Liv Overaae, seniorrådgiver KS Helse og velferd

Presentasjon om: "Liv Overaae, seniorrådgiver KS Helse og velferd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Liv Overaae, seniorrådgiver KS Helse og velferd
Det nasjonale dekanmøtet i medisin 2. juni Kommunalt kompetanseløft - mer enn Wunderbaum og gode intensjoner Liv Overaae, seniorrådgiver KS Helse og velferd Hvorfor og hvordan skal kommunene medvirke til og tilrettelegge for forskning for de kommunale helse- og omsorgstjenester? Hvordan kan forskning bidra til kunnskapsløft og fremme strategisk og kunnskapsbasert styring i kommunene?

2 Hvorfor og hvordan? Befolkningsvekst, demografi og mangfold
Økt etterspørsel og forventninger Kostnader og effektiv drift «FoU… skal bidra til økt verdiskaping og utvikling av et sterkt, bærekraftig norsk velferdssamfunn, fundert på selvstendige og nyskapende kommuner» KS forskningsplattform

3

4 Hva snakker vi om… FoU samlebegrep for Anvendt forskning
Kunnskapsbasert innovasjon Utviklingsarbeid Kommunens rolle Konsument Deltager Objekt Lese rapporter Konferanser Deltaker: initiere fou, delta aktivt – dialog med forskng inst i hele prosjetket, fou-koordinatorer og phd Objekt: levere data, intervjuer mv

5 Forskning og utvikling i kommunesektoren
I hvilken grad og på hvilken måte bruker kommunesektoren ny kunnskap og resultater fra FoU? Opplever kommunesektoren at resultater fra FoU er relevant og anvendbar i det daglige? Hvordan tilegner kommunesektoren seg ny kunnskap, hva oppleves som gode metoder for kunnskapsspredning og bruk Hva hindrer KS medlemmer fra selv å initiere eller delta i FoU? Hvordan kan KS bidra til at medlemmene selv blir aktive deltakere og premissleverandører i forskningsprosjekter som angår dem? Damvad for KS Kommunesektorens initiering, medvirkning og bruk av kunnskap fra FoU

6 140 kommuner – rådmenn Små noe underrepr.

7 Områder relevant for FoU

8 Kommunesektorens andel av støtte for RFF

9 Barrierer for deltakelse og forutsetninger for å lykkes

10 Forskning og utvikling i kommunesektoren Damvad 2015
Hovedanbefalinger til kommunene: Utvikle en strategi for arbeidet, med tydelige prioriteringer Spille inn behovene til FoU-miljøene i en tidlig fase og oppretthold kontinuerlig dialog Begynn i det små – dra lærdom av prosessene Hovedanbefalinger til KS: Forbedre relevansen av egeninitiert FoU Tilrettelegge for at kommunene skal bli bedre (arenaer og nettverk) Premissleverandør for forskningspolitikken

11 KS mener: Kommunene må få «sørge-for-ansvar»
Tjenesterelevant forskning og utdanning styrkes Samspillet mellom kommunene og eksisterende kompetanse- og forskningssentrene må bli tettere

12 «Rammevilkår» Innspill fra KS «Opptrappingsplan» «Eierskap»
«Forløp mellom nivåer bør være gjenstand for forskning (både klinisk og administrativ) slik at nivåene i fellesskap kan utvikle økt kunnskap om hva som fremmer god kvalitet og helhetlige tjenester til det beste for brukerne. Helse- og sykehusplanen bør derfor følge opp føringer fra HO21 og bidra til at det utvikles gode rammevilkår for forsking og kunnskapsutvikling mellom nivåene.» (Helse og sykehusplan) «Landsstyret ber Stortinget legge opp til en opptrappingsplan for forskning og kompetanseutvikling i kommunesektoren, med tilføring av midler og oppbygging av bestillerkompetanse etter modell av RHF’ ene. Målsettingen må være at kommunesektoren på sikt får et sørge-for-ansvar for forskning, kompetanse og praksis, der kommunesektoren er satt i førersetet for forskning i, med og for sektoren selv.» (uttalelse primærhelsemelingen) «Det kan vurderes om kommunene skal gis et tilsvarende lovhjemlet sørge-for-ansvar for forskning som spesialisthelsetjenesten, forutsatt at kommunene først tilføres nødvendige friske midler og får tilgang til forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å følge opp et slikt forsterket lovansvar. Store kommuner kan ta et større ansvar for forskning. Det bør etableres forsøk der store kommuner tilføres ressurser og får krav om å bygge opp forskningskompetanse og gjennomføre forskning i egen kommune (og evt i mindre nærliggende kommuner) Kommunesektoren må få et tydeligere eierskap til relevante nasjonale kompetanse- og forskningssentra. Det bør vurderes om dette kan gjennomføres i en regional styringsstruktur. Det må etableres godt og formelt samarbeid med universitets og høyskolesektoren som sikrer mulighet for å gjennomføre relevant forskning i kommunene.» (innspill primærhelsemeldingen) «Rammevilkår» «Opptrappingsplan» «Eierskap» «Regional styringsstruktur» «Samarbeid» «Opp med farta!»

