Barn får sine rettigheter bedre ivaretatt nå enn før

Presentasjon om: "Barn får sine rettigheter bedre ivaretatt nå enn før"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Barn får sine rettigheter bedre ivaretatt nå enn før
Barn får sine rettigheter bedre ivaretatt nå enn før. Men det er fremdeles store globale utfordringer for barn. En stor gruppe barn faller utenfor. SOS-barnebyer anslår at så mange som 220 millioner barn har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra sin familie. Årsakene til at barn er uten tilfredsstillende foreldreomsorg er blant annet krig og konflikt, naturkatastrofer, arbeidsledighet, sykdom, død, vold og rusmisbruk. Svært ofte er fattigdom en underliggende årsak. En trygg og stabil familie er det beste utgangpunktet for å beskytte barn og sikre at deres grunnleggende rettigheter blir oppfylt. God omsorg skaper utvikling både hvert enkelt barn og samfunnet i sin helhet. Derfor er SOS-barnebyers arbeid for å sikre barn oppvekst i en trygg og stabil familie et viktig bidrag til å redusere fattigdom og skape varig utvikling for mennesker og samfunn. 220 millioner barn har mistet eller i står i fare for å miste omsorgen fra sin familie

3 Barna uten omsorg Barna uten omsorg
Det er lite kunnskap om barn uten foreldreomsorg Barns rett til beskyttelse og omsorg blir ikke prioritert i svært mange land. Det mangler tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og sørge for beskyttelse og omsorg til barn som er alene. Utviklingstiltak når i mindre grad frem til barn uten omsorg. De fratas muligheten til skolegang og utvikling, god helseoppfølging og til å bli trygge voksne som kan bidra til samfunnet sitt. Barna uten omsorg

4 Omsorg bidrar til samfunnsutvikling
At barn vokser opp i et stabilt hjem, med en trygg familie er grunnlaget for all utvikling. Tidlig innsats for barn bidrar til økonomisk vekst og et mer likestilt samfunn. Omsorg smitter En god barndom har verdi i seg selv, og den legger grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. I Norge bruker vi millioner av kroner på barns oppvekst og utvikling. Ikke bare av godhet og moralsk forpliktelse, men også fordi den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen. Vi kaller det omsorgseffekten Det er i dag et gap mellom det vi vet er barns beste og samtidig en samfunnsøkonomisk god investering, og hvordan barn prioriteres når ressursene i verden fordeles. God omsorg gir barn bedre livskvalitet, kognitive ferdigheter, språk, sosial- emosjonell og fysisk helse. De får bedre utdanning og står sterke i arbeidslivet. Målrettet investering i familier som står i fare for å bryte sammen, kan stanse en negativ spiral av sosial ulikhet og bidra til vekst i samfunnet. Å investere i barn og utsatte familier slik at barna får muligheter til å vokse opp med god omsorg og utvikling, er samfunnsøkonomisk lønnsomt: For hver USD investert, får samfunnet på sikt 4-10 USD tilbake. (Tall fra Harvard)

5 SOS-barnebyer SOS-barnebyer:
Internasjonal humanitær organisasjon som sørger for omsorg for barn som er alene eller står i fare for å miste omsorg. Etablert i 135 land. Driver programmer i 129 land. 65 års erfaring innen barneomsorg og arbeider uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion 135 land over hele verden Over 2300 SOS-program SOS-barnebyer ble grunnlagt i 1949 i Østerrike av medisinstudenten Hermann Gmeiner, som ønsket å hjelpe det store antallet barn som hadde blitt foreldreløse etter andre verdenskrig. Hans idé om familiebasert barneomsorg, med en SOS-mor og søsken som fungerer som en familie, åpnet en helt ny retning innen barnevernsarbeid. Den første barnebyen ble bygd i Imst i Østerrike. Modellen spredte seg til andre deler av Europa og senere til resten av verden.

