Argumenterende tekster

Presentasjon om: "Argumenterende tekster"— Utskrift av presentasjonen:

1 Argumenterende tekster
Sakprosa (Saktekst) Argumenterende tekster Læreplanens kompetansemål : Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på. Dette skal vi lære oss : Hva er en argumenterende tekst? Hvilke forskjellige typer argumenterende tekster har vi? Hva er viktig når man skal skrive gode argumenterende tekster? Hva er retorikk? Og hvorfor er retorikk viktig i argumenterende tekster? S.S. EUS 2016

2 Hva betyr det å argumentere?
Å argumentere = Begrunne det man mener. Hvordan ville du argumentert i følgende situasjoner: Du har lyst til å være oppe en time til. Du har lyst til å være med en kompis på fest. Du har lyst på ny jakke.

3 Viktige begreper når man skriver argumenterende:
Begrunne = Diskutere/debattere = Reflektere = Resonnere = Drøfte = Overbevise = Begrunne sin mening om en sak. Forklare hva man mener. Utveksle meninger. Fortelle hverandre hva man mener. Tenke nøye igjennom. Tenke nøye igjennom (og på den måten komme fram til noe). Se på en sak fra flere sider. Argumentereslik at andre blir enig med deg.

4 Viktige begreper når man skriver argumenterende:
Subjektiv: Objektiv: Si din personlig mening. Være nøytral (tar ingen side i saken).

5 Hva er en argumenterende tekst?
Argumenterende tekster ønsker å påvirke eller overbevise leseren om noe. I en argumenterende tekst begrunner man meninger om en sak. En argumenterende tekst blir bedre og mer troverdig hvis man begrunner og viser frem meninger fra flere sider av en sak. (Viser frem både argumenter for og imot). OBS: Hvis man kun sier noe om sin egen mening argumenterer du bare for én side av saken og kan fremstå mindre troverdig. Eksempler på argumenterende tekster: Leserinnlegg Debattartikkel Kronikk Kommentar

6 To viktige begreper man må kunne:
Når du skriver en argumenterende tekst kan du velge om du vil være: Subjektiv = Si din personlig mening. Eller: Objektiv = Være nøytral (tar ingen side i saken). Eksempel: Subjektiv: Jeg mener at fartsgrensene i Norge bør settes ned, fordi det vil føre til færre ulykker. Objektiv: Mange mener at fartsgrensene i Norge bør settes ned, fordi det vil føre til færre ulykker.

7 Tips til hvordan man kan formulere seg:
Det kan være vanskelig å uttrykke seg på en objektiv måte når man skriver saktekster. Her er noen formuleringer man kan bruke for å fremstå mer objektiv og saklig: Innledning og hoveddel: Noen/andre/mange mener at Noen hevder at Andre sier at Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Avslutning: Jeg har nå sett på/pekt på… For å oppsummere kan man/vil jeg si at… Man kan konkludere med å si at… Etter å ha sett nærmere på……..i denne teksten, kan man/vil jeg oppsummere/konkludere med... Ut ifra det jeg har vist/gått igjennom/sett på i denne teksten/oppgaven kan man/vil jeg si/hevde/oppsummere/konkludere (med) at….

8 Oppgave: Gjør om disse subjektive formuleringene til objektive:
Jeg mener at regjeringen bør øke flyktningekvotene til Norge. Jeg mener at fartsgrensene i Norge bør økes. Jeg mener at Norge trenger ny landslagstrener i fotball. Jeg mener at ulven bør få være en del av norsk natur. Jeg mener at læreren vår er utrolig kul. Tips: Noen Andre Mange Talsmenn for Forkjempere for Tilhengere av Motstandere av Kritikere av Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted Sett i lys av Klarer du å lage en egen formulering?

9 Argumenterende tekst Eksempeltekst 1:
Er teksten subjektivt eller objektivt skrevet? Hva synes du om følgende punkter i teksten? Overskriften (fikk du lyst til å lese innlegget?) Ingressen (Fikk du lyst til å lese videre?) Innledningen (Fikk du lyst til å lese videre?)

