Sykepleierforbundet i Østfold. Sarpsborg, 3. november 2016 Olav Molven

Presentasjon om: "Sykepleierforbundet i Østfold. Sarpsborg, 3. november 2016 Olav Molven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykepleierforbundet i Østfold. Sarpsborg, 3. november 2016 Olav Molven
«Når ledelsen har bestemt» - Om ytringsfrihet, profesjonsforpliktelse og lojalitetskravets begrensninger Sykepleierforbundet i Østfold. Sarpsborg, 3. november 2016 Olav Molven

2 HOVEDSPØRSMÅLENE Hvilke rammer opererer jussen med
Hva er de klare punktene Hva er de uklare punktene Hvilke er de kloke valgene Der hvor jussen ikke gir handlingsrom Der jussen gir handlingsrom Der jussen gir uklare handlingsrom

3 HOVEDSPØRSMÅLENE forts.
Hva er risikoen Med å ytre seg/varsle Ved ikke å ytre seg/varsle Maktposisjonene Hvilke/hvordan er de Hva innebærer de Hvordan (kan de) forskyves

4 VERDIUTGANGSPUNKTET FOR LOVGIVNINGEN SOM GJELDER HELSETJENESTEN OG HELSEPERSONELLET, jf. f eks hlspl § 1 «… bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.»

5 RETTSLIG UTGANGSPUNKT FOR HELSEPERSONELL OG VIRKSOMHETER, hlspl § 4:
«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

6 RETTSLIG UTGANGSPUNKT FOR HELSEPERSONELL OG VIRKSOMHETER forts
RETTSLIG UTGANGSPUNKT FOR HELSEPERSONELL OG VIRKSOMHETER forts., hlspl § 16: «Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.»

7 FORSVARLIGHET OG UFORSVARLIGHET
Faglig god handling forsvarlig? ”Ikke helt god”, ”litt kritikkverdig”, ”ikke helt adekvat” uforsvarlig

8 FORSVARLIGHET OG UFORSVARLIGHET (forts.)
Identifisering av svak sikkerhet

9 RETTSLIG OM ANSETTELSESFORHOLDET
Ansettelsesforholdet er regulert/styrt av arbeidsmiljølovens regler annen lovgivning, herunder helsepersonelloven Grunnloven, herunder bestemmelsen om ytringsfrihet avtaleverket Kollektive avtaler Individuelle avtaler ulovfestede arbeidsrettlige prinsipper styringsretten lojalitetsplikten

10 RETTSLIG OM STYRINGSRETTEN
Ulovfestet rettslig prinsipp, og forutsatt i tariffavtalene Bestemmelsesområdene Ansettelse/oppsigelse Fordeling av arbeid Organisering og ledelse Kontroll Påvirkes av endringer i lovgivningen og innholdet i avtalene Styringsretten som ”restkompetanse” hos arbeidsgiver Omfatter forhold som ikke er regulert i lov eller avtale”Demokratiseringslinjen” – «myndiggjøringslinjen» spredning av … Tillitsmannsinstitusjonen Bedriftsdemokrati Informasjons-, drøftings- og forhandlingsplikt

11 RETTSLIG OM LOJALITETSPLIKTEN
Illojale er handlinger/ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte Dermed ikke uten videre noe krav om å handle i samsvar med de andres interesser Ulovfestet rettslig prinsipp, jf Rt 1990 s 607 Gjelder gjensidig mellom arb.giver og arb.taker Hvem gjelder lojalitetsplikten overfor Virksomheten - ikke høyerestående ansatte

12 STYRINGSRETTEN OG LOJALITETSPLIKTEN UTFORDRES SÆRLIG AV ANDRE RETTSLIGE PRINSIPPER, HERUNDER
Ytringsfriheten Mennskerettighetskonvensjons- og grunnlovbeskyttet Varslingsretten Lovbeskyttet Varslingsplikten

13 YTRINGSFRIHETEN Ytringsfriheten er regulert av EMK Art. 10 og Grunnloven § 100 «Ytringsfrihet bør finne sted. … Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.»

