Etter- og videreuddanning av sykepleiere, hvorfor og hvordan?

Presentasjon om: "Etter- og videreuddanning av sykepleiere, hvorfor og hvordan?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etter- og videreuddanning av sykepleiere, hvorfor og hvordan?
Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap. Institutt for helse og samfunn

2 begrepsavklaring

3 Etter- vs. videreutdanning (i en norsk kontekst)
Etterutdanning – kortere kurs (oppdatering – frivillig eller pålagt?) Videreutdanning (tradisjonelt ikke gradsgivende) Masterutdanning (gradsgivende – formell utdanning i utdanningssystemet)

4 Masterutdanning i sykepleie
Klinisk master i sykepleie: Sykepleiespesialist («Clinical nurse specialist») «Nurse practitioner» (Avansert klinisk sykepleier) Teoretisk/forskningsorientert master: Fagutvikling/kvalitetsutvikling og forskning

5 Avansert klinisk sykepleier (Nurse Practitioner)
”en autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes ut fra konteksten og/eller autorisasjonskravene i det aktuelle land. Mastergrad anbefales som minstekrav.” International Council of Nurses, 2002* * Schober M & Affara F. Advance Nursing Practice. International Council of Nurses. Oxford, GB: Blackwell; 2006.

6 Hensikten med masterprogrammer i avansert klinisk sykepleie
Kvalifisere sykepleiere til å kunne inneha et utvidet, klinisk funksjons- og ansvarsområde AKS/NP skal, på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag, gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud i samarbeid med lege/tverrfaglig team, og iversette og følge opp tilbudet. For å oppnå en slik kompetanse inngår kliniske studier som en sentral læringsform i utdanningen. Hauge S, Hestetun M, Kirkevold K. Avansert geriatrisk sykepleie- hva er det og hvorfor trenger vi slike sykepleiere i Norge? Geriatrisk Sykepleie 2011;3(1):20-23.

7 Masterutdanning – hvorfor?

8 ”Mastersyken” Mastersyken gjennomsyrer hele utdanningssystemet i Norge. Tusenvis av studenter inviteres inn i utdanningsløp der det ikke er noen relevant jobb i andre enden. Mastersyken handler egentlig ikke bare om master, men om troen på at høyest mulig utdanning er det beste uansett. Høy utdanning er blitt viktigere enn riktig utdanning. Professor Linda Lai, Handelshøgskolen BI, 11. mars. 2013

9 ”Arbeidsgivere … kvier seg for flommen av master-kåte sykepleiere. …
Utdanne seg hit og dit, hvor skal dette ende? Ny Powerpoint mal 2011

10 Spekters Anne-Kari Bratten … advarte i fjor høst mot den såkalte «mastersyken» som nå griper om seg som en farsott: «Vi står i fare for å få et overutdannet folk. Hvem er det som skal gjøre jobbene som det overutdannete folket føler seg overkvalifisert til?». … Hun pekte på at det vil mangle hele årsverk innen pleie og omsorg i Å tro at dette kan løses ved å sende alle på universitetet, er som å tro på julenissen …. Hun vil heller ha flinke «håndverkere» ved sengene enn akademikere med tvilsomme mastergrader. (R. Barth, )

11 Hvorfor mastergrad i sykepleie – to typer begrunnelser
Endringer i befolkningen og i helse- og omsorgstjenestene krever ny kompetanse (kunnskaper & ferdigheter) Forskning har vist at det virker

12 Befolknings-, helse- og tjeneste-endringer
Flere eldre Flere med langvarige og kronisk syke Flere med komplekse og sammensatte lidelser Kortere liggetid i sykehus Mer komplisert behandling og oppfølging hjemme Flere aleneboende

13 Hva vet vi om effekten av avanserte kliniske sykepleiere fra internasjonale studier?

14 «Merverdi av master i sykepleie» (Universitets- og høgskolerådet 2016)
Vi gjennomførte en review av internasjonal forskningslitteratur som omhandler effekten/betydningen av mastergrad innen sykepleie for kvaliteten på tjenesteyting og pasientsikkerhet, samt på kostnadseffektivitet. Totalt 43 systematiske litteraturgjennomganger ble identifisert

