Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø?

Presentasjon om: "Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø?
Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

2 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden.

3 Kjennetegn på et godt læringsmiljø
Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.

4 Staten gir rammer for skolemiljøet

5 Skoleeier har ansvaret
kommunen og fylkeskommunen

6 Elevene har medvirkning
-på gruppenivå -på individnivå

7 Driftsstyret i sentrum
Bystyret Driftsstyret i sentrum FUG Foreldreutvalget for grunnopplæringen Rådmann Formannskap O&L Kommunalstyret KFU Kommunalt Foreldreutvalg Driftsstyret (DS) Bydels- utvalg Skolemiljøutvalget FAU Foreldrerådets arbeidsutvalg Elevråd Rektor Foreldrekontakter Elevrep. Lærere og ansatte repr Politikere Foreldreråd Elever Lærere og ansatte

8 Skolemiljøutvalg….. Hva er det? Trenger vi det?
Hva er et skolemiljøutvalg? Et rådgivende organ Foreldre og elever skal være i flertall (minst 2 av hver) Trenger vi det? Hvorfor ble det lovfestet? Blir det brukt? Kan det bidra til bedre læringsmiljø? Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.

9 Hva er formålet med skolemiljøutvalget?
øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet gi råd til skolen om skolemiljøet ikke fatte bindende vedtak be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og psykososiale miljøet Alle skoler har plikt til å ha et skolemiljøutvalg etter opplæringsloven kapittel 11. Det er lovferstet at alle offentlige skoler skal ha skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal sikre at elever og foreldre deltar aktivt i skolens arbeid med skolemiljøet Mandater er formulert i: § 11-1a (grunnskoler) § 11-5a (videregående skoler) Begrunnelse for skolemiljøutvalg For å skape et godt skolemiljø er det nødvendig med en systematiske og helhetlige innsatser ved skolen. Systematisk innsats innebærer at tiltak gjennomføres etter gjennomarbeidete, skriftlige planer under ledelse av rektor. Systematikken er viktig for å unngå tilfeldig og sporadisk innsats. Tiltak basert på sporadisk engasjement vil ofte dø hen etter hvert som engasjementet svinner, og de vil ha dårlig kontinuitet og overføringsverdi. Helhetlig innsats innebærer at alle – elever, foreldre rektor og andre ansatte – er engasjert i utviklingen av skolemiljøet over tid. Én menneskelig faktor er fullstendig avgjørende for at en systematisk og helhetlig innsats skal finne sted over tid: At rektor opptrer som en tydelig leder. En av de viktigste indikatorene for godt lederskap er at samtlige ansatte ved skolen viser elevene og kollegaene respekt. Respekt betyr egentlig å ”se seg tilbake”. Respekt innebærer en holdning der man tar omgivelsene i betraktning når man forholder seg til andre mennesker. Den som opptrer respektfullt ovenfor andre, prøver etter beste evne å gå inn i en bærekraftig relasjon med dem man omgås. Lærerne er naturligvis forpliktet til å gjøre sitt ytterste for å danne bærekraftige relasjoner i forhold til elevene. Slike relasjoner er nødvendige for at lærerne kan bli kjent med elevene og vise elevene at han eller hun blir sett. Dette er i sin tur helt avgjørende for at skolen skal kunne tilby elevene tilpasset opplæring. En skole som viser elevene respekt, har ingen umulige elever. Man har i stedet en rekke spennende enkeltelever, og noen av elevene utfordrer lærernes faglige og menneskelige kompetanse. Respekt innebærer at skolen aksepter ansvaret for å etablere bærekraftige relasjoner til alle elever. Elever som opplever at rektor og lærene opptrer respektfullt, har gode forutsetninger for å oppleve seg som ivaretatt innenfor fellesskapet. De kan oppleve skoledagen som meningsfull, ha gode forhold til lærere og medelever og ha godt utbytte av den undervisningen. Elever som ikke opplever et respektfullt skolemiljø, kan oppleve ensomhet, mistrivsel og utrygghet på skolen., slik at skolegangen kan få en helt annen agenda, som svekker livskvaliteten og hemmer læringen. Skolemiljøets kvaliteter har sammenheng med rektors ledelse. Rektors gode lederegenskaper vil prege skolemiljøet på en positiv måte. Rektor kan benytte skolemiljøutvalget som et verktøy for en systematisk og helhetlig innsats for helse, trivsel og læring. Skolemiljøutvalget er en arena der aktørene på skolen kan spille på lag i dette viktige arbeidet, bl a om planlegging og gjennomføring av skolens helsefremmende og forebyggende innsatser og programmer.

10 2 Involvering av elever og brukerorgan
En viktig del av det systematiske skolemiljøarbeidet er involveringen av elevene og brukerorgan ved skolen. Systemet må inneholde rutiner for hvordan disse skal involveres i samsvar med lovens krav. Det vil ikke være tilstrekkelig å ha oppnevnt et skolemiljøutvalg, dersom utvalget ikke involveres slik § 9-6 krever. 2.1 Involvering av elevene Det går fram av opplæringsloven § 9a-5 første ledd at: Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager ordensreglement, gjennomføre enkle målinger osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne. Det går fram av opplæringsloven § 9a-5 annet ledd at: Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane.

