Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Hva kan barn fortelle? - intervju som metode Forberedelser til grunnskolepraksis

Presentasjon om: "Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Hva kan barn fortelle? - intervju som metode Forberedelser til grunnskolepraksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Hva kan barn fortelle? - intervju som metode Forberedelser til grunnskolepraksis 26.08.09

2 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09  Barns ulike perspektiver blir sentrale med tanke på å få kunnskap om overganger og sammenhenger mellom barnehage og skole. Barnas uttalelser kan bidra til at barns stemmer blir hørt når barnehage og skole skal sikre gode overganger og opplevelse av sammenhenger.

3 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Fra barnehagebarn til ”førskole”elev For barna handlet det om å  kartlegge og tolke hva som var karakteristisk ved ”førskolegruppa” som erfaringsarena.  å identifisere likheter og kontraster mellom barnehagen, førskolegruppa og skolen.  å søke og nærme seg skolens forventninger og normer (de uttalte og de ikke uttalte) Hvilke koder som gjelder her.. (Eide og Winger, 1994)

4 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Sammenheng som kontinuitet  Fysisk kontinuitet  Sosial kontinuitet  Filosofisk kontinuitet (Broström, 2009)

5 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Barns beskrivelse av ”forskjeller” – en illustrasjon Gjorde dere det samme i barnehagen som dere gjør i seksårsgruppa nå? * Bente: Nei…bare en samme ting og det er at vi husker (Eide og Winger, 1994:123). * Vi drev ikke så veldig mye med sånne bøker for vi hadde nesten ikke det (ibid). * Lisa…Å sitte mest inne I: Å ja, så du tror dere blir mest inne i 1. klasse. Lisa: Ja, for vi har bare så lite friminutt, og på førskolen har vi et kjempestort friminutt når vi er ute – en time…(ibid:124). * Nei, på skolen er det sånne pulter en kan sitte på og så er det sånne klasserom, mens her er det leker rundt omkring og bøker og lego, men det er det ikke der. Jeg tror de eneste lekene på skolen er ute i skolegården (ibid). (Eide og Winger, 1994)

6 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Hva barna fortalte om og hva det kunne fortelle  Organisering av dagen  Egen identitet som førskolebarn og hva som ventet dem som elever (skolekodene).  Hadde vansker med å uttrykke hva de lærte (Eide og Winger forts…)

7 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09  Lite opptatte av skoleforberedelser  Positivt innstilte til lek og aktiviteter der de var aktivt deltakende  Leksene var lite interessante (Eide og Winger, 1994)

8 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Barns opplevelse av sammenheng? Whatever the method used to ensure continuity in programmes, it is well to give attention to the meaning of ”continuity” for a child (OECD, 2006:69). Opplevelse av sammenheng knyttes til muligheten for å fortsette sitt utdanningsforløp med venner, ha en overgangsperiode med en førskolelærer i nærheten og å oppleve fortsatt støtte fra familie (Dockett og Perry i OECD, 2006:69).

9 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Noe å grue seg til eller engste seg for?  Å ikke kjenne noen.  Overleverte erfaringer som å komme til rektor og å få sprøyte. Barna hadde ikke vært inne i klasserommet - skolen er et annet sted! (Eide og Winger, 1994)

10 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 - Vennskap knyttes til hvem de leker med - Sjelden vennskapsforhold på tvers av alder - Få vennskapsforhold på tvers av kjønn (Eide og Winger, 1994)

11 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Forestillinger om skolen  Å lære seg ting (regning, skriving og lesing) - å lære har nytteverdi - å lære har ”bytteverdi” - å lære er målorientert og relatert til spesifikke ferdigheter - lite opptatte av prosess..

12 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Lek og læring Det er ikke lov å leke når man lærer… (Hans i Eide og Winger, 1994) Hva er lek for barn?

13 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Forskjeller - Mellom barnehage og førskole: Goder som de hadde mistet knyttes til materiell og venner - Mellom førskole og skole: Ulikheter: ”På skolen har de regning”, ”de må sitte mer stille”, ”de er mindre på tur”. ”Det er mindre lek”. Likheter knyttes til regler for adferd. …det er jo litt som er annerledes, for vi har jo ikke så mange rektorer vi da, akkurat (I Eide og Winger forts…)

14 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 UNDERSØKELSENS GYLDIGHET  MATERIALET GIR INGEN GRUNN TIL Å ANTYDE GENERELLE OPPFATNINGER HOS SEKSÅRINGER.  UNDERSØKELSEN ER MENT Å VÆRE ET BIDRAG TIL DEN PÅGÅENDE DEBATTEN OM OVERGANG BARNEHAGE OG SKOLE SLIK DENNE OPPFATTES FRA BARNS STÅSTED!  RESULTATENE VISER AT FORHOLDET MELLOM INTENSJONER OG PRIMÆRERFARINGER BØR UTFORSKES VIDERE. (Eide og Winger, 1994) Hvordan er det i dag?

15 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Intervju som metode (Eide og Winger, 2003)  En måte å undersøke og forske på  En kvalitativ metode  En form for deltakende observasjon  En form for samtale - halvstrukturert intervju => En form for samtale mellom barn og pedagoger der hensikten er å få barnet til å dele sine tanker og om det å ha sluttet i barnehage og begynt i skole.

16 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Planlegging  Etiske refleksjoner - Bli kjent - Informere barnet om intervjuets hensikts - Innhente samtykke - Avbryte enhver situasjon som kan oppleves som frustrerende og vanskelig - Avslutte ved å gi anerkjennelse  Utvalg  Antall  Avtaler  Å bli kjent  Tid og sted

17 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Intervjuet - Innledning - hva skal skje? - Intervjuguide med åpne spørsmål - Kroppsspråk - Anerkjennende kommentarer - Støttemateriell? - Avslutning – Er det noe mer du vil fortelle? Anerkjennelse av informantens bidrag

18 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Intervjuguiden  Angir hovedspørsmålene - veiledende - åpne - forståelige - relateres til barnet ( Hva tenker du om? Hvordan synes du det er?) - kan stå i kontrast til hverandre

19 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Intervjuer: Hvordan tror du det blir i 1. klasse? Hans: Tja,..får se når jeg kommer i 1. klasse.

20 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Informasjon ved skifte av tema * Jeg har sett at… og lurer litt på..? * Du sa noe i stad som jeg synes var interessant. Kan du si noe om…?

21 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Fokusgruppeintervju  Kan få fram flere perspektiver  Kan bidra til å støtte og utfylle hverandres fortellinger  Kan være en fare for at noe dominerer  Kan bidra til at barna er i flertall  Intervjuer er igangsetter.. (Kampman, 2000)

22 Hilde Dehnæs Hogsnes HiV aug09 Litteratur Broström, Stig (2008) Tilpasning, frigjøring og demokrati. I Første steg. Et tidsskrift for førskolelærere fra utdanningsforbundet. Oslo: Utdanningsforbundet: 24-28. Eide, Britt Johanne og Winger, Nina (2003) Fra barns synsvinkel. intervju med barn - metodiske og etiske refleksjoner. Oslo: Cappelen Akademiske. Eide, Britt Johanne og Winger, Nina (1994) ”Du gleder deg vel til å begynne på skolen!”. Oslo: Barnevernsakademiets skriftserie nr. 2. Kampman, Jan (2000) Børn som informanter og børneperspektiv. I Jørgensen, S.P og Kampman, J. (red) Børn som informanter. Antologi. København: Børnerådet.