Laste ned presentasjonen
PublisertPeder Håland Endret for 6 år siden
1
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Stemningslidelser og angst Har arbeid og aktivitet noen plass i behandlingen? Trygdemedisinsk kurs Hamar 13. september 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
2
Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Livsstil fysisk aktivitet Kosthold rusmidler Arbeid Kontakt med dyr Terapeutisk hagebruk Musikk Billedkunst Litteratur
3
Historiske røtter bak tanken om arbeid og fysisk aktivitet som behandling
Den moralske behandling ( tallet) Asyler ble bygget på bondegårder. Gårdsarbeid var en viktig del av behandlingen. Frisk luft og høy moral. Innøve regelmessige vaner og selvkontroll hos pasientene. Arbeidstrening. Noen begynte å problematisere dette. Var det terapi, eller utnytting av billig arbeidskraft? Etter hvert ble gårdsarbeidet nedlagt.
4
Elementer fra asylene med ny aktualitet
Fysisk aktivitet som behandling Arbeid som behandling Dyreassistert behandling
5
Arbeid og helse Andre inspirasjonskilder Freud: Liebe und Arbeit
6
Arbeidet er inntektskilde sosial arena for menneskelig kontakt
grunnlag for opplevelse av å være til nytte kilde til opplevelse av personlig verdi grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet identitetsgrunnlag
7
De fleste mennesker ønsker å arbeide
Mens 50-70% av personene med psykoselidelser ønsker å arbeide, er det bare ca 10-15% som har et arbeidstilbud
8
Mangelfull samhandling mellom helse og velferd
Klinikeren vet mye om biologiske og psykologiske forhold ved psykiske lidelser Arbeidskonsulenter og NAV-ansatte vet mye om balansen mellom krav, kontroll og støtte i ulike arbeidssituasjoner og om de sosiale og økonomiske rammefaktorene i yrkeslivet Maks utbytte av felles ressurser krever samarbeid
9
Jobbmestrende oppfølging (JMO) Forskningsprosjekt ledet av Erik Falkum
Sammenligne kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering ved psykoselidelser I begge grupper: Undervisning om psykoser til NAV-ansatte og arbeidskonsulenter Undervisning om tenkning og arbeidsrammer i NAV og arbeidsmarkedsbedrifter til helsearbeidere Formalisert samarbeid mellom NAV og helse
10
Figur 1. Andel (%) i arbeid ved oppstart, intervensjonsavslutning (10mndr) og etterundersøkelse (2 år etter oppstart) JMO
11
Tabell 1. Antall timer i arbeid ved intervensjonsslutt og etterundersøkelse
Gjennom- snitt Variasjons- bredde Ved intervensjonsslutt 12 1-37,5 Ved etterundersøkelse 21 3-40
12
Tabell 2: Andel deltakere (%) i arbeid fordelt på arbeidsforhold ved oppstart, intervensjonsslutt og ved 2 års oppfølging Oppstart Interven- sjonsslutt Etter- undersøkelse Ordinært arbeid 2,7 8,7 21,2 Tiltak ordinær bedrift 6,7 36,7 25,3 Tiltak skjermet arbeid 8,0 31,3 13,7 Totalt i arbeid 17,4 76,7 60,4
13
Angst og depresjon Folkesykdommene
Sammen med belastningslidelser viktigste årsak til sykefravær For de aller fleste er arbeid bra for psyken Langvarig sykmelding vil ofte forverre psykiske lidelser Mister struktur, innhold og mennesker i livet Mye tid til bekymring og grubling
14
Behandling for å bedre arbeidsevnen Raskere tilbake
Tidlig tilbud om psykologisk hjelp, ofte arbeidsfokusert kognitiv terapi Tiltak som er evaluert viser at deltagerne gjennomgående er godt fornøyd, får mindre symptomer, bedre livskvalitet og mange kommer tilbake i jobb Også vitenskapelig støtte for dette (Reme og medarbeidere 2015)
15
Behandling for å kunne arbeide vs arbeid som behandling
Tradisjonelle tankegang; Train – then place (sekvensiell tilnærming) har begrensninger Alternativ modell: Place and train, eller behandling med fokus på arbeid (integrert tilnærming) er lovende
16
Fysisk aktivitet Om å gå Tap for alt ikke lysten til å gå: jeg går meg hver dag det daglige velbefinnende til og fra enhver sykdom; jeg har gått meg mine beste tanker til, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. - Og når man slik fortsetter å gå, så går det nok
17
Mer om gåing Det er jo også åpenbart at man ved å gå bestandig kommer velbefinnendet så nær som det er mulig, selv om man ikke helt når det – men ved å sitte stille, jo mer man sitter stille, desto nærmere kommer illebefinnendet. Kun i bevegelse er sunnheten og frelsen å finne Søren Kierkegaard ( )
18
Fysisk aktivitet gunstig ved
Høyt blodtrykk Overvekt Sukkersyke Hjerte-kar-sykdommer Visse kreftsykdommer (spesielt tykktarms- og brystkreft) Beinsprøleik Belastningslidelser i muskel-skjelett apparatet NB: Spesielt viktig ved psykiske lidelser
19
Fysisk helse og psykiske lidelser
Mennesker med langvarige psykiske lidelser har økt forekomst av kroppslig sykdom og forkortet forventet levealder Rusmisbruk- og avhengighet (20-25 år) Schizofreni (15-20 år) Depresjon (5-10år) Kan ikke forklares av økt forekomst av selvmord, men av somatisk sykdom, spesielt økt forekomst av hjerte-kar sykdommer
20
Hva kan dette skyldes? Gener Medikamenter (ved schizofreni)
Dårlig tilgang på somatiske helsetjenester Livsstil Forbruk av tobakk og rusmidler Kosthold Fysisk inaktivitet
21
Kan fysisk aktivitet forebygge psykiske lidelser?