11 Hvilke oppgaver har skolemiljøutvalget?
holde seg orientert om og gi råd til skolen om det fysiske og psykososiale miljøet gi skolen forslag til tiltak hvis utvalget ønsker at forholdene skal bli bedre 2.2 Involvering av brukerorgan Videre fremgår det av opplæringsloven § 11-1a og 11-5a at henholdsvis grunnskoler og videregående skoler skal ha skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalget skal elevene, de ansatte, skoleledelsen og skoleeier være representert, ved grunnskolene skal også foreldrerådet være representert. Ved grunnskolene skal utvalget være sammensatt slik at elevene og foreldrene er i flertall. Det er elevrådet som skal oppnevne elevenes representanter, jf. § 9a-5 annet ledd. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. De har også rett til informasjon og nødvendig opplæring. Utvalget har ingen beslutningsmyndighet/ikke vedtakskompetanse etter loven og kan ikke gi pålegg til skolen om miljøforhold, men de kan delta i planleggingen og gjennomføringen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i skolen. Skolemiljøutvalget skal holde seg orientert om det foreligger rutiner for kartlegging og overvåkning av skolemiljøet. Samarbeidsutvalget kan også fungere som skolemiljøutvalg. Det må da oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene, slik at de samlet får flertall når utvalget fungerer som skolemiljøutvalg. Driftsstyret kan ikke fungere som skolemiljøutvalg.

12 Hva er et godt fysisk skolemiljø?
Skolens inne- og utemiljø: lysforhold, støy, temperatur, hygiene, luft, utearealer, lekeapparater, tilgang til rent drikkevann, gode rammer rundt skolemåltidet m.m. Skolen skal kontrollere at miljøet er bra, og arbeide for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Opplæringsloven § 9a-7 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

13 Hva er et godt psykososialt miljø?
Alle elver skal ha det trygt og godt på skolen Et godt skolemiljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Skolen skal ha så gode rutiner at eventuelle krenkelser oppdages raskt, og tiltak som settes inn skal være egnede, lovlige og tilstrekkelige.

14 Delegering Driftsstyret går inn for at følgende blir arbeidsoppgaver til SMU knyttet til Driftsstyrets arbeid: Skolemiljøutvalget ved ……..skole er et rådgivende organ for driftsstyret Medlemmer til Skolemiljøutvalget velges av FAU og Elevrådet (jfr. Merknader fra Ot.prop 57 ( ) til ny §11-1a) fra FAUs og Elevrådets miljøgrupper. Elevrådet velger en elev fra hvert årstrinn. Representanter for ansatte velges itråd med andre vedtak i kommunen. Skolemiljøutvalget skal være en høringsinstans for planlegging og gjennomføring av miljøtiltak ved skolen (§ 9a-6) og avgir uttalelse til driftsstyret Skolemiljøutvalget bistår driftsstyret i utarbeidelse av skjemaer og prosedyrer knyttet til §9a i Opplæringsloven Skolemiljøutvalget har ansvar for å kvalitetssikre rutiner og prosedyrer knyttet til § 9a på vegne av driftsstyret Skolemiljøutvalget er Driftsstyrets referansegruppe i de forebyggende program/prosjekter skolen deltar i. Skolemiljøutvalget gjennomgår årlig Utdanningsdirektoratets sjekkliste for arbeid med skolemiljøet

15 Når skal skolens ledelse informere utvalget?
Rektor eller en fra skolens ledelse skal løpende informere om saker som angår det fysiske eller psykososiale skolemiljøet hendelser, planer og vedtak annet av vesentlig betydning ikke taushetsbelagt informasjon 2.3 Skolens informasjonsplikt og brukerorganenes uttalelsesrett Skolen plikter å holde samarbeidsutvalget, skoleutvalget, skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet. Dette innebærer blant annet informasjon om hendelser, planer og vedtak. Det går fram av opplæringsloven § 9a-6 at: Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Informasjon skal gis uoppfordret, noe som krever interne rutiner/instrukser. Rådene og utvalgene skal så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen. Dette betyr at skolen må ha rutiner for involvering av rådene og utvalgene. Rådene og utvalgene har også uttalerett og kan komme med forslag i alle saker knyttet til skolemiljøet. Det går fram av opplæringsloven § 9a-6 siste ledd at det også er en varslingsplikt ved helsefare. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Varslingsplikten inntrer allerede når skolemiljøet kan ha negative virkninger på elevenes helse. Varslingsplikten gjelder bare for helseforhold, ikke for miljøforhold som bare er negative for trivsel og læring.

16 Hva kjennetegner et godt utviklet skolemiljøutvalg?
At de får god presentasjon og opplæring. At de bevarer kunnskap i skolemiljøutvalget. mentorordning At de har god organisering, Årshjul, møtekalender, saksliste for møter og oppgaver

17 Vi er flinke til å gripe fatt i de små konkrete tingene – hele tiden
Neste møte i skolemiljøutvalget: Diskuter de grunnleggende verdiene og holdningene på skolen

18 Det er lettere å gjøre en god jobb når man vet hva som forventes.
Snakke om og avklare gjensidige forventninger mellom foreldre og lærer, og mellom foreldre og foreldrekontakter, FAU og skolen

19 Nyttige lenker Utdanningsdirektoratet, Skolemiljøutvalg
Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skole og barnehage. Unicef Den1ne Elever og foreldres ansvar og rettigheter Informasjon til elever og foreldre