Oppsummeringskonferansen Scandic Hotel Nidelven

Presentasjon om: "Oppsummeringskonferansen Scandic Hotel Nidelven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppsummeringskonferansen Scandic Hotel Nidelven19.04.8
Fra tiltaksplan til opptrappingsplan - hva bør min kommune vite? Grete Ystgård Rådgiver RVTS Midt Denne presentasjonen er laget i samråd med rådgiver Siri Leraand RVTS Midt Jeg har til hensikt å gi dere en kort oversikt over aktuelle dokumenter, planer, veiledere som er grunnleggende for å kunne lage en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Jeg vil referere fra egen erfaring med bistand ut til kommunene(Steinkjer, Overhalla) Viser til et godt samarbeid med rådgiver Siri Leraand og Justina Amidu.

2 En forpliktende tiltaksplan med 43 prioriterte tiltak, som er en målrettet innsats for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Barn og unge som utsettes for vold og overgrep skal sikres tidlig og riktig hjelp, uavhengig av hvor i landet de bor. Tiltakene rettes mot barn og unge mellom 0-18 år. Det startet med en tiltaksplan og utviklet seg videre til en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Livsløpsperspektiv. Media: fokus på at små kommuner har flere tilfeller av omsorgsovertakelser enn større kommuner?

3 I planen rettes innsatsen mot følgende områder:
Forebyggende arbeid og godt foreldreskap Det offentliges ansvar Barn og ungdoms egen deltakelse Tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor Rett hjelp til rett tid Forskning og kompetanse 6 hovedområder

4 Rammer og lovverk Arbeid mot vold og overgrep mot barn og unge i kommuner og regioner. 0-24 satsningen Alle som møter barn og unge, helsestasjonen, barnehagen, barnevernet, skolen og NAV må samarbeide bedre og tjenestene må fungere sammen. For å styrke dette arbeidet i kommunene og fylkeskommunene samarbeider flere departementer og direktorater for å fjerne hindringer i regelverk, samordne tiltak og virkemidler og gjøre mer av det som virker. Vi mener at bedre samordning sentralt kan gjøre at samarbeidet lokalt er lettere å lykkes med. En handlingsplan kan bidra til styrket eierskap, tydeligjøre rammer, tiltak og evaluering/muligheter for å revidere etter behov.

5 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021)
Nyere omfangsstudier viser at vold rammer en stor del av befolkningen. Mellom og mennesker utsettes årlig for vold i en nær relasjon i Norge. Kilde: Rassmussen et al.(2012)

6 Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021
Bedre forebygging Styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet Styrket rettssikkerhet og prioritert etterforskning Samlet gir dette en satsning på 176 millioner kr i Regjeringen vil foreslå å trappe opp bevilgningene ytterligere i planperioden. Politiets rolle og prioriterte innsats. Innføring av SARA(partnervold) i politidistriktene. Vold i nære relasjoner har høy prioritet. Prosjekt November ved Stovner(Hanne Finanger) -til info: egen veileder for bruk av SARA - SARA for barn?

7 Definisjon av vold Forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. (WHO Verdens helseorganisasjon) I en mer omfattende beskrivelse av hva voldsbegrepet omfatter tar imidlertid WHO også med psykologiske og seksuelle handlinger, og i tillegg også omsorgssvikt. ( Bakgrunn Vold i nære relasjoner er en belastning for individet og et problem for samfunnet. Bruk av vold er i strid med norsk lov, og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Både fysisk vold, seksuell vold og psykologisk vold har helsemessige, sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser. I Stortingsmelding nr15 ( ): «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - Det handler om å leve» slås det fast at det er behov for mer kunnskap om omfanget av vold i nære relasjoner i Norge (Justis- og beredskapsdepartementet, 2013b). Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold»

8 Definisjon vold «Enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, eller får en person til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil» (Per Isdal, ATV) Per Isdal sin definisjon(vektlegger maktperspektiv, tidligere mye brukt)Mange definisjoner. Mange hjelpere trenger å tenke på vold som mye mer enn fysisk vold. Behov for holdningsendring til oss hjelperne?

9 Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn
Både voksne og barn rammes Menn og kvinner kan være voldsutøver og voldsutsatt Eldre utsettes også, fra partner, barn og barnebarn Viktig at kommuner har tilbud for å ivareta begge grupper. Skal man få bukt med volden må det satses på begge grupper! Tilbud til voldsutøvere: ATV Ulike typer sinnemestringskurs: Sinnemestring Brøsetmodellen(gratis utdanning av terapeuter) Familievernkontorene Kommuner Kriminalomsorgen rusklinikker m.m.