10 Argumenterende tekst Eksempeltekst 2:
Er teksten subjektivt eller objektivt skrevet? Hva synes du om følgende punkter i teksten? Overskriften (fikk du lyst til å lese innlegget?) Ingressen (Fikk du lyst til å lese videre?) Innledningen (Fikk du lyst til å lese videre?)

11 Hvordan skrive en argumenterende tekst?

12 Hvordan skrive gode argumenterende tekster?
Man må ha kunnskap om det man skriver om. Hva vet jeg om saken? Bør jeg skaffe meg mer kunnskap om saken før jeg begynner å skrive? Klarer jeg å peke på både for- og motargumenter? Klarer jeg å se saken fra flere sider? Man må bygge opp teksten på riktig måte. Layout: Skrifttype, skriftstørrelse, linjeavstand, sidetall, kildehenvisninger, etc. Overskrift: Vekke leserens interesse. Innledning: Presentere saken du skal skrive om. Hoveddel: Se på fordeler/ulemper, for/imot, positive/negative sider. Avslutning: Oppsummering/Konklusjon. Man må ha kunnskap om retorikk. Hvordan skal jeg formulere meg for å fremstå overbevisende? Etos  Troverdighet Patos:  Følelser Logos:  Fornuft

13 Hvordan skrive en argumenterende tekst?
Vi skal se fokusere på: Debattartikkel/Drøftende artikkel: Fisken: Innledning: Hoveddel: Avslutning:

14 La oss begynne med hoveddelen:
Debattartikkel/Drøftende artikkel: Hoveddel: Innledning: Avslutning:

15 Hvordan skrive gode argumenterende tekster. - Hva vet jeg om saken
Hvordan skrive gode argumenterende tekster? - Hva vet jeg om saken? - Hva bør være med i hoveddelen? Hoveddel: - Før man begynner å skrive, kan det være lurt å lage seg et argumentskjema: Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at Noen hevder at Andre sier at Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Tema: For Mot 1. 2. 3. Konklusjon: - Deretter: Disponere (I hvilken rekkefølge bør jeg bruke argumentene når jeg begynne å skrive?): Disposisjon 1. 4. 2. 5. 3. 6. Konklusjon: - Til slutt: Skriv ut argumentene dine som hele setninger ved hjelp av formuleringene:

16 Oppgave: Finn tre argumenter for og imot bruk av mobiltelefon i skoletida:
Hoveddel: Tema: Bruk av mobiltelefon i skoletida: For Mot 1. 4. 2. 5. 3. 6. Konklusjon: Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at Noen hevder at Andre sier at Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Deretter: Disponere (I hvilken rekkefølge bør jeg bruke argumentene?): Disposisjon 1. 4. 2. 5. 3. 6. Konklusjon: Til slutt: Skriv ut argumentene dine som hele setninger ved hjelp av formuleringene: - For eksempel: Noen mener at…

17 Oppgave: Finn tre argumenter for og imot bruk av mobiltelefon i skoletida:
Hoveddel: Tema: Bruk av mobiltelefon i skoletida: For Mot 1. Trygghet 1. Miste fokus i timen, 2. Et godt hjelpemiddel 2. Mobbing, bilder, sosiale medier 3. Kontakt med andre folk i friminuttet. 3. Usosialt, Kan bli stjålet, merkepress Konklusjon: Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at Noen hevder at Andre sier at Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Deretter: Disponere (I hvilken rekkefølge bør jeg bruke argumentene?): Disposisjon 1. Et godt hjelpemiddel 4. Mobbing (bilder, sosiale medier) 2. Miste fokus i timen 5. Usosialt, Kan bli stjålet, merkepress 3. Trygghet 6. Kontakt med andre folk i friminuttet. Konklusjon: Til slutt: Skriv ut argumentene dine som hele setninger ved hjelp av formuleringene: (fortsetter neste side) 