13 HelseOmsorg21 HO21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

14 Kommunesektoren Liten forskningsaktivitet på, i og om primær/omsorgstjenester/folkehelse Lite volum, små miljøer, lite samspill, lav finansiering Variabel kvalitet på den forskningen som gjennomføres – liten grad internasjonal publisering Igangsatte tiltak: Utvikle tannhelseforskningsstrategi + videreutvikle kompetansesentrene Satsing på velferdsteknologi Kommunereform

15

16 Kunnskapsløft for kommunene
Kunnskap og kompetanse der folk bor Forskning for, i, med og på kommunene Styrket medvirkningsansvar En instituttsektor for kommunene Nye regionale samarbeidsorgan for forskning for kommunene Nasjonalt register Forskningsnettverk Praksisplasser Kunnskapsløftet for kommunene var et av fem hovedprioriteringer i HO21 strategien

17 Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

18 Arbeidsgruppe for organisering av forskning, innovasjon og utdanning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene

19 1. Regionale samarbeidsorgan
6-7, alternativt 4 Eierskap og legitimitet Lokal forankring Tung forskningsfaglig kompetanse Identifisere kunnskapsbehov, disponere midler, gjøre prioriteringer det operative nivået forskningsbehov artikuleres forskningsspørsmål formuleres disponere forskningsressursene foretar også prioriteringene på sikt også omfatte andre sektorer

20 2. Nasjonal koordinering
Nasjonalt strategisk, rådgivende organ for forskning og utvikling Motvirke fragmentering og overlapp Ledes v KS Tung forskningsfaglig kompetanse Flertall fra kommunesektoren Representasjon fra bevilgende myndigheter sikre nasjonal koordinering av forskningsinnsatsen overordnede føringer prioriteringer og kunnskapsbehov avstemming mot internasjonal forskning og prioriteringer Organets mandat skal være å ivareta nasjonale strategier for forskning og utvikling, motvirke fragmentering og overlapp mellom regioner, koordinere norske og internasjonale forskningsbehov.

21 Overordnet budsjett- og forvaltningsansvar: HOD, KD
Overordnet forvaltningsansvar Ansvar for retningslinjer Budsjettansvar Økonomisk bidrag fra KMD, HOD, KD Nasjonalt, strategisk rådgivende organ Ivareta nasjonale strategier for forskning og utvikling Motvirke fragmentering Koordinere norske/internasjonale forskningsbehov 6-7 (evt. 4) regionale samarbeidsorgan Identifisere kommunesektorens kunnskapsbehov Foreta prioriteringer Disponere forskningsmidler Oppnevne/støttet av fagspesifikke paneler

22 3. Finansiering HO21 strategien; friske midler, opptrapping grunnfinansiering Friske midler fra HOD, KMD, KD Praksisarena og styrking av utdanningsformål Mulig å trekke midler fra kommunerammen (delt)? Arbeidsgruppa er delt -

23 4. Kunnskaps-, kompetanse-, utviklings- og forskningssentre
NFR utredningsoppdrag – omfang og innretning på forskning og forskningsbasert innovasjon Hdirs og BUFDIRs gjennomgang kompetansesentre Evaluering utviklingssentre Organisering – utenfor mandat?