15 Resultater: Merverdi - oppgaveglidning
13 litteraturgjennomganger: studier som evaluerer effekten/konsekvensene av at masterutdannede sykepleiere overtar oppgaver som tradisjonelt har vært ivaretatt av leger Gjennomgående resultat: Nurse practitioners og clinical nurse specialists yter tjenester som er tilsvarende med legers innen klart definerte oppgaver, bedre på noen områder Pasienttilfredshet generelt høy med NP/CNS

16 Resultater: Merverdi – bidrag i spesialisthelsetjenesten
7 systematiske reviews Utvidede/spesialist roller i «legevakt»/akuttmottak, trauma, oppfølging av alvorlig/kronisk syke, Generelt god effekt av disse rollene – på pasientutfall som overlevelse, komplikasjoner, lengden på sykehusopphold på spesialavdelinger & det totale oppholdet. Bruk av masterutdannede sykepleiere i sykehus sikrer mer fleksibel og mer effektiv respons til akutt-situasjoner, bedre oppfølging av pasienter med komplekse behov

17 Resultater: Merverdi – bidrag i overflytting fra spesialist til primærhelsetj.
2 reviews Masterutdannede sykepleiere (kliniske spesialister og nurse practitioners) i overføringen fra sykehus til primærhelsetjenesten er positiv for pasientresultater ved å redusere mortalitet, morbiditet, reinnleggelser og lengden på sykehusoppholdet, samt øker pasienttilfredsheten.

18 Resultater: Merverdi – bidrag i primærhelsetjenesten
4 system reviews I akutte primærhelsetjenester (legevaktstjenester), i allmennhelsetjenestetilbud (f. eks. «walk-in» klinikker), pasientgrupper som ellers er vanskelige å nå (i rurale strøk, «under-served populations») i langtidsomsorgen (sykehjem, omsorgsboliger). Både i roller som supplerer legerollen og i roller som styrker sykepleietjenesten til pasienter direkte og indirekte via støtte og veiledning av annet personell

19 Norske erfaringer Erfaringer fra deltagere fra høgskoler, universitet og klinikk (spesialist- og kommunehelsetjenesten Merverdi kan kategoriseres i merverdi for: Pasienten og helsetjenesten Sykepleiere og studenter Utdanningsinstitusjonene

20 Norske erfaringer Masterutdanning bidrar til:
Spesialisert kunnskap innen avgrenset klinisk felt (dybde/spesialkunnskap og bedre/utvidede ferdigheter) Sterk faglig identitet og trygghet Økt kunnskapsbasert praksis Økt refleksjon over egen praksis

21 Norske erfaringer Masterutdanning bidrar til:
Økt deltagelse i fagutvikling og forskning Anerkjennelse av kompetansen innen det formelle grads-/utdanningsinstitusjonene Unngår blindveier i systemet og lang vei til formalkompetanse Gir grunnlag for videre utdanning/forskerkarriere Bedre lønn (?)

22 Konklusjon Det er betydelig evidens for at klinisk master i sykepleie (clinical nurse spesialist og nurse practitioner) gir vesentlig merverdi for pasienter og for helsetjenesten Det er klare erfaringsbaserte indikasjoner på at master i sykepleie gir vesentlig merverdi både for pasienter, helsetjeneste, sykepleierne selv og for utdanningssystemet Master i sykepleie må være regelen for sykepleiere som ønsker fordypning i faget Mer forskning i en norsk kontekst er nødvendig Master i klinisk sykepleie kan ikke sees uavhengig av grunnutdanningen i sykepleie.