18 Skriv ut argumentene dine som hele setninger ved hjelp av formuleringene:
Hoveddel: Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at… Noen hevder at/ peker på at… Andre sier at… Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Disposisjon 1. Et godt hjelpemiddel 4. Mobbing (bilder, sosiale medier) 2. Miste fokus i timen 5. Usosialt, Kan bli stjålet, merkepress 3. Trygghet 6. Kontakt med andre folk i friminuttet. Konklusjon: Tilhengere av telefonbruk på skolen, peker på at telefonen kan være et godt hjelpemiddel. Med apper og nettilgang har man mulighet til å skaffe seg informasjon i alle fag. På en annen side mener motstandere at mobilbruken er vanskelig å kontrollere for læreren. Dermed vil mobiltelefonen isteden bli misbrukt og føre til at elevene mister fokus på skolearbeidet. Mange peker på telefonen som en trygghet i hverdagen. Ved at elvene kan ha med seg telefonen, har de til enhver tid mulighet til å kontakte eller bli kontaktet av foreldrene sine. I tillegg vil man også kunne ta kontakt med ambulanse eller politi, hvis man skulle trenge det. En utfordring ved mobilbruk på skolen, er faren for at den blir brukt til mobbing…

19 Hvordan skrive innledning?
Debattartikler/Drøftingsoppgaver: Innledning: Hoveddel: Avslutning:

20 Hvordan skrive innledning?
Debattartikler/Drøftingsoppgaver: Det er ingen fasit på hvordan man skriver innledning. Det kan gjøres på flere måter. Men: man må si noe om hva man skal skrive om! Oppgave: Drøft om det er best å bo i byen eller på bygda. Innledning: Sjelefred, friluftsliv og fiskemuligheter rett utenfor døra? Eller kino og kebab på andre siden av gata? Er det best å vokse opp på landet eller i byen? (Det ønsker jeg å se litt nærmere på i denne oppgaven). Noen eksempler: Oppgave: Skriv en debattartikkel om fartsgrensene i Norge. Innledning: Er det fornuftig å åpne for høyere fart på veiene våre? Eller bør farten kanskje reduseres enkelte steder? Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å øke fartsgrensene i Norge. Oppgave: Drøft fordeler og ulemper med fengselsstraff. Innledning: Det har den siste tiden vært mye snakk om norske fengsler og fengselsstraffene i Norge. Tv-debatter og avisinnlegg har vært preget av sterke meninger om hvordan norske fengsler bør drives, og hvor strenge straffene bør være for de som begår lovbrudd. Er det slik at norske fengsler er hvilehjem og at fengselsstraffene er for slappe? Slipper norske lovbrytere for billig unna? Eventuelt kan du også her legge til: (Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper...) Oppgave: Drøft om det er best å bo i byen eller på bygda. Innledning: Mange mener at det er bedre å bo på landsbygda enn i byen. Er det slik at det er fordelaktig å vokse opp i rolige omgivelser på landet? Eller er byens mange muligheter å foretrekke? (Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å bo på landet).

21 Oppgave: -Skriv en innledning til en debatt-artikkel om mobiltelefonbruk på skolen.
Eksempler: Oppgave: Skriv en debattartikkel om fartsgrensene i Norge. Innledning: Er det fornuftig å åpne for høyere fart på veiene våre? Eller bør farten kanskje reduseres enkelte steder? Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å øke fartsgrensene i Norge. Oppgave: Drøft om det er best å bo i byen eller på bygda. Innledning: Mange mener at det er bedre å bo på landsbygda enn i byen. Er det slik at det er fordelaktig å vokse opp i rolige omgivelser på landet? Eller er byens mange muligheter å foretrekke? (Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å bo på landet). Oppgave: Drøft fordeler og ulemper ved fengselsstraff. Innledning: Det har den siste tiden vært mye snakk om norske fengsler og fengselsstraffene i Norge. Tv-debatter og avisinnlegg har vært preget av sterke meninger om hvordan norske fengsler bør drives, og hvor strenge straffene bør være for de som begår lovbrudd. Er det slik at norske fengsler er hvilehjem og at fengselsstraffene er for slappe? Slipper norske lovbrytere for billig unna? Eventuelt kan du også her legge til: (Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper...) Oppgave: Drøft om det er best å bo i byen eller på bygda. Innledning: Sjelefred, friluftsliv og fiskemuligheter rett utenfor døra? Eller kino og kebab på andre siden av gata? Er det best å vokse opp på landet eller i byen? (Det ønsker jeg å se litt nærmere på i denne oppgaven).