24 5. Kommunal sektor som praksisarena
En større andel av praksisstudiene i helsefaglige utdanninger flyttes fra spesialisthelsetjenesten til relevante læringsarenaer i kommunal sektor Delte stillinger mellom kommune- og UH-sektoren Veilederkompetanse Forpliktende avtaler mellom kommuner og utdanningsinst.

25 6. Utvikle forskningsinfrastruktur
Kommunalt pasientregister Nasjonalt praksisbasert forskningsnettverk Satsning på FoU-koordinatorer Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Annet……

26 Rådets oppdrag til arbeidsgruppen i april…
Rådet vedtar å støtte forslaget om at det opprettes et nasjonalt strategisk rådgivende organ for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Rådet ønsker at KS på rådsmøtet i september presenterer forslag til sammensetning og mandat for organet samt en plan for hvordan mobilisere kommunene til å støtte opp om organet. Et veikart eller en nasjonal plan for kunnskapsgenerering basert på kommunenes behov vil kunne være en første leveranse. De andre anbefalingene fra arbeidsgruppen og eventuelt nye/andre forslag vil bli diskutert på kommende rådsmøter.

27 Attraktive arbeidsgivere Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015
Sivilingeniører Andre ingeniører Leger Psykologer Sykepleiere Spesiealsykepleiere Vernepleiere 5 000 sykepleiere pr år 4 500 helsefagarbeidere pr år

28 Kompetanseløft 2020 Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse- og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er en faglig sterk tjeneste, og å bidra at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Seks strategier: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell Sikre at grunn- og videreutdanninger har god kvalitet og er tilpasset tjenestenes behov Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsning på økt lederkompetanse

29 Kompetansekommunen Strategisk kompetansestyring
tjenesteutfordringer → kompetansebehov strategi for utvikling og rekruttering samarbeid med utdanningsinstitusjoner Forskning og innovasjon kunnskapsbasert tjenesteutvikling krever forskning i, med og for kommuner identifisere utfordringene – og har kompetanse til å finne løsninger selv og i samarbeid med andre Lovpålagt sørge-for–ansvar for forskning og utdanning finansiering og strukturelle endringer kommunene har eierskap til forsknings-/ kompetansesentre Kompetanse er nøkkel til kvalitet – for å sikre dagens velferdstjenester kreves evnet til fornyelse av tjenestene og arbeidsformer. Hva kjennetegner kompetansekommunen? Strategisk kompetansestyring – den har oversikt over fremtidige utfordringer og hvilke kompetansebehov dette medfører Og de har en strategi for å skaffe denne kompetansen – både utvikling av ansatte, rekruttering og samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre kvalitet og relevans i utdanningene – og f.eks. sikre kvalitet i praksisperiodene Forskning og innovasjon For en kunnskapsbasert tjenesteutvikling kreves forskning og innovasjon – med utgangspunkt i kommunene selv krever forskning i, med og for kommuner De må kunne identifisere utfordringene - og ha kompetanse til å ta tak i dem – alene eller i samarbeid med andre kommuner, forskningsinstitusjoner mv Lovpålagt sørge for ansvar krever fiansiering og strukturelle endringer Som at kommunene har eierskap til forksings og kompeansesentre For å møte fremtidens helse- og velferdsutfordringer har Hovedstyret i KS pekt på  behovet  for en økt  satsning på kompetanse og forskning i kommunale tjenester: Kommunesektoren må i større grad benyttes som praksisarena. Det er også viktig at mer av i kommunene skjer mot slutten av utdanningsløpet. Finansiering av veiledet praksis i kommunene må styrkes og overføres direkte til kommunesektoren, ikke bli kanalisert via utdanningsinstitusjonene. Det må foretas kostnadsberegning av veiledet praksis i kommunesektoren. Forutsatt tilstrekkelig finansiering kan kommunene få lovfestet ansvar for veiledet praksis på tilsvarende måte som i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes medvirkningsansvar til forskning forsterkes og tydeliggjøres ved å omfatte deltakelse i samarbeid om, og finansiering av, forskning på regionalt nivå og deltakelse i utviklingen av en instituttsektor for kommunesektoren. Det kan vurderes om kommunene skal gis et tilsvarende lovhjemlet sørge-for-ansvar for forskning som spesialisthelsetjenesten, forutsatt at kommunene først tilføres nødvendige friske midler og får tilgang til forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å følge opp et slikt forsterket lovansvar.