Fra assistanse til selvstendighet. Vårmøtet 2017.

Presentasjon om: "Fra assistanse til selvstendighet. Vårmøtet 2017."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra assistanse til selvstendighet. Vårmøtet 2017.
En rolle i endring. Fra assistanse til selvstendighet. Vårmøtet 2017.

2 Historikk og avgrensning.
Litt om meg sjøl og egen arbeidserfaring. Fokus på utviklingen av sykepleierrollen i poliklinisk arbeid. Har lett for å si JA! -Tusen takk for at dere ga med denne vidåpne utfordringen! -Sykepleiers rolle i pasientbehandlingen. En rolle i endring? Jeg har valgt å avgrense innlegget mitt og se på utviklingen innen poliklinisk arbeid. Utdannet v Ullevål -79. Dialyseavdelingen -95. Fra 2000 prosjektstilling via Baxter for å etablere en poliklinisk sykepleierstillig . Her snakker vi om å starte med blanke ark og to tomme hender. Etter prosjektet var avsluttet valgte sykehuset å etablere en fast stilling ved poliklinikken. I en periode reisende ambassadør for å fortelle om betydningen av å ha sykepleier tilknyttet poliklinikken. Stillingen og innholdet i den har blitt til underveis. I dag har vi 2 ½ sykepleierstilling ved poliklinikken.

3 Hva har skjedd de siste 17.årene? Hva har påvirket utviklingen?
Det har skjedd en rivende utvikling på flere områder i løpet av disse årene Jeg vil se nærmere på hvordan Lovgivning, reformer, politiske føringer har vært retningsgivende for utviklingen.

4 Lov om pasient og brukerrettigheter 2001.
Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon § 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning. Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Det er spesielt to lover som har ført til store endringer i tankesett og drifting av spesialisthelsetjenesten. Lov om pasient og brukerrettigheter. Veiledning, informasjon og brukermedvirkning ble sentrale temaer det måtte fokuseres på og ivaretas .

5 Helseforetaksreformen 2002.
Staten overtar driften og helsevesenet inndeles i regionale helseforetak. - bedre kontroll over økonomien i sykehusene. - mål og resultatstyring. - krav til effektivitet og produktivitet. - kortere liggetid. - økning i poliklinisk drift. Legg merke til ordbruken som beskriver hensikten med Foretaksreformen. LEGG MERKE TIL ORDBRUKEN! Vi skal rett og slett drive effektiv butikk. Tall fra Samdata (Hdir) viser at produktiviteten ( antall behandlinger) i spesialisthelsetjenesten økt m nær 5% fra I samme tidsrom ble sengetallet redusert m 9%, og gjennomsnittlig liggetid er redusert m 11%. Polikliniske konsultasjoner økte m 11,4%

6 Utviklingen av somatiske polikliniske sykepleiertjenester .
Lite dokumentasjon av arbeidsoppgaver og aktivitet. En Norsk studie gjennomført i -99 av Smith og Strøm. 657 sykepleiere ble intervjuet om funksjon og rolle. De oppfattet informasjon og veiledning som sentrale oppgaver, MEN brukte mest tid på å assistere og tilrettelegge for legens oppgaver. Det er kun en norsk studie som jeg har greid å oppdrive som har sett poliklinikkaktivitet under ett og det er denne studien fra -99. Det er skrevet oppgaver med utgangspunkt av aktivitet på hjertepoliklinikk, diabetes etc. men ikke hele spekteret Noe av forklaringen på dette er nok at utviklingen har gått så raskt både innholdsmessig , ansvarsmessig og faglig. Før.st i 2016 ble det publisert en Mastergrad om temaet som jeg sier litt om senere

7 Usynlige i dokumentasjonen.
En utbredt tradisjon ved mange av landets poliklinikker var å registrere all poliklinisk aktivitet som utført av lege. Begrunnelsen for denne praksis var at en lege alltid stod ansvarlig for den polikliniske virksomheten uavhengig av hvem som utførte den. Fram til 2007 takstbasert finansiering via NAV. Ingen mulighet til å dokumentere egen aktivitet, slik at det ble synlig. Konsultasjonene måtte registreres på lege. Det var mye frustrasjon i sykepleiermiljøet på denne tiden. Det var et aktuelt spørsmål når vi traff hverandre på kurs etc. Var det noen som hadde funnet noen «smutthull» hvor vi kunne tjene egne penger! NSF engasjerte seg i saken.