14 HVORFOR YTRINGSFRIHET?
Grunnleggende demokratisk rettighet Initiere og delta i samfunnsdebatt Disiplinerende funksjoner offentlig fokus Korrigerende funksjoner avdekker svakheter Spesielt i det offentlige: Allmennhetens informasjonsbehov Fremmer bedre beslutningsgrunnlag Bidrar til informasjon til politisk mindretall

15 SKJÆRINGSPUNKTET MELLOM LOJALE OG ILLOJALE YTRINGER STYRES AV
Summen av mange ulike faktorer som: Formålet med ytringen hevn/skade bidra til forbedring følge opp retningslinjer Skade/risiko for skade kritikk neppe illojalt i seg selv risiko for skade … ”skade” - et vidt begrep

16 STATENS ETISKE RETNINGSLINJER
STATENS ETISKE RETNINGSLINJER Kommentar fra Sivilombudsmannen sak 2015/940 Retningslinjene del 2 bærer overskriften Lojalitet, og første avsnitt lyder: «Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er gjensidig lojalitetsplikt. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte» Etter ombudsmannens syn går dette for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Som nevnt under punkt 1 er det i utgangspunktet bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som er illojale. Som det fremgår av retningslinjene, vil risiko for skade i noen tilfeller heller ikke være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, jf. punkt 1. Det kan derfor ikke kreves at arbeidstakeren på egne vegne må ytre seg i «samsvar med virksomhetens interesser».

17 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Innholdet i ytringen Fakta vs meninger Fakta er riktige/nesten riktige Aktsom i forhold til om fakta er riktig Formen på ytringen Saklig vs polemisk form (sak, person) Hvilken form andre har gitt den

18 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Fremgangsmåte for ytring ta opp forholdet internt først? varsle om at det publiseres? arbeidsgiver har ”stengt av” arbeidsgiver ”truer” Identifikasjonsfaren med ledelsen (mellomlederen, spesialisten…) presentasjonsmåten personlig vs ansatt

19 SAK I EN KOMMUNE – innenfor ytringsfriheten
SAK I EN KOMMUNE – innenfor ytringsfriheten Avgjørelse fra Sivilombudsmannen sak 2014/379 Kommunen uttalte om en ansatt: «Verken i intervjuet eller leserinnlegget er det uttrykkelig uttalt at As ytringer kun representerer hans egne synspunkter. I intervjuet er A presentert som «sykehjemslege» og det fremgår at han også er fastlege og rådgivende lege i Demensteamet i X. Han har underskrevet leserinnlegget med egen navn, samt «Fastlege og sykehjemslege». Rollen som sykehjemslege, og derved ansatt i kommunen, er derfor fremtredende. Dette understrekes også av innholdet i hans uttalelser, og av bildebruken. Han er i begge oppslagene avbildet på sykehjemmet.»

20 SAK I EN KOMMUNE –innenfor ytringsfriheten
SAK I EN KOMMUNE –innenfor ytringsfriheten Avgjørelse fra Sivilombudsmannen sak 2014/379 forts. Kommunen fortsatte: «Av innholdet i to av de oppslagene fremgår det at A, som lege ved sykehjem og derved også som fagperson, er sterkt kritisk til hvilke følger kommuneadministrasjonens budsjettforslag vil ha for eldreomsorgen.» Sivilombudsmannen uttalte: Selv om det er slik, ligger dette innenfor ytringsfriheten. Det følger ikke av opptredenen at legen opptrer som talsperson for kommunen.

21 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Uttalelser til massemedia holdbarhetskravet intern aktivitet før media ikke krav om foreleggelse Uttalelser til fagforeningen Uttalelser til tilsynsmyndigheten

22 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Mottakerkretse ellers fagpersonell via særlige tidsskrifter andre nivåer i egen etat (tjenestevei?) politikere det gjelder (tjenestevei?) Politiske ytringer mot virksomheten utgangspunktet: frihet gjelder i det private og det offentlige begrenses likevel for ledere i det offentlige

23 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Interessemotsetninger arbeidsvilkår omprioriteringer nedbemanninger Informasjon fremgår av offentlig tilgjengelige dokumenter Særlig om Uttalelser tjenestevei Uttalelser til budsjettvedtak Uttalelser til overordnet organ Uttalelser til interesseorganisasjoner

24 SKJÆRINGSPUNKTET forts.
Kan arbeidsgiver regulere ytringsfriheten gjennom egne rundskriv, etiske retningslinjer mv. Kan arbeidsgiver begrense ytringsfriheten ved slike rundskriv, etiske retningslinjer mv

25 SKJÆRINGSPUNKTET - OPPSUMMERING
Når er ytringsfriheten sikret Typiske kjennetegn Brudd på ytringsfriheten Empiri Saker hos Sivilombudsmannen

26 VARSLING Varsling som begrep er knyttet opp mot ”kritikkverdige forhold” Varsling kan tenkes skje Internt Eksternt/media Spesielt til tilsynsmyndigheter Varslingsrett/-plikt

27 SIVILOMBUDSMANNEN OM VARSLER OG VARSLING
”en som identifiserer uforsvarlige, inkompetente, uetiske eller ulovlige situasjoner på arbeidsplassen og rapporterer om dette til noen som kan ha makt til å stoppe feilen” Varsling ”Det er i utgangspunktet et godt grunnlag for en samfunnsdebatt at de tjenestemenn som arbeider med et felt til daglig, kan uttale seg fritt om forhold de kjenner til … Åpenhet i virksomheten og tjenestemennsfrihet til å ytre seg bidrar til effektiv kontroll med virksomheten. Beskyttelse av tjeneste-menns adgang til å uttale seg og deres frimodighet er derfor viktig.”