10 Krisesenterloven Krisesenterloven slår fast at kommunene
har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud Det er kommunene som i følge loven skal sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner har tilgang til et krisesentertilbud i form av botilbud, dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen (§ 2). Tilbudet skal være individuelt tilrettelagt (§ 3) og samordnet med hjelp fra andre tjenester (§ 4). Det er der folk bor og lever sine liv Krisesenter, 2.og 3.linjetjeneste har mer kortvarig akuttbehandling og diagnostisering Det er viktig å ha gode samarbeidsarenaer for å sikre overganger (også innad i kommunene) Det er lett å skyve de med varige og komplekse utfordringer mellom seg av ulike årsaker kunnskapsløshet, økonomi, arbeidsmengde Kommunen har ansvar for å hjelpe både voldsutøver og voldsutsatt Krisesenterlovens § 4 pålegger kommunen å sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre tjenester. Rapporteringen viser en positiv utvikling når det gjelder systematisk oppfølging av enkeltbrukere. Positiv utvikling i tilbudet til barn Siden lovfestingen i 2010, har det vært mange positive utviklingstrekk i krisesentrenes tilbud til barn. Særlig positivt er det at krisesentertilbudene har fått en mer systematisk tilnærming til oppfølging av barn. Vi ser at bruken av systematisk kartlegging av barnas hjelpe- og beskyttelsesbehov har økt (fra 28 % av barna i 2014, til 41 % i 2016), og større bruk av primærkontakt og plan for oppfølging etter oppholdet Nøkkeltall og hovedtrender: I 2016 var det til sammen 47 krisesentertilbud i Norge. Dette inkluderer krisesentertilbud for kvinner, samt krisesenter for menn på Sunnmøre. Øvrige tilbud til menn er ikke inkludert i dette antallet som “selvstendige krisesentre” (de var hovedsaklig i regi av senteret for kvinner), og de hadde heller ikke fått egne registreringsskjema for dagbrukere og beboere.  Hovedtrenden i statistikken er at det er lite endringer sammenlignet med tidligere år. Det er likevel interessant å merke seg enkelte nøkkeltall og utviklingstrender: I 2016 bodde voksne på krisesentrene. Beboerne hadde til sammen krisesenteropphold, litt færre enn i 2015, da det var opphold. 1 490 barn bodde på krisesentertilbudene i 2016, med til sammen opphold. Dette er noe færre enn i 2015, da det var barn og opphold. Antall dagbrukere var og antall dagsbesøk var , noe som er høyere enn alle foregående år. I 2015 hadde krisesentertilbudene dagbrukere og dagsbesøk. Tallene viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinstans. 131 menn overnattet ved et krisesentertilbud i Antall menn har variert fra 111 til 136 i perioden Mennene hadde til sammen 155 opphold, omtrent tilsvarende som i 2015, da tallet var 154. De fleste brukerne hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver, henholdsvis 93 % av beboerne og 91 % av dagbrukerne. Totalt 14 % av beboerne og 15 % av dagbrukerne hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Det var mulig å krysse både mann og kvinne dersom man hadde vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. Derfor vil ikke summen bli 100. Brukerne hadde i de aller fleste tilfellene en nær relasjon til voldsutøveren. For 8 av 10 voksne beboere var voldsutøveren nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller kjæreste. Barna hadde nesten alltid en nær relasjon til voldsutøveren. For 81 % av barna var voldsutøveren far, og for 11 % var voldsutøveren stefar. Barnet hadde samvær med voldsutøveren ved 29 % av oppholdene der voldsutøver var barnets forelder.  For en stor del av barna medførte oppholdet på krisesenteret avbrudd i barnehage eller skolegang. Barnehagebarna og skolebarna opplevde avbrudd ved henholdsvis 49 % og 40 % av oppholdene. 