6 Slik sikrer vi barn et trygt hjem
Sos-barnebyers omsorgsmodell Slik sikrer vi barn et trygt hjem Barnet i sentrum SOS-barnebyer har barnets behov i fokus og jobber for at barn uten foreldreomsorg eller som står i fare for å miste den, skal få vokse opp i et trygt hjem. (Arbeidet vårt er basert på Barnekonvensjonen og FNs retningslinjer for alternativ omsorg) Forebygger: Omsorg i egen familie SOS-barnebyer jobber med barns biologiske familier for å styrke dem slik at de kan ta fullt ansvar for oppveksten og utviklingen til barna i familien. Familiene får støtte ut fra behov, som familierådgivning, helseoppfølging og støtte til utdanning og inntektsbringende arbeid. Målet er at familiene skal bli selvstendige og kunne gi barna trygghet og beskyttelse, skolegang og helseoppfølging. Tilbyr gode omsorgsalternativer: Omsorg i SOS-familie/fosterfamilie/familiehjem SOS-familie - fosterhjem drevet av SOS-barnebyer, der flere barn vokser opp sammen med en fast omsorgsperson/SOS-mor eller foreldre. SOS-familiene får støtte og oppfølging av faste assistenter og et fagteam. - SOS-familiene er spesielt tilrettelagt for å kunne ivareta søsken. Fosterfamilie - privat fosterhjem, hvor barn flytter inn hos en familie i deres hus. SOS-barnebyer bidrar i enkelte land med rekruttering, opplæring og veiledning av fosterforeldre i tett samarbeid med myndighetene. Familiehjem - fosterhjem etablert av det offentlige, inspirert av SOS-barnebyers omsorgsmodell, og utviklet i samarbeid med SOS-barnebyer. I Norge har Asker kommune etablert familiehjem for enslige mindreårige asylsøkere, og flere kommuner går nå sammen for å utvikle familiehjem for søsken. - kommunen stiller med bolig som er barnas hjem, hvor fosterforeldrene flytter inn. Flere barn bor sammen i hver familie og familien får tettere oppfølging fra kommunen enn private fosterhjem. Barns grunnleggende rettigheter SOS-barnebyer jobber for å realisere barns rettigheter i Norge og internasjonalt. Omsorg er en grunnleggende menneskerett, og en forutsetning for å oppfylle andre rettigheter som utdanning, beskyttelse og helsetilbud. SOS-barnebyer jobber spesielt for at alle land skal ha gode barnevernsstrukturer, og at det skal finnes langsiktige og stabile løsninger som kan støtte utsatte familier, og heve kvaliteten på tilbudet til barn i alternativ omsorg.

7 Omsorg i egen familie Barn får: en trygg voksen
Forebygging Omsorg i egen familie Barn får: en trygg voksen familie med stabil inntekt tak over hodet skolegang helsehjelp et sterkt lokalsamfunn I tråd med barnekonvensjonen mener vi at det det beste for barn er en oppvekst i egen familie – som fungerer. Vi jobber for at foreldre og omsorgspersoner skal bli i stand til å gi barn god omsorg – fokus på å holde familier sammen – skape et bedre oppvekstmiljø for barna. Dette er Danny (4), Aron og Ester (7) Bor sammen med mor og bestemor i Lusaka, Zambia. Far døde på grunn av aids Verken mor eller bestemor har inntekt, og de har ikke råd til å gi barna skolegang De ble med i SOS-barnebyers familieprogram hvor de har fått hjelp og støtte slik at -Barna på skole -Mor har kommet i gang med inntektsskapende arbeid. De har fått hjelp til å anlegge grønnsakshage, den gir bidrag til husholdningen og grønnsakssalg gir familien inntekt. - Hele familien får et helsetilbud og medisinsk oppfølging Denne type støtte styrker omsorgspersonene , gir tro på at det er mulig å få en bedre hverdag. At de selv kan gjøre noe for å komme seg ut av situasjonen. For å nå ut til mange, drives mye av arbeidet i familieprogrammet ut fra en lokal komite i nærmiljøet. Frivillige som følger opp familiene (gjerne fra familier som selv er med i familieprogrammene) Hjelpen er tilpasset utfra behov og hvert barn han en individuell oppfølgingsplan – og hver familie en egen utviklingsplan. Grupper i lokalsamfunnet – går sammen og starter bedrift – støtter hverandre – tar ansvar i lokalmiljøet Danny, Aron og Ester

