Landskap, friluftsliv og små kraftverk

Presentasjon om: "Landskap, friluftsliv og små kraftverk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landskap, friluftsliv og små kraftverk
Presentere meg? Foredraget er under bolken ”aktuelle utfordringer” Hvorfor mener vi at landskap og friluftsliv er aktuelt å ta opp?  neste Norges vassdrags- og energidirektorat Kirsten Marthinsen

2 ”NVE varsler ny konsesjonskø”
Det er stort trykk på utbygging av vannkraftverk, særlig småkraft. Mye i dette foredraget gjelder også for større prosjekter. NVE har mange saker i kø og til behandling. Det er også mange eksisterende kraftverk og en hel del som har konsesjon og der byggingen planlegges eller er i gang. De siste 5 årene (06-10) har NVE gitt konsesjon til 280 små kraftverk. Der hvor vannkraft er aktuelt begynner det å bli tett og det er færre og færre uberørte strekninger/områder. Det bygges litt over alt. Samtidig blir prosjektene mer og mer teknisk utfordrende. Fagområdet kommer mer og mer på agendaen. Kartet gir en pekepinn, men hvordan påvirker småkraft landskapet og friluftslivsopplevelsene?  ”NVE varsler ny konsesjonskø” NVE Atlas og Teknisk Ukeblad

3 Disposisjon Dokumentasjon og vurderingskriterier
Eksempler på konsekvenser Vanskelighetene ved verdisetting og vurdering Punkt 1: Hva gjør vi? Rutiner for saksbehandling, lover og retningslinjer gir rammene for våre vurderinger. Men til sist sitter vi likevel med hver enkelt søknad og må si ja eller nei.

4 Vårt vurderingsgrunnlag
Søknad BM-rapport Beskrivelse av området Områdebeskrivelse Landskap og INON Naturtyper Kulturminner og kulturmiljø Brukerinteresser Høringsuttalelser Samlet belastning Ev. regionale planer Bilder Befaring Dokumentasjon og vurderingskriterier Skriftlige beskrivelser/dokumentasjon/vurderinger, inkl. høringsuttalelser. Bilder og ev. visualiseringer Se området selv I søknaden er info om landskap og friluftsliv ikke samlet men ganske fragmentert framstilt. Det er ikke krav til at landskap skal beskrives og vurderes som en del av BM-rapporten, men en del gjør det likevel. Internt: Faggruppe Eksempelsaker Seminarer og lignende hvis det er relevant Denne informasjonen har vi uansett, men kvaliteten varierer veldig. I enkelte tilfeller ser vi at landskap og/el friluftsliv er et viktig tema, og at vi ikke vet nok. Da kan vi ….

5 Vi etterspør ved behov:
Bilder 0,7 m3/s 9,5 m3/s Kan be om bilder for å vurdere hva som er en god minstevannføring. Det er mulig å se en sammenheng mellom vannføring og vanndekt areal, hvor man ofte kommer til et ”knekkpunkt” hvor man ser at elva blir tydelig mindre synlig på lavere vannføringer, men ikke tydelig mer synlig om vannføringen økes. Bildene er fra Gjesdalfossen. 1,5 m3/s er satt som minstevannføring mai-september for at elva etter utbygging fortsatt skal framstå som det landskapselementet den er. Vi kan også be om… 1,5 m3/s

6 Visualiseringer Kinnforsen. Visualisering: Linklandskap
Det er jo særlig aktuelt for tekniske inngrep som dammer og veier, som ikke er der nå og som kan være vanskelige å se for seg i riktig skala. Kinnforsen. Visualisering: Linklandskap

7 Vurderinger Akkurat denne skal Auen og co fortelle om etterpå, så innholdet går jeg ikke videre inn på. Hvor mye vi ber om i hver enkelt sak avhenger av hvor godt vi synes konsekvensene er opplyst og hvor viktig vi mener temaet er i den aktuelle saken, men det er også en avveining mellom grundighet og effektivitet.

8 Retningslinjer fra OED
Landskap Landskapselementer Sårbart høyfjell Fjordlandskap Friluftsliv Offentlig sikrede eller regulerte friluftsområder Stor og middels verdi – unngå inngrep eller avbøte Opplevelse, tilgjengelighet, bruk Så, nå har vi samlet informasjon om hva som blir påvirket, hvilke verdier som finnes og hvilken konsekvens inngrepet vil få for disse verdiene. Så skal vi vurdere konsekvensene opp imot OEDs retningslinjer (og egen forvaltningspraksis). Retningslinjene er resultat av et samarbeid mellom DN, OED, NVE, Riksantikvaren, Reindriftsforvaltningen i Alta og Hordaland fylkeskommune. ”Inngrep som medfører bortfall eller vesentlig reduksjon av verdifulle landskapselementer av nasjonal, regional eller lokal verdi bør unngås.” Det er viet spesiell oppmerksomhet til sårbart høyfjell fordi revegeteringen går sakte og det er mye stein, så inngrep vil være synlig lenge. Fjordlandskap er en del av det særpregede norske landskapet og også en merkevare i reiselivet. Både landskap og friluftsliv skal sees i sammenheng med andre tema. Det er viktig å bevare helhet og landskapskvaliteter i områder med stor landskapsverdi. Hva betyr dette i praksis? Hva er det vi faktisk tar stilling til? 