8 Hva skjer a? «2008 innføring av ISF poliklinikk»
I 2009 utarbeidet Analysesenteret AS, på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) en rapport vedr. innsatsstyrt finansiering av poliklinikk (ISF-poliklinikk) og konsekvenser av denne ordningen for finansiering av virksomhet utført av sykepleier ved offentlig somatisk spesialistpoliklinikk. NSF ønsket å få belyst saken, engasjerte AnalyseSenteret.

9

10 Det skjer no.. Rapporten (2009) ble oppsummert med følgende konkrete forslag til tiltak: Alle polikliniske DRG’er gjøres uavhengig av utøvende helsepersonell. Alle polikliniske konsultasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag. Pasientbetaling og egenandeler knyttes til den aktuelle polikliniske spesialisthelsetjenesten som ytes og ikke til hvilket helsepersonell som yter tjenesten. Ved innføring av ISF poliklinikk fra fulgte en reaktivering av kravet om å rapportere det helsepersonell som faktisk gjennomførte den polikliniske konsultasjonen. februar 2010 kom forskriftsendringen slik at konsultasjoner av andre yrkesgrupper ; psykolog, sykepleiere, jordmødre og audiografer ble iverksatt.

11 Tallene synliggjør at dokumentasjonen er vanskelig pga
Tallene synliggjør at dokumentasjonen er vanskelig pga. feilaktig registrering av utøvende personell (les lege) Først i 2009 skjer det en endring.

12 Noen flere tall!

13 Tall fra 2012. Helseforetak(sykehus) 1. tertial 2012 Absolutt antall
Relativ andel sykepleierkonsult. Lege Sykepleier Ant. spl/(ant. lege + ant. spl.) Diakonhjemmet 16682 5506 24,8 % Helse Førde HF 30725 9598 23,8 % Helse Stavanger HF 76857 14622 16,0 % Sykehuset Telemark HF 45892 8589 15,8 % Lovisenberg 15460 2785 15,3 % St. Olavs Hospital HF 95264 15748 14,2 % Helgelandssykehuset HF 23830 3535 12,9 % Helse Møre og Romsdal HF 81263 11749 12,6 % Sykehuset i Vestfold HF 60938 8585 12,3 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 65100 9092 Sørlandet sykehus HF 75900 9782 11,4 % Martina Hansens hospital 9105 1082 10,6 % Vestre Viken HF 91406 9391 9,3 % Helse Bergen HF 128455 12835 9,1 % Revmatismesykehuset Lillehammer 3046 301 9,0 % Helse Finnmark HF 18067 1615 8,2 % Helse Nord-Trøndelag HF 33337 2707 7,5 % Akershus universitetssykehus HF 82618 6569 7,4 % Sykehuset Østfold HF 64525 5015 7,2 % Helse Fonna HF 41260 3165 7,1 % Sykehuset Innlandet HF 105235 6732 6,0 % Haraldsplass diakonale sykehus 7225 446 5,8 % Nordlandssykehuset HF 44341 1922 4,2 % Betanien hospital (Telemark) 7007 18 0,3 % Haugesund san.for. revmatismesh 9291 1 0,0 % Hospitalet Betanien (Hordaland) 970 Private sykehus 7630 Sunnaas sykehus HF 934 ALLE 151390 12,2 % Tall fra 2012.

14 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten
Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. «Utredning fra Hdir hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og mer effektiv behandling» Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært knyttet til en særskilt profesjon, også kan utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser» ( Støre 2013) 2013 presenterte Helsedirektoratet en utredning av hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og mer effektiv pasientbehandling. Oppgavedeling, oppgaveglidning, jobbglidning – kjært barn mang navn.

