Fagskolens fremtid Regjeringen Stoltenberg tok som kjent initiativet til et utvalg med mandat til å se på hvordan fagskolesektoren kan styrkes og videreutvikles.

Presentasjon om: "Fagskolens fremtid Regjeringen Stoltenberg tok som kjent initiativet til et utvalg med mandat til å se på hvordan fagskolesektoren kan styrkes og videreutvikles."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagskolens fremtid Regjeringen Stoltenberg tok som kjent initiativet til et utvalg med mandat til å se på hvordan fagskolesektoren kan styrkes og videreutvikles. NOU`en «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» ble overlevert 15. desember i Utvalget foreslo 49 tiltak og for ikke å glemme 5 meget viktige særmerknader fra LO og NHO. LO og NHO offentliggjorde samtidig sin felles visjon om fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning. Siden da har vi venta og venta på det Kunnskapsministeren varsla som «Fagskolens år» i 2015 – jeg vet hva du vil si om akkurat det Torbjørn…… Og i desember 2016 kom endelig stortingsmelding 9 «Fagfolk for fremtida»

2 Misforhold mellom akademisk og yrkesfaglig kompetanse
Fremskrivinger viser en enorm mangel på faglærte i Dette bildet viser misforholdet mellom akademisk og yrkesfaglig kompetanse. Dette kan ikke fortsette. LO er som dere sikkert vet veldig opptatt av livslang læring. Her kommer Fagskolene til sin rett. Fagskolene er arbeidslivets utdanning og vil spille en svært viktig rolle for å dekke behovet for yrkesfaglig kompetanse i framtida. Fagskolene tilbyr i dag om lag 750 utdanningstilbud fordelt på rundt 100 private og offentlige fagskoler.Antall studenter utgjør rundt , men det er bare 6% av studentene i Norge. Dette er alt for få i forhold til arbeidslivets behov.

3 Høyere yrkesfaglig utdanning har vært nedprioritert
Akademisk utdanning Profesjons- utdanning Yrkesrettet utdanning Nedsettelsen av NOU – utvalget var en erkjennelse om at Fagskolen har vært nedprioritert over lengre tid både når det gjelder anerkjennelse, kjennskap til utdanningene og økonomi, for å nevne noe. Fagskole er nivået over videregående opplæring og må få reell og rettmessig status som høyere yrkesfaglig utdanning. MEN det er samtidig viktig å beholde og ivareta Fagskolens egenart og tette tilknytning til arbeidslivet. Vi ønsker ingen akademisering. For å få bygget yrkesveien og heve status….altså få retta opp taket i dette bildet….. Er det mange tiltak som må på plass! LO har jo også gått enda lenger og foreslått fagskoler som framtidige faghøyskoler, men det kommer jeg tilbake til. På høy tid å gjøre noe med dette!

4 Stortingsmeldingen godt mottatt
Leder av fagskolerådet i Møre og Romsdal, Bjarne Eide (AP): Førsteinntrykket mitt er at det er mye bra som er foreslått, som LO og NHO har stått i spissen for. Det er riktig å heve statusen og attraktiviteten for fagskolene. I mai 2016 inviterte KD til et seminar om Fagskolen i påvente av stortingsmeldingen. Hensikten var vel både å lekke litt og lufte noen standpunkt. For oss som hadde jobba hardt med NOU`en og visjonen om høyere yrkesfaglig utdanning var seminaret en stor skuffelse. Og vi var mange som fryktet status quo for Fagskolen i stortingsmeldingen. MEN Det kan se ut som om Kunnskapsministeren og departementet har tatt misnøyen til følge. For stortingsmelding 9 er veldig godt mottatt, også her i huset. Vi ser at vi har blitt hørt på flere viktige områder.