28 HØYESTERETT OM VARSLING; Rt 2003 s 1614
Saksforholdet Høyesterett uttalte ”Whistle blower” representerer en verdi både for bedriften og samfunnet. Derfor må man ”innen rommelige grenser akseptere kritiske ytringer både innad i en bedrift og utad …”. Dette omfatter ”… svakheter ved de systemer som skulle søke å ivareta de ulike parters interesse …” … ”manglende sikkerhet” … ”manglende vern” … ”store muligheter for at det ble begått feil” … ”tale om en rent faglig kritikk som A rimeligvis måtte være fullt berettiget til å fremsette”. også forhold utenfor eget arbeidsområde må til en viss grad kunne videreføres til ledelsen og til internrevisjonen derimot; alvorlige og grunnløse beskyldninger om urettmessig opptreden kan derimot ikke fremsettes, herunder påstander om forhold som vil være straffbare.

29 VARSLINGSRETT – Arb.miljøl. § 2-4
Varslingsrett til arbeidstilsynet «(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.» Varslerens usikkerhet/dilemma

30 FORSVARLIGHETSKRAVET i Arb.miljø.§ 2-4
Momenter ved vurdering av forsvarlighetskravet Forsvarlig grunnlag for påstandene Valg av informasjonskanal Intern varsling bør være forsøkt først Skadepotensialet Allmenn interesse Varslerens stilling og posisjon Varslerens motiv Uttrykksform Forsvarlighetskravet ved offentlig varsling

31 FORBUDET MOT GJENGJELDELSE, Arb.miljøl. § 2-5
«Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. …»

32 VARSLING OG USIKKERHET; ”Prosjekt munnkurv”
* Mer enn hver tiende sykepleier sier at pasientenes helse har lidd under munnkurv. * 47 prosent svarer at de ikke vet hvem de skal varsle dersom det er fare for pasienten. * 44 prosent av sykepleierne vet ikke når de ifølge loven er pålagt å varsle om fare for pasienten. * 43 prosent frykter sanksjoner dersom de ytrer seg offentlig om forhold av betydning for pasientens helse.

33 HELSEPERSONELLS VARSLINGSPLIKT Hlspl § 17
”Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.” Hva er det innholdet i bestemmelsen? Hvordan praktiseres den?

34 HVEM HAR VARSLINGSPLIKT?
Helsepersonell Gjelder alle helseprofesjonene (29 av dem) Forutsetning at det er forhold de oppdager under arbeid Gjelder også andre som gir helsehjelp i helsetjenesten

35 BESTEMMELSEN GIR UTTRYKK FOR EN PLIKT «skal»
”Skal” - ikke noe valg for helsepersonellet hvis først betingelsene er oppfylt Dermed en svært streng bestemmelse Skiller seg fra ”retten” til å varsle i medhold av arbeidsmiljøloven Da kan man velge

36 HVA OMFATTER VARSLINGSPLIKTEN?
”Forhold” Et generelt utsagn; alt fra organisering av virksomheter (f eks kvalitet og kvantitet på bemanningen ) til forhold ved enkeltpersonell Ved egen eller annen arbeidsplass ”Kan medføre fare for pasienters sikkerhet” Ikke har, men kan … Ikke nødvendig med inntrådt skade, men fare for … Flertallsformen; egnet til å true flere …

37 ANONYMITET? To måter å være anonym på
Varsle uten navn Varsle med navn, men ber ut over det å være anonym Skal respekteres, jf arbeidsmiljølovens system Tilsynsmyndighetens undersøkelsesplikt er den samme Poenget er om pasientsikkerheten er truet

38 NOEN ANDRE RETTSSPØRSMÅL
Krav til virksomhetsintern varsling først? Kan man varsle om egen pasient? Helspl § 23 nr. 4 Krav til «forsvarlig» varsling? Kan man bli tatt for ærekrenkelse ved ”feil” varsling? Kan man bli erstatningsansvarlig? Skal tilsynsmyndigheten gjøre noe spesielt i hlspl § 17saker? Hva er konsekvensen rettslig av å unnlate å varsle?

