Interkommunalt prosjekt i kommunene Malvik, Midtre Gauldal og Trondheim øst God skolestart for barn i beredskapshjem og fosterhjem – Utfordringsområder.

Presentasjon om: "Interkommunalt prosjekt i kommunene Malvik, Midtre Gauldal og Trondheim øst God skolestart for barn i beredskapshjem og fosterhjem – Utfordringsområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkommunalt prosjekt i kommunene Malvik, Midtre Gauldal og Trondheim øst God skolestart for barn i beredskapshjem og fosterhjem – Utfordringsområder ved skolebytte

2 Økologisk perspektiv 2

3 Samarbeidet mellom profesjonene og partene i overgangsfasen mellom to hjem og to skoler 1. Kontakt og informasjonsoverføring, rutiner og planer Hva slags informasjon formidles når barn og unge flyttes og hvordan foregår overføringen ? Om overgangsfasen i skolene, - planlegging og gjennomføring av opplæringstilbudet for elever som er flyttet 2. Holdninger og forventninger hos aktørene når barn flyttes Rolleforståelse og innsikt i hverandres profesjoner og kultur Holdninger i skoler til barn/unge med tiltak fra barnevern Rammebetingelser for skolene 3

4 Rutine for informasjonsoverføring Informanter i alle de tre prosjektkommunene forteller at de har rutiner for prosessen når barn og unge flyttes til en annen skole. Rutinen er ikke dokumentert i alle kommunene, men informantene forteller at deres rutiner ligner den som er foreslått i prosjektet. Ansvaret for å sette i gang overgangsprosessene ligger hos barneverntjenesten. Informantene forteller at rutinene praktiseres ulikt. 4

5 5 Det er enighet om at god og tilstrekkelig informasjon om barnet/ungdommens oppveksthistorie og opplæringshistorie, er vesentlig for om planlegging av skolestarten og deretter om kvaliteten på skolestarten og opplæringstilbudet blir godt.

6 Hva slags informasjon ? Barneverntjenesten tar ansvar for at overgangsprosessene settes i gang, men følger sjeldnere opp utover prosessen. Informanter fra barneverntjenesten gir svært ulike svar når de blir spurt om hva slags informasjon de formidler til beredskapshjem og skole. Lærere spør sjelden eleven selv om informasjon. Skolene synes at barnevernets taushetsplikt er mindre problematisk enn før. 6

7 Overgangsfasen mellom to hjem og to skoler Noen skoler er ikke bevisste på hva slags informasjon de trenger, og mange vil helst vite alt. Hver enkelt aktør definerer hva som ligger i oppveksthistorie og opplæringshistorie. Informasjon om barnets/ungdommens bakgrunn og oppvekst er viktig for motivasjon og holdningsarbeid hos personalet i skolene. Det er et motsetningsforhold mellom rask oppstart i skole etter flytting, og skolenes behov for tid til informasjonsinnhenting som basis for planlegging av mottak og overgangsfase. PP-tjenesten i vertskommunen kommer generelt for sent inn i bildet, også når barnet/ungdommen har spesialundervisning 7

8 Holdninger og forventninger aktørene i mellom Det forekommer gjensidige fordomsfulle utsagn fra skolefolk og personale i barnevernet i intervjumaterialet. Dette skyldes manglende innsikt i hverandres roller, mandat og organisasjon, og ulikt fagspråk. Informanter forteller om skoleplaner og rutiner i overgangsfasen, som kan tolkes som uttrykk for manglende innsikt i håndtering av traumatiserte og krevende barn og ungdommer. 8

9 Holdninger i skoler til barn/unge med tiltak fra barnevernet Få og uklare funn: Lave forventninger (skoleinformanter) Stiller for små krav (fosterforeldreinformanter) «Stakkarsliggjøring» (skoleinformanter) Misforstått etisk kodeks: «Man spør ikke elever om vanskelige hjemmeforhold og familiesituasjon» (elevinformanter) 9

