17. september 2018.

Presentasjon om: "17. september 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 17. september 2018

2 Hva betyr de nye læreplanene for lærerutdanningen?
Den grunnleggende tenkningen bak de nye læreplanene? Konsekvenser for læreutdanningene? Nasjonalt råd for lærerutdannings rådsmøte Laila Fossum, Utdanningsdirektoratet 17. september 2018

3 Kunnskapsløftet Bakgrunn - informasjon
NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (Kvalitetsutvalget) St.meld. nr 30 ( )– Kultur for læring St.innst. S.nr 268 ( ) – Kultur for læring Politisk plattform for regjeringen Læreplaner GREP 17. september 2018

4 Læreplanverkets status
Generell del Prinsipper for opplæringen inkl Læringsplakaten Læreplaner for fag - er forskrifter til opplæringslova § 3-4 17. september 2018

5 Hvorfor nye læreplaner?
Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet til valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen; gjennomgående læreplaner 17. september 2018

6 Læreplaner for fag - struktur
Formål med faget Hovedområder i faget (de sentrale innholdsområdene) Timetall i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget Vurdering i faget Yrkesfaglige utdanningsprogram: Prosjekt til fordypning Ungdomstrinnet : Programfag til valg 17. september 2018

7 Beskriver hensikten med faget i et samfunns- og individperspektiv
Formål med faget Beskriver hensikten med faget i et samfunns- og individperspektiv Gir retning for hvordan opplæringen i faget kan tilrettelegges 17. september 2018

8 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Formål med felles programfag
En velfungerende og sikker infrastruktur er en forutsetning i dagens samfunn, og det stilles store krav til kvalitet innen samferdsel, kraftforsyning og byggevirksomhet. Innføring av ny teknologi innen anlegg, industri og bygg har medført at bygg- og anleggsfagene er i stadig utvikling, samtidig som lokale tradisjoner og kultur skal holdes i hevd. Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til å legge grunnlag for samfunnets behov for kompetanse innen produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner. Opplæringen skal legge grunnlag for sikring av materielle verdier og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser. 17. september 2018

9 Formål (forts.) Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker. Felles programfag skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i bygg- og anleggsteknikk, og fremme arbeidsglede, gode arbeidsvaner og og evne til samarbeid. Videre skal opplæringen bidra til allmenndanning og legge grunnlag for livslang læring. 17. september 2018

10 Formål (forts.) I opplæringen skal den enkelte møte flere av kravene som stilles til yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Opplæringen må ses både i individ-, bransje- og samfunnsmessig sammenheng, nasjonalt og internasjonalt 17. september 2018

11 Kompetansemål i faget Kompetansemålene er formulert innenfor hovedområdene i faget Kompetansemålene beskriver hva eleven/lærlingen skal kunne mestre/hva som forventes av eleven/lærlingen etter opplæring på ulike trinn (” Mål for opplæringen er at eleven skal kunne…”) 17. september 2018

12 Kompetansemål i faget Tydelige og konkrete
Gir rom for flere veier til målet Kan tilpasses ulike forutsetninger, interesser og behov Er grunnlag for vurdering De fleste elever/lærlinger skal kunne nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse 17. september 2018

13 Kompetansemål i faget Kompetansemål er for de fleste fag formulert for: 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen Vg1, Vg2, Vg3 i videregående opplæring -> lokalt læreplanarbeid LP-gruppene har selv fått avgjøre om de mente det burde være mål for 2. årstrinn 17. september 2018

14 L97 Historie hovedmomenter 10. klasse
I opplæringa skal elevane greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane… arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for…. finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre…. gjere seg kjende med konfliktar og samarbeid i Europa.. arbeide med den politiske utviklinga i Europa…. 17. september 2018

15 Kunnskapsløftet Historie-Kompetansemål etter 10. årssteget
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise… søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis… drøfte menneskeverd, rasisme i eit historisk og notidig perspektiv…. forklare framveksten av velferdsstaten….. lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar.. 17. september 2018

16 L 97 Engelsk – Hovedmomenter for 7. klasse
I opplæringen skal elevene arbeide med et rikt utvalg av tekster fra ulike tidsepoker. De skal ha tilgang til blant annet myter, sagn, fortellinger, utdrag av barnebøker, f eks ”The Secret Garden” av Frances H. Burnett, ”Little Woman” av Louisa M. Alcott og ”Tom Sawyer” av Mark Twain, utdrag av C.S. Lewis’ Narnia-bøker, dikt, f eks limericker, sanger, viser, poptekster, sakprosatekster, f eks om kjente personer, tekster fra medier, f eks aviser og tidsskrifter, og filmatiseringer av barne- og ungdomsbøker 17. september 2018

17 Kunnskapsløftet Engelsk – kompetansemål etter 7. årstrinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt sammenlikne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige sjangere og medier 17. september 2018