Fysisk aktive har mindre tendens til å utvikle; depresjon demens misbruk og avhengighet av rusmidler
22
Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet
Økt velvære etter aktivitet Overskudd og energi Bedre søvn Kreativ tenkning Bedre forhold til egen kropp Bedret selvfølelse Opplevelse av mestring
23
Fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser
Depresjon *** Angstlidelser** Panikklidelse** Generalisert angstlidelse** Rusmisbruk/avhengighet * Spiseforstyrrelser (normal eller overvektige pasienter)** Schizofreni * Demenssykdommer**
24
Fysisk aktivitet som behandling av andre lidelser
Kronisk utmattelsessyndrom** Fibromyalgi** Langvarige smerter ** De som overlever kreftsykdom** Utbrenthet Overvekt Medisinsk uforklarlige symptomer (MUS) Brystsmerter uten hjertesykdom** Konversive gangvansker**
25
Hvordan bør jeg trene for å få best effekt på psyken?
Viktigere at du gjør noe enn hva du gjør Gjør noe du liker (lettere å fortsette) Innendørs – utendørs, friluftsliv – halltrening, styrke – kondisjon; Alt er bra Naturopplevelsen har egne kvaliteter Aktivitet en halv time per dag de fleste av ukens dager med intensitet tilsvarende en rask spasertur gir en sikker helsegevinst. Aktivitet utover dette gir ytterligere gevinst
26
To dimensjoner av fysisk aktivitet
Aktivitet minst en halvtime om dagen de fleste av ….. Redusere tiden i sammenhengende inaktivitet i våken tilstand
27
Fysisk aktivitet - helsegevinst
| 27
29
Fysisk aktivitet som kognitiv terapi
Psykiske og psykososiale plager påvirker hele mennesket: Tanker Følelser Kroppsreaksjoner Atferd
30
Kognitiv terapi Kroppssymptomer: Mennesket kan ikke påvirke disse direkte Følelser: Mennesket kan ikke påvirke disse direkte Tanker kan bevisstgjøres, og det kan stilles spørsmålstegn ved gyldigheten eller hensiktsmessigheten av dem Atferd kan endres
31
Depressiv atferd Isolasjon Tilbaketrekning Passivitet Inaktivitet
Ser ikke sammenheng mellom atferd og mental tilstand
32
Fysisk aktivitet ved depresjon
Registrere aktivitet (1 uke) Registrering av glede og mestring Endringsforslag : Øke aktiviteter som gir glede, fysisk aktivitet? Lære å undre seg over sammenhengen mellom aktivitet og sinnstilstand Atferdsbehandling av depresjon: Atferdsaktivering ”Move your ass – and your mind will follow!” Skjema: Ting mange liker å gjøre
33
Fysisk aktivitet ved angst
Mennesker med angstplager unngår fysisk aktivitet fordi normale fysiske reaksjoner under trening fortolkes som tegn på alvorlig sykdom Fysisk aktivitet kan brukes terapeutisk ved gjennom Eksponering for kroppslige symptomer å oppnå Kognitiv restrukturering: tenke annerledes om de kroppslige symptomene
34
Kognitiv modell for panikk Utløsende situasjon (Trussel) Angst Katastrofetanker Kroppssymptomer ”Tenk om jeg dør” Brystsmerter/rask puls
35
Motivasjon Om lag halvparten faller ut av treningsopplegg
Samme problemer ved ulike helsefremmende tiltak (vanskelig å endre livsstil) De som trenger det mest klarer det dårligst Kunnskap, tro og holdninger medfører ikke nødvendigvis endret atferd Det er slitsomt og tungt i starten
36
Viktige faktorer mot frafall
Om mulig miljø, fellesskap (legge motivasjon utenfor seg selv) Ikke legg lista for høyt Sette av tid Deltagelse ikke prestasjon Velge en trivelig aktivitet Exercise dependence ? Purposeful physical activity Marius Bakken
37
Purposeful exercise?
