Kommunernes økonomistyring

Presentasjon om: "Kommunernes økonomistyring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunernes økonomistyring
KORA Konference om Kommunernes økonomistyring 22. november 2016 #korakonf2016

2 KORA-konference om kommunal økonomistyring
22. november 2016 KORA-konference om kommunal økonomistyring Mickael Bech, direktør

3 Kommunal økonomistyring et oplagt tema for den årlige KORA-konference
KORAs mission At fremme kvalitetsudvikling, bedre ressourceudnyttelse og styring Kommunal økonomistyring et oplagt tema for den årlige KORA-konference

4 Grundlæggende spørgsmål i den offentlige økonomistyring
Har vi styr på vores forbrug? Er vi gode nok til… at balancere udgifter og indtægter? Overordnet og på delområder? at dæmpe udgiftsvækst? at overholde vedtagne budgetter? at understøtte økonomistyring med de rette værktøjer og supplerende ledelsesinformation Får vi nok ud af pengene? Er vi gode nok til… at holde omkostningerne pr. produceret ydelse nede? at styre samspil mellem enhedsomkostninger og antal ydelser? at producere de rigtige ydelser? (dvs. de mest effektfulde og omkostningseffektive, som skaber størst mulig værdi) Cost efficiency = produktivitet Cost effectiveness = effektivitet

5 Kontekst / rammebetingelser / beslutningssystemer
Økonomistyring vedrører hele produktionsprocessen Kontekst / rammebetingelser / beslutningssystemer Organisation og proces Ressourcer (input) Præstationer (output) Effekter (outcome) Produktivitet Effektivitet

6 Et komparativt blikk på statlig styring av den kommunale økonomi
Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KORA

7 Disposisjon Kort om Norge
Den norske styrings- og finansieringsmodellen Økonomisk balanse og ROBEK Investeringer og gjeld Effektivitet

8 Kort om Norge 5,3 millioner innbyggere 428 kommuner, 19 fylkeskommuner
Mer enn halvparten av kommunene har færre enn 5000 innbyggere Pågående kommune- og regionreform

9 Styringsmodellen Kommunesektoren har ansvaret for nasjonale velferdstjenester Nasjonal målsetting om likeverdig tjenestetilbud Lokal handlefrihet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold Statlig styring for å sikre utjevning og likeverdige tjenester

10 Utgiftene er dominert av nasjonale velferdstjenester
Kommunene Fylkeskommunene

11 Statlig styring av kommunenes inntekter
Staten fastsetter inntektsrammene (statlige overføringer, kommunale skattesatser) Konsultasjonsordning, ikke forpliktende avtaler Kommunenes mulighet til å påvirke inntektene er begrenset til eiendomsskatt og brukerbetaling Kommunene har betydelig frihet til å prioritere mellom sektorer

12 Kommunesektorens inntekter

13 Nasjonalbudsjettet 2017

14 Fordeler med styringsmodellen
Styringsmodellen har gode egenskaper hvis inntektsrammene oppfattes som faste Kostnadseffektivitet – beholder gevinsten Prioriteringseffektivitet – frie inntekter Begrenset beskatningsfrihet betyr mindre gode egenskaper i forhold til allokeringseffektivitet (valget mellom kommunale tjenester og privat konsum)

15 Veksten i kommunesektorens inntekter har vært lavere enn BNP-veksten

16 Men kommunalt konsum som andel av BNP er ikke redusert

17 Budsjettbalansekravet
Kommunenes driftsutgifter må finansieres av de løpende driftsinntektene, kan ikke lånefinansieres Investeringer kan lånefinansieres Formuesbevaringsprinsippet – Golden rule Kommunene må budsjettere med et positivt netto driftsresultat

18 Driftsresultat Driftsinntekter - Driftsutgifter
= Brutto driftsresultat - Rente- og avdragsutgifter mm (netto) = Netto driftsresultat Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse

19 Netto driftsresultat og formuesbevaring
Et netto driftsresultat i balanse vil innebære at formuen reduseres Avdragsutgiftene er lavere enn kapitalslitet, avdragene er knyttet til anskaffelsesverdi TBUs anbefalinger 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene 4 prosent for fylkeskommunene 2 prosent for kommunesektoren som helhet

20 Netto driftsresultat Gjennomsnitt : 1,8 %

21 Netto driftsresultat og inntektsvekst
Betydelig merskattevekst i 2006 og 2015 (og også i 2016) Betaling av skatt rett i kommunekassene, ikke sentralisert tilførsel som i Sverige og Danmark

22 Kommuner i økonomisk ubalanse
Selv om kommunene må budsjettere med et positivt netto driftsresultat, kan regnskapet vise underskudd Et negativt netto driftsresultat må dekkes inn i løpet av 2 år De som ikke greier inndekning i løpet av 2 år, blir ført opp i ROBEK

23 Antall kommuner med negativt netto driftsresultat

24 ROBEK ROBEK – Register for betinget godkjenning og kontroll
Innført i 2001 som følge av en oppmykning av budsjettbalansekravet Før 2001 statlig av budsjett og låneopptak i alle kommuner, etter 2001 bare de som har brutt budsjettbalansekravet ROBEK ble opprettet for å informere finansinstitusjonene

25 Antall kommuner i ROBEK

26 Mulige effekter av ROBEK
Bekymring for at oppmyking av budsjettbalansekravet ville øke de økonomiske ubalansene Registeret har hatt utilsiktede, positive virkninger Medieoppmerksomhet – List of Shame Politisk kostnad å være oppført Preventiv effekt

27

28

29

30 Analyser av ROBEK Kommuner i ROBEK gjenoppretter økonomisk balanse ved å kutte utgifter (Hopland 2013) Oppføring i ROBEK reduserer valgoppslutningen for ordførerens parti (Hopland 2014) ROBEK har bidratt til sterkere «fiscal adjustment» i den forstand at økonomisk balanse gjenopprettes raskere (Borge og Hopland og 2014)

31 ROBEK og fiscal adjustment
Før ROBEK Negativt netto driftsresultat i år t Balanse gjenopprettes i år t+2, men underskuddet er enda ikke dekket inn Etter ROBEK Balanse gjenopprettes i år t+1 Underskuddet dekkes inn i år t+2 Unngår å bli meldt inn i ROBEK

32 Investeringer og gjeld
Staten styrer i hovedsak gjennom fastsettelse av inntektsrammer Budsjettbalansekrav (med hjelp av ROBEK) sikrer rimelig driftsbalanse over tid Vanskeligere å begrense investeringene når kommunene kan lånefinansiere disse De siste 10 årene har graden av lånefinansiering vært nærmere 60 prosent

33 Bruttoinvesteringer

34 Netto gjeld

35 Rentebærende gjeld

36 Grunn til bekymring? Høyt investeringsnivå kan forklares med befolkningsvekst, men Lavt rentenivå For optimistisk mht framtidig inntektsutvikling? Kommunesektorens økonomi er svært sårbar for renteøkninger En renteøkning på 3 prosentpoeng gir inndekningsbehov på 1 prosent av inntektene

37 Effektivitet Sektorvise DEA-analyser av barnehage, grunnskole og pleie og omsorg Effektiviseringspotensial på 12 prosent Barnehage 10 % Grunnskole 11 % Pleie og omsorg 14 %

38 NRK Dagsrevyen

39 Høy inntekt, lav effektivitet

40 Effektivitetsutvikling over tid

41 Oppsummering Stor handlefrihet på utgiftssiden bidrar til prioriteringseffektivitet Lånefinansiering av investeringer skjermer driften i perioder med høye investeringer Inntektsstyring og budsjettbalansekrav sikrer balanse i driften over tid Gjeldsøkning på grunn av høyt investeringsnivå Tendens til positiv effektivitetsutvikling over tid