Konkretisering av Bærum kommunes overordnede plan

Presentasjon om: "Konkretisering av Bærum kommunes overordnede plan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Konkretisering av Bærum kommunes overordnede plan
Plan for å sikre elevene et trygt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Konkretisering av Bærum kommunes overordnede plan

2 Lovverk Oppl.l §9A Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring Nulltoleranse og systematisk arbeid Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Skjerper aktivitetsplikt om ansatt krenker en elev Håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker

3 Mål Hver eneste ved Gjettum skole skal oppleve et trygt
og godt skolemiljø som fremmer helse, læring og trivsel hver dag. Ingen elever skal bli utsatt, for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen eller på skoleveien.

4 Relasjon ansatte – elev Relasjon elev – elev Relasjon skole - hjem
Slik jobber vi ved Gjettum skole for å forebygge at elever blir utsatt for krenkelser: Relasjon ansatte – elev Relasjon elev – elev Relasjon skole - hjem

5 Relasjon ansatt – elev:
Den ansatte viser hver eneste elev respekt og imøtekommenhet Den ansatte ser hver eneste elevs positive sider og det de lykkes med Den ansatte følger godt med på bekymringsfulle endringer i elevens atferd og skoleprestasjoner. Den ansatte hjelper elevene med å endre uønsket atferd Den ansatte er tydelig overfor elevene og følger opp skolens og klassens regler i tråd med det som er avtalt Innskolingsprogram ved skolestart på alle trinn Lærere bruker elevsamtaler der elev og lærer er forberedt aktivt for å skape en god relasjon. Trivsel og mobbing er alltid et tema. Undersøkelsen Klassetrivsel brukes for å bli kjent med elevenes opplevelse av relasjonene i klassen. Lærere bruker utviklingssamtaler der elev, foreldre og lærer er forberedt på det samme ved at informasjonen er tilgjengelig for alle før samtalen. Trivsel og mobbing er alltid et tema. Skolen har gode rutiner i forbindelse med overgangen barneskole - ungdomsskole

6 Relasjon elev – elev: Makkerskap brukes på alle trinn
Innskolingsprogram ved skolestart på alle trinn – egen plan Jentesnakk og guttesnakk, 9.trinn Digital dannelse er sentralt i alle fag og i alle situasjoner Åpent skolebibliotek i midttimen Åpent Miljøverksted i friminuttene med en voksen i nærheten Varierte friminuttsaktiviteter Lærer bruker resultater fra undersøkelser i planlegging av elevsamarbeid Lærer styrer hvilke elever som skal jobbe sammen i undervisningen 9. trinn er ressurs for skolen gjennom å gi kantinetilbud Trygg sone med nærhet til voksne i friminuttene (biblioteket og ute) Besøk av nærpolitiet med informasjon om mobbearenaer Klasseturer og klassefester Prosjekt ”Alle har vi en psykisk helse” Holdningsskapende arbeid via arbeid med fag Utarbeide få og enkle klasseregler som følges opp Elevene får hjelp til å ordne opp med en gang en konflikt har oppstått. Alle parter blir hørt og får muligheter til å ordne opp etter seg. Synlige voksne ute og inne i friminuttene som hjelper og støtter elevene i sosiale relasjoner Det har stor betydning at foreldre kjenner hverandre og elevene i klassen. Alle klasser har minst ett arrangement der skolen, elever og foreldre møtes hvert år. FAU representantene har en sentral rolle.

7 Relasjon skole - foreldre
Skolen tar alle henvendelser fra hjemmene på alvor Informasjon fra skolen til hjemmet preget av åpenhet På høstens foreldremøte snakker skolen om: foreldres innsats og holdning til skolen er avgjørende for eget barns læringsmuligheter hvor viktig det er at relasjonen mellom skole og hjem er preget av tillit og at spørsmål tas opp direkte med dem det gjelder skolens forventninger til foreldre og elever og hva foreldrene kan forvente av skolen Skolens arbeid med det psykososiale miljøet Skolen bruker utviklingssamtaler der elev – foreldre og lærer er forberedt på det samme ved at informasjonen er tilgjengelig for alle før samtalen Den ansatte kommuniserer tydelig både muligheter og begrensninger i skolen Skolen har lav terskel for å kontakte hjemmet ved uro for en elevs trivsel og trygghet på skolen Det arrangeres temamøter for foreldrene Det har stor betydning at foreldre kjenner hverandre og elevene i klassen. Alle klasser har minst ett arrangement der skolen, elever og foreldre møtes hvert år. FAU- representantene har en sentral rolle. Klassemiljø, trivsel og mobbing er tema på FAU-møter

