[Agder sin tilnærming vedrørende smart spesialisering]

Presentasjon om: "[Agder sin tilnærming vedrørende smart spesialisering]"— Utskrift av presentasjonen:

1 [Agder sin tilnærming vedrørende smart spesialisering]
Litt spesielt at det er meg som holder dette innlegget for dere i dag. På den ene siden har jeg vært leder for hele det arbeidet jeg skal snakke om, på vegne av AAFK og VAF, på den annen side har jeg akkurat begynt med en 1,5 års permisjon fra jobben for å jobbe med andre ting her i Oslo. Grunnen til at jeg er her i dag, selv om jeg er i permisjon fra min jobb, er nettopp fordi alle som for tiden jobber med dette på Agder i dag sitter i et sentralt møte om videre arbeid med smart spesialisering  Bestilling: Jeg skal snakke om hvordan vi har jobbet regionalt på Agder, hvilke erfaringer vi har så langt og hva vi har oppnådd? Innlegget mitt heter «VINN Agder og Agder sin tilnærming … VINN Agder er en felles regional plan for AAFK og VAF, og den danner utgansgpunkt for Agder sitt arbeid vedrørende smart spes. Dialogkonferanse - smart spesialisering på Østlandet 12. januar 2016, Oslo Manuel Birnbrich

2 Litt historie God tradisjon for å arbeide sammen på tvers av fylkesgrenser Høydepunktet for dette er fortsatt Regionplan Agder 2020 som ble vedtatt i 2010, en «felles fylkesplan» Det begynte med Regionplan Agder 2020 og Regional planstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder RPA 2020: «Regionen skal utvikle en verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor, både nasjonalt og internasjonalt. » Planstrategi: 1. «Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder, som blant annet brukes som grunnlag i arbeidet med regionalt forskningsfond Agder, revideres tidlig i planstrategiperioden.» 2. «Det skal utarbeides en Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom en slik plan ønsker en å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling for å bidra til økt konkurranseevne og bærekraftig utvikling gjennom innovasjon i privat og offentlig sektor, og i forsterket samarbeid med universitetet, høyskolene og forskningsinstitusjonene. (…) I den planen skal det innarbeides en egen strategi for landbruksnæringen og en revidert felles reiselivsstrategi. Det vi har gjort: Lage en VINN-plan (VINN står for Verdiskaping +INNovasjon): Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Den er et felles planarbeid for AAFK og VAF og en konkretisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020 på området verdiskaping og næringsutvikling. Planen har som mål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for å bo, arbeide i og besøke. Den skal bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor.

3 Rask planprosess… 1 år, 3 mnd Mars 2014: Oppstart
Juni 2015: Endelig vedtak 1 år, 3 mnd Forholdsmessig rask planprosess (1år, 3 måneder fra formell oppstart til endelig vedtak) Planarbeidet satt i gang tidlig i 2014 Januar-februar 2014: Første dialogmøter med kommuner, regionråd og andre lokale og regionale aktører Mars 2014: Formell oppstart av planarbeidet. Planprogram legges ut på høring med seks ukers frist Mars-april 2014: Høring utkast til planprogram Mai 2014: Behandling av høringsinnspillene til planprogram Juni 2014: Fastsettelse av planprogrammet i fylkestingene September 2014: Oppstartskonferanse September februar2015: Møter i alle grupper Utarbeidelse av innspill til planen og strategiene i prosjektgruppen og temagruppene Februar 2015: Sammenstilling av planutkast Mars 2015: Politisk behandling av planutkast. Planforslag legges ut på høring med seks ukers frist 12. mars april 2015: Høring planutkast, inkl. høringskonferanse Mai 2015: Behandling av høringsinnspillene til planen Juni 2015: Endelig vedtak / fastsetting av planen i fylkestingene

4 … men likevel god involvering
Prosjektgruppe, adm. styringsgruppe, politiske utvalg i fk, to referansegrupper, 5 tematiske arbeidsgrupper Til sammen 27 møter uten PSG og RMG, behandling politisk i AAFK og VAF 77 personer uten RMG, PSG, FU, uten dobbelttellinger Næringsliv representert gjennom både NHO og enkeltbedrifter Dialogmøter med regionrådene Ideverksted Oppstartskonferanse Høringskonferanse Høring planprogram Høring plan Interne dialogmøter 6 enkeltbedrifter med (entreprenørskap, reiseliv, landbruk)

5 EEntreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen"
5 plantemaer Mål 1: Flere vekstkraftige nyetableringer f. eks. satsing på grønne datasentre. Gründeruke Agder Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv Mål 3: Økt entreprenørskapskunnskap Mål 4: Økt FoUoI gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem

