NSFs forskningspolitiske arbeid

Presentasjon om: "NSFs forskningspolitiske arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 NSFs forskningspolitiske arbeid
Kari E. Bugge Fagsjef Kjære alle sammen. Sykepleierforbundet vil heie fram sykepleieforskning og sykepleieforskere. Det dreier seg om kunnskap til beste for pasienter, pårørende og brukere. Sykepleiefaget skal være aktuelt og relevant. Det dreier seg om profesjonsutvikling. Vi skal være en profesjon i stadig utvikling. Takk for at dere er kommet til professorsamlingen. NSF trenger dere; For det første for å kunne bli mest mulig treffsikre i vår påvirke av den nasjonale forskningspolitikken For det andre for å sikre kunnskapsutviklingen så sykepleierne kan ta nye oppgaver og roller i helse- og omsorgstjenesten Og for det tredje for å bidra til å sikre gode attraktive utdanninger på bachelor, master og phd nivå Vi tror også at dere trenger NSF Det skal jeg begrunne etter hvert.

3 Hvordan sikre nødvendig omfang og kvalitet i sykepleieforskningen?
Forskning og utdanning henger nøye sammen Vi trenger flere som tar mastergrad for å rekruttere til phd graden, og vi trenger flere som tar phd og forskere videre i postdoc for å få nødvendig kunnskapsutvikling og professorer som dere til å undervise, veilede og lede. Norge ligger langt etter land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder innbyggere med mastergrader, kunne vi lese i Aftenposten lørdag 17/9. Utdanning og helse er avgjørende når forskjeller på gode og dårlige land skal forklares. Produktivitetskommisjonen peker på den lave andelen master og doktorgrader som en av Norges store utfordringer. Omstillingen vi står overfor i helsesektoren er åpenbar, med økende andel eldre multisyke i befolkningen trenger vi omstilling. Omstilling krever mennesker som har lært å lære, og som vet at de aldri er ferdigutdannet. Det som er en utfordring er fragmenteringen av mastergrader, også i sykepleie. Det kan dere bidra til å gjøre noe med. Vi trenger likere mastergrader over hele landet, med felles sluttkompetansebeskrivelser. Og vi trenger at mange som har tatt en mastergrad ønsker å bruke sine ferdigheter i klinisk arbeid, og at flere ønsker å gå videre til en phd grad og bli forskere. Det er stort behov for både intervensjonsforskning, helsetjenesteforskning og utdanningsforskning. Vi har store omstillinger i primærhelsetjenesten, store endringer i tjenestetilbudet i sykehusene, store muligheter innen teknologi og digitial kunnskap og store endringer i utdanningene som skaper behov for ny kunnskap og tjenesteutøvelse. Her er det store udekte forskningsbehov. NSF er opptatt av at både kvaliteten og omfanget av sykepleieforskningen.