15 Lov om helsepersonell §4
Lov om helsepersonell (HPL) § 4 pålegger alt helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette ligger til grunn for alle gjennomførte endringsprosesser der personell overtar nye oppgaver. Viktig å merke seg at i Helsedirektoratets føringer for oppgavedeling er intensjonen « økt produktivitet og effektivitet» Det er viktig å ha en bevissthet og setter grenser for hva vi vurderer som faglig forsvarlig. Ha klare avtaler og en felles forståelse av hvor grensene går.

16 Helsepedagogikk pasient og pårørendeopplæring.
Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Opplæring skal være en integrert del av fagfolks ansvar og oppgaver. Opplæring av pasienter og pårørende skjer både individuelt og i gruppebasert. En oppgave som i løpet av disse årene har blitt sentral del av polikliniske sykepleieres ansvarsområder

17 Så kom kompetanseøkningen!
Kliniske spesialister i sykepleie. Videreutdanning i Nyresykepleie. Veiledningsutdanninger. Kurs på ulike nivåer innen Helsepedagogikk.

18 Fra passiv pasient til aktiv medspiller.
Ekspert I eget liv Medbestemmelse . Brukermedvirkning. Likeverdig kommunikasjon. Kunnskap gir styring og valgmuligheter. Dette bildet er fra et av Nyrekursene for pasienter og pårørende som arrangeres vår og høst. I år er det 20 år siden vi arrangerte den første «Dialyseskolen» så her har det også skjedd store endringer i innhold og helsepedagogisk innhold.

19 Veiledning, likeverd og mestring.

20 Hva er sykepleie i somatisk poliklinikk
Hva er sykepleie i somatisk poliklinikk? Masteroppgave i sykepleie v/ Wenche Kjølås 2016. Funn: Studien fra 2016 viser at sykepleiere legger vekt på 3 hovedområder: Å trygge pasienten gjennom undersøkelse og behandling Å bruke sin faglige kompetanse i selvstendige behandlingssituasjoner og sykepleiekonsultasjoner. Å sørge for organisering av daglig drift og koordinering av pasientbehandlingen. Konklusjon: Sykepleie i poliklinikk bygger på omsorg som fundament og pasienten ivaretas gjennom selvstendig fagutøvelse og koordinering av behandlingsforløp. Dokumentasjon er viktig for å synliggjøre sykepleierens faktiske oppgaver og ansvarsområder. Oppgaven bygger på 2 fokusgruppeintervjuer med sykepleiere i ulike typer somatisk poliklinikk.

21 Selvstendig sykepleierfunksjon anno 2017.
Informasjon, veiledning og undervisning er grunnpilaren i somatiske polikliniske sykepleierkonsultasjoner. Ivaretagelse av individuelle behov. Tilgjengelighet og tilstedeværelse. Kontinuitet og oppfølging. “Kommandosentralen” bindeleddet mellom ulike avdelinger, fagpersoner og ulike nivåer I helsetjenesten. Organisering/koordinering av pasientforløp/behandlinger. Likeverdig kollega i et poliklinisk fellesskap.

22 Fokusområder på veien videre!
Utarbeide rolle/ funksjonsbeskrivelser. Dokumentasjon. Avgjørende for å synliggjøre/dokumentere eget arbeid og sikre videreformidling av informasjon. Organisering og koordineringsoppgaver må løftes fram og synliggjøres. Synliggjøre betydningen av sykepleierkomtanse. Sykepleierkometansen må kunne målbæres.

23 «Funksjonsbeskrivelse».
“Funksjonsbeskrivelser for sykepleiertjenesten i poliklinikkene vil synliggjøre og definere oppgaver, ansvar og krav til kompetanse. Det vil tydeliggjøre sykepleierens rolle, funksjon og bidrag både innad i organisasjonen, men også i et samfunnsmessig perspektiv”. Dette er mitt «take home message»

24 Sammen blir vi gode! Takk for oppmerksomheten tidlig på morran!