5 MYE ER BRA Studentene Fagansatte Praksis
+ Regjeringen vil gi fagskolestudentene like rettigheter som studenter på UoH, medlemskap i studentsamskipnadene og studielån ved utenlandsstudier. Fagansatte + Regjeringen vil kartlegge kompetansebehovet i fagskolen og styrke den faglige og pedagogiske kompetansen til fagskolelærere. Praksis +Regjeringen foreslår ingen lovfesting av krav om praksis i samtlige fagskoleutdanninger. For mye er bra i stortingsmeldingen Når det gjelder Studentene  LO støtter regjeringens forslag om at Fagskolestudenter må likestilles med studenter i universitets- og høyskolesektoren når det gjelder rettssikkerhet (det er allerede gjennomført ved høring), studentvelferd og at de skal få bli medlem av studentsamskipnaden (gjelder ikke studiesteder ved færre enn 45 studenter). Når det gjelder Fagansatte  LO støtter utvalgets forslag om å innføre nasjonale kompetansekrav på linje med de andre delene av utdanningssystemet. Fagpersonalet er den sentrale bærebjelken i fagskoletilbudene. Når det gjelder Praksis  Så har LO vært kritisk til en lovfesting, og er glad for at dette ikke foreslås. Det er forholdsvis omfattende krav fra NOKUT allerede i dag ift praksis og mange kvier seg både for kravene som legges på praksissted og praksisveileder. I tillegg er det økonomisk nærmest umulig å betale for jobben praksisveilederne faktisk pålegges slik økonomien er i fagskolevirksomheten i dag. 

6 MYE ER BRA Fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning
+ Regjeringen vil åpne for at fagskoleutdanning kan kalles for høyere yrkesutdanning og vil endre fagskolelovens paragraf 1 for å tydeliggjøre dette.  Treårig fagskoleutdanning + Regjeringen foreslår en unntaksbestemmelse som kan åpne opp for fagskoleutdanning på inntil tre år. Antall fagskoler i fremtiden + Regjeringen mener at på sikt bør bli færre og større fagskoler og vil vurdere en fremtidig strukturreform.  Fagskolen som en høyere yrkesfaglig utdanning Dette er et langt skritt for å likestille fagskolene som en høyere yrkesfaglig utdannelse - ved siden av høyere akademisk utdanning som gis ved universitetene og høgskolene. LO er fornøyd at vi har blitt hørt på gjennom vår særmerknad i NOU i pkt 11.9 om at fagskolen må få en reell status som høyere yrkesfaglig utdanning (selv om vi foreslo "faglig").  Skal fagskolene løftes slik som utvalget var enige om, så må man kalle den for en høyere yrkesfaglig utdanning. Begrepet tydeliggjør at fagskolen er en selvstendig høyere utdanning som er yrkesrettet og ikke akademisk. Fagskolen skal være et parallelt løp som er annerledes en den rent akademiske utdannelsen men med samme status. Fagskolen som en høyere yrkesutdanning sender også et tydelig signal til de som har oppfattet yrkesfagene som en "blindvei" i utdanningsløp og vil tydeliggjøre at etter- og videreutdanning er mulig på en tilsvarende måte som en studiespesialiserende retning. Dette er viktig for den enkelte som skal velge utdanning, men også for samfunnet og de bransjene det gjelder. Flere bransjer sier at det er nettopp høyere yrkesfaglige utdanning det er mer behov for og ikke mer av den rent akademiske utdanningen.  Treårig fagskoleutdanning  LO støtter en slik unntaksbestemmelse.Ett eks på dette kan være innenfor elektrofagene. I disse fagene erkjenner nå bransjen åpent at offentlige sertifiserings- og autorisasjonskrav sammen med behov for styrking av ledelsesfagene i sum sprenger rammene for hva som kan omfattes av en toårig fagskoleutdanning. Men det er viktig at det er en unntaksbestemmelse og ikke blir normen. LO ønsker fortsatt fleksibiliteten i de korte, målretta utdanningene som er tilpasset arbeidslivet. Antall fagskoler i fremtiden LO støtter et mål om færre og større fagskoler. Men vil understreke at antall fagskoler må komme som et resultat av en utredning i regi av KD, der partene i avtagende arbeidsliv og fagskolene høres. 