22 Hvordan skrive avslutning?
Debattartikler/Drøftingsoppgaver: Innledning: Hoveddel: Avslutning:

23 Hvordan skrive avslutning?
Debattartikler/Drøftingsoppgaver: Det er ingen fasit på hvordan man avslutter oppgaven sin. Men: du må si noe om hva du har skrevet! Du kan velge om du vil oppsummere eller konkludere. Oppsummering = En kort versjon av det du har skrevet i hoveddelen. Konklusjon = En kort versjon av det du har skrevet i hoveddelen + din egen mening om hva du har kommet fram til. Avslutning (Oppsummering): Det finnes fordeler og ulemper ved å heve fartsgrensen i Norge. Høyere fart bringer oss fortere frem, men fører også til mer utslipp og flere ulykker på veien våre. Spørsmålet blir da om dette er kostnader vi er villige til å ta for å spare tid? Avslutning (Konklusjon): Etter å ha sett på fordeler og ulemper ved å heve fartsgrensene i Norge, synes jeg det er åpenbart at vi bør unngå høyere fart på norske veier. Selv om heving av fartsgrensene vil føre til at vi enkelte steder vil komme fortere fram i hverdagen, mener jeg at trygghet og sikkerhet på veiene må gå foran. All forskning og statistikk viser at høyere fart fører til flere ulykker, og derfor bør vi være svært forsiktig med å åpne for mer fart.

24 La oss sette delene sammen til en helhetlig tekst:
Debattartikkel/Drøftende artikkel: Hoveddel: Drøfte saken. Begrunne argumenter for og imot. Innledning: Fortelle hva du skal skrive om. Avslutning: Oppsummere det du har skrevet Innledning: Er det fornuftig å åpne for høyere fart på veiene våre? Eller bør farten kanskje reduseres enkelte steder? Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å øke fartsgrensene i Norge. Hoveddel: Mange mener at vi bør heve fartsgrensene på norske veier, fordi vi da vil komme fortere frem. På en annen side peker motstandere på at forskning og statistikk viser at høyere fartsgrenser fører til mer utslipp og flere ulykker. Avslutning (Oppsummering/Konklusjon) Det finnes fordeler og ulemper ved å heve fartsgrensen i Norge. Høyere fart bringer oss fortere frem, men fører også til mer utslipp og flere ulykker på veien våre. Spørsmålet blir da om dette er kostnader vi er villige til å ta for å spare tid?

25 Hvordan kan teksten min bli enda bedre?
Retorikk!

26 Hva er retorikk? Aristoteles: Den som skal overbevise/påvirke noen må:
Retorikk betyr: «Kunsten å tale for å overbevise» Den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) regnes som "retorikkens far" fordi han var den første som beskrev talekunsten på en systematisk måte, allerede år 330 før Kristus. Aristoteles tok i bruk begrepene Ethos, Pathos og Logos, for å beskrive hvordan man kan overtale og påvirke andre: Aristoteles (384–322 f.Kr.) Aristoteles: Den som skal overbevise/påvirke noen må: Fremstå med troverdighet (Ethos). Vekke følelsene hos mottakerne (Pathos). Legge fram overbevisende fakta som oppleves som fornuftig, logisk og sannsynlig (Logos).

