Havne- og farvannslov- utvalgets forslag til ny lov

Presentasjon om: "Havne- og farvannslov- utvalgets forslag til ny lov"— Utskrift av presentasjonen:

1 Havne- og farvannslov- utvalgets forslag til ny lov
Utvalgsleder Kristin Bjella Oslo, 1. mars 2018

2 Mandat Forslag til ny lov som skal bedre sikkerheten til sjøs
vurdere om andre sjøsikkerhetstiltak under SD skal reguleres i loven tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport tilrettelegge for markedsorienterte havner sikre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser regulere havnevirksomhet og havnekapital med sikte på effektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning unngå dobbeltregulering presisere og forenkle Oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2016 Havne- og farvannslovutvalget

3 Sammensetning Advokat Kristin Bjella Advokat Arne-Martin H. Sørli
Advokat Inger Hygen Professor i samfunnsøkonomi Haakon Vennemo Advokat Siri Tofte (foreslått av KS) Regiondirektør John Erik Hagen (foreslått av Kystverket) Havnedirektør Wollert Krohn-Hansen (foreslått av Norske Havner og KS Bedrift Havn) Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten (Foreslått av Norges Rederiforbund, Fraktefartøyenes Rederiforening, NHO Sjøfart) Daglig leder Adrianne Ubeda (Foreslått av NHO Logistikk og Transport) Oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2016 Havne- og farvannslovutvalget

4 Lovstruktur Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Farvann
Kapittel 3. Havner Kapittel 4. – 8. Felles bestemmelser Utvalget har hatt som siktemål at den nye loven skal være et godt og pedagogisk lett tilgjengelig verktøy for de som omfattes av den. Vi har derfor lagt mye arbeid i å formulere og sette sammen loven slik at den skal være grei å finne fram i og forstås. Havne- og farvannsloven skal regulere både farvannsforvaltning og havnevirksomhet. Dette er to separate områder med til dels ulike hensyn og virkemidler, men også betydelig overlapp. Utvalget har vurdert om det er burde være to lover. For brukerne av loven mener utvalget det må være en fordel å ha reglene samlet, og vi foreslår derfor en havne – og farvannslov. Lovforslaget er bygget opp slik at det klart skal fremgå hvilke regler som gjelder for både farvannsforvaltning og havnevirksomhet, og hvilke som kun gjelder for henholdsvis farvann og havner. Lovforslaget kapittel 2 regulerer farvannsforvaltningen og kapittel 3 regulerer havnene, mens de øvrige kapitlene inneholder bestemmelser som kommer til anvendelse for både farvannsforvaltningen og havnene. Havne- og farvannslovutvalget

5 Lovens formål "Loven skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann" Lovforslaget § 1 Lovens formål skal etter forslaget være å fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Utvalget vil i formålsbestemmelsen særlig fremheve at lovens hovedformål er å fremme sjøtransport som transportform. Loven skal således være et virkemiddel for å oppnå samfunnsmessig viktige målsetninger innen transportsektoren. Videre vil utvalget fremheve hensynene til effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann som lovens formål. Særlig mener utvalget at det er uklart i hvilken grad hensynet til miljø får etter gjeldende lov, og utvalget har derfor foreslått at dette hensynet fremheves som et selvstendig formål med ny havne- og farvannslov. Havne- og farvannslovutvalget

6 Ansvar og myndighet etter gjeldende lov
Hovedregelen etter gjeldene lov er at forvaltningsansvar og myndighet i farvannet er lagt til staten. Kommunene er gitt forvaltningsansvar og myndighet for farvannet i eget sjøområde, inkludert i havner. Kommunens ansvar og myndighet er imidlertid begrenset ved flere unntak, både saklig og geografisk. Utvalgets flertall mener at denne fordelingen er unødvendig komplisert og at den medfører risiko for at både staten og kommunene må administrere likeartede tiltak for å oppnå samme effekt.

7 Ansvar og myndighet etter lovforslaget
Utvalget foreslår en ny modell for lovens ansvars- og myndighetsfordeling. Forslaget innebærer at kommunen gjennomgående vil ha myndighet i havn, mens staten vil ha ansvar og myndighet i sjøområdene utenfor havn. Et overordnet mål for utvalgets vurderinger har vært å forenkle regelverket og gjøre det mer tilgjengelig for brukerne av loven. Utvalgets flertall har også vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret, ved at forslaget gir kommunen reell innflytelse på de områdene hvor kommunen har interesser utenfor havn.

