Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertKaren Jensen Endret for 7 år siden
1
Eiendomsskattetaksering Sogndal kommune
2
Taksering - hvorfor: Riktige takster er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet er et viktig prinsipp nedfelt i eiendomsskatteloven
3
Forberedelses og oppstartsfase Planlegging / organisering Kontakt og møter med administrasjonen og nemnda Informasjon og kommunikasjon med skatteyter –Pressen, metodeforklaring –Kommunens nettside –Annonse i lokal /regionsavis Innhente statistikk og annen informasjon for bolig og fritidseiendomsverdier i området
4
Gjennomføringsfase Besiktigelse m/bilde av hver eiendom Arealer fra matrikkel og kommunens opplyste arealer, sammenholdes med kontrollmåling av bygningsarealer for å fastsette eiendommens BTA areal
5
Verdisetting: Rettslig utgangspunkt - eiendommens omsetningsverdi Eiendomsskattelova § 8A-2. ”verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.”
6
Bolig og fritidseiendommer
7
Formuesgrunnlaget Eiendomsverdi fra Skatteetaten – hvis areal er innmeldt Innmeldt areal er for primær rom, og sekundær rom P-rom areal er forskjellig fra BRA areal (BRA= P-rom + S-rom) Formuesgrunnlaget er ligningsverdien x 4 Skattegrunnlaget fremkommer ved å redusere formuesgrunnlaget til 80 % Våre verdier kalibreres mot formuesgrunnlaget
8
Omsetninger i området – siste 5 år - omsetningskart
9
Kvalifisert sjablongtaksering Kvalifiserte takstmenn til all befaring Sette takstverdier direkte basert på befaring og kalibrering med tilgjengelig statistisk informasjon om priser Begrunnelsen for taksten dokumenteres ved at boligen vurderes i forhold til tre beliggenhets nivåer, fire standard kategorier, og i fire areal intervaller – for å ivareta skatteyters kontrollmulighet
10
Kvalifisert sjablongtaksering Arealintervall (4 intervaller): under 80 m² / 80-140 m² / 140-200 m² / over 200 m² Standard nivå (4 nivåer): Høy / God / Middels / Lav Beliggenhet (3 nivåer): God / Middels / Under middels
11
Næringseiendommer
12
Eiendommens objektiviserte inntekter er grunnlaget for verdisettingen Anslå årlig brutto markedsleie for eiendommen sett objektivt Årlig brutto leie fremkommer ved hva en kvadratmeter av bebygde arealer kan leies ut for i det åpne markedet. Ofte omtalt som leiemeterpris – kr / m² pr år Næringseiendom verdsettes som en investering
13
Eierkostnader Eierkostnad er andel av bygningens totale forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader som ikke kan fordeles på leietaker –Vedlikeholdskostnader utvendig –Vedlikeholdskostnader innvendig fellesarealer –Forsikring av bygning –Utskiftning av tekniske anlegg –Administrasjonskostnader; forvaltning, revisjon Disse eierkostnadene kan i sum utgjøre fra 5 – 20 % av årlig brutto leie Eierkostnader vurderes objektivt
14
Arealledighet Fullt utleid bygning i et marked hvor tilbud og etterspørsel er i balanse – tilsvarer en arealledighet på ca 4 - 6% Med ledighet menes markedsmessig vurdert ledighet og ikke faktisk ledighet
15
Forrentningsprosent / kapitalisering Eier av næringseiendom har en investors perspektiv Desto mer attraktiv en eiendom er jo lavere kapitaliseringsfaktor Ytterpunktene: –En tilnærmet risikofri investering som for eksempel plassering av kapitalen i en bank med tilsvarende lav rente –En risikofylt investering som for eksempel vil gi et avkastningskrav på det mangedobbelte av en investering i bank
16
Beregning Areal x leiemeterpris Vurdert brutto markedsleie -Ledighet -Eierkostnader = Vurdert netto markedsleie Nettoleie x 100 Kapitaliseringsrente = Verdi 1 250 m² x 800,- = 1 000 000,- 20 % = 800 000 800 000,- 10 % Verdi = 8 millioner
18
Hegdehaugsveien 31 0352 OSLO Tlf.: 23 36 50 10 post@verditakst.no www.verditakst.no
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.