8 Slik jobber vi ved Gjettum skole for å avdekke om elever blir utsatt for krenkelser:
Årlige undersøkelser Kommunikasjon med elevene Elevsamtaler Utviklingssamtaler Løpende kommunikasjon Observasjoner i friminutt Observasjoner i undervisningssituasjonene

9 Årlige undersøkelser:
Elevene på alle trinn deltar i elevundersøkelsen. Skolen har rutiner for oppfølging og bruk av resultatene. Klassetrivsel gjennomføres to ganger i året. Skolen har rutiner for oppfølging og bruk av undersøkelsen

10 Kommunikasjon, elevsamtaler og utviklingssamtaler
Skolen kommuniserer tydelig forventning om at elever og foreldre melder fra til skolen ved bekymring for elevers trivsel på skolen. Dette kan kommuniseres til kontaktlærer, miljøterapeut, rådgiver, helsesøster eller ledelsen. Skolen jobber aktivt for at relasjonen mellom lærer og elev og lærer og foresatte er slik at elever og foresatte opplever en trygghet som åpner for samtaler om vanskelige tema Skolen legger til rette for samtaler om vanskelige tema i trygge omgivelser og rammer Skolen gjennomfører elevsamtaler med tema trivsel og mobbing, som er forberedt av elev og lærer Skolen jobber aktivt med å gjøre elevene bevisst sine holdninger og sitt kroppsspråk i relasjon mellom elever/lærere og mellom elever/elever Skolen gjennomfører utviklingssamtaler med tema trivsel og mobbing, som er forberedt av elev, foreldre og lærer Elevenes trivsel og elevmiljøet drøftes regelmessig på trinnmøter med miljøterapeut til stede Elevenes trivsel og elevmiljøet drøftes regelmessig i sosialpedagogisk team der PPT, helsesøster, rådgiver, sosiallærer, miljøterapeut og skolens ledelse møtes ukentlig Klassemiljø, trivsel og mobbing er tema på alle foreldremøter. Klassemiljø, trivsel og mobbing er tema på FAU-møter

11

12 Tilsyn: i friminuttene
Tidsrammene på inspeksjonsplanen forventes å bli respektert Ved forberedt fravær, byttes inspeksjon med en kollega. Ved annet fravær følger inspeksjonen vikarlærer. 8.og 9.trinn skal være ute av klasserommene/gangen i alle 10/15min friminutt. Biblioteket er ikke åpent i 10min friminutt 10.trinn skal være ute av klasserommene i alle 10/15min friminuttene 10/15min friminutt: Lærer som har hatt timen i forkant av friminuttet, må låse døren, og få elevene ut av gangen Ingen elever kan oppholde seg på det øverste trinnet ved hovedinngangen, eller i rampen I storefri skal elevene ut etter kl Spising foregår i egne klasserom Bibliotekvakt styrer elev strømmen på biblioteket. Elevene må være på biblioteket før 11.25 Unntak: Hvis grønn lampe i vestibylen lyser, kan elevene være inne i gangen. De dagene det er dodgeball, går elevene ut etter at kampene i gymsalen er ferdig Døren låses av læreren som spiser med klassen

