SAKS-IT: Felles interesser (1:2) Overlapp og utfordringer innen data og IT i et sammenslått NTNU-HiST-HiG-HiA. Forskning / spissede undervisnings- og satsingsområder.

Presentasjon om: "SAKS-IT: Felles interesser (1:2) Overlapp og utfordringer innen data og IT i et sammenslått NTNU-HiST-HiG-HiA. Forskning / spissede undervisnings- og satsingsområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAKS-IT: Felles interesser (1:2) Overlapp og utfordringer innen data og IT i et sammenslått NTNU-HiST-HiG-HiA. Forskning / spissede undervisnings- og satsingsområder Innen data/it er det mange fagområder med overlappende interesser. Listen under er ment å vise områder hvor vi har forskningssamarbeid, overlappende interesser eller har faglig samarbeid. Vi har ikke tatt med basisfagområder som undervises flere steder. Big Data (IDI, HiALS) Fyrtårnsatsing ved IME, HiALS har en egen Big Data Lab (forskningsgruppe) ved avdeling for ingeniør og realfag. Samhandlingsteknologi og e-læring (NTNU, HiST, HiALS) IDI har et eget emne samt mye forskning innen samhandlingsteknologi og e-læring. HiST har tradisjonelt hatt fokus på å utvikle tilbud innen e-læring og har et nystartet masterprogram i samhandlingsteknologi. Utviklingsprosjekter i adaptive læringsverktøy ved HiALS. Sikkerhet (NTNU, HiG) Dette er et område hvor ITEM har stort faglig overlapp med HiG. IDI har undervisning i programvaresikkerhet og safety- forskning. Sikker drift som spesialisering i bachelor data ved HiALS. Intelligente transportsystemer (NTNU, HiALS) ITS og Smart Cities. Samarbeidsprosjekt har nylig startet mellom IDI, ITEM, HiALS og Statens Vegvesen. Både IDI og ITEM har hatt samarbeidet med SVV i flere år, og IDI og ITEM har formet en felles ITS-lab. Fellesområder med HIALS er bl.a. systemmodellering, smart-grid og maskinlæring for forbedret trafikkstyring og kommunikasjon mellom automatiserte kjøretøy. Interaksjonsdesign og spillteknologi(NTNU, HiG) Ved IDI er menneske-maskin-interaksjon en obligatorisk del av studieprogrammene. IDI har profil innen interaksjonsdesign og spillteknologi. Ved HiG er det eget program innen spill-programmering. I praksis er dette lite overlappende satsinger. Mediateknologilab samt lab for universell utforming ved Gjøvik.

2 SAKS-IT: Felles interesser (2:2) Overlapp og utfordringer innen data og IT i et sammenslått NTNU-HiST-HiG-HiA. Helse/velferdsteknologi (NTNU, HiG, HiST) Helseinformatikk som emne og forskningsområde ved IDI, erfaringsbasert master i helseinformatikk, helse, velferd og teknologi som satsingsområde ved IDI. HiALS har laboratorium for velferdsteknologi. HiST har vel mer Samfunnsvitenskapelig forskning innen helse. HiG flagger velferdsteknologi som et viktig område Billedbehandling / visualisering (HiST, NTNU, HiG, HiALS) Tematikk som vi finner igjen ved alle institusjonene, men antagelig vesentlige forskjeller i hva det egentlig handler om. IDI har EU prosjekt, HiST har programvareutvikling innen visualisering og billedbehandling som satsingsområde. Virksomhetsarkitektur (NTNU, HiALS) Ved IDI har vi en profil innen digital virksomhetsutvikling, HiALS har undervisning i samme områdevirksomhets, delvis med inspirasjon fra våre fag. Den som underviser virksomhetsarkitektur hos oss p.t. har også undervist dette faget ved HiG. HiALS har en med doktorgrad innen dette området som arbeider med å etablere en bredere forskningaktivitet Modellering og simulering (NTNU, HiALS, HiG) Simulering og visualisering er satsingsområde ved HiALS. Her inngår også kunnskapsmodellering, intelligente agenter, og andre områder innen AI (så vel som kyb-temaer). Innen ITS-samarbeidet (se over) har vi identifisert både interessant overlapp og komplementaritet med IDI. Finnes også senter for simulering ved HiG. Maskinlæring (NTNU, HiALS, HiG) HiALS jobber med evolusjonære metoder og sverm-intelligens som del av simuleringssatsingen. HiG har fokus på mønstergjenkjenning og statistiske maskinlæringmetoder rettet mot visuell databehandling. Klare overlapp med IDI ved begge disse høgskolene. Mobile systemer: (NTNU, HiG) HiG har aktivitet/undervisning i forhold til mobile systemer, som også er et viktig forskningsområde ved IDI e.g. gjennom Wireless Trondheim Living Lab

3 SAKS-IT: Noen utfordringer (1:9) Faglig overlapp Basisfag: generelt et stort faglig overlapp innen det vi kan kalle basis IT, eksempelvis programmering, systemutvikling, databaser, datakommunikasjon, algoritmer, operativsystemer På videregående/avansert nivå er det generelt mangfold i utdanningene, men vi finner igjen en del emner som er beslektet eksempelvis informasjonssikkerhet, interaksjonsdesign, samarbeidsteknologi, emner relatert til spill, forskningsmetodefag etc. Emner på phd-nivå gis kun av NTNU og HiG. Programstrukturen ved Gjøvik gir en andel phd-emner som kan samsvare med tilbudet til IDI på phd-nivå, og en andel phd-emner som overlapper tematisk mer med ITEM emner.

