Arkiv og samlingsforvaltning

Presentasjon om: "Arkiv og samlingsforvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arkiv og samlingsforvaltning
Professor dr. art. Svein Carstens NTNU

2 Bakgrunn Utdanningsbehov i forbindelse med oppstart Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset Møte mellom rektor HiST, direktør for Norsk helsearkiv Tom Kolvik og ordfører Bersvend Salbu - Tynset Jeg blir høsten 2012 av rektor HiST bedt om å utrede saken – arkivutdanning med fokus på depotarbeid - behov etc Utredningen tatt til etterretning av Høgskolestyre Tentativ studieplan og begrunnet oversikt over kostnader knyttet til etablering av BA i Arkiv og samlingsforvaltning ferdigstilt for oversendelse til dep. 20.mai 2013. Forslag 16 faste studieplasser ble det klart at HiST får midler i siste forhandlingsrunden om statsbudsjettet til utredning og planlegging av Arkiv og samlingsforvaltning Internt på Høgskolen er det samfunnsfagseksjonen på Fakultet for lærer og tolkeutdanning med støtte fra Institutt for informatikk og e-læring som skal forvalte studieprogrammet Fremtiden er uoversiktlig – HiST blir en del av NTNU fra Vår 2014 og høst 2015 planlegging, utvikling av endelig studieplan, emneplaner og ansettelser.

3 Om arkiv- og samlingsforvaltning
Vår 2016 starter det første 15 stp. emnet som pilot – kunne tas uavhengig av BA Høst 2016 ble det tatt opp 45 studenter – og det samme høsten 2017 Etter tre år 120 studenter - stipendiater En professor, 1 førsteamanuensis, 2 universitetslektorer, 2 phd kandidater ++ Bachelorstudiet i arkiv- og samlingsforvaltning er en treårig profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid i og med forvaltning av arkiv og samlinger og legger grunnlag for høyere grads studium. Utdanningen skal gi teoretiske, metodiske og tekniske kunnskaper for å arbeide med å skape og langtids forvalte analoge og digitale arkiv og samlinger. Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

4 Jobbmuligheter Bachelorstudiet i arkiv- og samlingsforvaltning retter seg primært mot de som søker seg inn mot arbeid med arkiv- og samlingsforvaltning i etablerte kulturarvinstitusjoner men kvalifiserer også for å arbeide med arkivdanning. I tillegg legger studiet grunnlag for at de som ønsker det kan studere videre med sikte på å oppnå forskningskompetanse. I første omgang er et snakk om å få på plass en overgangsordning til masterstudiet i Kulturminneforvaltning Målsetningen er å få på plass masterprogram med spesialisering i arkiv og museumsfag

5 Studiets oppbygning Bachelorstudiet i arkiv- og samlingsforvaltning er et heltidsstudium som går over tre år og gir 180 studiepoeng. Studiet er delt i stp. emner Utdanningen er tverrfaglig og er sammensatt av hovedkomponenter fra humanistiske fag, arkivfag, museumsfag og fra teknologifag - Informatikk.

6 OPPBYGNING OG SAMMENSETNING
Studieprogrammet er utformet slik at flere emner bygger på hverandre over flere studieår, slik at en helhetlig profesjons- og institusjonskunnskap og gode ferdigheter innen arkiv- og samlingsforvaltnings kan utvikles parallelt med reflektert praksis innen fagfeltet. For å forankre studiet i praksisfeltet og den forskning og utvikling som skjer der, er studiet bygget opp med praksiskomponenter med tilhørende rapportering og godkjenning. Undervisningen, de faglige studentaktivitetene i tilknytning til undervisningen og de obligatoriske arbeidskravene skal støtte opp under denne praktiske profesjonstilnærmingen. Hvert semester i studieprogrammet består av to emner på 15 studiepoeng hver.

7 OPPBYGNING OG SAMMENSETNING
Det vil variere om emner innenfor samme studiesemester gjennomføres slik at ett emne avsluttes før det neste påbegynnes eller om de to emnene helt eller delvis overlapper hverandre i undervisningsperiode. Bakgrunnen for disse variasjonene er ulik grad av sammenheng mellom enkelt emnene innenfor hvert semester, hensynet til praksis, variasjonen i undervisningsformer og hensynet til studentenes arbeid med oppgaver, obligatoriske arbeidskrav og ulike former for hjemmeeksamen. I studieprogrammets siste semester inngår et emne med fellespensum innenfor administrasjonskunnskap og med en fordypningsdel i ulike valgbare retninger. Sammen med bacheloroppgaven bidrar dette til at studentene kan rette inn sin kompetanse mot karriereveier innenfor ulike deler av profesjonsfeltet arkiv- og samlingsforvaltning.

