«Å leve med tro og livssyn i Norge – en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere» STL lanserte guiden «Å leve med tro og livssyn.

Presentasjon om: "«Å leve med tro og livssyn i Norge – en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere» STL lanserte guiden «Å leve med tro og livssyn."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Å leve med tro og livssyn i Norge – en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere» STL lanserte guiden «Å leve med tro og livssyn i Norge 5. april Denne power point-presentasjonen av noe av materiale i guiden ble laget til lanseringen for et seminar for to-språklige lærere arrangert av Kompetanse Norge. Noen foiler er tillagt om verdier som ikke direkte står i guiden.

2 Når personlig moral og tro kolliderer med liberale verdier
Del 1: fakta og historie, slide 3-25 Del 2: verdier og praksis, slide 26-43 Temaer for to timers opplegg fra guiden presentert i ett innlegg. Tonen i guiden er åpen og forklarende og gir muligheter for en mer forsiktig og dialogisk tilnærming enn jeg har valgt å presentere nå – som er tydelig på «kan- kan ikke» og det går fort!

3 Verdigrunnlag Sosial samvittighet og prinsippleverandør
Bygget opp gjennom hundre- og tusenvis av år innbakt i vår retts- og kulturarv Hovedkilden: Verdensreligionene Etisk og moralsk kompass Identitetsskapende Spørsmålene blir mange når verdigrunnlaget utfordres, for eks. i flukt og eksil situasjoner Verdigrunnlaget er en form for «SOSIAL SAMVITTIGHET» og «PRINSIPPLEVERANDØR». Verdigrunnlaget ble bygget opp gjennom hundre- og tusenår og er innbakt i vår retts- og kulturarv som preger oss alle. Det finnes mange definisjoner og tilnærmingsmåter til begrepet verdi. Verdigrunnlaget vårt sier noe om det som er viktig for oss som enkeltperson eller som medlem av en gruppe. Verdigrunnlaget eller vårt personlige og kulturelle ståsted gir næring til våre valg og handlinger. Dette er også det instrumentet vi bruker for å tolke omverden, andres valg og handlinger. I dette grunnlaget ligger også våre forestillinger om de andre.

4 Menneskerettigheter og tros- og livssynsfrihet
2. verdenskrigs erfaringer var like for alle ofre - uansett side 1948: universelle menneskerettigheter 60-tallet: Norge godkjente/ratifiserte menneskerettskonvensjonene; inkluderte tros- og livssynsfrihet Det har ikke alltid vært slik… Etter annen verdenskrigs totale sivilisasjonssammenbrudd forsto man at det var enkeltindividet som måtte beskyttet fra statens overgrep- og at det enkelt menneske har selvstendig ansvar for egne handlinger. Det ble til MR av 1948 Norge har også brukt tid på å kjempe frem toleranse for «de andre» og utvikle like rettigheter uansett tro eller gruppetilhørighet.

5 Forbud og diskriminering i Norge
Statskirke i Norge frem til 1. januar 2017 Den katolske kirke ble forbudt i 1537 etter reformasjonen Forbudet ble opphevet i 1843 Tatere og sigøynere ble diskriminert fra 1600-tallet Jøder var forbudt i Norge frem til 1851 Samer som urbefolkning ble tvangs-fornorsket og kristnet frem til tallet Historien har sine sorte faser.

6 Statskirke frem til 1. januar 2017
Den norske kirke hadde enerett på trosopplæring i skolen frem til 70- tallet Den norske kirke var også en viktig pådriver for mange gode sosiale reformer Samtidig som den norske kulturen var og er preget av kristendom, har politikken i Norge utviklet seg til likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Sammen med industrialiseringen, arbeiderbevegelsen og utviklingen av velferdsstaten med sosiale rettigheter har kristenfolket i og utenfor statskirken betydd mye for hvordan samfunnet i dag er.