11 Samordning av krisesentertilbudet med andre deler av tjeneste-apparatet.
Krisesenteret er et akutt-tiltak Kommunen skal ha nødvendige tjenester og tiltak for rehabilitering og oppfølging Helhetlig oppfølging for den enkelte bruker krever at tjenestene samarbeider på en god måte Tydelig rolle og ansvarsavklaring mellom ulike etater, forankret på ledernivå Konkrete rutiner Noen mennesker og familier trenger langvarig om ikke livslang oppfølging De er traumatiserte i større eller mindre grad For å få til et helhetlig tilbud til den enkelte bruker må vi samarbeide og samhandle. Dette er en brukergruppe der mange har komplekse og store behov for hjelp. Vold i nære relasjoner kan ramme den utsatte på mange områder, for eksempel sikkerhet, økonomi, helse, etc. Fire av fem beboere og omtrent halvparten av dagbrukerne trenger derfor hjelp fra andre instanser. Det gjelder i særlig grad advokat, NAV, politi, men også helsetjenester, barnevernet og familievernet. Bruk av IP Samarbeid med 2. og 3.linjen

12 Hva er en handlingsplan?
sette fokus på innsatsbehov i kommunen styrke og samordne kompetanse i kommunen og iverksette tiltak som kan gjøre hjelpeinstansene bedre i stand til å forholde seg til de sammensatte problemstillingene som vold i nære relasjoner reiser Hensikten med kommunale handlingsplaner er å sikre at kommunens hjelpetilbud innenfor området vold og overgrep er kunnskapsbasert og samordnet samt å sikre at kommunen oppfyller lovens krav om å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. En handlingsplan kan bidra til å styrke kunnskaps- og handlingsgrunnlaget ved at det etableres forpliktende samarbeid mellom sektorer, faggrupper og forvaltningsnivåer. Kommunale eller interkommunale handlingsplaner. En kommunal/interkommunal handlingsplan kan bidra til at kommunens ansatte får en bedre oversikt over ressurser og tilbud kommunen/ har har selv.

13 Hjelp til utforming av handlingsplanen
Veilederen forteller hvordan de som skal lage en handlingsplan kan gå fram, fra idé til planlegging og gjennomføring. RVTS kan bistå kommuner med dette I tillegg til den elektroniske veilederen NKVTS har utarbeidet kan vi i RVTS veilede under utarbeidelsen av planen Eksempler på ferdige planer på NKVTS hjemmeside

14 Dette fins bare som et elektronisk dokument.
En god veileder om hvordan lage en god plan, de ulike faser er gjort rede for.

15 Et levende dokument Forankring både politisk og administrativt
Deltagelse i planprosessen Synliggjøring Evaluering Nødvendig med et «levende» dokument. Det hjelper ikke med en «passiv» plan i skuffen! Ildsjeler!

16 Handlingsplanen Hvordan gjøre den til et levende dokument og et nyttig verktøy for den enkelte medarbeider Planen må være en del av kommunens ordinære plan- og styringssystem Livsløpsfokus Fokus på tilbud til både voldsutøver og voldsutsatt Handlingsplan kan være et nyttig verktøy for å koordinere og systematisere arbeidet med vold i nære relasjoner. Forankring en nødvendighet. Planen må oppleves å være et styringsdokument for det daglige arbeidet med vold og overgrep for den enkelte medarbeider. Vold og overgrep skjer i alle samfunnslag og fra vugge til grav. Dette er det viktig å tenke på ved utarbeidelse av planen. Kommunen har ansvar for alle som lever og bor i kommunen

17 Kartlegging Hva er spesielt med din kommune ? Hva er dere gode på ?
Hva trenger dere å forbedre/endre ? Hvilke innsatsområder vil vi prioritere på kort og lang sikt ? Kan være en fordel å ha kortsiktige og langsiktige mål. Interkommunale handlingsplaner. Avtaler med nabokommuner om tjenester Viktig med plan for evaluering!