27 Video: Hva er retorikk?

28 Hvordan bruke retorikk når vi skriver? - Retoriske grep og virkemidler:
Etos: Troverdighet Patos: Følelser Logos: Fornuft Hvordan kan vi argumentere for å overbevise? Ekspertargument (Etos): Ved å støtte oss på en ekspert, vil det vi skriver virke troverdig. Det kan være en forsker, en professor eller en annen ekspertperson på området vi skriver om. Hvis leseren har tillit og kjennskap til eksperten, vil slike argumenter ha sterk overbevisende kraft. Eksempler: 1. Hjernekirurg Tom H. Jerne ved Ullevål sykehus hevder at det ikke finnes noen klare beviser for at mye snakking i mobiltelefon skader hjernen Petter Northug har flere ganger uttalt at han har oppnådd sine gode resultater fordi han drikker tran hver dag Professor Tore Uskler hevder at styrketrening kombinert med et sunt kosthold er den kjappeste måten å gå ned i vekt og komme i god form. Faktaargument (Logos): Dette argumentet ligner på ekspertargumentet og det viser til vedtatte fakta, argumentet kan altså kontrolleres ved å sjekke kilden. Eksempel: 1. Forskning viser at mobilbruk før man legger seg, fører til dårligere søvnkvalitet Tall fra SSB (statistisk sentralbyrå), viser at kun 56% av elvene på videregående skole gjennomførte til normert tid. Tallene viser også at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for om elevene fullfører eller ikke. Fornuftsargument (Logos): Dette argumentet viser til «sunn fornuft». Det som hevdes trenger ikke nødvendigvis være sant, men viser til hva skriveren selv mener om saken som diskuteres. Eksempel: - All fornuft tilsier at ungdommer blir usosiale av å bruke så mye tid foran dataskjermen. Parallellargument (Logos): Dette argumentet viser til lignende tilfeller, sammenligner med noen eller noe, men argumentet er ikke nødvendigvis troverdig. Eksempel: 1. Land det er naturlig å sammenligne seg med, har mye bedre veier enn Norge Siden man serverer elevene lunsj på skolene i Sverige, bør vi gjøre det her i landet også.

29 Hvordan bruke retorikk når vi skriver? - Retoriske grep og virkemidler
Etos: Troverdighet Patos: Følelser Logos: Fornuft Patos: handler om å vekke følelser: F.eks: glede, sinne, medlidenhet, opphisselse, frykt, osv. Følelser gjør deg engasjert. Når man er engasjert, har man meninger om ting. Vekker du de rette følelsene, vil du kanskje få folk til å mene det du vil de skal mene. Ved hjelp av humor, ironi eller detaljerte beskrivelser som tiltaler publikums følelser. Ved å bruke rørende eksempler: Ofte er det bra å flette en personlig historie inn i teksten eller talen, fordi det konkrete og personlige tiltaler følelsene våre. Eksempel på bruk av patos: (personlig historie, detaljert beskrivelse, vekke medlidenhet): Den ugandiske jenta Upendo er 12 år gammel. Hun har mørke krøller, brune øyne og en smittende latter. Upendo har ikke så mye å smile av. Hun har mistet begge foreldrene sine, og nå jobber hun på markene for å forsørge sine tre yngre søsken. For bare 20 kr. om dagen kunne Upendo gått på skolen og gitt familien sin mat. Hvorfor vil vi vekke følelser hos folk? Hvorfor er dette et eksempel på bruk av patos? Diskuter! Hvem kan ha interesse av å vekke disse følelsene i oss? Hvordan vekke følelser hos folk?

30 Hvordan bruke retorikk i eksemplet vårt
Hvordan bruke retorikk i eksemplet vårt? -Hvordan kan vi virke mer overbevisende? La oss utdype med retorikk i argumentasjonen: Disposisjon 1. Et godt hjelpemiddel 4. Mobbing, bilder, sosiale medier 2. Miste fokus i timen 5. Usosialt, Kan bli stjålet, merkepress 3. Trygghet 6. Kontakt med andre folk i friminuttet. Konklusjon: Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at… Noen hevder at/ peker på at… Andre sier at… Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhenger e av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Tilhengere av telefonbruk på skolen, peker på at telefonen kan være et godt hjelpemiddel. Med apper og nettilgang har man mulighet til å skaffe seg informasjon i alle fag. ( På en annen side mener motstandere at mobilbruken er vanskelig å kontrollere for læreren. Dermed vil mobiltelefonen isteden bli misbrukt og føre til at elevene mister fokus på skolearbeidet. Mange peker på telefonen som en trygghet i hverdagen. Ved at elvene kan ha med seg telefonen, har de til enhver tid mulighet til å kontakte eller bli kontaktet av foreldrene sine. I tillegg vil man også kunne ta kontakt med ambulanse eller politi, hvis man skulle trenge det. En utfordring ved mobilbruk på skolen, er faren for at den blir brukt til mobbing og trakassering.(P os-eksempel:) Professor i pedagogikk Tom Skalle skrev nylig i en VG-artikkel at all forskning tyder på at mobilbruk i faglig skolesammenheng fører til bedre karakterer. [Ekspertargument (Etos)] Dette støttes av nyere forskning som viser at konsentrasjonsvansker øker når elvene får ha med mobilen på skolen. [Faktaargument (Logos)] Tryggheten en mobil gir både på skolen og skoleveien, tilsier at all fornuft taler for at elevene bør få ha med telefonen på skolen. [Fornuftsargument (Logos)] [Patos-eksempel]: Ønsker vi virkelig at ungdom skal utsettes for mobbing på mobilen også i skolesammenheng? I Østlendingen kunne vi forrige fredag lese om Sindre Hansen som ble mobbet og trakassert på nett og mobil. Ikke en gang på skolen fikk han fred fra mobbingen. Han lot til slutt være å gå på skolen og ble mer og mer ensom. Det gikk så langt at han til slutt prøvde å ta livet sitt. Sindres historie er ikke enestående. Vi hører ofte om slike saker. Bør ikke skolen være et sted hvor barn og ungdom er sikre på å få slippe unna mobbing, press og trakassering?