6 Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen"
Hovedmål for FoU mot 2030 Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv med hensikt å bidra til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Mål 1: Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder Delmål: Innen 2017 har Agder fått et Senter for fremragende forskning (SFF) Regionen har etablert et regionalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor Regionen har markert seg gjennom deltagelse i flere prosjekter i Horisont 2020 Mål 2: FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Sentrale aktører som politikere og toppledere er godt kjent med regionens FoU-satsing og bidrar til å bringe historiene ut av regionen i aktuelle fora Det etableres en plan for formidling av regionens FoU-satsing Pågående FoU-arbeid synliggjøres i og utenfor regionen gjennom formidling på aktuelle arenaer og plattformer nasjonalt og internasjonalt Det etableres digitale løsninger for informasjon, erfaringsutveksling og gjensidig læring på tvers av FoU-miljøene Et økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges Forskningsforum Agder har bidratt til å initiere flere store forskningssøknader Mål 3: FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Regionens kapasitet med hensyn til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter kartlegges Innen 2016 er det lagt til rette for at FoU-personale i FoU-miljøene i Agder kan delta i målrettede prosjektlederprogram for å styrke regional kapasitet til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer/prosjekter/piloter Innen 2017 er Mechatronic Innovation Lab (MIL) etablert ved UiA Mål 4: FoU-miljøene på Agder vektlegger god kjønnsbalanse FoU-virkemiddelapparatet vekter kjønnsbalanse i den helhetlige vurderingen av søknader De enkelte forskningsinstitusjonene har et ansvar for å gjennomføre egne tiltak for å oppnå høyere grad av kjønnsbalanse og likestilling Mål 5: FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet Næringsliv og offentlig sektor i Agder har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale og internasjonale finansieringskilder Det etableres rutiner og system for effektiv og tilgjengelig informasjonsflyt omkring utlysninger av regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler Det legges til rette for regionale møteplasser/workshops/prosjektverksted med formål å dele og å spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader Agder er et nasjonalt og internasjonalt "utstillingsvindu" for testing av nye produkter og løsninger for næringslivet og offentlig sektor ("living lab") Forskningsbaserte innovasjoner er attraktive for investorer og kapitaleiere Mål 6: Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt Arbeidsgiver legger til rette for å øke formalisert akademisk kompetanse for de ansatte Det er etablert nye statlige "kompetansearbeidsplasser" i regionen for å øke andel sysselsatte med høyere utdanning Mål 7: Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI Hele utdanningsløpet i Agderskolen har fokus på å koble lek, læring, forskning og innovasjon Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet skal tildele 70 milliarder euro over sju år fra 2014 Wikipedia: A living lab is a research concept. A living lab is a user-centred, open-innovation ecosystem, often operating in a territorial context (e.g. city, agglomeration, region), integrating concurrent research and innovation processes within a public-private-people partnership

7 Reiseliv: "En konkurransedyktig og bærekraftig besøksnæring"
Visjon mot 2030: Agder skal bli best for barn. I 2030 er Agder Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier Hovedmål: Agder skal ha en bærekraftig besøksnæring Økonomisk bærekraft: Besøksnæringene i Agder skal være lønnsomme og konkurransedyktige. Miljømessig bærekraft: Besøksnæringene skal ha et særlig fokus på bevaring av kultur og natur, reduksjon av lokal forurensning, ressurseffektivitet og lave klimagassutslipp (det grønne skiftet). Sosial bærekraft: Besøksnæringene skal styrke sosiale verdier ved å ha fokus på jobbkvalitet for ansatte og skal satse på gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet.