18 Rom for tilpasset opplæring
Helse- og sosialfag vg1 Helsefremjande arbeid Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media Elektro vg1 Elenergisystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne måle elektriske størrelser på systemene og vurdere måleresultatene feilsøke på systemnivå 17. september 2018

19 Grunnleggende ferdigheter
å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Soria Moria Læringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse Prinsipper for opplæringen 17. september 2018

20 Grunnleggende ferdigheter
Integrert i kompetansemålene; som del av fagkompetansen, på fagenes premisser ”Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen” Forklarende tekst i hver læreplan 17. september 2018

21 Å kunne lese å kunne tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster: å kunne finne fram til informasjon eller opplysninger som er uttrykt i teksten. Det innebærer også å forstå, tolke og sammenholde informasjon og opplysninger i teksten, samt å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Fra våre ressurspersoner. Leseferdighet: forutsetning for å tilegne seg faglig innsikt. En leser på forskjellige måter avhengig av innholdet og hensikten med lesingen. Å lese en skjønnlitterær tekst stiller andre krav til leseren enn det å lese en fagtekst - å lese et dikt er noe annet enn å lese en rutetabell eller en oppskrift. Ulike lesemåter må læres. 17. september 2018

22 Utvikling av leseferdighet
Leseferdighet utvikles gjennom hele skoleløpet og i alle fag, i møtet med ulike og stadig mer komplekse tekster Utvikling skjer gjennom arbeidet med ulike tekster, med ulikt innhold og form Norsk: Lese og forstå dikt, skjønnlitteratur, eventyr etc. Heimkunnskap: Lese oppskrifter I ulike fag: Lære hvordan aktuelle fagtekster bør leses. Tilegne seg kunnskap om fagspesifikke uttrykksmåter eller ord og uttrykk 17. september 2018

23 Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne kommunisere skriftlig for ulike formål i ulike situasjoner - gjennom tekst, komposisjon, setninger, ord, rettskriving, tegnsetting, tegninger og andre symboler   Handler blant annet om kommunikasjon – men også om å forestille oss noe og om å sortere tankene Forutsetning for de fleste fag, samtidig som den er særlig sentral i norskfaget. Nå: vektlegge skriveopplæringens betydning i alle fag. 17. september 2018

24 Utvikling av skriveferdighet
Skriveferdighet utvikles gjennom å lære ulike måter å skrive på - innenfor ulike områder. Skriveferdighet styrkes gjennom relevant trening gjennom hele skolegangen, på tvers av de grensene som skolefagene setter Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag er det evnen til å skildre følelser som er viktig. Til å begynne med: utviklingen knyttet til elevenes nære hverdagserfaring; senere blir den også mer samfunnsorientert og fagtilknyttet 17. september 2018

25 Tekst om grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. 17. september 2018

26 Grunnleggende ferdigheter i kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke og forklare arbeidsoppgaver (TIP) beregne kostnader ved en medieproduksjon (MK) utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy (BA) 17. september 2018

27 Vurdering Individvurdering i faget skal være målrelatert
Elevens/lærlingens kompetanse i faget vurderes og uttrykkes i karakterer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Vurderingen skal gi uttrykk for i hvilken grad målene for opplæringen er nådd I læreplanene: - sluttvurdering - fagspesifikk 17. september 2018

28 Økt lokal frihet Organisering Metodefrihet
Større frihet til valg av lærestoff -> lokalt læreplanarbeid 17. september 2018

29 Samisk opplæring – opplæringsloven § 6-4 Innhaldet i opplæringa
Opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Sametinget gir forskrifter om innhaldet innanfor rammer fastsette av departementet Læreplanar for samisk språk og for særskilde samiske fag (vgo). Sametinget fastsetter. Andre særskilde læreplanar (likeverdige, parallelle). Departementet fastsetter. 17. september 2018

30 Status Læreplaner er utviklet og fastsatt for: Grunnskolen
Fellesfag vgo Studieforberedende utdanningsprogram Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram De fleste parallelle, likeverdige samiske læreplaner og særskilte samiske læreplaner Under utvikling: Vg3 yrkesfag Læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter 17. september 2018

31 Individvurdering Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til
Utdanningsdirektoratet En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, instruktører og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid. 17. september 2018

32 Individvurdering forts.
Det skal derfor iverksettes en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet sett skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene 17. september 2018

33 Utfordringer (uavhengig av reform?)
Læreren må ha kunnskap om og forståelse for læreplanverket som forpliktende ramme for opplæringen. Læreren må ha trygghet og faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte handlingsrommet Læreren må ha kompetanse til å tolke og konkretisere læreplanverket Læreren må ha vurderingskompetanse Læreren må ha innsikt i det 13-årige utdanningsløpet 17. september 2018