39 VARSLING OG MULIG ANSVAR AV Å VARSLE
Typer mulig ansvar for varsler Erstatning for ærekrenkelse (tap av omdømme) og tap i inntekt Sak LA Saksforholdet: Overleger påsto at kollega ikke holdt faglig mål. Helseforetaket inngikk avtale med overlegen om ikke å bringe til ”andre” kunnskap om dårlig praksis da legen (presset) sluttet! Lagmannsretten: ”Uforsvarlig” å inngå en slik avtale med legen Helsepersonell (som vet om sykehusets avtale) må kunne varsle selv om sykehuset har sagt de ikke skal gjøre det Ved varsling ikke samme vanlige kravet til at melderen må kunne føre sannhetsbevis (”priviligert ytringssituasjon”) ”Det avgjørende må være om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om sannheten i det som framsettes”

40 VARSLING OG MULIG ANSVAR forts.
”Det kan ikke være prinsipielt utelukket å knytte ansvar til en ufundert melding etter reglene om ærekrenkelser, men sterke reelle hensyn taler for at det skal atskillig til. Meldeplikten er et viktig virkemiddel for å ivareta pasientsikkerheten. Å reagere med sanksjoner mot varsleren, er klarligvis egnet til å avholde helsepersonell fra å inngi varsel om forhold som kan medføre fare. Det er viktig å understreke at helsepersonell etter § 17 ikke bare har en varslingsrett, men en lovpålagt plikt. Unnlatelse av å inngi melding kan derfor medføre disiplinærsanksjoner som advarsel etter helsepersonelloven § 56. I mange tilfeller vil det være gjenstand for skjønn og en kvalifisert fagkyndig vurdering om det foreligger en slik risiko at meldeplikt foreligger. Hvis det kan være fornuftig tvil om dette, må helsepersonell kunne inngi en bekymringsmelding til fylkeslegen uten å frykte å bli trukket personlig til ansvar. Reglene om beskyttelse av varslere i arbeidsmiljøloven § 2-4 tilsier at det gjelder en varslingsrett for de ansatte som går lenger enn varslingsplikten.”

41 VARSLING OG MULIG ANSVAR forts.; oppsummering
Å gjengi (oppfattede) fakta er ikke problematisk Å komme med karakteristikker som har hold i fakta er heller ikke problematisk Derimot å komme med sterke negative og generelle karakteristikker som ikke har hold i fakta vil kunne bli vurdert som rettsstridig, f eks generelle utsagn som ”er en veldig dårlig kirurg” ”snakker usant” ”gir uriktige fremstillinger av faktiske forhold” ”vil stille seg i et bedre lys enn det er grunnlag for”

42 MULIGE FØLGER AV IKKE Å VARSLE
Rettslige situasjon Tilsynsmyndighetens praksis

43 NYTTER VARSLING ?; to eksempler
Eks 1: Varsling om økt pasientvirksomhet uten tilførsel av mer personell Varsler; flere sykepleiere via tillitsmannsapparatet Arbeidsgivers standpunkt; budsjetthinder for økt bemanning Tilsynsmyndighetens vurdering/utfall; sikkerheten truet Eks 2: Varsling om forskningsprosjekt som ble vurdert uetisk og uforsvarlig Varsler; en sykepleier Arbeidsgivers standpunkt; alt forsvarlig Tilsynsmyndighetens vurdering/utfall; advarsler, pålegg, stans

44 FORMELLE REAKSJONER FRA STATENS HELSETILSYN MOT HELSEPERSONELL UT FRA VARSLINGSSAKER, hlspl. § 17. Periode (N=202) Formelle reaksjoner 152 (75 % av sakene) Autorisasjonstap (unntaksvis bare forskrivningsretten) 93 (46 %), derav 64 leger Advarsel 59 (29 %), derav 52 leger Varsling om forskrivningspraksis lå bak 45 av de 64 sakene der leger mistet autorisasjonen 25 av de 59 sakene der leger fikk advarsel

45 FORMELLE REAKSJONER FRA STATENS HELSETILSYN MOT HELSEPERSONELL UT FRA VARSLINGSSAKER INITIERT AV FARMASØYTER, hlspl. § 17. Periode (N=98) Formelle reaksjoner 80 % tap av autorisasjon (unntaksvis tap av forskrivningsrett) 52 % advarsel 28 % Det store flertallet gjaldt leger

46 VARSLERNES SKJEBNE … ”Varslingsklimaet” Formelt Reelt
Ikke noe å frykte? Reelt Mye å frykte? Hva kan bidra til å gjøre frykten mindre reell? Bruk av tillitsmannsapparatet Flere går sammen ”Bereder grunnen” Veien om arbeidsgiver først? Dokumentasjon Bruken av avviksmeldinger

47 NÅR LEDELSEN HAR BESTEMT … OPPSUMMERING
Hvilken materiell rett har de ansatte Hvilke prosessuelle rettigheter har de ansatte Hvilke hjelpere finnes