8 Studiemodell BA studiet skal danne utgangspunkt for nødvendig
Semester Emnetittel og hovedinnhold (15 sp.) 1. semester Emne 1. Grunnteorier og begreper Likheter og forskjeller arkiv og samlinger Hvorfor har vi arkiv og samlinger Elektroniske arkiv og digitaliserte salinger vs. papir og objekter Kulturpolitikk for arkiv samlinger Det norske arkiv- og museums landskapet Kurs i fagskriving Innføring i forskingsmetode I Emne 2. Forvaltningssystemer for arkiv og samling – introduksjon Asta Primus Journalføringssystemer (f. eks. ePhorte) Fagsystemer 2. semester Emne 3. Arkiv, samling og samfunn Demokratiets og offentlighetens fremvekt. Menneskerettigheter, trykke og talefrihet. De politiske målene på kulturarvsfeltet. Offentlighetsloven , Forvaltningsloven, Sikkerhetsloven, Arkivloven, E.- Forvaltnings forskriften, Åndsverksloven, Forskningsetikkloven og Museums etikk. Saksbehandling, innsyns og utlånsforespørsler, introduksjon Innføring i forskingsmetode II Emne 4. Digital kompetanse Informatikk Database Elektronisk saksbehandling Saksystemer i saksbehandling i arkivdanning og samlingsplanlegging Standarder for arkivdanning og samlingsplanlegging Praksis: Arkivdanning (Obligatorisk aktivitet) 3. semester Emne 5. Depotfunksjoner I Depotinstitusjonenes særpreg Akkvisisjonspolitikk, kartlegging, innsamling Elektronisk pasientjournal Ordne og katalogisering Bevaring - analogt materiale - magasinstyring Saksbehandling innsynsforespørsler, utlånsforespørsler Emne 6. Datateori Logiske uttrykk Strukturer - logiske uttrykk Programmeringsspråk Forstå XML - OASIS Øvelser 4. semester Emne 7. Digital offentlighet Digitalisering og tilgjengeliggjøring Formidling Didaktikk Emne 8. Depotfunksjoner II Bevaring av grunnleggende egenskaper i digitale arkiv og digitaliserte samlinger Soiale medier Strategier for langtidsbevaring - emulering - migrering Standarder for langtidslagring Praksis: Analogt depot 5. semester Emne 9. Arkiv- og samlingsteoretiske diskurser Bevaringsteorier Effekten av bruken av IKT i arkiv og samlinger: Tradisjonalister og nyparadigmatikere Livssyklusmodellen og records continuum-modellen Emne 10. Nye muligheter Semantisk Web Service oriented architecture Big data Datasikkerhet / autentisitet Praksis: Digitalt depot 6. semester Emne 11. Bacheloroppgave Emne 12. Fordypningsemner Institusjons og forvaltningshistorie Privatarkiv Innføring i museologi Studiemodell BA studiet skal danne utgangspunkt for nødvendig opplæring av den fremtidig bemanning ved Norsk helsearkiv på Tynset

9 LBAS 1001 Grunnteorier og begreper
Likheter og forskjeller arkiv og samlinger Hvorfor har vi arkiv og samlinger Elektroniske arkiv og digitaliserte samlinger vs. papir og objekter Kulturpolitikk for arkiv og samlinger Det norske arkiv- og museums landskapet Kurs i fagskriving Innføring i forskingsmetode I

10 LBAS 1003 Arkiv, samling og samfunn
Demokratiets og offentlighetens fremvekt. Menneskerettigheter, trykke og talefrihet. De politiske målene på kulturarvsfeltet. Offentlighetsloven , Forvaltningsloven, Sikkerhetsloven, Arkivloven, E.- Forvaltnings forskriften, Åndsverksloven, Forskningsetikkloven og Museums etikk. Saksbehandling, innsyns og utlånsforespørsler, introduksjon Innføring i forskingsmetode II

11 LBAS 2001 Depotfunksjoner I
Depotinstitusjonenes særpreg Akkvisisjonspolitikk, kartlegging, innsamling Elektronisk pasientjournal Ordne og katalogisering Bevaring - analogt materiale - magasinstyring Saksbehandling innsynsforespørsler, utlånsforespørsler

12 LBA 1001, 1003, 2001 Utlyses som selvstendige studieenheter à15 stp.
LBAS 1001 vår 2018 LBAS 1002 høs 2018 LBAS 2001 Vår 2019 Undervisningstilbud opphører - evaluering Opptak mellom studenter Behov ca. 30 ansatte NHA