31 Hvordan bygge opp teksten på riktig måte?
Debattartikkel/Drøftende artikkel: Husk: Etos Patos Logos Hoveddel: Drøfte saken. Begrunne argumenter for og imot. Innledning: Fortelle hva du skal skrive om. Avslutning: Oppsummere det du har skrevet Innledning: Er det fornuftig å åpne for høyere fart på veiene våre? Eller bør farten kanskje reduseres enkelte steder? Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på fordeler og ulemper ved å øke fartsgrensene i Norge. Hoveddel: Mange mener at vi bør heve fartsgrensene på norske veier, fordi vi da vil komme fortere frem. På en annen side peker motstandere på at forskning og statistikk viser at høyere fartsgrenser fører til flere ulykker. Avslutning (Oppsummering/Konklusjon) Det finnes fordeler og ulemper ved å heve fartsgrensen i Norge. Høyere fart bringer oss fortere frem, men fører også til mer utslipp og flere ulykker på veien våre. Spørsmålet blir da om dette er kostnader vi er villige til å ta for å spare tid?

32 Hva med språklige virkemidler?
Hvilke språklige virkemidler brukes ofte i saktekster? Hvordan kan språklige virkemidler være med å påvirke leseren?

33 Språklige virkemidler
Vil vi virkelig at de eldre skal bo på gangen på gamlehjemmet? Hva er egentlig meningen med livet? Overdrivelser, underdrivelser, plussord og minusord: Retoriske spørsmål Hvilken av disse linjene tror du en eiendomsmegler ville valgt å bruke? Hva kan vi si om dette huset? Finnebassen - Bella (Original Mix) Klarer du også å lure inn et retorisk spørsmål? Oppgave: Bruk pluss/minusord, over/underdrivelser og skriv en kort tekst der du prøver å overtale noen til å enten: Rive huset. Eller: La huset bli stående. Retoriske spørsmål: Spørsmål du ikke forventer å få svar på. Spørsmål hvor svaret er gitt på forhånd. Retoriske spørsmål retter seg ofte mot følelser, og du kan på den måten få andre til å føle/mene det samme som deg selv. Tradisjonsrikt og sjarmerende? …eller stygt, trekkfullt og falleferdig? Overdrivelser, underdrivelser, plussord og minusord formidler vår oppfatning av virkeligheten, og de påvirker også personene vi henvender oss til.

34 Språklige virkemidler:
Hvorfor er dette ironi? Språklige virkemidler: - Ironi: - Sarkasme: Man sier det motsatte av hva man mener. Håning eller latterliggjøring av en person, situasjon eller ting. Saktekst: Eksempel på bruk av ironi : Det er skikkelig moro å stå opp hver morgen klokka seks, midt på vinteren, spise en tørr brødskive og måke seg vei til skolen i femten minusgrader Ukjent forfatter - Saktekst: Eksempel på bruk av ironi og sarkasme Hvorfor skal jegere og bønder være så redde for ulven når vanlige mennesker, ja selv turgåere, ikke er det? Det må være fordi ulven har en spesiell luktesans og et hat mot disse. Når jegere er på tur i skogen ligger nok ulven og venter… Ukjent forfatter - Hva vil du kalle dette utklippet? Skjønnlitteratur: Eksempel på bruk av Sarkasme (latterliggjøring). Da Sander var på toppen av den siste bakken kunne han se skolen, den var stor og lignet på en legokloss. Den hadde sikkert stått øverst i en liste over Norges styggeste skoler. Arkitekten måtte ha vært rimelig lei av å tegne bygg den gangen Skrevet av Ole, 8C - eavisen.no

