Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten - oppgaveutvikling og samspill Et prosjekt utført av SINTEF Helse på oppdrag fra.

Presentasjon om: "Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten - oppgaveutvikling og samspill Et prosjekt utført av SINTEF Helse på oppdrag fra."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten - oppgaveutvikling og samspill Et prosjekt utført av SINTEF Helse på oppdrag fra KS

2 Problemstillinger Hva er de viktigste utviklingstrekk innenfor i kommunehelsetjenesten og sykehustjenesten de siste 10 år? Har det skjedd en forskyving av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten? spesielt fokus på hvordan sykehusenes utskrivingspraksis påvirker oppgaveutviklingen i pleie- og omsorgssektoren. Hvordan har samspillet mellom og innen nivåene utviklet seg i form av samarbeidsprosesser og samarbeidstiltak? Med spesiell av prosesser rundt utskriving av pasienter fra somatiske sykehus.

3 Datagrunnlag Offentlige dokumenter og rapporter
Nasjonale registerdata (NPR, SSB) Intervju med 41 ansatte i 6 kommuner og 3 sykehus To ulike områder av landet 3 landkommuner og 3 bykommuner

4 Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene fra 1990-tallet til i dag karakterisert ved:
Sterk vekst i åpen omsorg i stor grad knyttet til hjemmesykepleie Boliggjøring av eldreomsorgen Nedbygging av aldershjem Økning i antall omsorgsboliger Stagnasjon i sykehjemsutbyggingen Større differensiering og integrering av tilbud bla korttidplasser i sykehjem Avlastningsplasser i sykehjem Rehabilitering i sykehjem

5 Forts . utviklingen i pleie og omsorgstjenestene er karakterisert ved:
Samlet dekningstall i boenheter (sykehjem og omsorgsboliger) pr. 100 eldre 80 år + er i dag svakt større enn dekningsgraden for syke- og aldershjem var ved midten av 80- tallet. Dekningsgraden for eldre brukere av hjemmetjenester har økt noe.

6 Forts . utviklingen i pleie og omsorgstjenestene er karakterisert ved:
Økt intensitet i tjenestetilbudet: I perioden fra 1992 – 2001 økte årsverksinnsatsen pr. bruker i hjemmetjenestene med 57 prosent. I perioden 1998 – 2001 økte hjemmetjenestene med ca årsverk. Vel 1/3 av disse årsverkene kan tilbakeføres til at hver bruker fikk mer hjelp. I 1998 fikk hver bruker i hjemmetjenestene i gjennomsnitt tildelt 0,12 årsverk. I 2001 tildeles hver bruker i hjemmetjenestene 0,3 årsverk. Særlig utviklingstrekk ved hjemmetjenestene at antall yngre brukere (under 67 år) har økt sterkt. Samtidig er intensiteten økt betydelig for alle brukere av hjemmetjenestene. Yngre brukere i omsorgsboliger mottar i dag tjenester tilsvarende 1,3 årsverk pr. bruker.

7 Utvikling i brukere/pasienter i kommunene - basert på intervjudata
Flere svært gamle med multiple diagnoser, flere med generelt dårlig funksjonsnivå og flere demente. Flere kreftpasienter Mer ansvar for døende pasienter (terminalpasienter) Flere pasienter som krever sykepleiefaglig spesialkompetanse Flere psykisk utviklingshemmede, handikappede, brukere med psykiske lidelser, flere rusbrukere - gjerne med dobbeltdiagnoser (rus og psykiatrisk diagnose) Fastlegene tar mer ansvar for utredning, kontroll og behandling (tatt mye ansvar for enkelte kronikergrupper- KOLS, diabetes, astma) Mer ansvar for administrering og utredning av behov for tekniske hjelpemidler

8 Kompetansebehov som følge av utviklingen i brukersammensetning
Behovet for sykepleierkompetanse har vært og er økende ifølge våre informanter. I de kommunene vi studerte var det ikke tilgangen på sykepleiere som ble oppgitt som det største problemet, men heller ressurser til å bygge opp den faglige kompetansen. Beskrivelser tegner et bilde som viser særlige kompetansebehov i forhold til ivaretakelsen av personer med psykiske lidelser og rusbrukere. Det synes også å være et særlig behov for en videre styrking av det forvaltningsmessige og faglige samarbeidet i forhold til disse gruppene.