8 Omsorg i fosterfamilie/ SOS-familie
Alternativ omsorg Omsorg i fosterfamilie/ SOS-familie Barn får: trygt familiemiljø vokse opp sammen med søsken skolegang nettverk For barn som har mistet foreldreomsorg, eller der det er til barnets beste å flytte fra sin biologiske familie er en SOS-familie et godt fosterhjemsalternativ. I en SOS-familie får barnet en fast og trygg omsorgsperson, og SOS-søsken å vokse opp samme med. Hver enkelt barns behov blir sett og ivaretatt innenfor en trygg og stabil familieramme. Det bidrar til å fremme barnets utvikling, utdanning og helse. Det legges vekt på å holde biologiske søsken sammen der dette er mulig. Nikolay (15) fra Kandalaksha Fikk et nytt hjem i en SOS-familie da han var 5 år. Bor i et av barnebyens 12 familiehus, sammen med 6 andre barn og en SOS-mor som bor i huset sammen med dem og er deres omsorgsperson. Får omsorg, utdanning og oppfølging til han klarer seg selv (flytter hjemmefra). SOS-barnebyer driver også et ungdomshjem i Murmansk der han kan bo mens han studerer/tar utdanning. Positiv og viljesterk gutt som er glad i fart og ekstremsport. Er med på det russiske ungdomslandslaget i aking (naturbahn). Har 31 medaljer fra ulike konkurranser. Holder også på med fotball og snowboard Hobbyene og skolen har gitt han en stor vennekrets i og utenfor barnebyen Drømmer om å bli profesjonell idrettsutøver og senere idrettstrener Ønsker å fortsette å bo i Kandalaksha. Har tett forhold til SOS-moren Nikolay

9 Barns rett til et trygt hjem - myndighetenes ansvar
Påvirkningsarbeid Barns rett til et trygt hjem - myndighetenes ansvar gode barnevernsstrukturer bedre støtte til familier i krise økt kvalitet i alternativ omsorg søsken sammen SOS-barnebyer jobber for at myndigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ta sitt ansvar overfor barna, særlig når det gjelder barns rett til et trygt hjem, utdanning og god helse. Vi jobber for å styrke barnevernstrukturer, bedre støtten til familier i krise og øke kvaliteten i omsorgen. SOS-barnebyers rettighetsarbeid i Norge retter seg i hovedsak mot norske politiske myndigheters innsats for barn i Norge og barns rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Barn og unge har rett til å bli hørt, og har mye viktig kunnskap om sin egen situasjon, derfor legger vil til rette for at barn og unge kan delta i vårt rettighetsarbeid. SOS-barnebyer samarbeider med FN-organisasjoner, barne-organisasjoner og andre grupper for å effektivt nå frem med argumenter for barns rettigheter.  SOS-barnebyer jobber for at gutter og jenter skal ha like rettigheter og samme muligheter, og at alle barn, inkludert barns som er uten omsorg eller er sårbare på andre måter, skal få tilgang til utdanning. Et trygt hjem er en viktig forutsetning for å kunne ha nytte av å gå på skolen og klare å tilegne seg kunnskap. 