18 Å systematisere – Visjon, målsetting og tiltak
Overordnet målsetting Delmål Tiltak Evaluering Mål for tiltak ​Det er viktig at alle tiltak som foreslås i handlingsplanen begrunnes i kunnskap om lokale behov. Det må gjøres klart hva man ønsker å oppnå med tiltakene. Tydelige og konkrete mål gjør det lettere å foreslå hensiktsmessige tiltak, samt lettere å evaluere handlingsplanen. Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner beskriver gjerne mål for tiltaksutvikling på tre nivåer. Samfunnsorienterte mål Behov for å endre forholdene i samfunnet formuleres gjerne gjennom generelle mål. Et generelt mål er for eksempel å utvikle gode holdninger som i neste omgang forebygger voldshandlinger i kommunen. Generelle mål er ofte ideelle og ønskelige, men vanskelig å etterprøve.  Organisatoriske mål Organisatoriske mål retter seg mot kommunen som organisasjon eller mot tjenester eller funksjoner som finnes innenfor kommunen. Hva skal bli bedre i tjenesteapparatet? Først når det er uttrykt mål på området, er det mulig å konkretisere tiltak og etterprøve om målene nås. Har tjenesteapparatet blitt bedre på aktuelle områder? Brukerorienterte mål Hva skal blir bedre for brukergruppene? Først når det er uttrykt mål på området, er det mulig å konkretisere tiltak og etterprøve om målene nås. Har aktuelle områder blitt bedre for brukergruppene? Brukerorienterte mål bør være fundert i at brukergrupper har fått uttale seg eller på annen måte medvirket til definering av målene, for eksempel gjennom representanter for brukere eller interesseorganisasjoner.

19 Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan Kommunen skal ha en koordinerende enhet og tilby oppfølging av disse brukerne Referere til rådgiver/tidligere ledende helsesøster Siri Leraand; dette fungerer ulikt fra kommune til kommune. - Noen har gode systemer og rutiner for dette arbeidet mens andre har en vei å gå - Det er en lovfestet rett og et nyttig verktøy i planleggingen av hvordan hjelpe mennesker med bolig, utdanning, fritid, helse osv. - Om kommunen vet at et menneske er så traumatisert at det ikke fungerer i arbeid og har behov for rimelig og tilrettelagt bolig så vet de at det er snakk om mange år, og kan ha det med i langtidsplanlegging og budsjett

20 Hva er vold i nære relasjoner?
tidligere eller nåværende ektefelle partner eller samboer Familie og slekt Medlemmer av samme husstand Personer som har omsorg for vedkommende Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Alle trenger også å vite hva nære relasjoner er definert som Obs ulik definisjoner, politiets definisjon?

21 Definisjon av seksuelle overgrep
- Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd - Seksuell handling - Seksuell omgang med barn Straffeloven har delt inn på denne måten etter alvorlighetsgrad § 282. Mishandling i nære relasjoner § 283. Grov mishandling i nære relasjoner § 284. Kjønnslemlestelse § 285. Grov kjønnslemlestelse Definisjoner i Straffeloven (legevakthåndboken) •Seksuelle overgrep omfatter ◦seksuelt krenkende atferd, for eksempel verbale krenkelser, slibrigheter og blotting. ◦seksuell handling, for eksempel berøring og beføling. ◦seksuell omgang, blant annet samleie vaginalt/analt, samleielignende handlinger, masturbering og oral-genital kontakt. •Voldtekt er seksuell omgang tiltvunget ved vold, trusler eller utnyttelse av noens nedsatte evne til å motsette seg handlingen, midlertidig (som ved rus) eller permanent. Straffeloven inneholder også egne paragrafer om alder og utnyttelse av stilling/avhengighetsforhold. All seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder (16 år) er straffbar, med unntak av frivillig omgang mellom jevnaldrende ungdom.

22 På dinutvei.no finner du oversikt over hjelpetilbud, både spesifisert der du er og i resten av landet. Det er lagt til rette for at besøk i portalen ikke kan spores. Portalens målgrupper er både utsatte, utøvere og berørte. Fagpersoner, beslutningstakere og organisasjoner skal også kunne finne informasjon og hente kunnskap i portalen. Ikke alle vet hva slags hjelp de kan få eller hvor hjelpen finnes. dinutvei.no skal bidra til at det blir enklere å: •få oversikt over hjelpetilbud som finnes, lokalt og nasjonalt •få rask tilgang til kunnskap om egen eller andres situasjon •bli trygg på å henvende seg til hjelpeapparatet, uansett grunn Vår ambisjon er at du uavhengig av kjønn, alder, etnisk tilhørighet, funksjonsnivå og politisk og trosmessig ståsted skal finne nyttig informasjon og få kunnskap gjennom portalen. I utgangspunktet inkluderer tjenesten ikke barn og unge under 16 år. Vi antar likevel at en del ungdom med enkelhet kan forstå og nyttiggjøre seg informasjonen på portalen. Vi oppfordrer også til å benytte Alarmtelefonen for barn og unge, som er en hjelpe- og informasjonstjeneste tilpasset barn fra 7 til 12 år og ungdom fra 13 til 18 år.

