”Jeg vil leve til jeg dør” om Livslyst hos eldre

Presentasjon om: "”Jeg vil leve til jeg dør” om Livslyst hos eldre"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Jeg vil leve til jeg dør” om Livslyst hos eldre
Aud Moe Førsteamanuensis Høgskolen i Nord-Trøndelag/ Senter for omsorgsforskning

2 Livslyst (Moe 2013) Bakgrunn for studien om livslyst hos eldre
Pasientperspektivet Utvalget Datainnhenting

3 Å føle seg utilstrekkelig
Mening i hverdagen for hjemmeboende kronisk syke eldre; tre tema (Moe, Enmarker og Hellzén 2012) Å føle seg utilstrekkelig Å være avhengig Å glede seg over livet

4 Å glede seg over livet Å være hjemme Å føle takknemlighet Å føle seg levende Å engasjere seg i omverdenen ”Det er så godt fordi det betyr at det rører seg oppi her! (peker mot hodet og ler)” Å glede seg over humor, og å oppleve våren og livet i naturen

5 Eldres erfaringer med å motta hjelp fra hjemmesykepleien; tre tema (Moe, Hellzén og Enmarker 2013)
Å leve et hverdagsliv med kronisk sykdom som innebar Gode og dårlige dager, preget av sykdommen Stort sett fornøyd med hjelpen Lite kontinuitet i tid, mange forskjellige pleiere; ”Aldri den samme (sykepleieren). Vet ikke hvor mange forskjellige sykepleiere det er. Jeg vet ikke hvem som kommer” (mann 85 år) Dårlig kontinuitet kunne bidra til dårlig kommunikasjonen og forglemmelser

6 ”Å være syk og avhengig av hjelp” handlet også om
”Å trenge profesjonell hjelp” som innebar noen ganger dyktige pleiere som var oppmerksomme andre pleiere manglet kompetanse i form av kunnskaper: ”De ser ingenting når jeg sitter der syk … de oppdager ikke hva jeg trenger” (dame, 92 år) ferdigheter som viste seg ved f eks forflytning; ”de er så hardhendte” holdninger som f eks ”dette greier du selv hvis du bare vil” som kunne resultere i opplevelse av krenkelse Sykepleiere som bidro til positive erfaringer var oppmerksomme på den eldres tilstand, ga kvalifisert behandling, og pleie med omsorg

7 ”Å være prisgitt hjelpen”
«Å være deltaker eller mottaker av hjelp» lite delaktige i beslutningen om hjelp frustrasjon pga lite fleksibilitet uverdige møter med sykepleiere som stadig viste til vedtak når de ble spurt om noe ekstra det hendte at de måtte true til seg hjelp, 91 år gammel kvinne med stor funksjonssvikt fortalte om en hendelse en svært kald og vindfull vinter: ”Jeg lå i senga mi … hadde rullet sammen en handduk for å legge under senga (ved veggen) for å unngå trekk. Jeg sa til sykepleieren ”kan du legge denne under senga?” Hun nektet og ville forlate meg og sa ”det er flere av dere som trenger hjelp. Det er ikke bare du”, dette gjentok hun flere ganger ” vedtak om 10 minutter hjelp; ”de kommer bare for å se om jeg lever”. Deretter ble hun overlatt til seg selv

8 ”Å være prisgitt hjelpen”
”Å være vert eller gjest i eget hjem” å være gjest i eget hjem: «de bruker stua mi som telefonsentral … jeg sitter som på nåler under besøket, og jeg ser ikke frem til besøket» Kvinne, 92 år Andre ganger hadde informantene positive opplevelser ved å være vert for pleiere som respektere deres privat område og understreket hjemmet som en del av den eldres identitet

9 Å føle seg mindreverdig som menneske
”Å være sykepleierne til byrde” innebar Besøk fra travle sykepleiere som de noen ganger var fornøyde med, andre var misfornøyde med pleiere som ikke brydde seg om dem Noen sykepleiere startet arbeidet med det samme de kom inn døra De eldre hadde omtanke for pleierne. Kvinne, 92 år: ”Jeg blir i dårlig humør. Kanskje var hun ikke glad da hun forlot meg. De trenger oppmuntring i denne jobben”

10 Å føle seg mindreverdig som menneske
”Å være et veldig gammelt menneske” kunne innebære glede over besøk fra hjemmesykepleien; ”De (sykepleierne) kommer hver morgen … Jeg har to mennesker som kommer, en om morgenen og en om kvelden” å føle krenkelse ved ikke å bli behandlet som et fullverdig menneske ønske om fortsatt å kunne glede seg over livet, boende i eget hjem med minner fra et langt liv med mot til å møte en ny dag knyttet til deres vilje til å komme seg opp om morgenen, presse seg til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter tilpasset de forutsetningene de hadde, med støtte fra sykepleiere

11 Jeg og du De ønsket å bli sett som likeverdige mennesker Jeg og det

12 Livslyst Filosofen Pahuus (1993)
Livsglede handler om å se på livet som en gave Livsmot er knyttet til virketrangen

13 Referanser Moe, A., Hellzén, O., Ekker, K. & Enmarker, I. (2013). Inner strength in relation to perceived physical and mental health among the oldest old people with chronic illness. Aging Ment Health. 2013;17(2): doi: / Epub 2012 Aug 30. Moe, A., Enmarker, I., & Hellzén, O. (2012). “Daily Life for Chronically Ill Oldest Old Persons”. Nursing Reports 2012; volum 2:e8 Moe, A. (2013). Jeg vil leve til jeg dør. Livslyst hos hjemmeboende kronisk syke eldste eldre. Department of Health Sciences. Mid Sweden Univerdity Doctoral Thesis 140. Sundsvall. ISBN Pahuus, M. (1993). Livet Selv. En livsfilosofisk tolkning af kristendommen. Århus: Philosophia.