10 Slik jobber vi med barn i Norge
Nye fosterhjemsløsninger Tilskudd til norsk barnevern Våre nye barn Gi barn alene på flukt best mulig omsorg og tilhørighet Sammen Tilhørighet i lokalsamfunn gjennom ung-til-ung-prosjekt Under samme tak Gi søsken mulighet til å vokse opp sammen i fosterhjem SOS-barnebyer har de siste årene hatt god erfaring med utvikling av nye omsorgsløsninger for barn i Norge, gjennom samarbeid med norske kommuner. Vi har 65 års erfaring fra Europa og erfaring fra barnebyen i Bergen. SOS-barnebyers omsorgsmodell har vært inspirasjon til to samarbeidsprosjekt Våre nye barn: Samarbeid med Asker Kommune Etablering av familiehjem – en fosterhjemsløsning for barn som har flyktet alene til Norge Modellen er basert på SOS-familie-modellen som finnes i mange land i Europa og resten av verden, og som vi har 65 års erfaring med. (kommunen stiller med hus, hvor barn og fosterforeldre flytter inn (barnas hjem), familien får tett oppfølging og støtte av fagpersoner i kommunen, søsken kan bo i samme familie) * Asker har vært vår samarbeidskommune og pilotkommune. Følgende er skjedd i prosjektet så langt: Asker kommune har etablert åtte familiehjem (høst 201). Veldig gode erfaringer så langt. Asker kommune er ansvarlig for bolig, rekruttering av fosterforeldre, fordeling av barn og den viktige veiledningen til fosterforeldrene. SOS-barnebyer har delt av vår erfaring og kompetanse, fra barnebyer i Europa og ikke minst etableringen av barnebyen i Bergen. Flere av fosterforeldrene som er engasjert er menn som selv er kommet som flyktninger til Norge, Asker har svært gode erfaring fra dette. Det er laget en veiviser hvor mange av disse erfaringene er samlet, * Det er flere kommuner som vurderer å starte familiehjem, og modellen er inkludert som et av de anbefalte tiltakene fra det offentlige. * Dette prosjektet er støttet økonomisk av Barne- og likestillingsdepartementet. Sammen: et prosjekt for å gi våre nye barn (enslig mindreårige flyktninger) tilhørighet i Norge. utviklet i samarbeid med Oppegård, Lillehammer og Asker kommune enslige mindreårige flytninger og norske ungdommer løser prosjekter og driver aktiviteter sammen. Vi har fått midler fra Egmont Fonden i Danmark til å utvikle ung-til-ung-prosjekt i 15 norske kommuner. NTNU ved Berit Berg vil stå for følge forskning av begge modellene Under samme tak: 6 av 10 søsken splittes når de plasseres i fosterhjem i Norge i dag. Vi ønsker å utvikle en modell som kan gi søsken en oppvekst sammen. Pilotprosjekt starter høsten 2017 med Drammen, Lillehammer og Ringerike kommune

11 Barnebyen i Bergen Slik sikrer vi stabil omsorg
SOS-barnebyen i Bergen er: flere fosterhjem i et nabolag, med et sterkt faglig støtteapparat. for barn under barnevernets omsorg som trenger en ny familie. omsorg tilpasset hvert enkelt barn. langvarig relasjoner med faste omsorgspersoner. tilrettelagt for at søsken skal få vokse opp sammen Barnebyen består av åtte familiehus, felleshus med aktivitetsrom og et gjestehus. Stort behov Over barn i Norge fikk hjelp av barnevernet i Et økende antall barn trenger et trygt hjem og en trygg oppvekst. I Norge er det mangel på fosterhjem og flere barn opplever mange flyttinger. Norges første SOS-barneby ligger i Bergen og startet opp i 2008. SOS-barnebyens styrke: Søsken kan vokse opp sammen Naboen er i samme situasjon Fagpersoner rett i nærheten Barna gis mulighet til å bli boende hvis SOS-foreldre flytter Ettervern for ungdom sikrer god overgang til voksenlivet

12 SOS-barnebyer Norge Norges største på innsamling
588 millioner kroner i 2016 Over 10 % gjennomsnittlig årlig vekst siden 2000 Finansieringsansvar for programmer i 15 hovedsamarbeidsland. fadderskap og ytterligere givere 500 frivillige, 1500 skoler og barnehager 8 hovedsamarbeidspartnere Støtte fra en rekke organisasjoner Viktig inntekt fra testamentariske gaver Etablert i 1964 1969 – finansiert 21 familiehus 1974 – SOS-barnebyen Rajshahi, Bangladesh (den første barnebyen som ble fullfinansiert) 1983 – etablering av frivillignettverk SOS-Norge er den nest største bidragsyteren til SOS-barnebyers virksomhet internasjonalt. Finansieringsansvar for programmer i 15 hovedsamarbeidsland: Mosambik, Zimbabwe, Zambia, Malawi, Swaziland, Tanzania, Angola, Nigeria, Filippinene, Vietnam, Peru, Ecuador, Columbia, Russland og Kosovo. I tillegg går fadderbidragene til SOS-barnebyers programmer over hele verden.

13 SOS Children’s Villages
Etablert i 1964 Den 5. største INGO Over ansatte på verdensbasis, 98% lokalt ansatte Etablert i 134 land. Programmer i 128 land. 2577 SOS-program barn og unge i SOS-familier og ungdomsprogrammer (ungdomshus og støtteprogrammer) barn og voksne støttes i SOS-familieprogram barn går i SOS-barnehager elever går i SOS-skoler ungdommer og voksne får utdanning fra SOS-yrkesopplæringssentre 77 medisinske sentre gir livsviktig behandling og hjelp til hundretusener barn og voksne. Nødhjelpsprogrammer over store deler av verden. * Tall per januar 2017.