13 Tilsyn: i friminuttene
Elever som løper eller leker uvørent skal vises ut av skolebygget til skolegården. Brudd på ordensreglementet(av typen snøballkasting, røyking eller utenfor skolens område) rapporteres kontoret. Andre forhold rapporteres elevens kontaktlærer. Uteinspeksjonen(sone 5) ved banen må også ta seg en tur ved trærne Inspiserende ansatt skal bære gul vest slik at elevene lett ser hvem de kan henvende seg til. Husk å inspisere der elevene er. Elever som kommer fra time utenfor sitt eget klasserom, må legge bøker/utstyr i skapet sitt etter timen. Miljøverkstedet er åpent i store fri. Inne-inspeksjonen(sone 1) må ta seg en tur innom. Snakk med Miljøterapeut dersom du lurer på noe

14 Spesielt ved hvert inspeksjonssted
INNE+ MILJØ-VERKSTEDET ( ) SONE 1 Dekker korridor inne+ trapper og 2.etg. Gå nedom toalettet som er av samme kjønn som inspiserende lærer Be en av de andre gå ned på motsatt toalett Gå innom miljøverkstedet minst en gang i løpet av inspeksjonen KJELLERN SONE 2 Lærer har ansvar for aktivitetene ved: Bordtennisbordet Bord med analoge spill i et av rommene. Det er lærer som setter ut spillene  Det er lærer som låser opp kjelleren og gulvarealet utenfor KOH SPISETID ( ) 8. og 9.trinn: Lærer som har 3.t i klassen er den som har tilsyn i spisetiden. Obligatorisk innetid for elevene. Lærer kan lese for elevene, elevene kan lese selv eller lærer kan ta opp temaer som er interessante. Det er læreren som bestemmer hva som gjøres i spisetiden. Lærer låser døren kl Ved kantine: Elevene må ha mulighet til å kjøpe mat for deretter å returnere til klasserommet 10.trinn: To lærere dekker alle 4 rom og hallen

15 Spesielt ved hvert inspeksjonssted
10.TRINNS PAVILJONGEN ( ) SONE 3 Ansvar for paviljongen og venstre del av skolegården. Dørene til klasserommene låses kl Elevene kan være i hallen til annet blir bestemt SKOLEGÅRDEN SONE 4 Ansvar for bordtennis og høyre del av skolegården. Kjetil har ansvar for turneringsplan dersom det skal settes i gang turnering Utstyr: Elevene henter og leverer utstyret selv på kontoret ASFALTBANEN SONE 5 Ansvar for dø-ball og basketball. Lærer må ta utstyret ut og inn. Utstyret ligger i utstyrsboden FOTBALLBANEN SONE 6 Ansvar for fotballaktiviteter og baksiden av haugen. Lærer må ta utstyret ut og inn. Utstyret ligger i utstyrsboden GYMSALEN v/aktiviteter SONE 7 Kjetil har hovedansvaret i gymsalen Ved turneringer må det være to voksne tilstede Ha overoppsyn med elevene og være behjelpelig med aktiviteter i gymsalen BIBLIOTEKET SONE 8 Passe på at det er de som spiller sjakk er på venstre side av biblioteket Lærer som er på biblioteket avgjør selv når det er fult Biblioteket skal ikke brukes til varmestue. Lydvolumet holdes nede

16 INSPEKSJONSPLAN FOR HØSTSEMESTERET 08.08.2017 VEILEDENDE 17/18
GJETTUM SKOLE INSPEKSJONSPLAN FOR HØSTSEMESTERET VEILEDENDE 17/18 Frim.nr./tid Beskrivelse Sted Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Inne områdene SONE 1 Kjelleren SONE 2 Paviljong SONE 3 Skolegård SONE 4 Gress+asfalt SONE 5+6 Asfaltbanen SONE 5 Fotballbanen SONE 6 Gymsalen SONE 7 Biblioteket SONE 8 Kart over de forskjellige sonene er hengt opp ved hovedinngangen til personalinngangen

17 «SPISE-INSPEKSJONSPLAN» FOR H-2017
GJETTUM SKOLE «SPISE-INSPEKSJONSPLAN» FOR H-2017 TID Sted Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 8AB 8CD 8EF 8GH 9AB 9CD 9EF 9GH 10AB/10CD 10EF/10GH