7 I dag blir ingen i Norge;
arrestert eller straffet for å; tilhøre en tro, eller en annen tro enn landets ledelse feire en helligdag spise rituell mat samle seg til gudstjeneste med andre synge religiøse sanger på offentlig plass organisere aktiviteter, religiøse eller politiske

8 Bilde av STLs religions- og livssynslederforum som ble invitert til samtale med Kongen på Slottet høsten 2014

9 1. Hva menes med religionsfrihet?
frihet til å praktisere alene eller sammen med andre frihet til å velge, endre eller forlate ditt livssyn eller religion frihet fra å bli tvunget til å slutte med din religion frihet fra å bli tvunget til å følge en religion

10 2. Hva menes med religionsfrihet ?
beskyttelse fra å bli diskriminert på grunn av ditt livssyn foreldres rett til å gi sine barns religiøs oppdragelse barnas rett til etter hvert å velge selv hva de vil fra 15 år kan ungdommen velge helt selv

11 1. Religionsfrihet er ikke ;
at religioner har rett til ikke å bli kritisert at du kan si hva du vil i religionens navn ytringsfriheten strekker seg langt, men du kan ikke oppfordre til vold og ulovligheter i religionens navn at du har rett til ikke å bli eksponert for andres religion Vi kritiserer og debatterer ikke personlig tro, men strukturen, makten og praksisen i tros -og livssynssamfunn - det er ytringsfrihet.

12 2. Religionsfrihet er ikke ;
at religioner har en medfødt rett til tilhengere at noen har en rett til å påtvinge / kontrollere andres religiøse praksis at foreldre kan bestemme sine barn religiøs praksis etter at de har fylt 15 år at religionsfrihet alltid vinner over andre menneskerettigheter Foreldreretten er sterk i Norge og betyr at foreldre oppdrar sine barn i henhold til sine verdier, men de voksne må etterhvert som barna vokser gi dem rom til å reflektere og velge selv hva de vil tro eller ikke tro.

13 Livssynsåpent samfunn
Norge har en sekulær stat, men den er ikke verdinøytral, mye kristent i historie og selvforståelse De norske lovene er ikke begrunnet eller beskrevet i religiøse tekster og tolkninger Politikk basert på lovverk er skapt av mennesker - vi må ta ansvar for den For at samfunnet skal være mangfoldig støtter staten alle registrerte tros- og livssynsamfunn inkludert sekulære/ ikke-religiøse livssyn, slik som humanismen

14 Livssynsåpent samfunn
Alle kan gifte- og skille seg hos en statlig dommer, uten religiøs velsignelse De kan også gifte seg legalt i registrerte menigheter, men kan bare skille seg hos staten I en sekulær stat kan to kvinner eller to menn gifte seg, og kan ikke diskrimineres i arbeidslivet. De har lik rett til beskyttelse som alle andre. Foto: Erlend Sæverud

15 Livssynsåpent samfunn
Tros- og livssynssamfunn kan få penger fra staten likt det Den norske kirke får til sine medlemmer dette gjelder alle som fyller kravene til registering, og har vedtekter og valg Tros- og livssynssamfunn driver med og uten statlig støtte; skoler barnehager institusjoner fritidsaktiviteter

16 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn
STL representerer 85% av den norske befolkning: Den norske kirke millioner Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 4700 Andre kristne-samfunn Sikher Kristensamfunnet Den katolske kirke Bahá’í-er Muslimer Holister Human-Etisk Forbund Jøder Buddhister Hinduer Mer enn halvparten av den norske befolkningen sier selv de er sekulære, ikke-troende, men kan godt være interessert og positive til religioner og alternative former for tro, og mange er fremdeles medlem av kirken selv om de er sekulære. Mange muslimer og buddhister i Norge er for eksempel heller ikke medlem i registrerte menigheter. De oppgitte tallene er et ca. anslag i medlemmer i 2016/2017. For mer informasjon se her:

17 Felles verdier og utfordringer
Tros- og livssynssamfunn oppmuntres til å delta åpent med sine etiske og moralske perspektiver, og verdier og ikke være egne bobler i samfunnet Foto: NTB SCANPIX, Det norske kongehuset, her med Dronningen, var det første i Europa som inviterte representanter fra alle tros -og livssynssamfunn til Gjestebud på slottet oktober 2016 med mat og kulturinnslag fra alles tradisjoner. De åpnet opp og viste at de er konge og dronning for alle sine borgere. Tros -og livssynsamfunn må svare med å åpne opp og trene på å delta. STL har f.eks. hatt medietreningskurs for lederne med kronikkskriving ol. for å hjelp til med dette.

18 Felles verdier og utfordringer
Tros- og livssynssamfunn må forhandle frem inkluderende og fleksible løsninger med storsamfunnet der tro og livssyn respekteres og ikke behandles spesielt Alle har ansvar for å fremme forståelsen av hva som er utenfor og innenfor lovens rammer og tydeliggjøre grensene Prinsipper og lover er en viktig å ha i bunn, men det går fint å forhandle frem gode lokale løsninger også på tros -og livssynsområde.

19 Konstruktive tros- og livssynsmiljøer tilbyr tilhørighet, omsorg og sosiale nettverk
og informerer om hva det norske samfunn tilbyr: hjelp til familien via foreldrekurs, barnevern og frivillige organisasjoner undervisning i skolen om egen og andres tro og livssyn tilbud i mange sykehus, gamlehjem, fengsler og i forsvaret om egne religiøse tjenester omskjæring av små guttebarn på sykehus …

20 det norske samfunn legger til rette for …
begravelser i egen tradisjon kjøp av halal og kosher mat dugnadsarbeid for ungdom, språkopplæring, kvinneklubber, besøkstjenester osv. som nyttige norske samfunnsinstitusjoner Det går fint å både være religiøst praktiserende i eller utenfor en menighet - og aktivt deltagende i det norske samfunn.

21 1. Destruktive holdninger i religiøse miljøer
lukker seg inne - mest opptatt av seg selv samhandler lite med samfunnet rundt seg driver sosial kontroll av egen gruppe eks: fryse ut eller straffe dem som velger å ikke delta eller melder seg ut negative til norske liberale verdier og snakker med to tunger; en internt og til offentligheten eks: hindrer frihet særlig for jenter og kvinner destruktiv bruk av ytringsfriheten og tåler dårlig selv religionskritikk

22 2. Destruktive holdninger i religiøse miljøer
å ikke informerer om hva som er forbudt i Norge; flerkoneri tvangsekteskap kjønnslemlestelse av jenter oppdragervold mot barn

23 De tre D’er – som vi alle må gjenkjenne…
…blant venner, politiske og religiøse ledere; The dangerous the disturbed and the desillutioned …de er dessverre der de også! STL har arrangert konferanser om hva skolen kan gjøre for å bekjempe radikalisering og konspirasjonsteorier, og satt kvinnesyn på agendaen

24 Klagerett på diskriminering
Det finnes: Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO ankemuligheter konfliktråd forebyggende etater i politiet og frivillige organisasjoner saken kan fremmes i rettssystemet og lovbrytere kan straffes

25 «Alle» har forestillinger om «de andre»
Diskriminering og hatefulle holdninger lever like mye mellom minoriteter som mellom ulike grupper og majoritetsbefolkningen - greit å innse - og at vi må dele på utfordringene vi alle har. skepsis mot annerledeshet, mer enn i religion frykt for muslimer, selv om de bare utgjør ca 11 % av våre nye landsmenn det er flest katolikker fra Øst-Europa i Norge dårlige relasjoner innad i minoriteter både historisk, teologisk og gjennom pågående voldelige konflikter andre steder der handlingene ofte begrunnes religiøst mellom frikirker, katolikker, ortodokse kirker mellom Sunni, Shia, Ahmadiyya