4 Skape gode rammebetingelser for sykepleieforskningen.
Midler til stimulering av helseforskning i EU (HELSE-EU) Forskningsrådet HELSEVEL: 130 millioner hvert år. Utlysning av forskningsmidler for 2017 Helse Sør-Øst RHF ca. 100 mill. kr. til helseforskning NSFs forskningsstrategiske midler Rammebetingelsene handler mye om kompetanse, tid og midler til forskning, men også forskningsgrupper og antall stipendiater. NSF vil følge nøye med på tildelingen av forskningsmidler til sykepleieforskere i Høgskoler og Universitet. Vi ønsker å kartlegge hvor mange stipendiatstillinger som utlyses pr. utdanningsinstitusjon årlig og hvor mange av de som går til ansatte i sykepleierutdanningene. Vi ønsker å se om tildelingene er forholdsmessige i forhold til ansatte. Vår forbundsleder satt sentralt i HelseOmsorg 21 og fikk spilt inn viktige forskningspolitiske krav. Vi følger også nøye med på Forskningsrådets tildelinger, og jeg skal snart ha et møte med leder av forskningsutvalget i Extrastiftelsen om tildelinger til sykepleiere. NSF har vært opptatt av å sikre at sykepleier sitter i tildelingsutvalg ved de regionale helseforetakene. Det er fortsatt en lang vei å gå før sykepleiere får tildelt midler i rimelig målestokk i sykehusene. I fjor hadde vi et kurs i å skrive forskningssøknader der kurset ble fulltegnet på få timer. Forskeropphold i Hellas på Xristos er populært, der medlemmer av NSF har 1-2 ukers gratis opphold for å skrive. Skriveverksted på Metochi også i Hellas som holdes en uke i året for medlemmer som minimum har en mastergrad er svært populært. Til neste år er det i uke 36 eller 38. Som Eli Gunhild sa; Strategiske forskningsmidler har NSF delt ut for første gang i år, etter anbefaling fra dere er forskningsstipendene omdisponert og økt til å fullfinansiere et phd stipend og en postdoc årlig. I år ble det delt ut 2 phd stipend, og 1 postdoc stipend. I tillegg har vi to pågående bestilte forskningsoppdrag med en finansiert phd i hver. Jeg er sikker på at dere alle følger med på utlysning av forskningsmidler, men jeg vil spesielt nevne HELSEVEL programmet; - et program særlig egnet for sykepleieforskning. Programmet skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmet skal styrke utvikling av ny kunnskap til nytte for brukere/pasienter og tjenestene og skape synergier og større helhet i tjenesteforskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og velferdssektorene.

5 Styrke forskningsmiljøer for sykepleiere og understøtte sykepleiernes bidrag i tverrfaglig forskning. Child Health & Nutrition Research Cluster – meeting Universitetet i Bergen NSFs Professorsamling Innspill nasjonal Forsknings politikk Mye av forskningen i helsetjenesten er tverrfaglig og det er bra for pasientene. Det er imidlertid viktig at vi sykepleiere er opptatt av sykepleieperspektivet på problemstillingene og melder oss på. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører om tverrfaglige forskningsprogrammer der sykepleier ikke er med. Det er mye endringer i strukturer om dagen, både i Universitet og høgskoler. Som Eli Gunhild også var inne på har dere gjennomført omfattende fusjoner. Det ser NSF både som en utfordring også som en mulighet for å bygge forskningsgrupper og heve forskningskvaliteten. Sammenslåinger medfører nye fakultetsstrukturer og inndelinger av fagområder. Jeg har hørt at man i Trondheim har tenkt å dele noen av helsefagene i NTNU inn etter spesialiteter på St Olav hospital. For å få til en tverrfaglighet og sammenheng med det kliniske felt. Er dette en fordel eller en ulempe? Kan det gi bedre tilgang til forskningsmidlene i sykehuset? Hva tenker dere? Klustertenkning er på fremmasj i det kliniske felt. Her er man mindre opptatt av fagbakgrunn enn forskningsfelt. Det er opprette innovasjonssentre og intervensjonssentre innen forskning i det kliniske felt Og det snakkes om å styrke omsorgsforskning og forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Det som er bra for oss sykepleiere er at nå etterspørres pasientopplevelser og mestring i klinisk forskning. Men det spørs om vi ikke må bevege oss over til større kvantitative studier skal vi bli hørt på den fronten. Særlig fra mitt perspektiv der vi trenger evidens for å få gjennomslag er nok dette med tallenes tale viktig. Når det er sagt er metodologisk mangfold viktig for å forstå sykepleie som fag. Dette er en viktig diskusjon. For eksempel: forskningsrådet lyser ut midler til utvikling av kjernemiljøer og klynger (klustere) med inntil 50 millioner i år.