9 Eksempler på konsekvenser
Strupen (Gloppen, S&F): har fått konsesjon med inntak nedenfor disse fossene, av hensyn til bl.a. store inngrep i sårbart høyfjell. Digraneselvi (Sørfjorden, Hordaland): er til behandling, to prosjekter (øvre og nedre) Landskapet påvirkes både i hver enkelt sak og samlet. Hva blir påvirket? Det er gjerne konsentrerte fall som utnyttes i små kraftverk, det gjør fosser og stryk ekstra utsatt. Fossefall, (fosseeng), sårbart høyfjell.. Fjordlandskap, fjellandskap, hverdagslandskap, landskap med reiselivsverdi. Fosser er tydelige og verdifulle landskapselementer både på nært hold og på avstand. Landskap er nært knyttet til opplevelsesverdi og friluftsliv,  og fossene kan også ha tydelig friluftslivsverdi som turmål (nær) eller severdighet (på avstand). Turistattraksjoner Strupen. Foto: Erik Roland Digraneselvi. Foto: Auen Korbøl

10 Venstre: Tvinna. Foto: Jan Sørensen.
Over: Ved Dagsvikelva. Foto: Kirsten Marthinsen Turområder for lokalbefolkning og tilreisende. Konkret: Padling, bading, fisking, lek (bygge kvernkall), turmål. Abstrakt: lydopplevelse, elva som en del av landskapet, binde fjord og fjell sammen, kan gjøre det spennende ved å bidra med variasjon (skifter med vær og årstider), inntrykksstyrke, tilhørighet. Ål er ikke det samme stedet uten Kulu-fossen, Trondheim uten Nidelva hadde vært en annen by, den vesle bekken der du henter vann på hytta lager fin lyd som blir en del av stedet. Nær-opplevelse Tvinna kraftverk (Stryn kommune) 35 GWh Sak NVE ga avslag, klage ikke avgjort i OED. Elva med Tvinnefossen og Trollfossen, fremstår som særpregede og attraktive elementer i fossefjordlandskapet i Nordfjord. NVE vurderte at fossene ville ha blitt betydelig redusert som følge av utbyggingen. Fossene ble også vurdert å være av stor verdi for friluftsliv og turisme i området. Fossene er et blikkfang for turister på cruiseskipene på fjorden, og det er tilrettelagt sti som går bak/under fossen, hvor det er organiserte turer. Minstevannføring ble vurdert som et ikke tilstrekkelig avbøtende tiltak. (Et spørsmål om inngrep eller ikke inngrep) NVE la hovedvekt på fossenes verdi for landskap og friluftsliv/turisme, med henvisning til OEDs retningslinjer for små vannkraftverk, hvor det fremgår at inngrep som medfører bortfall eller vesentlig reduksjon av dominerende landskapselementer, for eksempel fosser i fossefjordlandskap, bør unngås

11 Hesjebergvassdraget/Ystelielva. Foto: Kirsten Marthinsen
Forskjell på samme vassdrag på avstand og på nært hold. Hvilket landskapsrom er relevant å vurdere? Er det flere relevante avgrensninger? Hva er viktigst? Landskapsrommet man opererer med for fagtema landskap er ikke nødvendigvis det samme som for friluftsliv. Hvilken skala er den riktige for vurdering av verdi og konsekvens? Man kan vurdere friluftslivskonsekvens i stor skala, for eksempel – vil det finnes attraktive turområder med nærhet til (uregulert) rennende vann i regionen? Er det et mål? Eller man kan vurdere i mindre skala, for det er jo sånn at de fleste bruker nærfriluftsområdet mest. Vil innbyggerne i denne fjorden eller bygda fortsatt kunne ha et attraktivt turområde i nærmiljøet etter utbygging? Er det som er mest brukt det mest verdsatte, eller er det bare det som er lettest tilgjengelig?  Når ei elv blir fraført vann er ikke det visuelle utfallet gitt. Hesjebergvassdraget/Ystelielva. Foto: Kirsten Marthinsen