26 Verdigrunnlag Sosial samvittighet og prinsippleverandør
Bygget opp gjennom hundre- og tusenår innbakt i vår retts- og kulturarv Hovedkilden: Verdensreligionene Etisk og moralsk kompass Identitetsskapende Spørsmålene blir mange når verdigrunnlaget utfordres, for eks. i flukt og eksil situasjoner Verdigrunnlaget er en form for «SOSIAL SAMVITTIGHET» og «PRINSIPPLEVERANDØR». Verdigrunnlaget ble bygget opp gjennom hundre- og tusenår og er innbakt i vår retts- og kulturarv som preger oss alle. Det finnes mange definisjoner og tilnærmingsmåter til begrepet verdi. Verdigrunnlaget vårt sier noe om det som er viktig for oss som enkeltperson eller som medlem av en gruppe. Verdigrunnlaget eller vårt personlige og kulturelle ståsted gir næring til våre valg og handlinger. Dette er også det instrumentet vi bruker for å tolke omverden, andres valg og handlinger. I dette grunnlaget ligger også våre forestillinger om de andre.

27 1. Verdiene som styrer våre forventninger til hverandre i Norge;
At vi kan; bruke demokratiske virkemidler ha kritisk debatt frihet til å sette spørsmålstegn ved ledernes beslutninger ta egne beslutninger inkludere andre i arbeid og prosesser …. Ofte ubevisste verdier som jeg personlig møtte i praksis under deltakelse i internasjonale operasjoner på Sri Lanka, Sør-Sudan og Pakistan

28 2. Verdiene som styrer våre forventninger til hverandre i Norge;
få og gi informasjon åpent og ærlig gi straff som passer med det gale som er gjort kreve kort vei mellom ord og handling vurdere andres evner etter kompetanse og behov og belønne etter resultater  ikke kjønn, religion, kaste, familie eller politisk parti Vi greier ikke alltid å innfri forventningene, men de aller fleste prøver 

29 1. Kjerneverdier Kjerneverdiene som har stått sentralt i integreringspolitikken fra tallet er rettigheter og plikter rundt demokrati, barn og likestilling. Der rettigheter står mot hverandre vinner oftest de verdiene Norge har kjempet frem gjennom de siste 100 år; individets frihet til selv å ta sine livsvalg ytringsfriheten og religionsfriheten barnets rett til beskyttelse, utdannelse og deltakelse i det sivile samfunns mangfold …

30 2. Kjerneverdier likestilling for kvinnene (unntatt i teologiske lederstillinger) kvinnene ønskes/styres inn i arbeidslivet …og barna går i barnehage fordi: egen inntekt for begge foreldre gir mer frihet til aktiv deltakelse i det norske felleskapet for hele familien og gir samfunnet skattepenger til å hjelpe de svakere gruppene Det er slik vi vil ha det- ferdig.

31 Selv om religionen forbyr eller tillater noe, gjør ikke norsk lov det
Eksempler forbud: utroskap er umoralsk - men staten kan/vil ikke forby det juridisk jenter forbys å delta i aktiviteter med gutter, særlig svømming - men norsk lov sier at alle skal lære å svømme i denne kystnasjonen kvinner forbys å skille seg religiøst - men når hun gjør det legalt får hun rettigheter i Norge

32 Selv om religionen forbyr eller tillater noe, gjør ikke norsk lov det
Eksempler tillatelser: et ekteskap med flere kvinner kan inngås religiøst men godkjennes ikke av norsk lov de andre kvinnene etter den første kan derfor nektes trygd eller rett til å arve

33 Ulike gruppers moralske meninger er ikke juss
det er enkeltmennesket som trenger beskyttelse i lovverk ikke en bestemt ideologi, et politisk parti, en religiøs tolkning moral er personlig, menn og kvinner tar selvstendig ansvar og må selv ta konsekvensene av sine handlinger ære oppleves ulikt og en person eller gruppe kan ikke straffe enkeltindivider med vold, eller frata dem rettigheter de har krav på Gud greier seg selv- vi kan ikke bestemme hva Gud krenkes av