23 Masterutdanning – hvordan?

24 «Videreutdanning for sykepleiere
«Videreutdanning for sykepleiere. Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden» Rapport utarbeidet av Helsedirektoratet 12/2017

25 Helsedirektoratet foreslår to videreutdanninger på masternivå i avansert klinisk sykepleie (AKS):
Master i allmennsykepleie. Helsedirektoratet vurderer at det er et behov for sykepleiere med avansert klinisk kompetanse i arbeid rettet mot brukere med sammensatte lidelser og komplekse behov for tjenester. Mange eldre pasienter er i denne gruppen, men det er også en god del voksne pasienter mellom 18 og 67 år med denne type behov, særlig i kommunene. Master i barn, unge og familie. Kommunene har overtatt stadig mer av ansvaret for behandling, rehabilitering og oppfølging av barn og unge med alvorlige lidelser, kompliserte tilstander og komplekse behov for tjenester. Framover vil det være behov for å både tilby helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge, slik helsesøster i hovedsak arbeider i dag, og samtidig ivareta helhetsperspektivet overfor barn og unge fra enkle helsebekymringer helt over til alvorlig sykdom, funksjonshemminger og store helseutfordringer.

26 Kompetanseområder som bør inngå for å sikre at behovet for breddekompetanse i tjenestene
Kunnskapsområde A: Kunnskaper om sykdom og helse hos ulike pasientgrupper Kunnskapsområde B: Vurderings- og handlingskompetanse Kunnskapsområde C: Tjenestekoordinering og faglig ledelse Kunnskapsområde D: Kunnskapsbasert fagutvikling og tjenesteforbedring

27

28 Den første skal modulen gi:
Utdypende og/eller spesialisert kunnskap om sykdom, helseutfordringer, samt forståelse og håndteringen av disse hos de aktuelle pasientgruppene (kompetanse A). Utdypende og/eller spesialisert kunnskap til å skjelne sykdom fra forhold som henger sammen med normal utvikling, herunder kjennskap til vanlige rus og/eller psykiske helseutfordringer, og tegn på sykdom hos barn og unge til forskjell fra vanlige utviklingsutfordringer. Dette inkluderer kunnskap om egnede tilnærmingsmåter til, og kommunikasjon med, pasientgruppene (kompetanse A og B). Utdypende ferdigheter til å koordinere pasienters helsetjenester (kompetanse C). Utdypende og/eller spesialisert kliniske vurderings- og handlingsferdigheter knyttet til personer i ustabile, uavklarte og kritiske sykdomsfaser (kompetanse A, B, C og D). Kompetanse i modul 1 bør testes med praktiske og teoretiske eksamener.

29 Kompetanseområder (Modul 1)
Studenten har utdypende og/eller spesialisert kjennskap til sentrale utviklingstrekk hos pasientgruppene (psykisk, fysisk og sosialt) som inngår i de to AKS-utdanningene. Kompetanseområde 2: Studenten kan gjøre systematiske kliniske undersøkelser av friske personer i pasientgruppen. Dette innebærer bruk av inspeksjon, palpasjon, perkusjon, auskultasjon samt egnede kartleggingsverktøy. Kompetanseområde 3: Studenten har utvidet kunnskap om sykepleievitenskapelig teori og verdigrunnlag. Studenten kjenner til forskningsmetoder og hvilke forskningsspørsmål de ulike metodene kan gi svar på som er relevant for å jobbe kunnskapsbasert. Kompetanseområde 4: Studenten har utdypende og/eller spesialisert kunnskap om de viktigste sykdomsgruppene hos pasientgruppen: patofysiologi, sykdomslære, behandling og bivirkninger. Herunder kunnskap om vanlige psykisk helseutfordringer og rusproblematikk.

30 Kompetanseområder (2) Kompetanseområde 5:
Studenten kan undersøke/kartlegge helsetilstanden hos utsatte personer i pasientgruppen og kan iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak (kommunikasjon, kartleggingsverktøy, samhandling, velferdsteknologi). Kompetanseområde 6: Studenten kan utføre systematisk vurdering av kliniske tegn hos pasienter i stabile sykdomsfaser i pasientgruppen. Herunder ligger også vurdering av utsatte grupper og bruk av relevante kartleggingsverktøy, samt kommunikasjon med og tilnærming til ulike pasientgrupper og deres pårørende. Kompetanseområde 7: Studenten har utdypende og/eller spesialisert kunnskap om relevant/vanlig farmakologi hos pasientgruppen.

