Egil Olsen Naturfagsenteret Stiklestad 19/2-2010

Presentasjon om: "Egil Olsen Naturfagsenteret Stiklestad 19/2-2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Egil Olsen Naturfagsenteret Stiklestad 19/2-2010
”Lektor II”- en ordning for hospitering av personell mellom skole og arbeidsliv Egil Olsen Naturfagsenteret Stiklestad 19/2-2010

2 Norge har underskudd på realfagskompetanse
Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere utdanning?

3 Flere elever fra ungdomsskolen må velge realfag i videregående skole
Flere elevene fra videregående skole må velge realfaglig høyere utdanning Gjennomføringsprosenten innen realfaglig høyere utdanning må økes

4 Nasjonalt forum for realfag: Hvordan oppnås dette?
Mer interessant/inspirerende undervisning Mer fokus på anvendelse av kunnskapen Elevene opplever bruken av realfagene i samfunnet Kan dette oppnås gjennom involvering av kompetansepersonell fra arbeidslivet i undervisningen?

5 ” Lektor II ordningen” En ordning i realfag på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole som innebærer at yrkesaktive innen arbeidslivet blir knyttet til undervisning der hvor skolen/faglæreren ser behov for og nytte av å få tilført kompetanse. Skal styrke de faglige aspektene ved opplæringen, samt å øke elevens motivasjon for realfagene.

6 Målet for en lektor II-ordning
Resultatmål: - skal bidra til å fremme elevenes læring og interesse og relevansen i realfagene. Pedagogisk aspekt; Relevant, aktuell og praksisnær opplæring og innføring i realfagene, som vil føre til økt læringsutbytte Rekrutteringsaspekt; Prosjektet kan ses som en rekrutteringsarena for både å vekke elevenes interesse for de teknologiske og realfaglige fagområdene og videre utdanningsvalg, for læreryrket og for fremtidig arbeidskraft i bedriftene. Samarbeidsaspekt; Bidra til erfaringsutveksling og samarbeid mellom skole og næringsliv, samt etablere en forståelse for hverandres ståsted, rolle og behov

7 Pilotprosjekt ”Lektor II- ordningen”
Nasjonalt forum for realfag Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Naturfagsenteret

8 Målet med pilotprosjektet:
Forankre eierskap hos relevante aktører og (kart)legge premisser for en full implementering av ordningen Dette vil innbefatte følgende: registrere omfanget av interesse fra de ulike aktørene gi en indikasjon på utbyttet/resultat/konsekvenser av ordningen teste ulike gjennomføringsmodeller (og evaluere disse for å finne suksessfaktorer) kartlegge eventuelle praktiske og strukturelle hindringer/utfordringer gi innspill til videreutvikling av ordningen

9 Organisering (Pilotprosjekt)
Prosjektansvarlig KD, ved statsråd Kristin Halvorsen står som formell prosjektansvarlig . Referansegruppe Marit Dahl (Utdanningsforbundet) Schiøll Heneide/Bjørn Gjefsen (KD) Marianne Bevum (NITO) Kari Hoff Okstad (Norsk industri) Cathrine Roksvåg (Tekna) Uno B. Larsen (KS) Helge Halvorsen (NHO) Thorbjørn Nygaard (KS) Bjørn Henriksen (Skolenes landsforening) Sekretariat/prosjektleder Ellen Marie Bech (Utd. Dir); prosjektansvarlig    Anders Isnes (Naturfagsenteret) Egil Olsen (Naturfagsenteret) ; prosjektleder Regionale koordinatorer

10 Tidsplan for pilotprosjektet
Feb – April 2009 : forprosjekt Intervjue skoler/næringslivspartnere som allerede har etablert undervisningsrettet samarbeid for å definere viktige premisser for å kunne nå målene i pilotprosjektet Utarbeide maler for samarbeidsavtaler og handlingsplaner Utarbeide info for deltakende parter Invitere skoleeiere til å foreslå kandidatskoler til pilotprosjektet Mai - Juni 2009: initiere pilotstudie Velge skoler (vgs/ungd. skoler) til deltakelse Engasjere koordinatorer August juni 2010 Gjennomføring av Pilotprosjekt

11 Viktige forutsetninger i pilotprosjektet
Lærerens behov for å styrke undervisningen i utvalgte kompetansemål står sentralt Læreren må definere hva oppdraget skal omfatte Koordinator skal bistå skolene i etablering av kontakter og avtaler og for å stimulere og legge til rette for arbeidslivets deltakelse. Ekstern kompetanseperson må sette seg inn i læreplanen og de aktuelle kompetansemålene Lærer og ekstern kompetanseperson samarbeider om opplegget for det eksterne bidraget.