18 Observasjoner i undervisningssituasjonene
alle voksne følger godt med på endringer i klassemiljøet og melder fra til kontaktlærer ved mistanke om mistrivsel eller mobbing alle voksne gjør det enkelt for elever å formidle at de blir plaget av andre elever

19 Slik håndterer Gjettum skole saker der elever blir utsatt for krenkelser:
Handlingsplikten Sikre faktainformasjon Første samtale med offeret Første samtale med plager Samtale med foreldre til den som blir plaget Samtale med foreldrene til den som plager Samarbeid med andre instanser Arbeid i etterkant av en mobbesak Organisasjonsarbeid

20 Handlingsplikten Alle ansatte har handlingsplikt når:
man får melding fra eleven selv, en medelev, foresatte eller ansatte om at en elev IKKE HAR DET BRA i SAMSPILL med medelever eller ansatte man er bekymret for en elev fordi eleven har KJENNETEGN på at han /hun IKKE HAR DET BRA i SAMSPILL med medelever eller ansatte ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ KJENNETEGNES AV: opplevelsen av trygghet og tilhørighet i en klasse. Det skapes med tydelig klasseledelse der det er forutsigbarhet, inkludering, anerkjennelse, smil og latter, samt takhøyde for det som er annerledes IKKE HAR DET BRA I SAMSPILL MED MEDELEVER ELLER ANSATT: samspillet preges av krenkelser som for eksempel utestenging (ikke blir invitert med, kommentarer (ord, lyder, tonefall), kroppsspråk (bevegelser, forflytninger, plassering, gester, ansiktsuttrykk, øyebevegelser), handlinger (ikke får låne, dytting, slag, «prikking», spark, ta/ødelegge ting). Dette kan forekomme i skoletiden, på skoleveien og i fritiden – ansikt til ansikt eller digitalt. KJENNETEGN PÅ IKKE Å HA DET BRA – for eksempel bli mer stille og forsiktig, trist, nedstemt, trekker seg unna andre, søvnvansker, likegyldighet, sinne/oppfarenhet overfor yngre barn eller voksne, vegrer seg mot å gå på skolen, fall i skoleprestasjoner

21 Hva går handlingsplikten ut på:
Følge godt med på elevenes psykososiale miljø Ta mistanker på alvor Stoppe krenkende ord og handlinger Høre eleven helt ut og ta det eleven sier på alvor Melde fra til kontaktlærer som sørger for å varsle ledelsen Rektor leder oppfølgingen i mobbesaker Bidra aktivt til at skolen undersøker – håndterer - setter inn tiltak og evaluerer tiltakene etter skolens plan for elevenes psykososiale miljø

22 Sikre faktainformasjon
Planlagt observasjon i situasjoner vi er urolige for Samtale med den som antatt blir plaget i enerom Samtale med voksne som kan vite noe Vurdere samtale med medelever som kan vite noe

23 Første samtale med offeret
Lærer avtaler på en diskret måte et møte med offeret kort tid før møtet skal finne sted Lærer starter møtet med å forklare grunnen til samtalen, og at hun/han ikke aksepterer at mobbingen fortsetter Lærer forklarer eleven hva som skal skje videre Si fra at de foresatte vil bli involvert Det avtales nytt tidspunkt for møte med mobbeoffer før første møte avsluttes. Det skal ikke gå mer enn en uke før neste samtale

24 Første samtale med den/de som plager
Samtale med plagerne hver for seg, begynn med den som bestemmer minst og snakk med lederen til slutt. Samtalene skal gjennomføres fortløpende. I samtalen viser læreren at han vet hva som har skjedd og prøver å vinne elevens tillit. Lærer refererer til hva som har kommet frem i samtalene og presiserer at situasjonen må endres og alle må gjøre sitt. Går ikke inn i diskusjon med eleven. Mobbingen aksepteres ikke. Lærer gir plageren anledning til å komme med en løsning. Dersom det er flere plagere, samles gruppa til slutt. I dette møtes besluttes det hvordan plagerne skal forholde seg. Atferdsendring drøftes og avtales. Det skrives notater fra samtalen Lærer gir beskjed om at de foresatte vil bli informert. Plagerne får anledning til å si fra hjemme samme dag før skolen tar kontakt Ledelsen informeres