6 Forskning på sykepleiens kjerneområder?
Sykepleiens kjerneområder er det en fast størrelse eller er de i endring? På bildet har vi Florenze som gjennom statistiske analyser viser hvordan smittsomme sykdommer brer seg og hvordan det kan forebygges. Dette er jo fortsatt svært aktuelt i dag. Men hvordan er det med sykepleierens ansvar for å tilfredsstille pasientens grunnleggende behov i sammenheng med dagens ideologi "pasientens helsetjeneste"? Er det slik at kjerneområdene i sykepleie er i endring med pasientens helsetjeneste? Eget ansvar for helsen, fokus på mestring av et liv med sykdom osv. Det vil være teknologi i alle arbeidsprosesser i framtiden. Vi må se fag og teknologi i sammenheng og ikke la teknologien bestemme for faget. Sykepleiere må ha digital kompetanse. Vil vi i framtiden få en større differensiering av pasientbehov. De som kan bruke digitale tjenester og skaffe seg informasjon og de som ikke klarer det. Hvordan møter vi disse ulike behovene? Noen pasient og pårørende vil vite og gjøre mere selv og vil ønske opplæring i forhold til det vi sykepleiere tidligere gjorde for dem; stelle sår, stelle og skifte på kanyler mm Økende aktivisering og rehabilitering av eldre og skrøpelige endrer våre måter å jobbe på. I tillegg skal vi bli bedre på observasjoner og vurderinger av pasienters helsetilstand. Alt dette vil påvirke kunnskapsbehovet i framtiden. Sykepleiernes ekspertkompetanse hva skal det være i framtiden?

7 Forskningsformidling og økt bruk av sykepleieforskning
Vi trenger et akademia som taler Stortinget midt i mot. Forskning.no Sykepleien-Forskning Kvalitet i forskningen måles ikke bare under tellekanten Stiller vi de rette spørsmålene i forskningen og blir resultater fra sykepleierforskningen brukt? Forskning har mange interessenter og mange ønsker å få del i forskningsresultatene; Dette vil påvirke hvem dere deler forskningen deres med. Den mest åpenbare er å dele med andre forskere for å kunne bygge videre på hverandres forskning (internasjonalt). Da må dere publisere i høyt rankede internasjonale tidsskrifter. Det andre er å dele med sykepleier i det kliniske felt , så de kan utvikle praksis til pasienter, pårørende og brukeres beste. Da må dere publisere nasjonalt og gjøre forskningen deres praktisk nyttig. For det tredje vil dere dele med ledere og myndighetene så de kan gjøre kunnskapsbaserte valg av tjenester og løsninger. Da må dere omsette forskningen til helsetjenesteutfordringer med innovasjon og tjenesteutviklingsperspektiv. For det fjerde vil dere dele med pasienter, pårørende og brukerne, så de kan få økt kunnskap til å mestring et liv med sykdom eller forebygge sykdom. Da må funnene gjøres populistiske For det femte vil dere dele med politikerne så de kan ta gode fag- og helsepolitiske valg. Da må forskningen omgjøres til politisk retorikk. Det som er sikkert er at forskningsresultater i dag tilgjengelig gjøres på en annen måte en tidligere. Bare tenk på forskningen på snuspakker som har blitt gjenstand for politisk debatt i det siste. Dette er krevende, men helt nødvendig å møte kravene til anvendelse.

8 Utgangspunktet for all forskning er alt det vi lurer på
Utgangspunktet for all forskning er alt det vi lurer på ? Hvem som formulerer forskningsspørsmålene og i samarbeide med hvem er viktig? Sprøsmål i forhold til utvikling av helsetjenestene;, i forhold til hva som hjelper, virksomme metoder i sykepleie og mye mere Personlig lurer jeg på hvordan vi skal få til primærhelseteam og oppfølgingsteam i kommunene som HOD nå har gitt Hdir i oppdrag å utvikle etter beskrivelsen i Stortingsmeldingen om Primærhelsetjenesten? Ny kompetanse hos sykepleiere, hvordan brukes den best? Hvordan kan vi vise at et standardisert dokumentasjonssystem for sykepleiepraksis gir bedre pasientsikkerhet, og kan det også spare tid? Hvordan kan vi få ny kunnskap til anvendelse i praksis, og hvordan kan sykepleierforskningen føre til endringer i lover, forskrifter og finansieringssystemer?

9 Jeg håper dere kan hjelpe meg med svarene.
Tusen takk for oppmerksomheten og lykke til med samlingen.