8 Ansvar for fremkommelighet
Ansvaret for at farvannet er farbart legges til staten. Omfatter ikke farvannet i havn Havnens oppgave å tilrettelegge for fremkommelighet i havn. Ikke lovbestemt plikt, men vil være i havnens egen interesse Ikke behov for å videreføre kommunens anløpsavgift Med ansvar for fremkommelighet menes å holde farvannet farbart blant annet ved nødvendig isbryting og fjerning av gjenstander som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen Utvalgets flertall foreslår at ansvaret for fremkommelighet i farvannet utenfor havn legges til staten. Statens oppgaver blir i dag utført av Kystverket, som er nasjonal etat for forvaltning av maritim infrastruktur og tjenester som skal ivareta sikker ferdsel til sjøs. Utvalget har vektlagt at staten har både ressurser og kompetanse til å sikre god fremkommelighet i farvannet utenfor havn. Når det gjelder tilrettelegging for fremkommelighet i havn, er dette etter flertallets syn en oppgave som bør ivaretas av havnen. Utvalget har her vektlagt at det er i havnens egen interesse å sørge for god fremkommelighet til og fra havn. Det foreslås på denne bakgrunn ikke noen særskilt lovbestemt plikt for tilrettelegging for fremkommelighet i havn. En konsekvens av denne endringer er at det ikke er behov for å videreføre dagens regler om adgang til å kreve anløpsavgift for kommunale havneeiere. Havne- og farvannslovutvalget

9 Myndighet i farvann Myndighet legges som hovedregel til staten
Berørte kommuner skal høres og deres innspill skal vektlegges Eksempler på myndighet etter loven: Regulering av fart og fritidsfartøy, midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn av hensyn til ulovlig akutt lokal luftforurensning, søknad om tiltak som kan påvirke sikkerheten eller den allmenne ferdselen i farvannet, Utvalget viser til at fastsettelse av trafikkregulerende bestemmelser beror på til dels kompliserte nautiskfaglige vurderinger. På denne bakgrunn mener utvalget at myndigheten til å regulere trafikken bør legges til departementet og delegeres til Kystverket. Dette innebærer også at myndighet til å fastsette lokale fartsbegrensninger i sjø legges til departementet. For å sikre at de lokale forholdene ivaretas på best mulig måte, foreslår utvalget at kommunenes medvirkning sikres ved at departementet skal legge vekt på berørte kommuners forslag til regulering av ferdsel i farvannet. Særlig i spørsmål om regulering av fart og av fritidsfartøy, er det etter utvalgets syn viktig at kommunenes medvirkning sikres. Havne- og farvannslovutvalget

10 Midlertidig begrensning av anløp ved ulovlig akutt lokal luftforurensning
Kommunen kan gi forskrift om midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn når det er nødvendig fordi lokal luftforurensning overskrider timegrenseverdier. Bestemmelsen gir bare hjemmel til å gi forskrift om "midlertidig begrensning". Kommunen kan ikke med hjemmel i bestemmelsen gi forskrift om permanent begrensning av fartøyers opphold i havn. Begrensningene kan ikke gå ut over det som er nødvendig i tid for å unngå eller begrense den ulovlige og akutte lokale luftforurensningen. Med uttrykket "ulovlig akutt lokal luftforurensning" menes lokal luftforurensning som overskrider timegrenseverdiene i forurensningsforskriften (2004) § 7-6. I kravet om at begrensning av opphold må være "nødvendig for unngå eller begrense ulovlig akutt lokal luftforurensning" ligger for det første et krav om at det er nærliggende fare for overskridelse av eller er inntrådt overskridelse av timesgrenseverdiene i forurensningsforskriften § 7-6. Det må videre kunne dokumenteres at begrensing av fartøyers opphold i havn er "nødvendig" for å hindre forventet overskridelse av timesgrenseverdiene eller redusere en allerede inntrådt overskridelsen av disse. Havne- og farvannslovutvalget

11 Kommunal havnevirksomhet - organisering
Ingen begrensninger på kommunens organisering av sin havnevirksomhet Krav om organisatorisk skille mellom kommunens myndighetsutøvelse og havnevirksomheten Forslaget inneholder ingen begrensning med hensyn til kommunens valg av organisasjonsform for sin havnevirksomhet – dvs. den økonomiske virksomheten i sin havn (havnevirksomhet er definert i § 3 bokstav e som "drift av havn som er åpen for alminnelig trafikk, og salg av tjenester knyttet til driften"). Men utvalget mener det bør være et skille mellom den kommunale havnen som en økonomisk virksomhet og kommunens utøvelse av offentlig myndighet Utvalget foreslår derfor (i § 28) et krav om organisatorisk skille mellom kommunens forvaltning av den offentlige myndighet loven gir kommunen og kommunens havnevirksomhet. Havne- og farvannslovutvalget