7 MYE ER BRA Studiepoeng for fagskoleutdanning
+ Regjeringen  foreslår innføring av studiepoeng for fagskoleutdanning. Overgang til universiteter og høgskoler (UoH) + Regjeringen foreslår flere tiltak for å bedre overgangen til UoH-utdanninger. NOKUT og KD skal bidra, og det foreslås samarbeidsmidler mellom fagskoler og UoH som ønsker å finne gode overgangsordninger (fagskolerådets modell) og innføre tilleggspoeng og studiepoeng for fagskoleutdanning. En ny finansieringsmodell + Regjeringen foreslår å samle bevilgningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene. Ordningen er basert på et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd med åpen budsjettramme (20 %).  Studiepoeng for fagskoleutdanning  Dette er en stor seier! LO er positiv til innføring av studiepoeng for fagskoleutdanning. Det handler om å likestille Fagskolesektoren med universitets- og høyskolesektoren gjennom et felles omfangsberegningssystem. En felles poengbetegnelse på utdanning vil skape en mer helhetlig sektor som bygger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk hvor læringsutbytte er det førende prinsipp.  Innføring av studiepoeng vil øke anseelsen til fagskoleutdanningene fordi det er et begrep som arbeidslivet og utdanningsektoren er kjent med. Studiepoeng er også viktig for mange bedrifter som konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Mange bedrifter må i anbudskonkurranser levere oversikt over kompetansen i bedriften, og erfarer da at fagskolepoeng ikke gir kompetansekreditt, slik som studiepoeng gir. studiepoeng vil øke anseelsen og attraktiviteten til fagskoleutdanningen overfor arbeidslivet, ikke alene, men som eb viktig bit av puslespillet. Studiepoeng vil også bedre lette overgangen mellom fagskoleutdanninger og UoH-utdanninger. Overgang til UoH LO er positiv til at regjeringen går noe lengre enn fagskoleutvalget for å sikre mer fleksible overganger mellom fagskolene og høyskoler og universiteter. LO mener i likhet med regjeringen at fagskolerådets modell for overgangsordning og samarbeid med UoH om dette kan bidra til en felles plattform for overganger mellom universiteter, høyskoler og fagskoler.  Tiltakene kan gjøre det lettere å veksle mellom yrkesfaglig og akademisk utdanning- begge veier - slik at en greier å fylle behovene i et moderne kompetansesamfunn. Idag så er det slik at for de som velger yrkesfaglig utdanning så stopper de videre mulighetene etter fagskole.  En ny finansieringsmodell LO støtter forslaget om en ny felles tilskuddsordning til fylkeskommunene. Dette er et skritt i riktig retning. Tilskuddsordningen skal inneholde grunnbevilgninger for å bidra til at finansieringen av fagskolene skal være forutsigbar og langsiktig, resultatbaserte bevilgninger med en kombinasjon av antall studenter og uteksaminerte kandidater og søkbare utviklingsmidler (FoU) for kvalitetsheving av fagskolene. 