23 Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling. Skal man oppdage barnemishandling i en travel klinisk hverdag må man først og fremst ha et blikk for symptombildet og våge å tenke at barnet kan være utsatt for mishandling, omsorgssvikt eller overgrep. Det er praktisk nyttig å tenke på tilstanden som et syndrom, og som ved andre syndromer er det kombinasjonen av ulike symptomer og funn som avklarer diagnosen: - anamnestiske opplysninger - fysiske og psykiske symptomer - fysiske skader - avvik vedrørende foreldreadferd og samspill mellom foreldre og barn - utsagn fra barnet - tilstedeværelse av risikofaktorer - radiologiske funn - laboratoriefunn Kliniske tegn - Her beskrives ulike symptomer og skader som bør vekke mistanke om barnemishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Utredning – Her gis det innføring i momenter i sykehistorien som bør vektlegges og råd for samtale med barn og foreldre. Videre gis det anbefalinger om medisinsk utredning, og det redegjøres for aktuelle differensialdiagnoser. I tillegg blir risikoforhold ved foreldre og foreldreadferd beskrevet. Dokumentasjon - Her beskrives hensiktsmessig dokumentasjon og sikring av spor særlig med tanke på å gi barneverntjenesten og politiet et best mulig grunnlag for videre utredning og etterforskning, samt råd om hvordan erklæringer bør utformes og praktiske forhold ved rettslig oppdrag. Helse- og omsorgstjenestens oppgaver – Her gis det råd om prosedyrer og rutiner som gjør at de ulike tjenestene kan avdekke mishandling, omsorgssvikt og overgrep, og om hvordan de kan gå frem ved bekymring for et barn av ukjent årsak. Videre beskrives samhandling mellom de ulike tjenestene, og oppfølging av barn der det har vært eller er mistanke om mishandling. Barnevern og politi - Her redegjøres det for aktuelt lovverk, og det blir gitt praktiske råd om hvordan helsepersonell kan oppfylle både opplysningsplikt til barnevernet og avvergeplikt ved varsling av politi. For barnets utviklingsmuligheter er tidsfaktoren viktig: jo tidligere hjelp, desto bedre framtidsutsikter. I dag står et samlet fagmiljø bak oppfordringen: Våg å se… våg å handle i tide når du mistenker barnemishandling

24 Melding til barneverntjenesten
«Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, §6.4, 2.-3. Understrek at man ikke trenger å være sikker for å gi opplysninger til barneverntjenesten. Det er nok at det er grunn til bekymring for at et barn blir utsatt for skadelige hendelser eller lever under uakseptable forhold. Det er barnevernets oppgave – ikke andre tjenesters oppgave – å finne ut om det faktisk er tilfellet. Sentral bakgrunnslitteratur Lov om barneverntjenester §6.4, 2.-3 (Lovdata, 2012)

25 STRAFFELOVEN § 196 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Jurist Leif Strøm; pr dags dato ikke noen som er straffedømt for denne overtredelsen, men et tidsspørsmål…..? Hjelpere kjenner til regelen om taushetsplikt, men også viktig med unntakene av regelen! I første ledd bokstav a til c Helsepersonellets taushetsplikt – Rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Helsepersonell skal på eget initiativ varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Helsepersonell kan utlevere opplysninger til politiet for at de skal kunne bistå helsetjenesten med å varsle pårørende. I en krise- eller katastrofesituasjon skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten for at politiet skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet. Helsepersonell har ikke rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet utelukkende for etterforskning/-oppklaring av forbrytelser.

26 Utfordringer Ansvaret må tydeliggjøres og samarbeid må styrkes
Vold må forebygges bedre Vold må avdekkes tidligere Voldsutsatte må få bedre hjelp og behandling Behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere må bedres Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) (barne- og likestollingsdepartementet)

27 Referanseliste Opptrappingsplan mot vold og overgrep
Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Veileder krisesenterloven Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) En god barndom varer livet ut

28 Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling(elektronisk)
Helsedirektoratet Din utvei.no(elektronisk nettportal) Tall og statistikk krisesenter

29 Ved behov kontakt RVTS Midt:
Siri Leraand Justina Amidu Grete Ystgård Grete: voksenperspektiv Siri: barnefokus Justina: kjønnslemlestelse og tvangsekteskap