8 Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser"
Sektorovergripende mål for alle primærnæringer Utvikle robuste og bærekraftige næringer som er rustet for endringer i klima og demografi og er tilpasset krav som følge av samfunnsutvikling Sikre regionens ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner Sikre rekruttering til næringene og forsterke innsatsen på teknologi- og kunnskapsutvikling, forskning og kompetansebygging Økt bærekraftig utnytting av Agders naturressurser Skape flere synergier mellom næringene Sikre at infrastrukturen og rammevilkår dekker de behov næringene har Utnytte nye og eksisterende muligheter i markedet Mål for jordbruk: Øke konkurransekraften og verdiskaping i hele verdikjeden og levere mer, trygg og sunn mat til et økende marked, samtidig som fossile innsatsfaktorer fases ut Delmål: Øke dagens produksjonsnivå ved å utnytte kunnskap, klimatiske forhold og tilgjengelige ressurser bedre Økt produksjon og produktutvalg av lokale mat- og drikkespesialiteter Øke andelen lokal videreforedling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til gårdene Økt verdiskaping i landbruket ved å tilby tjenester til lokalsamfunnet Minimere tap av jordressurser Stimulere til utvikling og bruk av fornybare og andre innsatsfaktorer for et fossilfritt og lønnsomt jordbruk Kompetanseheving i hele i verdikjeden for å optimalisere utnyttelsen av ressursene i jordbruket, både de naturgitte og de tilførte Utvikle nettverk og legge til rette for utvikling av faglige klynger Stimulere til utvikling av systemer hvor avfallsprodukter fra mat- og jordbruksproduksjon benyttes som ressurs til nye produkter Mål for skogbruk: Øke verdiskapingen i hele verdikjeden og styrke satsingen på skogen og dens produkter i klimasammenheng Øke avvirkningen og utnytte produksjonsgrunnlaget bedre Øke lokal videreforedling ved å tilrettelegge for industribedrifter i alle ledd i verdikjeden for tømmer og treprodukter Være proaktive og ta del i den verdiskapningen som kommer innenfor nye treprodukter Etablering av industriell produksjon av biokarbon på Agder som kan levere «grønne» karbonprodukter til prosessindustrien i regionen Stimulere og legge til rette for vekst rundt regionale treklynger og treindustrimiljø Stimulere til produksjon av biobrensel som tiltak for å redusere bruk av fossil energi Mål for marine næringer: Øke verdiskapingen i marine næringer på Agder gjennom satsing på bærekraftig næringsliv, kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, samt stimulere til økt forbruk av lokal fersk fisk og sjømat Sikre bruken av kystnære sjøarealer til yrkesfiske for å opprettholde en levende kyst og et bærekraftig produksjonsgrunnlag for marine næringer Gjennom å ta vare på og utvikle miljøene rundt fiskemottakene på Agder, legge til rette for økt verdiskapning og formidling av kystkultur Stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling gjennom forskning og kompetansedeling Opprettholde og utvikle bærekraftige kystøkosystemer som grunnlag for verdiskapingen i marine næringer

9 Innovasjon i offentlig sektor: "Bryt ned barrierene"
Mål for innovasjon i offentlig sektor: Utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser 1. Utdanning og kompetanse Det er en mangel på forskning, utvikling og innovasjon i offentlig sektor. Det forskes mer på enn med offentlig sektor, og det er for lite kunnskapsoverføring mellom FoU og praksisfeltet.  2. Ledelsesutfordringer/organisasjon Det er for lite bevissthet omkring innovasjonsarbeid i offentlig sektor; spesielt er dette viktig for ledere og folkevalgte. I dag måles offentlig sektor i for stor grad etter økonomiske parameter – kvantitative mål (budsjett/regnskap) – ikke kvalitative mål (langsiktige gevinster) og innovasjonsevne. Mangelfull gevinstrealisering fører til for lite motivasjon til innovasjon. Innovasjon som fører til rasjonalisering og bortfall av oppgaver, arbeidsplasser og budsjett skaper usikre medarbeidere. Dessuten er det for lite helhetstenking om innovasjonsarbeid i kommunene ("silotenking"). Det mangler en helhetlig strategi, kreativitet og struktur for digitale tjenester, og det mangler muligheter for gevinstrealisering av IKT-innkjøp. 3. Politikk/kultur Det er manglende kultur og stimuli til å tenke utradisjonelt og å tørre å ta risiko for å finne nye innovative løsninger. Betydelige innkjøpsvolumer i offentlig sektor blir ikke brukt som strategisk virkemiddel for utvikling, men hovedsakelig for å sikre driften. Grunnen til det er at det eksisterende regelverket for offentlige innkjøp har bidratt til en kultur for detaljerte kravspesifikasjoner for ønskede produkter og tjenester for å minimere risikoen, noe som gir leverandøren lite handlingsrom for kvalitativ utvikling. Kultur og kompetanse om innkjøp som virkemiddel for innovasjon er med andre ord lite utpreget. Eksisterende støtteordninger benyttes ikke tilstrekkelig og oppleves som ekstrabelastning i tillegg til driften som har første prioritet.