8 Regjeringen har trukket forslaget
NOE ER VI HELT IMOT Fortsatt fylkeskommunalt eierskap - Regjeringen foreslår at fylkeskommune/nye regioner fortsatt skal ha eierskapet over fagskolene. UoH skal få tilby fagskoleutdanning Regjeringen åpner for at UoH skal kunne tilby fagskoleutdanning. Eierskap og studieforbund - Regjeringen opprettholder muligheten til at studieforbund skal få tilby fagskoleutdanning – MEN studieforbund skal i fremtiden ikke få fagområdegodkjenning eller akkreditering. Regjeringen har trukket forslaget MEN noe er vi helt imot. Fortsatt fylkeskommunalt eierskap LO er uenig i at fylkeskommunene fortsatt skal ha eierskap over fagskolene. LO støttet fagskoleutvalgets opprinnelige forslag om at staten skal samordne all finansiering og styring av fagskoler under Kunnskapsdepartementet. Det er nemlig godt dokumentert (gjennom NIFU) at fylkene i liten grad har hatt en aktiv rolle som forvalter av fagskoletilbudene. Fortsatt fragmentert eierskap vil gjøre det vanskelig å å gi Fagskolen sin rettmessige plass og status.   Flere fagskoler har dessuten slått seg sammen og det går mot fagskoler som dekker et større geografisk område som er såpass store at det er naturlig at staten overtar ansvaret. Statlig eierskap vil også synliggjøre hvilke midler som blir brukt på fagskolen, og dermed vise politiske prioriteringer som gjøres innen høyere utdanning.  Eierskap og studieforbund LO vil at private fagskoler som er foreninger (altså: studieforbund) kan få offentlig tilskudd, i tillegg til aksjeselskap og stiftelser. Studieforbund er ikke profittbasert. Så det at regjeringen opprettholder muligheten til å tilby fagskoleutdanninger er bra…MEN…Det må ikke være en begrensning på muligheten til utvikle seg videre for slike fagskoler, til å få områdegodkjenning (slik Haugaland fagskole som drives av AOF i dag har fått) eller bli akkreditert i framtida. Disse fagskolene må også få mulighet til å søke utviklingsmidler. UoH skal få tilby fagskoleutdanning Men det er ikke bra at UoH skal kunne få lov til å tilby fagskoleutdanning. LO frykter dette vil bidra til å utkonkurrere fagskolene. Vi vet fra NIFUs undersøkelse om Etter- og videreutdanning i juni 2016 at UoH i dag utkonkurrerer fagskolene på tilbud om EVU. Denne situasjonen vil forsterkes hvis UoH også skal tilby ordinær fagskoleutdanning. Det vil også øke risikoen for akademisering av fagskolene, noe som absolutt ikke er ønskelig.

9 VI MÅ HELT I MÅL Enda bedre overgang til UoH
- Regjeringen vil ikke endre lovverket for å bedre overgangen. Finansieringsmodell lik UoH Regjeringen foreslår en dårligere finansieringsmodell enn den som er for UoH (differensierte kategorier mellom ulike utdanninger og større åpnere budsjettramme) Finansiering over statsbudsjettet - Regjeringen vil ikke ha en statlig finansiering over statsbudsjettet og under Kunnskapsdepartementet. Og noe er på vei i riktig retning, men ikke i mål…. bedre overgang til UoH LO beklager at regjeringen ikke foreslår endring i lov eller forskrift. Vi vil at det skal innføres en bestemmelse i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven for automatisk godskriving av emner og fag på tvers av fagskoler, universiteter og høyskoler. Et slikt forslag vil gi langt bedre overganger i høyere utdanning enn det regjeringen har foreslått. LO sto derfor bak særmerknad i NOU`en om å innføre en standard for innpassing / fritak i relevante utdanninger - med tilsvarende læringsutbytte - med henholdsvis minst 30 studiepoeng fritak for fag / svennebrev - og minst 60 og inntil 120 studiepoeng fritak for 2 årig fagskoleutdanning.  Finansieringsmodell lik UoH og over statsbudsjettet LO mener forslaget ligner veldig mye på finansieringsmodellen til UoH. Men forskjellen er at fagskolemodellen ikke har differensierte kategorier med tilhørende satser på de ulike fagskoleutdanningene, og at den resultatbaserte bevilgningen bare utgjør 20 % (men basert på fagskolepoeng og ikke studiepoeng???). UoH har dessuten et statlig eierskap. LO etterlyser en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. I dag er de bare rundt 5 prosent. Og vi etterlyser en fullfinansiering av de offentlige fagskoletilbudene, og mener at en større del av fagskoletilbudet bør skje i offentlig regi. LO er fornøyd med å ha blitt hørt på at private fagskoler kan legges inn i finansieringsordningen i form av et gradert tilskudd vurdert etter grad av skolepenger og etterspørsel i arbeidslivet. Det er en tilsvarende ordning som finnes for private høyskoler. Finansiering over statsbudsjettet Vi ønsker dessuten at staten skal samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler under Kunnskapsdepartementet. En egen programkategori i statsbudsjettet ville tydeliggjort posisjoneringen av fagskolen i utdanningssektoren, formidle viktig informasjon til alle med interesser i sektoren og være en av byggesteinene i grunnlaget for å utvikle en mer helhetlig fagskolepolitikk. En mer helhetlig og statlig finansiering vil gjøre det lettere å utvikle fagskoletilbudet i takt med arbeidslivets behov.