4 SAKS-IT: Noen utfordringer (2:9) Studieprogram Alle institusjonen har ett eller flere program innenfor data/it. I basisutdanningen er det overlapp faglig, men også store forskjeller i struktur og undervisningsopplegg. Vi ser også at det er store forskjeller i måten man profilerer seg på. Noen program er generelle, mens andre har en smal og gjerne anvendelsesorientert profil. 4 kategorier opptakskrav er i bruk: ING4R2 = Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Du må ha karakteren 4 eller bedre i R2. HING = Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. MATRS = Du må ha Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2. GENS = Generell studiekompetanse Opptaksgrensene (poengsummene) viser stor variasjon og NTNU rekrutterer vesentlig bedre enn øvrige program. Eneste unntak er HiST Dataingeniør, men poengsummen for førstegangssøkere er likevel lavere enn samtlige av NTNUs programmer. Etter fullført bachelor-grad er det forskjellige overgangsmuligheter til master-program. I hovedsak rekrutterer nok nasjonale masterprogram mest fra bachelorprogram ved egen institusjon. NTNU datateknologi og internasjonale program er unntakene.

5 SAKS-IT: Noen utfordringer (3:9) 3-årig Bachelor- / 5-årig Masterprogram

6 SAKS-IT: Noen utfordringer (4:9) 2-årig Masterprogram

7 SAKS-IT: Noen utfordringer (5:9) PhD-program

8 SAKS-IT: Noen utfordringer (6:9) Mange veier inn og gjennom systemene

9 SAKS-IT: Noen utfordringer (7:9) Om samarbeid på utdanningen Det kan stilles spørsmål om vi kan fortsette dette konglomeratet av overlappende utdanninger innenfor en og samme institusjon. Sentrale problemstillinger som raskt må på bordet: Gitt at man skal ønsker å ivareta det faglige mangfoldet: Hva er mest gunstig av å ha separate program eller konstruere nye program med flere profiler? I praksis er det antagelig enklere å administrere et mangfold som forskjellige programmer, enn å administrere dette som forskjellige retninger i felles program. Hvis det er ønskelig å redusere mangfoldet må vi ha en prosess for å definere hva som skal ut. Dagens situasjon er at NTNU har bygd utdanningsløpene rundt 7.5/15 stp., mens høgskolene og øvrige universiteter har 5/10 stp. Hvis det er et mål å legge til rette for samarbeid på emnenivå (eks. gjenbruk av emner på tvers at eksisterende program) må antagelig NTNU endre til 10 stp. Gitt at NTNU ønsker å beholde 7.5 stp. så er det gitt at samarbeid primært kun blir i overgangene fra bachelor til master og at høgskolene må ha egne bachelorprogram. Mulig å tenke fagfelleskap innenfor felles basisutdanning eks. programmering. Her har vi samme læringsmål, men forskjellig tilnærming og kan lære av hverandre. En direkte aktiv harmonisering av innhold og læringsmål antas å være en langvarig og ressurskrevende jobb.

10 SAKS-IT: Noen utfordringer (8:9) Organisasjon og ledelse Alle institusjonene har faggrupper av relevant størrelse, men det er forskjellig hvordan de er organisert formelt og hvordan fagmiljøene identifiseres. Det påfølgende er en beskrivelse av IDI som er laget for å etter hvert kunne sammenligne med de øvrige institusjonene og få på kartet utfordringer og alternativer. Studenter: IDI betjener 1000 egne IT studenter og tilbyr undervisning til mer enn 3000 studenter gjennom store fag som informasjonsteknologi grunnfag (ITGK) og programmeringsfag. Ansatte: IDI er et stor institutt med cirka 140 ansatte hvorav: Ca 20 i teknisk administrativ stilling Ca 30 i fast vitenskapelige stillinger (19 professorer; 10 førsteamanuensis; 2 amanuensis) Ca 40/70 doktorstudenter (avh. av tellemåte) Ca 30 i midlertidig vitenskapelig stilling (professor II, førsteamanuensis II, midlertidige førstelektorer - alle med doktorgrad) IDI tilsatte 22 vitenskapelige i midlertidige stillinger i 2014, og tilsvarende ansettelser er planlagt i 2015.

11 SAKS-IT: Noen utfordringer (9:9) Organisasjon og ledelse (forts.) Areal: IDI disponerer cirka 10.000 Km2 areal fordelt på IT- bygget og Høgskoleringen 3 (P15). IDI jobber kontinuert for å forbedre våre arealer og kontakten med studenter. Forskning: IDI har per i dag 6 forskningsgrupper av varierte størrelse, og vi har startet en prosess for å tydeliggjøre og optimalisere gruppestruktur slik at vi er godt forberedte til neste NFR forsknings- evaluering. Dette slik at vi blir i stand til å følge opp medarbeidere, blant annet gjennom delegering av medarbeidersamtaler og faglige aktiviteter på gruppenivå.