25 Samtaler med foreldrene til offer
Foreldrene blir kontaktet samme dag som skolen har første samtale med mobbeofferet Foreldrene innkalles til møte på skolen Ledelsen deltar i møtet Det gjøres en klar avtale med foreldrene om hvordan skolen arbeider videre med saken Skolen er tydelig på at den har regien i arbeidet med mobbesaker Skolen er tydelig på at tiltak overfor mobbes kan iverksettes selv om det ikke er ønskelig fra Det lages aktivitetsplan Det skrives referat Rektor deltar i møtet

26 Samtaler med foreldrene til plager
Foreldrene blir kontaktet samme dag som skolen har hatt første samtale med plager Foreldrene blir innkalt til møte på skolen, helst samme dag. Foreldrene til mobbeofferet skal være informert om møtet. På møtet blir det orientert om samtalene som har funnet sted, og hva man har kommet fram til Samarbeid videre diskuteres og avtales Det lages aktivitetsplan Det skrives referat Ledelsen deltar i møtet

27 Samarbeid med andre instanser ved mobbesaker
Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, PPT, BUP, Psykisk helse for barn og unge, barneverntjenesten, nærpoliti. Saker meldes til sosialpedagogisk team ved rådgiver Sosialpedagogisk team tar kontakt med aktuelle samarbeidspartnere

28 Arbeid i etterkant av en mobbesak
Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Kontaktlærer jobber med klassemiljøutvikling Oppfølgingssamtaler med begge parter to ganger påfølgende måned, deretter etter én måned. Det informeres på trinnmøter og i fellesskap avhengig av innholdet i saken Dersom det kommer fram noe som tyder på systemsvikt, må dette rettes opp

29 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid
En mobbesak avsluttes med en evaluering med tanke på å forebygge mobbing og rette opp eventuelle svakheter ved systemet. Rektor gjennomgår saken i samarbeid med kontaktlærer med hensyn til rutiner og organisering Saken gjennomgås senest to uker etter at saken anses som løst eller etter siste samtale

30 Årshjul NÅR HVA ANSVAR planleggingsuka, august
Gjennomgang av skolen og kommunens plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø i personalet Rektor Planleggingsuka, august Vi drøfter skolens syn på: Hva er et godt skolemiljø Når er terskelen for å gripe inn Når skal ledelsen varsles skolestart Informasjon til alle hjem om ordensreglementet, brosjyren trygt skolemiljøog skolens plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø. Underskrift på at de er kjent med planene. september/oktober FAU, SU/SMU, elevråd gjøres kjent med planer, rutiner og reglement knyttet til Trygt skolemiljø Uke 34-43 Innskolingsprogram, alle trinn - egen plan Avdelingsleder Uke 34 Elevsamtaler 1 Før uke 40 Utviklingssamtaler 1 Foreldremøter på alle trinn der elevenes psykososiale miljø er et tema. Uke 44 Undersøkelse alle trinn, klassetrivsel Uke 46 Elevundersøkelsen, alle trinn Uke46-50 Etterarbeid elevundersøkelsen på trinn, tiltak settes i gang Desember Evaluere skolens arbeid med Trygt skolemiljø i elevråd, FAU, trinnene og i SOS.pedteam. Rektor og avdelingsledere

31 NÅR HVA ANSVAR Februar Arbeid med elevundersøkelsen i elevråd,FAU og SMU Rektor Uke 3 Elevsamtaler 2 Avdelingsleder Før uke 3-6 Utviklingssamtaler 2 Uke 4 Undersøkelse alle trinn Klassetrivsel Juni. Evaluere skolens arbeid med Trygt skolemiljø i elevråd, FAU, trinnene og i SOS.pedteam. Rektor og avdelingsledere Hver uke Status elevenes psykososiale miljø på trinnmøter Status elevenes psykososiale miljø I SOS.pedmøte Løpende - se datoplanen Trivselstiltak, turer, prosjekter, klasse-/trinnearrangementer etc