10 VI MÅ HELT I MÅL Nasjonalt fagskoleråd - Regjeringen har ingen forslag til styring av Fagskolerådet, men vil gjennomgå NIFUs evaluering av Nasjonalt Fagskoleråd i dialog med Fagskolerådet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) + Regjeringen foreslår ingen endring i NKR. Men dette er omtalt som en av mange forhold som kan bli vurdert om 5 år, som et ledd i videreutviklingen av fagskolesektoren. Fremtidig faghøyskole + Regjeringen åpner for en videreutvikling av utdanningene og begrepsbruken i fagskolesektoren. Det vises her til LO sitt forslag om "Faghøyskole" og at noen fagskoleutdanninger bør ligge på nivå 6 i NKR.  Nasjonalt fagskoleråd LO har vært opptatt av å styrke ressursene til Fagskolerådet og at arbeidslivets parter må få en sterkere rolle i styringen og videreutviklingen av Fagskolen. Det er viktig for å sikre arbeidslivets eierskap og Fagskolen som leverandør av relevante, skreddersydde tilbud av yrkesfaglige utdanninger etter arbeidslivets behov. LO noterer seg for øvrig at meldingen trekker frem følgende fra NIFUs evaluering: Det vises til utfordringer knyttet til konsensusprinsippet, lite fokus på styrking av kunnskapsgrunnlaget og arbeidslivets kompetansebehov, at de offentlige fagskolene er underrepresentert, lite samarbeid med SRY og fag og yrkesopplæringen og svak kontakt med arbeidslivet. Regjeringen har ingen forslag til styring av Fagskolerådet, men vil gjennomgå NIFUs evaluering i dialog med Fagskolerådet. Når det gjelder Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)  Så mener vi dette er en unødvendig utsettelse. NKR setter idag en stopp for de som velger yrkesfaglig utdanning. Flere fagutdanninger bør opp på et høyere nivå, slik som i andre land.  NKR innplasserer alle yrkesfag på nivå 4, og all fagskoleutdanning på nivå 5 og tar ikke hensyn til reelle læringsutbyttebeskrivelser. Det er altså ikke mulig for en fagskole å gi et nivå 6 i NKR uansett om de oppfyller deskriptorene for nivået eller gir en utdanning over 3 eller 4 år, fordi de er fagskole, og denne skal være på nivå 5. Dette er det lite eller ingen logikk i og det er på tide at man ser på hele innretningen på NKR på nytt. Her er det viktig å beskrive fagskoleutdanningens særpreg og forskjellen fra den forskningsbaserte høyere utdanningen. Da kan en erfaringsbasert fagskole innpasses i NKR uten akademisering av yrkesutdanningene og uten å endre vilkårene for akademiske kvalifikasjoner.  Faghøyskole  Vi kan ikke vente 5 år på dette. LO og NHO har derfor startet at arbeid med å videreutvikle fagskolene, gjennomgå NKR og se på muligheten for en faghøyskole. LO og NHO har allerede hatt møte med NOKUT om styrking av kunnskapsgrunnlaget, og se på muligheten for revurdering av plassering på et høyere nivå i NKR. Jeg nevnte i starten at vi har gått enda lenger i vår visjon Hva er fagskole? Vi har en visjon om å bygge fagskolene ut til faghøyskoler, som et nytt opprykkssystem. En fagshøyskole vil signalisere et høyere nivå, der fagskoleutdanningen tilbys på nivå 6 i NKR og der fagskoleutdanningen kan utvides til treårig utdanning ved behov. Men dette skal være en erfaringsbasert utdanning, og ikke forskningsbasert. Det er viktig å opprettholde et skille til de mer akademiske utdanningene i Norge.