35 Hvordan bygge opp teksten på en riktig måte - La oss se på en eksempeltekst:
Oppgave: Skriv videre på teksten: Utdyp og begrunn hovedargument 2. Start med å lage et argumentskjema. Er du en god retoriker? Se om du klarer å ta i bruk retoriske grep for å gjøre argumentene mer overbevisende. Tips: Ekspertargument Flertallsargument Parallellargument Fornuftsargument Et patos-eksempel

36 Kilder – Hva er det? Tre viktige ord: Sitere = Gi igjen ordrett
Parafrasere = Gi igjen med egne ord Referanse = Kildehenvisning (Hvor har du det fra?) Dette er VIKTIG: Hvis du ikke oppgir informasjonen du har brukt, kan du bli tatt for juks! (For å stjele andres tekst eller arbeid). Aftenposten

37 Et eksempel på hvordan du kan vise kildene dine:
Fotnoter:

38 La oss se nærmere på fotnoter:
Fotnoter er en måte å vise frem hvilke deler av teksten din som er hentet fra kilder. Dette gjør vi for at andre skal kunne etterprøve at det vi skriver er sant. Dette er viktig! Hvis du ikke oppgir informasjonen du har brukt, kan du bli tatt for juks! (For å stjele andres tekst eller arbeid). Når du er ferdig med oppgaven din, lager du en oversikt over alle fotnotene, og viser helt eksakt hvor du har hentet informasjonen fra.

39 Kildehenvisning – Hvordan skal det se ut? Eksempler:
Tentamensheftet: Tekstheftet tentamen EUS (Vår 2017). NRK – Norge kåret til verdens lykkeligste land. Tekstheftet tentamen EUS (Vår 2017). Røde kors - Historiens største krig. Bøker: Etternavn, Fornavn. (Årstall). Tittel på boken. Sted: Forlag. Jensen, Marit & Lien, Per. (2007). Fra saga til CD - 9A. Oslo: Fagbokforlaget. Blichfeldt, Kathinka & Heggem, Tor Gunnar. (2014). Nye kontekst – Basisbok. Oslo: Gyldendal forlag.

40 Kildehenvisning – Hvordan skal det se ut? Eksempler:
Info hentet fra nettsider: Avis: Skjetne, Oda Leraan. (2017). FN-ekspert advarer mot Storbritannias masseovervåkning. VG. Hentet : masseovervaakning/a/ / Wikipedia: Ivar Aasen (2017). Hentet: Nettside: Statistisk sentralbyrå. (2011). Svak nedgang i innvandrerledigheten. Hentet : /index.html Blogg: Myhren, T. F. (2015). Seksåringene som kanskje vil få et rusproblem. Hentet :

41 Kildehenvisning – Hvordan skal det se ut?
Slik bør kildelisten din se ut.

42 Oppgave: Plasser fotnoter der du synes det hører hjemme i denne teksten:

43 Hvordan blir dere vurdert?
Hvilken karakter kommer jeg til å få? Hvorfor er det viktig å lese vurderingskriteriene nøye? La oss se nærmere på hva som er viktig å holde fokus på.

44 Oppgave: Påstand: Ingen bør få førerkort før de er 21 år. Det er først da de har vett nok til å kjøre forsiktig. Objektive formuleringer: Noen/andre/mange mener at Noen hevder at Andre sier at Fra et annet perspektiv Fra et annet ståsted I denne sammenheng Sett i lys av På den ene/på den andre siden En positiv/negativ side ved saken En fordel/ulempe med En utfordring med/ved Talsmenn/Forkjempere/Tilhengere av….hevder at… Motstandere/kritikere av…..hevder at… Tema: For Mot 1. 2. 3. Lag et argumentskjema og finn to argumenter for og imot påstanden. Skriv en side i boken din hvor du utdyper og underbygger argumentene dine. Klarer du å ta i bruk retorikk?