9 Mange drivkrefter påvirker utviklingen av oppgaver i kommunene
Statlige føringer og lovgivning Demografi- sammensetningen av eldrebefolkningen er endret og har gitt flere innbyggere over 80 år Effektivisering i sykehusene- sterkere avgrensing mot kommunehelsetjenesten (bla i form av kortere liggetid) Endringer i familiestruktur, yrkesaktivitet og bosettingsstruktur Endring i oppfatningen av hva som er et godt tjenestetilbud- økte forventninger Endringer i insidensen av sykdom Utvikling i medisinsk teknologi og kompetanse

10 Utvikling i arbeidsfordeling i behandling og omsorg
Utvikling i arbeidsfordeling i behandling og omsorg. (Kilde: Utposten nr 6/2000)

11 Utviklingstrekk spesialisthelsetjenesten
Økende spesialisering i forhold til kompetanse og organisering (ifølge informanter på begge nivå) Økende behandlingsvolum og effektivisering Økt aktivitet, flere opphold per årsverk, færre senger, kortere liggetid, høyere belegg (ref SAMDATA Somatikk) Mer oppsplittet behandlingsforløp Mellom nivå og innen nivå (ifølge Flere opphold per pasient enn før (økning i både planlagte og ikke planlagte reinnleggelser) (ref SAMDATA Somatikk) Indikasjoner på kapasitetspress- høyt belegg, korridorpasienter, utskrivingsklare pasienter (se rapport) Endringer i pasientsammensetning- flere eldre med sammensatt sykdomsbilde- sterk økning i sykehusbruk blant de eldste

12 Utvikling i antall innleggelser for befolkningen over 80 år (Datakilde NPR)
Antall innbyggere over 80 år økte med 24 prosent fra 1993 til 2003 ( ) Antall innleggelser ved sengeavdeling økte med over 60 prosent fra 1995 til 2003 ( ) for samme aldersgruppe Over 80 prosent av økningen er øyeblikkelig hjelp Per 1000 innbygger økte antall ø-hjelpsinnleggelser med 41 prosent Økningen i innleggelser er størst for sirkulasjonssyk-dommer (hjertesykdom og hjerneslag), åndedrettssykdommer (lungebetennelse), skader og kreft

13 Endring i gjennomsnittlig liggetid- alle opphold på heldøgnsavdeling

14 Endring i liggetid ø-hjelpsinnleggelser på heldøgnsavdeling
Gjennomsnittlig liggetid Median liggetid 1995 2000 2003 0-15 år 4,4 4,2 3,7 2 16-49 år 4,1 3 50-66 år 6,9 6,2 5,6 4 67-79 år 8,9 7,7 7,2 6 5 80 år og eldre 9,7 8,3 7,6 Alle aldre 6,5 5,9 5,5 Gitt samme sum liggetid per pasient i 2003 som i 1995 for aldersgruppen 80+ ville det betydd ca 500 flere senger. 1 liggedag ekstra per opphold utgjør ca 270 senger for samme gruppe.

15 Endring i antall liggedager omregnet til sengeforbruk reflekterer endring i pasientsammensetning og liggetid på sengeavdelingene Faktisk antall effektive senger i sykehusene er redusert med ca 7 prosent (1000 senger) fra 1994 til Dette er mulig-gjort gjennom kortere liggetid og høyere belegg

16 Andel øyeblikkelig-hjelp innleggelser innen 30 dager etter utskriving
Andel øyeblikkelig-hjelp innleggelser innen 30 dager etter utskriving Etter aldersgruppe. (Kilde: Samdata somatikk Sektorrapport 2003)

17 Sentrale problemstillinger for sykehusene - basert på intervjudata
Knapphet på senger innen indremedisin og geriatri Ivaretakelse av eldre pasienters behov for helhetlig oppfølging- relateres til spesialisering, kapasitet, liggetid, oppsplitting av behandlingsforløp samtidig med en økning i antall eldre med sammensatte problemstillinger- Pleiekvaliteten i fare? - relateres til økt arbeidstempo i sykehus og liggetid. Målbæres i første rekke av sykepleiere i kommunene Kommunene ønsker en enda sterkere faglig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten samarbeid rundt utskriving av pasienter

18 Samarbeid rundt utskriving
Økende press på liggetid har medført økt stress i utskrivingssituasjoner Innholdet i samarbeidsavtaler må kjennes og praktiseres av alle involverte aktører Helsepersonell ved sykehusene (både leger og sykepleiere) gir av og til pasienter og pårørende forventninger om tilbud fra kommunen. Begge områdene rapporterer en bedring i forhold til dette, men det er fortsatt en utfordring Pasienter sendes hjem uten at det er tid til å gjøre nødvendige forberedelser. I begge områder er det særlig problemer med raske utskrivinger inn mot helg og høytider, hvor det er redusert bemanning og vanskeligere å få tak i f eks nødvendige medisiner Kommunenes administrative rutiner er ifølge informanter i sykehusene ikke tilpasset kortere liggetid i sykehusene Informasjonsoverføring- epikrisetid og kvalitetessikring av medisinlister