31 Kompetanseområder (3) Kompetanseområde 8:
Studenten kan gjøre en helhetlig og systematisk vurdering av pasienter i ustabile, uavklarte og kritiske sykdomsfaser og iverksette tiltak for å bedre helsetilstanden hos pasienter i alle aldre, f.eks. pasienter med sterke smerter (vurdere årsak til smerte, gi smertelindring, støtte og berolige, samhandle med annet helsepersonell og andre tjenestenivå, bruke velferdsteknologi). Kompetanseområde 9: Studenten kan identifisere, vurdere og benytte forskningskunnskap i klinisk praksis og har kunnskap om hvordan forskning og fagutvikling kan påvirke helsetilbudet til pasientene.

32 Kompetanseområder (Modul 2)
Studenten kan lede faget målrettet og veilede annet personell. Videre kan studenten vurdere behovet for ulike typer kunnskap og fagutvikling, det vil si systematisk iverksette, monitorere og evaluere fagutviklingsinitiativ og bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedringer i praksis. Studenten kan selvstendig vurdere kompetansebehovet slik at tilbudet kan bli tilpasset og tjenester kan bli bedre koordinerte. Kompetanseområde 11: Studenten viser i en egen masteroppgave evne til å gjøre et selvstendig og avgrenset forskningsarbeid som er relevant for klinisk sykepleie til den aktuelle målgruppen. Studenten skal følge forskningsetiske retningslinjer og vise evne til kritisk refleksjon.

33 «Bestilling» fra Helse- og omsorgsdepartementet -- presisering (April 2018)
«Basert på en helhetlig vurdering tar Helse- og omsorgsdepartementet sikte på at det skal etableres en ny bred videreutdanning på masternivå (120 studiepoeng) i avansert klinisk allmennsykepleie. Innholdet i videreutdanningen skal innrettes mot de samlede behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, d.v.s. både mot akutt og kronisk sykdom, både somatikk, psykisk helse og rus, og både forebygging, behandling og oppfølging av alle, fra dem med lette/enkeltstående sykdommer til eldre og skrøpelige/andre med store og sammensatte behov. Barn og unge inngår (.. men avgrensning mot helsesøster- og jordmorutdanningene).

34 Advanced Practice Nursing (NP), geriatrics
6. semester Master thesis (30 ECTS credits) 5. semester Advanced geriatric nursing II 4. semester Research methods Quality improvements and patient safety Advanced geriatric nursing 3. semester Nursing science, ethics, theoretical development 2. semester Pharma-cology Advanced geriatric nursing I Philosophy of science 1. semester Healthy Aging Physical assessment, pathophysiology, interventions 10 ECTS credits Master thesis (30 ECTS credits)

35 AGS programmet Moduler Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25sp)
GERSYK4103 Avansert klinisk geriatrisk sykepleie – helsefremming og sykdomsforebygging (5 sp) GERSYK4104 Avansert klinisk geriatrisk sykepleie – pasienter i stabile sykdomsfaser (5p) GERSYK4102 Avansert klinisk geriatrisk sykepleie – pasienter i ustabile sykdomsfaser (15 sp) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) GERSYK4201 Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag (10 sp) GERSYK4202 Forskning og utviklingsarbeid – teori og praksis (10 sp) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15sp) GERSYK4301 Forskningsprosessen (5 sp) GERSYK4303 Metodefordypning - Kvalitativ del (5 sp) GERSYK4304 Metodefordypning - Kvantitativ del (5 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) GERSYK4401 Normal aldring i et livsløpsperspektiv (5 sp) GERSYK4404 Systematisk fysisk vurdering (10 sp) GERSYK4405 Patofysiologi, sykdomslære og behandling (10 sp) GERSYK 4403 Farmakologi (5 sp)

36

37 Veien videre Helsedirektoratet skal lage en nasjonal studieplan for avansert klinisk allmennsykepleie (frist ) Skal gi grunnlag for spesialistgodkjenning Tradisjonelt er dette kunnskapsdepartementet og institusjonenes ansvar Hvilke konsekvenser får det for utdanningsinstitusjonene? Tradisjonelt rett til å utforme studieplaner selv (for noen spl.utd. med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner)