Hedda Bothne, NAV Fredrikstad

Presentasjon om: "Hedda Bothne, NAV Fredrikstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hedda Bothne, NAV Fredrikstad
Stønad/tjenester til barnefamilier i Nav Fredrikstad – utfordringer, rutiner, samarbeid og tiltak

2 Noen bakgrunnsdata for å konkretisere utfordringsbildet i Fredrikstad - > Folkehelseprofil
Grunnskole som høyeste gjennomførte utdanning – 32.3 % /landet 28.2% Utdanning på høgskolenivå – 25.7%/ landet 29.8% Fredrikstad har pt en arbeidsledighet på 3,6 %. Dette utgjør om lag 1400 personer, hvorav 495(1/3) er innvandrere. 3090 barn(0-17 år) lever med enslige foreldre - > 18.9% av alle barn i Fr.stad, 1,7 % høyere enn landet 7.175(10%) personer lever under fattigdomsgrensen målt ut i fra EU-60, 3.311(4.5%) målt etter EU-50. 1935(12%) barn lever i lavinntektshusholdninger(EU-60), 2 % over landsgjennomsnittet – EU-50 gir 908 og 5.5%

3 Folkehelseprofil fortsetter ..
Store geografiske grupperinger -> sentrum og øst/vest problematikk. For eksempel bor 42 % av disse barne i sentrumsbosatte familier - > har medført områdesatsning! I løpet av 2014 mottok 2111 ID`er sos. hjelp fra Nav Fredrikstad. I perioden har er tallet 1384, hvorav 446/32% er husstander med barn. ‘

4 Tilsyn fra FM vår 2012 – vedr behandling av søknader om øk
Tilsyn fra FM vår 2012 – vedr behandling av søknader om øk.sos fra personer med forsørgeransvar for barn Konklusjon: Avvik « Nav Fredrikstad sikrer ikke tilstrekkelig kartlegging og individuell vurdering av søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn» Herunder manglende rutiner, kartleggingsverktøy, beregning, utmåling og bruk av skjønn. ja vel, men hvor er det skoen «egentlig» trykker? Hvor svikter det, og hva er hovedutfordringene med vi må avdekke for å lukke avviket?

5 Kartlegging i samarbeid med SOFAK - hvem er våre barnefamilier
Kartlegging i samarbeid med SOFAK - hvem er våre barnefamilier? Foreldrene i fokus.. Utvalg: Husholdninger med minst 1 barn(0-17 år), mottatt sos.hjelp i 12 mnd eller lenger(snitt 10.6 måned), utbet kr eller mer i reg. perioden. 317 familier, 817 barn. 1,7 barn per fam., gjennomsnitt på 2,57. stor aldersspredning. Om lag 80 % ikke etnisk norske familier Metode: Systemisk informasjonsinnhenting, samtale med veiledere og ledere

6 Hvor er utforingene ? Hovedutfordringer: Manglende språkferdigheter(29%), integreringsutfordringer inkl.(37%), uavklart/diffuse helseutfordringer(22,3%) Viktigste kilde til livsopphold: 8.3% med lønnsinntekt, 18.1 % AAP, 42 % sosialhjelp

7 Inntekssikring av familiene
Beregning opp mot SIFO-budsjett: Uten sosialhjelp: 57,6% har mindre enn 50% av normert inntektsbehov. 3,5% har mer enn 20% overskudd. Med sosialhjelp: 11,4% har mindre enn 50% av normert inntektsbehov. 22,4% har mer enn 20% overskudd. Konklusjon: det er i et fåtall av sakene grunnlag for å vurdere at det er husstander som har fått for lite opp i mot kontorets kunnskap om behovene til den enkelte fam., men heller en mangel på/synliggjøring av individuelle vurderinger i det enkelte vedtak!

8 Lukking av avvik – de mange spørsmålene
Lukking av et avvik skjer ikke en gang, men forutsetter løpende refleksjon og systemutvikling. I Nav Fredrikstad har følgende spørsmål vært, og fortsatt er, under løpende diskusjon ifht våre tjenester/ytelser til barn/barnefamilier: Hva er et forsvarlig stønadsnivå? Bla. opp i mot levekårsprofil, høye levekostnader og et labert arbeidsmarked? Hvor går grensen mellom innlåsing og hjelp til selvhjelp? Hvordan både sikre barne i familien når det sanksjoneres mot en/begge foreldrene dersom ikke enhver annen mulighet for selvforsørgelse er ivaretatt? Stønadsform?

9 Videre – spørsmålene.. Hva da med samarbeidet med bvtj. når inntekt sjelden gir grunnlag for undersøkelser av omsorgssituasjon? Hvordan «få tak i» barnas behov, og sikre et integreringsperspektiv via skole, barnehage, kulturtilbud osv Når inntreffer en stordriftsfordel? Hva er det rimelig å forvente at avsettes fra livsopphold eller andre inntekter til å dekke av «kjente» utgifter? Når er NAV «rett adresse» for dekning av barnehage/SFO?

10 Kompetanseutvikling, rutinearbeid og samarbeid med andre aktuelle aktører
Men økt problemforståelse og kjennskap til spørsmålene som forventes «besvart», har dette vært aktiviteter i etterkant av tilsynet: Kometanseaktiviteter for alle veiledere som arbeider etter gjeldende lovverk –> fokus på det individuelle skjønnet – hva er det?, kulturkompetanse, informasjon om aktuelle samarbeidspartnere Utarbeidelse av kartleggingsrutine for alle barnefamilier – forutsettes gjennomført før godkjenning av sak Etablering av besluttergruppe – ref bla internkontroll

11 Videre – tiltak Formalisert samarbeid med barnevernstjenesten, samt deltakelse i samarbeidsgruppe på ledernivå innenfor seksjon utdanning og oppvekst(nivå 2) Tett samarbeid med ledelse/koordinator i Sjumissteget Hyppigere og tettere dialog med utd/oppvekst ifht fritidsaktiviteter, SFO og barnehage – gitt tilsvarende prioritet som bvtj har hatt over tid. Dialog med diverse trossamfunn Tettere dialog med Fredrikstad internasjonale skole ifht språkopplæring og undervisningsform/innhold

12 Og ikke minst -> etablering av prosjekt for bekjempelse av barnefattigdom
Finansiert via FM, fra 2012 Samme utvalg som i kartlegging nevnt innledningsvis Tett på! Grundig kartlegging av behov, utfordringer og muligheter Høst 2015: etablering av eget lavterskeltilbud for deltakere i prosjektet, i samarbeid med medarbeider i jobbsjansen for kvinner.

13 Avslutningsvis refleksjoner – vi erfarer at:
Det finnes ingen oppskrift, men kunnskap om utfordingbildet og hvor «skoen trykker» både internt og ekstern er nødvendig for å iverksette tiltak Er spørsmålene knyttet til veiledning og saksbehandling kjent og gjennomarbeidet, er rutinearbeid og kompetanseheving ok! Strukturer som «i seg selv» sikrer løpende internkontroll er nødvendig i et stort kontor(fagfora/samarbeidrutiner/kartleggingsvertøy/sentralisert vedtaksmyndighet mm) OG: Nav kontorene har minst like mye å hente UTE i kommunene, som inne i eget hus – ref kap 3

14 Avslutningsvis refleksjoner – vi erfarer at:
Målet om redusert barnefattigdom, økt integrering og sysselsetting kan kun nås via tett samarbeid med øvrige relevante samarbeidsinstanser !!!