38
Endringsprosessen Transteoretisk modell (Prochaska & DiClemente)
Før-overveielsesfasen Personen opplever ikke adferden som noe problem og/eller ønsker ikke gjøre noen endringer Overveielsesfasen Personen opplever adferden som et problem og alvorlig tenker på eller ønsker å gjøre endringer
39
Endringsprosessen, forts.
Beslutningsfasen Personen har bestemt seg, men enda ikke startet med endring av atferden Handlingsfasen Personen arbeider aktivt for å redusere adferden/symptomet Vedlikeholdsfasen Personen arbeider aktivt med å vedlikeholde/opprettholde endringer for å hindre tilbakefall
40
Arbeid med motivasjon Mange pasienter er i overveielsesfasen
Typisk for denne fasen: Ambivalens i forhold til endring Terapeutisk intervensjon: Utforske ambivalensen, for eksempel ved å lage en liste med fordeler og ulemper ved endring Terapeutisk holdning: Akseptere fordelene pasientene opplever med sin helsemessig ugunstige atferd. Starte med dette.
41
Argumenter for og mot å begynne med fysisk aktivitet (mann 60)
42
Argumenter for og mot endring dvs. økt fysisk aktivitet
Liker ikke å trene Liker ikke å bli svett og sliten Dårlig form Skammer meg over vekta Har ingen å trene med
43
Argumenter for og mot endring dvs. økt fysisk aktivitet
Liker ikke å trene Liker ikke å bli svett og sliten Dårlig form Skammer meg over vekta Har ingen å trene med Likte å være aktiv i ungdommen Tåler lite anstrengelse Slitsomt å leke med barnebarna Vekta og blodtrykket stiger og jeg har fått aldersdiabetes Broren min har snakket om å begynne å gå tur
44
Kognitiv terapi i motivasjonsarbeidet
45
Kognitiv terapi: Hjertefrisk mann med ubehag i brystet som har avbrutt aktivitet på grunn av angst
Situasjon Kroppslig symptom Tanke (katastrofetanke) Følelse Atferd (Handling)
46
Kognitiv terapi: Hjertefrisk mann med ubehag i brystet som ikke våger å trene
Situasjon Har gått motbakke Kroppslig symptom Hjertebank og ubehag i brystet Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig; Jeg kan få hjerteinfarkt Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Avbryter aktivitet
47
Kognitiv terapi: Hjertefrisk mann med ubehag i brystet som ikke våger å trene
Situasjon Har gått motbakke Kroppslig symptom Hjertebank og ubehag i brystet Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig; Jeg kan få hjerteinfarkt Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Avbryter aktivitet Alternativ tanke Hjertebank og ubehag i brystet er vanlig ved fysiske anstrengelse. Dette er tegn på at jeg har trent ordentlig. Det er ikke farlig Følelse: Mindre redd Atferd: Fortsette å trene
48
Kognitiv terapi: Mann med ryggsmerter som avbryter treningsprogram fordi han ble skremt
Situasjon Har trent styrketrening Kroppslig symptom Tanke (katastrofetanke) Følelse Atferd (Handling)
49
Kognitiv terapi: Mann med ryggsmerter som avbryter et treningsprogram
Situasjon Har trent styrketrening Kroppslig symptom Støl og stiv dagen etter Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig. Ryggen kan bli skadet Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Slutter å trene
50
Kognitiv terapi: Mann med ryggsmerter som avbryter et treningsprogram
Situasjon Har trent styrketrening Kroppslig symptom Støl og stiv Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig. Ryggen kan bli skadet Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Slutter å trene Alternativ tanke Muskler som ikke er vant med trening blir støle. Dette viser at jeg har trent ordentlig Følelse Ikke redd Atferd Fortsette å trene
51
Støtte i motivasjonsarbeidet
Treningskontakter Aktiv på dagtid Frisklivssentraler
52
Konklusjon Arbeid og aktivitet er gunstig for psyken
Integrert tilnærming er bedre enn sekvensiell Psykologiske metoder – motiverende intervju og kognitiv terapi – kan være nyttig for å hjelpe folk i gang både med arbeid og aktivitet
53
Anbefalt litteratur
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.