Utvising tilleggsjord i statsalmenning. Statsalmenning. Lov om utnytting av rettar og lunnende mm i statsalmenning. – Fjellova. – 2016 oppstart gjennomgang.

Presentasjon om: "Utvising tilleggsjord i statsalmenning. Statsalmenning. Lov om utnytting av rettar og lunnende mm i statsalmenning. – Fjellova. – 2016 oppstart gjennomgang."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvising tilleggsjord i statsalmenning

2 Statsalmenning. Lov om utnytting av rettar og lunnende mm i statsalmenning. – Fjellova. – 2016 oppstart gjennomgang av statsalmenningsloverket. Forskrift om seter og tilleggsjord mm i statsalmennnng. – Forskriftsendringer 07, 09 og 14. – Eget rundskriv til seterforskriften.

3 Statsallmenningenes historie/bakgrunn Områder som ble/blir benyttet i fellesskap. Dype historiske røtter - omtalt i de første nedskrevne lover. 1600/1700-tallet – alt ingen eier tilhører Kongen. Skogsdrift den første delen som ble regulert. 1900 tallet, bruken av allmenningene har et slikt omfang at det blir nødvendig med reguleringer.

4 Areal med statsallmening Sør Norge

5 Fjellstyre. Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. § 3: ”Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar (jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske) og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene”.

6

7 Tillegsjord i Folldal st.alm Folldal st.alm ca 500 da utvist siste 10 åra 80 daa i seterområder resten i tilknytning til bygda. Totalt i st.alm ca 75 utvisninger av dyrkingsjord. ??daa + fellesetrer-enkeltsetrer

8 § 20.Utvising av tilleggsjord og sakshandsaming Jordbrukar med beiterett i statsallmenningen kan - anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar - få utvist grunn som er skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggsjord, jf. § 19 første ledd i fjellova. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for tilleggsjord. Dette kan til dømes gjerast ved å leggje fram ei driftsplan. Søknad om utvising av tilleggsjord skal sendast fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn. Kommunen handsamar og avgjer søknaden etter gjeldande forskrift om nydyrking i dei tilfelle der søknaden omfattar fulldyrking eller overflatedyrking etter forskrifta.

9 § 20.Utvising av tilleggsjord og sakshandsaming … Fjellstyret gjer vedtak om utvising av tilleggsjord til jordbrukar med beiterett. Statskog SF skal ha melding om vedtaket. Statskog SF avgjer søknader om inngjerding av tilleggsjord etter tilråding frå fjellstyret, jf. § 5 fjerde ledd i forskrifta. Fjellstyret måler ut setervoll og dyrkingsjord eller kulturbeite som skal visast ut saman med eller leggjast til seter. Fjellstyret skriv ut eit eige dokument til beiterettshavaren om utvisinga. Fjellstyret skal sende kopi av dette dokumentet til Statskog SF.

10 saksbehandling Utvising eller bortleige av tilleggsjord skal i størst mogleg utstrekning skje etter planar utarbeidd for større samanhengande område, eller knytt til eksisterande seter eller tilleggsjord. finne fram til område som kan bli omdisponert til tilleggsjord. I planarbeidet skal det gjerast ei avveging av dyrkingsinteressene mot annan bruk av jorda som til dømes skogbruk, jakt og vilt, friluftsliv, landskapsvern, og eventuelle andre omsyn. Arealer inne i fjellet ? Arealer nede mot bygda ?

11 Saksbehandling… Alle saker handsamast som enkeltvedtak etter forvaltingslova (§ 26). I tillegg gjeld forskrift om førehandsvarsling og kunngjering av el. melding om fjellstyrevedtak De miljørettslige prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfold- loven skal legges til grunn i alle beslutninger som berører natur, og det skal framgå av vedtaket hvordan disse prinsippene er vurdert, jf § 7.

12