12 Viktige forutsetninger i pilotprosjektet
Samarbeidet skal forankres i en samarbeidsavtale (på ledelsesnivå) og en konkret handlingsplan Læreren blir kvalitetssikrer for opplegget Faglærer må være tilstede når ekstern fagperson gjennomfører undervisningsopplegg med elevene Lektor II bidragets størrelse vil avhenge av lokale forhold lærerens behov og partnerens muligheter Fra 3-5 t og oppover

13 Viktige forutsetninger i pilotprosjektet
Undervisningsopplegget kan være forelesning/prosjekt/ekskursjon, o.a. Skolene får økonomisk støtte til fristilling av lærere og for å dekke andre utgifter som reiser (elever/lærere) De regionale koordinatorene frikjøpes Arbeidslivspartnere skal dekke sine egne utgifter

14 Eksempel på lektor II oppdrag
Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet Kropp og helse (Ernæring og helse) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive ehvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer Teknologi og design (Bioteknologi) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

15 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes

16 Deltakende skoler i Pilotprosjekt ”Lektor II-ordning”
78 skoler ( 46 vgs og 32 ungdomsskoler) meldte sin interesse. Nesten alle fylker var representert 41 skoler (25 vgs og 16 ungdsk) ble valgt ut Ved utvelgelsen av skolene ble det vektlagt geografisk spredning, jevn fordeling mellom videregående skoler og skoler med ungdomstrinn Skolens erfaring fra samarbeid med arbeidslivet.

17 Deltakende skoler Lørenskog vgs Akershus Nannestad vgs Akershus
Arendal vgs Aust Agder Stuenes skole Arendal Aust Agder Drammen vgs Buskerud Kongsberg vgs Buskerud Alta vgs Finnmark Eidskog ungdomsskole Eidskog Hedmark Austrheim vgs Austrheim Hordaland Stord vgs Hordaland Årås skule Austrheim Hordaland

18 Aure barne og undgomsskole Aure Møre og Romsdal
Ulstein vgs Møre og Romsdal Valderøy ungdomsskole Giske Møre og Romsdal Levanger vgs Nord Trøndelag Bodø vgs Nordland Digermulen skole Vågan Nordland Mosjøen vgs Nordland Gjøvik vgs Oppland Raufoss ungdsk Vestre Toten Oppland Raufoss vgs Oppland Vardal ungdsk Gjøvik Oppland

19 Gosen skole Stavanger Rogaland
Jørpeland ungdsk Strand Rogaland Stavanger Katedralskole Rogaland Ølen vgs Rogaland Byåsen vgs Sør-Trøndelag Hemne vgs Sør-Trøndelag Selsbakk ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag Sunnland ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag Gjerpen ungdsk Skien Telemark Skien vgs Telemark

20 Finnfjordbotn vgs Troms
Nordreisa vgs Troms Holte skole Kristiansand Vest Agder Breidablikk ungdsk Sandefjord Vestfold Greveskogen vgs Vestfold Sandefjord vgs Vestfold Greåker vgs Østfold Øreåsen skole Rygge Østfold

21 Status per januar 2010 Alle skolene har fått kontakt med potensielle partnere. Noen partnere har trukket seg av diverse grunner, men alle skolene har nå partnere de kan gjennomføre undervisnings opplegg med. Koordinatorene har mange steder spilt en viktig rolle i denne prosessen. Stor interesse og sterkt engasjement hos mange partnere.

22 På noen skoler er de første lektor II undervisningsoppleggene gjennomført
Mange skoler har gjennomført planleggingen, sammen med lektor II, men ennå ikke gjennomført undervisningsoppleggene Noen skoler er stadig i planleggingsfasen

23 Skolenes fagvalg i lektor II (per nov 2009)
Ungdomsskolene (16) Matematikk 10 Naturfag 14 Vgs (25) Biologi 1 / /2 Fysikk 1 / /2 Geofag 1 / /1 Geografi Inf. tekn Kjemi 1 / /1 Matematikk 1T/1YP 2/1 Naturfag ToF1 / /7

24 100 arbeidslivspartnere Offentlig sektor:26 Privat sektor: 74
Sykehus Universiteter Høyskoler andre Privat sektor: 74 Energileverandører Offshore/olje tech Elektronikk IT Solcelle tech Div tech Nontech

25 Rapportering Skolens rapport, for internt bruk i prosjektet
Handlingsplan; en presisering av rammene for samarbeidet mellom skole og partner. Grunnlag for etablering av en søkbar database Detaljert beskrivelse av undervisningsopplegget

26 Beskrivelse av undervisningsopplegget
Nødvendig som presisering av løsning på oppdraget Nødvendig for å sikre kontinuitet og gjenbruk av opplegget Nødvendig for evaluering og videre utvikling av undervisningsopplegget Beskrivelse av undervisningsopplegg er felles ansvar mellom faglærer og lektor II, men det er skolen v/faglærer som er kvalitetsansvarlig

27 Evaluering Pedagogisk aspekt:
endret undervisningsform, økt læringsutbytte enn forrige årskull i emnet og positiv elev-evaluering av opplæringen Rekrutteringsaspekt: økt andel av elevene som velger teoretisk matematikk og realfaglige studievalg Samarbeidsaspekt: aktørenes holdning, opplevd faglig kompetanseheving og bekreftet interesse for videreføring/utvidelse av prosjektet fra aktørnivå og individ