12 Regulering av kommunale havners økonomi
Utvalgets flertall foreslår at kommunen, på visse vilkår, gis adgang til å ta utbytte fra havnekapitalen til fri bruk. Utdeling betinges av: Styret foreslår utbyttet Gjenværende egenkapital er tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling av havnevirksomheten Ved salg av eiendom skal det settes av tilstrekkelige midler til nødvendige nye havnearealer før utdeling. Forslaget skal sikre at kommunale havner har tilstrekkelig kapital slik at havnen kan ivareta sin posisjon som viktig infrastruktur for sjøtransporten, samtidig som det gis en viss utbytteadgang for kommunen som eier, dersom virksomheten gir rom for det. Det vil være styrets ansvar å foreta en vurdering av om vilkårene for å disponere overskudd til utdeling er oppfylt. Selv om vilkårene er skjønnsmessige, vil dette være egnet til å sikre at styret foretar nødvendige vurderinger av hva som trengs av avsetninger, med basis i virksomhetens forpliktelse og vedtatte planer, før det eventuelt gis innstilling til eierorganet om utdeling. Hva menes med tilstrekkelig egenkapital? I dette ligger det at det bare kan foretas utdeling fra virksomheten dersom det etter uttaket er sikret tilstrekkelige midler til å oppfylle alminnelige krav til forsvarlig drift, herunder miljømessige og sikkerhetsmessige krav. Lovens formål vil være retningsgivende som en overordnet ramme for hva som kan anses som forsvarlig drift. Dette er også søkt presisert ved å ta inn en henvisning til lovens formål i bestemmelsen. Også virksomhetens strategiplaner, herunder eierens retningslinjer og mål med virksomheten, vil kunne være retningsgivende for vurderingen av hva som er tilstrekkelig gjenværende kapital. Reglene om utdeling gjelder ikke dersom det besluttes å nedlegge hele havnevirksomheten. Overdragelse eller omorganisering som innebærer at det ikke lenger er kommunalt bestemmende innflytelse over havnevirksomheten, slik at bestemmelsen i utgangspunktet ikke lenger vil gjelde, meldes departementet. Departementet kan bestemme at bestemmelsen likevel skal gjelde for virksomheten selv om den ikke lenger er å anse som en «kommunal havn». Dette for å sikre mot at viktige havner ikke lenger blir underlagt de kapitalkrav som skal sikre opprettholdelse av virksomheten i det omfang som anses nødvendig for å oppfylle lovens formål. Et mindretall er ikke enig i flertallets forslag. Dette mindretallet foreslår at loven ikke setter begrensninger for utdeling av overskudd fra havnevirksomhet. Et annet mindretall mener at det er nødvendig å videreføre gjeldende havnekapitalregler. . Havne- og farvannslovutvalget

13 Losloven som en del av havne- og farvannsloven
Losloven innarbeides i ny havne- og farvannslov Ingen forslag om materielle endringer av losbestemmelsene Oppfordring til Samferdselsdepartementet om å gjennomgå bestemmelsene Det følger av utvalgets mandat at utvalget skal vurdere om det er andre virkemidler innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde som bør reguleres i havne- og farvannsloven. Utvalget har derfor vurdert om losloven bør tas inn som en del av havne- og farvannsloven. Utvalget mener at losordningen bør settes i rettslig sammenheng med de øvrige sjøsikkerhetstiltakene som skal bidra til sikker ferdsel i farvannet og som reguleres i havne- og farvannsloven. Også hensynet til en samlet lov for brukerne tilsier at losreglene bør være en del av denne loven. Det faller utenfor utvalgets mandat å foreslå materielle endringer i reguleringen av los, og utvalget har derfor ikke gjort noen materiell gjennomgang av losbestemmelsene. Innarbeidelsen er derfor ikke ment å medføre materielle endringer. Med henvisning til den teknologiske utviklingen i maritim sektor, oppfordrer utvalget departementet til å gjennomgå lovutkastets bestemmelser om losordningen med sikte på å gjøre loven teknologinøytral. Havne- og farvannslovutvalget

14 Andre forslag fra havne- og farvannslovutvalget
I tillegg til fartøyets eier, kan fartøyets reder holdes ansvarlig ved ulykker og andre hendelser i farvannet. Ingen særskilt bestemmelse om mottaksplikt i havne- og farvannsloven. Departementet gis myndighet til å regulere havnens forvaltning av havneinfrastruktur og havnetjenester. Havne- og farvannslovutvalget

15 Takk for oppmerksomheten
Advokat (H) Kristin Bjella Advokatfirmaet Hjort DA