12 Vanndekt areal Venstre: Engesetelva. Foto: Auen Korbøl
Høyre: Ystelielva. Foto: Kirsten Marthinsen Om elva fraføres vann er ikke det visuelle utfallet gitt. Bunnsubstrat og elveløpets utforming har mye å si for hvordan elva framstår ved ulike vannføringer. Grovt substrat gjør at vannet ”forsvinner” mellom sprekkene. Brede elveløp krever mer vann enn smale. Hvis elveløpet er smalt og består av fin grus eller store sva vil lite vann gjøre mer av seg. Ofte et ”knekkpunkt” i forholdet mellom vanndekt areal og vannføring, der større vannføring ikke gir særlig økning i vanndekt areal, som vist på bildene i sted. Man kan få en relativt objektiv beskrivelse ved å plotte vannføring mot vanndekt areal, men det er en relativt tids- og ressurskrevende jobb. God bildedokumentasjon gir en god pekepinn. Simensen, Hiller og Vaskinn Vassdrag, vannføring og landskap. NVE-Rapport Men en vannkraftutbygging setter flere synlige spor enn redusert vannføring (og endret dynamikk.) 

13 Konsekvenser utenfor vannstrengen
I tillegg til fraføring av vann fører utbygging med seg en del fysiske inngrep i terrenget, for eksempel inntaksdam med lukehus, veier, rørgater, kraftstasjon, massedeponier, kraftlinjer. Særlig i begynnelsen er vei ofte det mest framtredende inngrepet. Her sett på nært hold, og  Anleggsveier. Foto: Jon Arne Eie

14 Ekkjestølen kraftverk. Foto: Auen Korbøl.
 og på avstand. Dette kraftverket ligger i Røldal og fikk konsesjon i Ferdig når? Bilde tatt i Småkraft. Ekkjestølen kraftverk. Foto: Auen Korbøl.

15 Saltdalelva. Foto: Heidi Kannick og Solveig S. Berg
Dette er et bilde av vei og rørtrase før og under anleggsfasen. Samme utsnitt på sluttbefaring og under bygging. Inngrepene er ganske store i anleggsfasen. Saltdalelva. Foto: Heidi Kannick og Solveig S. Berg

16 Så, selv om vi har all den fine dokumentasjonen og har retningslinjer å forholde oss til så dukker det opp en haug med vanskelige spørsmål når de konkrete vurderingene skal gjøres. For mange oppleves landskap og friluftsliv i praksis som et veldig ullent fagområde. ”Subjektivt” Når man skal begynne å konkretisere fra magefølelse til konkrete vurderinger begynner det å bli vanskelig. Oppleves subjektivt fordi kompetansen (eks. landskapsanalyse) ofte mangler, både hos konsulenter, høringsparter og NVE. (DN(-NVE-)RA-veileder?) Alle ser og forholder seg til landskapet, og derfor er det noe de fleste har en mening om, men det er ofte vanskelig for både høringsparter og saksbehandler å være konkret på hva som blir påvirka, hvordan det blir påvirka og hvilken verdi det har. Det handler jo ikke bare om fint/stygt, nytt/gammelt eller uberørt/forstyrret. Fordi det oppleves subjektivt tolkes verdien ofte som ”relativ”/avhengig av øyet som ser/vanskelig å vektlegge. OEDs retningslinjer omhandler for eksempel ”verdifulle landskapselementer”, og en beskrivelse av hva det innebærer. Men for hvem? Når? Hvordan vet man hva som er spesielt, sjeldent eller særpreget, eller om et landskapselement er regionalt eller lokalt verdifullt? Er elver alltid verdifulle landskapselementer? Nei. Hvis landskapet som blir påvirket er vanlig i regionen, men utbyggingstrykket er stort og mye av det er tydelig påvirket, hva da? Er eksisterende utbygginger i et område et argument for å bygge mer eller for å være tilbakeholden? Kan man bruke argumentet begge veier og fortsatt oppleves som forutsigbar?

17 Utfordringer NVE må fortelle tydelig hva vi ønsker/forventer av søkere og høringsparter Fagområder! Men hvem har ansvar? Effektivitet vs. grundighet. Når vet vi nok? Samlet belastning Metode for undersøkelse og vurdering Hvordan kan vi synliggjøre verdier og sammenlikne konsekvenser? Hvordan skal man vurdere om området har store eller middels store friluftslivskvaliteter? Middels eller små? (Sjekke vegvesen-konsekvensvurd.) (Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da lyd?) Hvis det er verdens nydeligste området hvor du gjerne skulle blitt og gått på tur, men det ikke blir mye brukt av lokale (som kanskje er få, og kanskje er området lite tilgjengelig) og ikke av tilreisende, har det friluftslivsverdi da? Hva om en utbygging bedrer tilgjengeligheten med reduserer verdien? Hva med saker der terrenginngrepene blir massive men ingenting annet blir berørt og det er et område uten innsyn? Skal vi bare ta vare på det spektakulære?

18 Spørsmål til salen Hvilken informasjon er nyttig(st) for dere som høringsparter? Bør noen i forvaltningen få spesifikt ansvar for landskap? Bør vi bli enig om en felles metodikk for verdivurdering?