19 Konsekvenser av kortere liggetid i sykehus for pleie- og omsorgstjenesten- basert på intervjudata
Flere sykepleiefaglige oppgaver som følge av at mange pasienter i mindre grad er ferdig behandlet når de skrives ut Det krever en tettere oppfølging den første tiden etter utskriving. Inkluderer både yngre og eldre pasienter. Økende omfang av pasienter som krever håndtering av medisinsk-tekniske prosedyrer

20 Medisinsk-tekniske prosedyrer som det i økende grad forventes at kommunene skal kunne håndtere
Intravenøs ernæring Intravenøs væskebehandling Intravenøs antibiotikabehandling Respiratorpasienter Smertebehandling med blant annet smertepumper Sondeernæring Fra kommunenes side rapporteres det om et økende omfang av slike pasienter og en sterk satsing på kompetanseheving. Sykehusene rapporterer om fortsatt mangelfull evne til å ta imot slike pasienter i kommunene Endringer i oppgavefordelingen som følge av kortere liggetid medfører likevel først og fremst en intensivering av ordinære sykepleie-faglige oppgaver knyttet til behandling og pleie av eldre

21 En ”tyngre” brukersammensetning i kommunene kombinert med økt satsing på hjemmebaserte tjenester gir behov for mer samarbeid Hjemmetjenestens samarbeid med institusjonstjenesten i forhold til korttidsopphold og rehabilitering fungerer – at det er plass når det trengs Legetjenesten ønskes mer tilgjengelig Det faglige samarbeidet med spesialisthelsetjenesten styrkes ytterligere

22 Formål med samarbeidstiltak mellom kommune-helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Bedre samhandlingsprosesser og samhandlingsrutiner (samarbeidsavtaler, samarbeidsutvalg, praksiskonsulenter) Bedre kapasiteten i kommunene til å ta imot utskrivingsklare pasienter (styrket legetjeneste og sykepleietjeneste i sykehjem, bruk av korttidsplasser i sykehjem) Bedre kompetansenivået i kommunen og sykehus gjennom blant annet hospitering og undervisning Bedre oppfølging og rådgiving i forhold til enkeltpasienter/brukere (blant annet ved bruk av ambulante team)

23 Positive erfaringer Samarbeidsavtalene bidrar til å avklare forventninger og regulerer prosesser rundt utskriving, men det er en utfordring å få disse kjent nok ute i de operative enhetene på begge nivå Det er optimisme rundt praksiskonsulentordningen i utvalgskommunen hvor dette er etablert. Det er mye og godt samarbeid rundt kreftpasienter- satsingsområde Sykehusene bidrar generelt med mer opplæring og veiledning av sykepleiere i kommunene enn før Det er etablert ambulante spesialistteam innen blant annet geriatri, rehabilitering og kreftomsorg som vurderes svært positivt. Etterspørselen etter tjenester fra disse synes å være større enn kapasiteten Gode erfaringer med hospitering, men slike tiltak prioriteres ikke høyt nok på grunn av ressurssituasjonen. Sykehusene er svært villige til å ta imot hospitanter. Det ytres ønske om gjensidig hospitering for å heve kunnskapsnivået i sykehusene om situasjonen og mulighetene i 1.linjetjenesten. Dette målbæres spesielt av informanter i kommunene, men nevnes også av informanter ved sykehus.

24 Samarbeid- utfordringer:
Informantene opplever mer stress rundt utskriving av pasienter - krever enda mer fokus på korrekt informasjonsoverføring og samarbeidskompetanse. Dette uttrykkes av både kommuner og sykehus. Konflikter i utskrivingssituasjoner oppstår som regel når det topper seg på begge nivå samtidig. Ustabile og skrøpelige eldre er en utsatt gruppe når samarbeidet ikke fungerer tilfredsstillende. Det er generelt mer fokus på samarbeid, men rammebetingelsene for samarbeid er under press. Tid og ressurser oppgis som de viktigste hinder. Mange av samarbeidstiltakene synes i større grad å involvere sykepleiere enn leger. Faglige møter oppfattes som positivt, men det blir for lite tid til å prioritere dette. Det ble rapportert om færre faglige møter mellom sykehuslegene og fastlegene etter sykehusreformen. Mest uttrykt i det ene området i utvalget.

25 Sykehusene spesialiseres, kommunehelsetjenesten generaliseres
Sykehusene spesialiseres og effektiviseres - økt fokus på behandling, mens pleietiden reduseres Flere brukergrupper og kortere liggetid i sykehus har gitt nye oppgaver til pleie- og omsorgstjenesten Fastlegens rolle og oppgaver endres Mer helhetsansvar for pasientene Koordinatorrollen oppleves som forsterket både faglig og administrativt. Forventning om legens rolle som en aktiv medspiller i pleie- og omsorgstjenestens arbeid øker

26