10 Rammebetingelser for aktørene i skole Forvaltning i skoler og kommuner som tar i mot elever som flyttes, er komplekse og tungvinte. Rektorer etterlyser enklere og sikrere ordninger. Dette dreier seg om bl.a.: Refusjonsgarantier, refusjonskrav, uenighet om satser, uenighet om vurdering av behov for spesialundervisning,- innhold, omfang og organisering, rutiner som sikrer barn på ukjent adresse 10

11 Hva sier barna og ungdommene selv ? Barn/unge vet svært lite om ny skole og nytt hjemsted før flytting Det har stor betydning for dem å få vite noe om stedet og skolen de skal flytte til Flere barn/unge opplever å bli direkte introdusert for klassen og læreren, uten å være forberedt, eller å ha blitt introdusert på en «pedagogisk måte» Lærerne spør ikke eleven selv for å få informasjon Elever gruer seg til å reise med skolebussen, og til å gå inn i klassen for første gang 11

12 12 Fosterforeldre følger yngre elever til første dag på ny skole, mens de eldre elevene oftere møter fram alene Elevene er mest spent på hvordan kontaktlæreren er, og hvordan hun tar imot dem, og om noen av elevene vil snakke med dem, være venn med dem Alle informantene sier at det viktigste etter flytting er å få venner- «noen å henge med» både på skolen og i fritiden Elever som er flyttet sørger over å ha mistet vennene og fritidsmiljøet på hjemstedet

13 Prosjektets anbefalinger  En rutinebeskrivelse må utformes slik at den gir grunnlag for færrest mulige tolkinger og ulik praksis.  Det bør utvikles standardskjemaer for informasjonsoverføring til skole og PPT fra barnevern om oppveksthistorien til barnet, og skjema for hva avgivende skole og PPT skal rapportere til mottakende skole og PPT om skole- og opplæringshistorien. Ideelt sett burde slike skjemaer være felles for fylket og like for hele grunnopplæringen.  På bakgrunn av informantenes synspunkter, særlig fra skolene, ser det ut til at det er behov for en felles rutine med noe større detaljeringsgrad («hvem gjør hva, når og hvordan») enn den som er laget for dette prosjektet. Bufdirs «Melderutiner for å sikre skole-og opplæringstilbud for barn og unge som plasseres med hjemmel i barnevernloven» (august 2014) må ligge til grunn for utarbeidelse av en slik rutine. 13

14 14  Skolene har behov for felles rutiner og rammeplaner for mottaks- og overgangsfasen når barn/ungdom flyttes til ny skole. Disse må sikre medvirkning fra barnet/ungdommen selv, og de foresatte.  Avgivende og mottakende PPT må involveres i flyttefasen. I oppstartsfasen på ny skole må PPT være faglig veileder og/eller systemveileder for personalet i skolen, uavhengig av om eleven er tilmeldt PPT eller ikke. PP-tjenesten må være «garantisten» for at eleven som flyttes, får den startpakken som er nødvendig, når han skal begynne på den nye skolen.

15 15 Dialogkonferansene må videreføres for å: Styrke aktørenes gjensidige profesjonskunnskap og profesjonssamarbeidet Bevisstgjøre aktørene om ulikt perspektiv, mandat og fagspråk Spre informasjon om ny forskning og betydningen av opplæring Få fram barns og unges egne erfaringer Arrangere regionale og kommunale tverrfaglige konferanser for å nå flest mulig som arbeider med barn og unge som får tiltak fra barnevernet

16 16  Det bør utarbeides en nasjonal veileder/håndbok for skoler som skal ta imot barn som flyttes.  Det er behov for skoleringssamlinger og arenaer for erfaringsutveksling for PPT, skoleledere, lærere og assistenter som skal arbeide med krevende barn og unge i mottaks- og overgangsfasen etter flytting.

17 17  Det bør fastsettes nasjonale retingslinjer for hvordan «gjesteelevsrefusjoner» skal håndteres i skolene og mellom kommunene. Helst burde alle flyttinger av barn og unge med tiltak fra barnevernet utløse en fast ressurs som inneholdt midler til nødvendig personalressurs, spesialundervisningsressurs og administrasjonsressurs.  Mange informanter uttrykker ønske om at dette kunne løses på samme måte som den statlige refusjonsordningen for «særskilt krevende brukere» fungerer i dag, som etterskuddsvis refusjon etter rapportering.