14 En satsing på barn som mangler omsorg vil øke mulighetene til å nå bærekraftsmålene.
SOS-barnebyer jobber spesielt med de målene som relaterer seg til Forebygge at familier bryter sammen og barna blir overlatt til seg selv Sikre god alternativ omsorg Forberede unge mennesker til et selvstendig liv SDG 1 – Utrydde fattigdom: SOS-barnebyer mener at verdenssamfunnet må investere i beskyttelsesstrukturer som gjør at barn og familier som lever i fattigdom får hjelp til å bli selvhjulpne og få et bedre liv. SDG 4 – God utdanning SOS-barnebyer mener at alle barn og unge har lik rett til kvalitetsutdanning, slik at de har samme muligheter til å bruke sine ressurser for å realisere sine mål. Dette må også omfatte de mest sårbare barna som ofte faller utenfor skolesystemet. SDG 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst SOS-barnebyer mener at ungdom og voksne må få mulighet til å arbeide slik at de kan leve et verdig liv og ta vare på seg selv og sin familie. SDG 10 – Mindre ulikhet SOS-barnebyer mener statene må iverksette tiltak som beskytter barn og kvinner i særlig grad og sørge for at deres rett til både omsorg, utdanning og helsetilbud skal oppfylles SDG 16 – Velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner SOS-barnebyer mener at det må arbeides for at alle land implementerer FNs retningslinjer for alternativ omsorg som ble vedtatt i 2010. SDG 17 – Partnerskap SOS-barnebyer trenger partnere for å lykkes i å gi bedre beskyttelse og omsorg til barna i vår målgruppe

15 SOS-barnebyer og bærekraftsmål
Verdenssamfunnet må investere i beskyttelsesstrukturer slik at barn og familier som lever i fattigdom, får hjelp til å bli selvhjulpne og få et bedre liv. SOS-barnebyer mener at : Verdenssamfunnet må investere i beskyttelsesstrukturer som gjør at barn og familier som lever i fattigdom får hjelp til å bli selvhjulpne og få et bedre liv. at alle barn og unge har lik rett til kvalitetsutdanning, slik at de har samme muligheter til å bruke sine ressurser for å realisere sine mål. Dette må også omfatte de mest sårbare barna som ofte faller utenfor skolesystemet. Alle barn og unge har lik rett til kvalitetsutdanning, og de samme muligheter til å realisere sine mål.

16 SOS-barnebyer og bærekraftsmål
Ungdom og voksne må få mulighet til å arbeide slik at de kan leve et verdig liv og forsørge seg selv og sin familie. SOS-barnebyer mener at: ungdom og voksne må få mulighet til å arbeide slik at de kan leve et verdig liv og ta vare på seg selv og sin familie. statene må iverksette tiltak som beskytter barn og kvinner i særlig grad, og sørge for at deres rett til både omsorg, utdanning og helsetilbud skal oppfylles Statene må sørge for at kvinner og barn får sin rett til omsorg, utdanning og helsetilbud oppfylt.

17 SOS-barnebyer og bærekraftsmål
Det må arbeides for at alle land implementerer FNs retningslinjer for alternativ omsorg. SOS-barnebyer mener at: Det må arbeides for at alle land sørger for å implementerer FNs retningslinjer for alternativ omsorg som ble vedtatt i 2010. Det er essensielt å satse på gode partnerskap for å lykkes i å gi bedre beskyttelse og omsorg til barna i vår målgruppe. Gode partnerskap trengs for å lykkes i å gi bedre beskyttelse og omsorg til barna.