34 Uenighetsfelleskapet og toleransen må aksepteres  ikke unngås
For å greie det må ikke; majoriteten overkjøre minoriteter og minoriteter påtvinge majoriteten sine spesielle religiøse behov religionskritikk unngås kartlegging av makt dekkes over tro og livssynsledere har makt over mennesker og ressurser - åpenhet om det er nødvendig solidariteten med hverandre undergraves - selv om vi er uenige i mange ting

35 Det går an  - muslimske ungdommer beskytter jødenes synagoge i «fredens ring» etter Paris terroren 2015 Foto: Ingar Storfjell, Scanpix,

36 Religion i praksis Eksempler på situasjoner hvor den enkeltes tros- og livssynsverdier og tradisjoner kan komme i konflikt med forventninger i samfunnet for øvrig: Religion på jobben Skole og barnehage Religiøse høytider I møte med tjenesteapparatet Behandlet i guiden - Del III: Religion i praksis (side 18-20) Foto: Privat Balprit Singh

37 Utfordringer fortsetter …
Noen eksempler: foreldreretten og dens grenser omskjæring og kjønnslemlestelse ekteskap likestilling homofiles rettigheter Del II Menneskerettigheter (side 11-17) Foto: Jonas Haarr Friestad funnet i Aftenposten artikkel:

38 En arbeidsgiver har ikke lov til å;
spørre hvilken religion du tilhører nekte deg betalt fri i 2 dager for å feire dine helligdager nekte bruk av hijab med unntak av hygiene - og sikkerhetskrav kreve at du håndhilser på det annet kjønn men kan kreve at du viser respekt for dine kollegaer, og høflighet til kunder og brukere i Norge er håndhilsning kultur og har ingenting med seksualitet å gjøre Når du skal ha fri til å feire helligdager må du si fra i god tid og arbeidsgivere kan kreve at du jobber dagene inn igjen, men mange lar det også være

39 Du som arbeidstaker kan ikke;
kreve å få fri til fredagsbønn men med god dialog er det likevel mange som får det kreve å få ekstra fri til pilegrimsreise men mange får det til likevel kreve å få lettere arbeid under fastetiden men mange får det likevel kreve å få spesiell mat eks. halal men de fleste kantiner tilbyr mat alle kan spise og merker hva alt inneholder

40 Du som arbeidstaker kan ikke;
nekte å ta på det annet kjønn i yrker som krever pleie og omsorg nekte å servere alkohol, svin eller annet som kundene i jobben din har krav på kreve å få fri til å be, eller eget bønnerom som elev tom. vgs. kan du bruke et allrom i dine faste frikvarter til bønn Den offentlige skolen er nøytral og kan ikke legge til rette for alle religioner - også for å unngå sosialt press for dem som ikke ønsker å delta i bønn. Private kristne skoler og noen høyere utdanningsinstitusjoner legger likevel til rette for bønnerom Hvis du mottar trygd, men samtidig nekter å ta et tilbud om jobb som er sammen med det annet kjønn, håndtere svin, osv. kan du miste trygden.

41 Mangfoldige verdier og identiteter
Vi er alle del av både majoritet og minoritet, avhengig av hvilken identitet vi ønsker å bruke; eks. en spesiell side av opprinnelseslandets kultur, kvinne, mann, utdanning, hudfarge, språk, tro, yrke Viktig å fronte flere enn den religiøse identiteten i Norge vi er mer enn vår tro og den må ikke få sette bremser for integreringsprosessen

42 Vi må finne det spesielle i og utenfor troen som samler oss om det vi har felles som borgere av nasjonen Norge

43 Tusen takk og lykke til 