10 158! Utfordringer Og nå skal jeg ramse opp hver eneste av dem!! 
158 (gode) tiltak! Tilbakemeldinger fra høringen: Hovedkritikk: For generell, for omfattende, ikke spisset nok, delvis veldig ambisiøse mål, manglende prioritering Det burde settes av mer tid til utforming av handlingsprogrammet Flere ønsker å bli involvert i utforming av handlingsprogrammet Det bør jobbes med en smart spesialiserings tilnærming Svært mange gode forslag til tiltak Hva er de «beste» tiltakene for å nå målene? Hvilke bør prioriteres fremfor andre? (Det har kommet sterke signaler både fra EU og den norske regjeringen om at regioner som søker internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs forskningsprogram Horizon 2020 må synliggjøre å ha jobbet med smart spesialisering.) Parallelt har også de 5 kommunale samarbeidsregionene / regionråd på Agder (Listerregionen, Lindesnesregionen, Kristiansandsregionen, Setesdal, Østre Agder) jobbet med egne strategiske næringsplaner.

11 En «smart spesialiseringsanalyse»!
Løsning En «smart spesialiseringsanalyse»!

12 Hva i all verden? Smart spesialisering! Smart spesialisering.
Gedigen kommunikasjonsutfordring! Lite kunnskap om dette og ulik forståelse. 1. Kan VINN-planen være vår smart spesialiseringsstrategi? Pragmatisk: ja Siden Norge ikke får strukturfondsmidlene «kan vi kjøre som vi vil». Men er VINN nok (for oss selv og for Agder)? Tydelig anbefaling å utarbeide en egen RIS3 fra regionale aktører som jobber med internasjonalisering Vi vet generelt mye om Agder sine utfordringer og muligheter Vi vet en god del om hvor vi er «excellent» (stikkord GCE Node, SFI Offshore Mechatronics, Eyde, med flere) Men: Vi mangler en kunnskapsbasert tilnærming om hvordan vi skal kvalitetssikre om Agder sine prioriteringer og satsingsområdene er ”de riktige”. Hva gir det beste innovasjonspotensialet, de beste fremvoksende næringene og hvordan en skal utnytte regionens unike fortrinn Vi mangler også en Internasjonal kvalitetssikring, registrering på S3-plattform (EU), deltakelse på peer review En RIS3 etter malen vil kreve VINN + FoU-strategi + tillegg © Dilbert.com, Scott Adams, Inc.

13 Doffin Konkurranse med forhandlinger: Smart spesialiseringsanalyse for Agder, Oppfølging av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) Økonomiske rammer Oppdraget har en ramme på inntil NOK eks. mva. Stramt tidsramme, Fremdriftsplan Planlagt fremdriftsplan for konkurransen er som følger: Utlysing av konkurranse: Frist for å levere inn tilbud: , kl. 12 Behandling av tilbud, inkl. forhandlings-/avklaringsmøter: uke 49-50/2015 Karenstid: , kl. 10 Avtaleinngåelse: uke 52/2015 Avtaleperiode oppstart: uke 1/2016 Frist for ferdigstillelse av sluttrapport:

14 Om smart spesialiseringsanalysen for Agder
Forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om Agder sine muligheter og særskilte potensialer. Anbefalinger om hva Agder bør satse på, hvilke av tiltak som bør prioriteres Identifisere de områdene der Agder har spesielle eller unike konkurransefortrinn og hvor det er de største potensialene for innovasjon, vekst, verdiskaping, og nye kompetansearbeidsplasser. Skal danne grunnlag for politiske valg når det gjelder samfunns- og næringsutvikling og en målrettet innovasjonspolitikk på Agder. Smart spesialiseringsanalysen vil utgjøre fundamentet i landsdelens smart spesialiseringsstrategi. Strategien skal brukes i arbeidet med årlige handlingsprogram til VINN Agder Innhold Også Forslag til overvåknings- og evalueringsmekanismer til målene I VINN. Skal kobles til VRI programmet: Nytt satsingsområde i den løpende 3. programperioden: Fremvoksende næringer VRI anbefalte at en smart spesialiseringsstrategi utarbeides og ønsket å bidra «ved å avsette noen midler til et miljø som kan bistå fylkeskommunen med dette arbeidet» Vedtak i VRI styret 6. juni 2014 at det settes av kr til utvikling av en smart spesialiseringsstrategi på Agder Arrangering av internasjonal læringsarena desember 2014

15 Oppsummering Agder har på den ene siden kommet langt med smart spesialisering På den annen side mangler vi noen vesentlige elementer Vi har bare ikke brukt begrepet Vi mangler: Kvalitetssikret, forskningsbasert analyse om Agder sine komparative fortrinn Internasjonal tilnærming, peer review, at eksperter fra utlandet ser oss i kortene, for å hindre lock-inn

16 Hvor finner jeg informasjon?

17 Takk for oppmerksomheten