18 Omsorg skaper utvikling
Samfunnsøkonom Victor Norman har sagt at hvis vi har tiltak vi vet virker, er det nesten ingen grenser for hvor mye det lønner seg å investere i at et barn får en god oppvekst og med det nytte av skolegang og god helse, slik at det kan utvikle seg til en ressurssterk voksen som kan forsørge seg selv og bidra til utvikling av samfunnet sitt. Vi vet hva som virker, vi ser hver dag at investering i barn og familier lønner seg. For over hele verden trenger barn det samme: kjærlighet, omsorg og anerkjennelse trygge rammer og faste rutiner tilgang på næringsrik og nok mat muligheten til å gå på skole, til å kunne konsentrere seg om skolearbeidet og få hjelp og oppfølging når de trenger det tilhørighet i et trygt og god lokalsamfunn Dette bygger det grunnleggende nødvendige fundamentet som gir barn det beste utgangspunktet for å kunne skape seg en god fremtid. At barn flest vokser opp med god omsorg i en stabil familie er grunnleggende for utviklingen til hvert enkelt barn og samfunnet, OG dermed en forutsetning for at vi skal nå bærekraftsmålene om utvikling for alle. Målet vårt er at vi skal bli overflødige. At familier er sterke nok til å ta godt vare på barna sine. Og at lokalsamfunn og velferdsordninger er velfungerende slik at familier i krise kan få riktig hjelp til riktig tid.

19 Omsorgseffekten Samfunns-utvikling og bærekraft Stabil familie
Tilgang til utdanning og helse Utbytte av skolegang og helse til å leve med Fysisk og sosial utvikling Muligheter i arbeidslivet Kjøpekraft og skattebetaler Samfunns-utvikling og bærekraft Omsorgseffekten Barn som vokser opp i en stabil familie – har noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen for å få vaksiner – barna får utbytte av skolegangen sin (nok mat til å konsentrere seg, kan fortsette på skolen i stedet for å jobbe for å skaffe familien inntekt) – de får nok næring til å utvikle seg normalt, og medisiner når de er syke – hjernen utvikles normalt, og de legger grunnlaget for å kunne regulere emosjoner, konsentrere seg og løse problemer som voksne – med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet – kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid – de bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling – også fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner, og stifte en familie. En stabil familie…

20 Betydningen av god omsorg
omsorgseffekten Betydningen av god omsorg 84 prosent av barna som er vokst opp i en SOS-familie og 79 prosent av dem som har fått støtte gjennom et familieprogram, gjør det bra i hele seks av åtte parametere på livskvalitet. 91 prosent av de som vokste opp i en SOS-familie og selv har barn, skårer høyt på alle områder. Dermed videreføres effekten av god omsorg til neste generasjon. Ingen av barna som deltok i familieprogrammene mistet omsorgen fra sine biologiske foreldre. Noe som er hovedmålet med støtten. Programmene gir mer enn 14 euro tilbake til samfunnet, for hver euro investert. I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. Nå kan vi også dokumentere langtidsvirkningene. Da konsulentselskapet Boston Consulting Group undersøkte hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram, fant de disse positive resultatene. Slik ble SOS-undersøkelsen utført: Mål: Undersøke langtidseffekten av god omsorg i SOS-familier og familieprogram. Land: Elfenbenskysten, Senegal, Togo, Nepal, Tanzania, Etiopia og Swaziland. Metode: Intervjuer og fokusgrupper med over 400 barn som har avsluttet SOS-programmet for mellom ett og seks år siden. Samt 140 voksne. Åtte parametere ble målt: Omsorg fra foreldre, tilgang på næringsrik mat, boforhold, skolegang, psykisk helse, familiens levebrød, opplevelse av misbruk og diskriminering, hvor fornøyd man er med livet. (kilde: No child should grow up alone. Impact report) *Foto: Mariantonietta Peru. Fra FSP Nairobi.

21 220 millioner barn står alene
220 millioner barn står alene. De er uten omsorg eller står i fare for å miste sin omsorgsperson Sammen kan vi gi en tydelig beskjed om #deomsorgsløse til norske utenrikspolitikere. Vi ønsker at de skal prioritere tiltak som gir en oversikt over hvem de #deomsorgsløse er, og hva som skal til for å løfte dem ut av blindsonen de er i nå. Det er grunnleggende for at vi skal nå de nye bærekraftsmålene. Andre filmer som du kan vise: Filmen «Ingen barn skal vokse opp alene»: Fadderfilmer: Om SOS-mor Aida som har ansvar for ti barn: Om Nomsa som forteller om livet og oppveksten i SOS-barnebyer: Om Thuy som er SOS-mamma i Vietnam: