organisatoriske muligheter
Nytenkning teamsammensetning Omgjøring av stillinger Forankring i ledelse Teamtilhørighet/ sikre tverrfaglighet Muligheter i «opptrappingsmidler» En måte å svare ut faglige anbefalinger Musikkterapi supplerer det øvrige tilbudet og styrker muligheten til å hjelpe folk i deres bedringsprosesser. Musikkterapi påvirker motivasjon, samhold, mestring og trygghet (ansatte i Fredrikstad kommune)