11 Fagskoleutdanningen må bygges ut
Regjeringen har som fremtidig ”mål” at flere skal ta fagutdanning og at en større andel av studentene skal studere innenfor fagskolesektoren i fremtiden. Men Regjeringen foreslo ingen nye studieplasser til fagskolene i statsbudsjett 2017. Søkertallene de siste 4 årene har steget med 33%. Men 4356 kvalifiserte søkere fikk ikke tilbud om fagskolestudieplass i 2017. Vi trenger en opptrappingsplan for å få flere fagfolk i fremtiden. Les foilen LO foreslår en opptrappingsplan for å bygge ut fagskoletilbudet  Vi mener at det må bli en bedre balanse i studietilbudet mellom yrkesfaglige og akademiske kvalifikasjoner. Det er derfor bra at Regjeringen vil åpne opp for en fortsatt utvikling og utbygging av fagskolesektoren. Fagskolene tilbyr i dag om lag 750 utdanningstilbud fordelt på rundt 100 offentlige og private fagskoler. De over fagskolestudentene utgjør bare 6 prosent av studentene totalt i Norge. LO mener dette er alt for få i forhold til arbeidslivets behov og derfor mener vi at fagskoletilbudet må bygges ut både i omfang og bredde. Særlig er det behov for mer utviklede tilbud innafor industrien, innafor helse- og omsorgssektoren og innafor deler av privat tjenesteyting. LO vil ha en opptrapping av fagskoletilbudet som er mer i tråd med fremtidens kompetansebehov. Vi vet at arbeidskraftbehovet i fremtiden vil øke betydelig når det gjelder personell med kortvarige, yrkesrettede utdanninger. SSBs framskrivinger viser et underskudd i 2030 på fagarbeidere. Det er viktig at det arbeidslivet som tar imot de med fagkompetanse og som organiserer fagarbeidere – at partene i avtagende arbeidsliv får reell innflytelse over dimensjoneringen.   LO etterlyser altså en fremtidig opptrappingsplan for å bygge ut fagskoletilbudet. Et anslag kan være å doble antallet fagskolestudenter som i dag utgjør rundt , til i hovedsakelig de offentlige fagskolene i løpet av en tiårsperiode, altså innen 2030. 

12 Stortingets behandling
Høringen i KUF-komiteen er gjennomført – den kan dere se i videopptak Partiene sitter nå og formulerer sine merknader Innstilling fra komiteen er ventet rett etter påsken Debatten er i Stortinget 3. mai. Neste «tog» går om noen år, etter en evaluering av «de kvalitetsfremmede tiltakene». Les foilen LO foreslår en opptrappingsplan for å bygge ut fagskoletilbudet  Vi mener at det må bli en bedre balanse i studietilbudet mellom yrkesfaglige og akademiske kvalifikasjoner. Det er derfor bra at Regjeringen vil åpne opp for en fortsatt utvikling og utbygging av fagskolesektoren. Fagskolene tilbyr i dag om lag 750 utdanningstilbud fordelt på rundt 100 offentlige og private fagskoler. De over fagskolestudentene utgjør bare 6 prosent av studentene totalt i Norge. LO mener dette er alt for få i forhold til arbeidslivets behov og derfor mener vi at fagskoletilbudet må bygges ut både i omfang og bredde. Særlig er det behov for mer utviklede tilbud innafor industrien, innafor helse- og omsorgssektoren og innafor deler av privat tjenesteyting. LO vil ha en opptrapping av fagskoletilbudet som er mer i tråd med fremtidens kompetansebehov. Vi vet at arbeidskraftbehovet i fremtiden vil øke betydelig når det gjelder personell med kortvarige, yrkesrettede utdanninger. SSBs framskrivinger viser et underskudd i 2030 på fagarbeidere. Det er viktig at det arbeidslivet som tar imot de med fagkompetanse og som organiserer fagarbeidere – at partene i avtagende arbeidsliv får reell innflytelse over dimensjoneringen.   LO etterlyser altså en fremtidig opptrappingsplan for å bygge ut fagskoletilbudet. Et anslag kan være å doble antallet fagskolestudenter som i dag utgjør rundt , til i hovedsakelig de offentlige fagskolene i løpet av en tiårsperiode, altså innen 2030. 

13 Takk for oppmerksomheten