Meteorologi/Oseanografi Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres årsaker og betydning for vær, klima og spredning av forurensning. Videre studeres fysiske prosesser slik som stråling i atmosfæren og havet, skydannelse og nedbør, i tillegg til kjemiske prosesser som bl.a. påvirkes av forurensning. Fenomener som lavtrykk, høytrykk, tidevann, bølger på havet, lyn og torden, stormer og stormflo, blir forklart. Atmosfæren og havet utgjør sentrale deler av klimasystemet. Naturlige og menneskeskapte klimaendringer blir gjennomgått, med vekt på forståelse av de fysiske mekanismene som påvirker klimaet. Som mastergrads- eller ph.d.-student kan du bl.a. delta i forskning på jordas klima og fremtidige klimaendringer

Teori/observasjoner/feltarbeid

SWT(I,J,L,N) = SWT(I,J,L,N) + FWT(J) SWW(I,J,L,N) = SWW(I,J,L,N) + FWW(J) SUW(I,J,L,N) = SUW(I,J,L,N) + FUW(J) GOTO 34 C---BETA < 0 ==> FLUX(J) --> (JM1) 32 IF(JM1.GT.JM) GOTO 33 FM(JM1) = FM(JM1) - FMX(J) EPS = -FMX(J)/FM(JM1) EPS1 = 1.0 - EPS FTEMP = -EPS*TCT(I,JM1,L,N) + EPS1*FTT(J) TCT(I,JM1,L,N) = TCT(I,JM1,L,N) + FTT(J) SVV(I,JM1,L,N) = EPS*EPS*FVV(J) + EPS1*EPS1*SVV(I,JM1,L,N) 2 + 5.*(EPS*EPS1*(-SVT(I,JM1,L,N)+FVT(J)) + (EPS1-EPS)*FTEMP) SVT(I,JM1,L,N) = EPS*FVT(J) + EPS1*SVT(I,JM1,L,N) + 3.0*FTEMP SUV(I,JM1,L,N) = EPS*FUV(J) + EPS1*SUV(I,JM1,L,N) + V 3.*(EPS1*FUT(J) - EPS*SUT(I,JM1,L,N)) SVW(I,JM1,L,N) = EPS*FVW(J) + EPS1*SVW(I,JM1,L,N) + W 3.*(EPS1*FWT(J) - EPS*SWT(I,JM1,L,N)) SUT(I,JM1,L,N) = SUT(I,JM1,L,N) + FUT(J) SUU(I,JM1,L,N) = SUU(I,JM1,L,N) + FUU(J) SWT(I,JM1,L,N) = SWT(I,JM1,L,N) + FWT(J) SWW(I,JM1,L,N) = SWW(I,JM1,L,N) + FWW(J) SUW(I,JM1,L,N) = SUW(I,JM1,L,N) + FUW(J) 33 FTT(J) = -FTT(J) 34 CONTINUE 35 JM1 = J C-----JD51 = 1/JD52 = JM+1/JD53 = JM+2/JD54 = JM+1 C---FLUX ACROSS A LATITUDE CIRCLE (SOUTHERN/NORTHERN BOUNDARIES) IF(ND51.GT.0) AIL(I,L,N+ND51) = AIL(I,L,N+ND51) + FTT(JD51) IF(ND52.GT.0) AIL(I,L,N+ND52) = AIL(I,L,N+ND52) + FTT(JD52) 40 CONTINUE DO 42 J=1,JM C---TOTAL NORTHWARD TRANSPORT(ND10), & N.TRANS. BY EDDIES(ND11) IN KG. IF(ND10.GT.0) D AJL(J,L,N+ND10) = AJL(J,L,N+ND10) + SUMFTT(J) IF(ND11.GT.0) D AJL(J,L,N+ND11) = AJL(J,L,N+ND11)+SUMFTT(J)-SUMF(J)*BETAM(J,L) 42 CONTINUE 48 CONTINUE 50 CONTINUE C----------------------------------------------------------------------- C----RESET AIR MASS IN GRID BOX---APPROPRIATE TO END OF TIME STEP DO 58 L=1,LM DO 58 J=1,JM C--- BETA(I,1,L) = MASS FLUX INTO LOWER BOUNDARY OF BOX(J=1) C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0 > 0 (SET IN COMP0) C--- BETA(I,JM+1,L) = MASS FLUX OUT OF UPPER BOUNDARY OF BOX(J=JM) C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0+JM < JMX(=N.POLE) IF(J+J0.EQ.JMX) GOTO 54 DO 52 I=1,IM 52 FD(I,J,L) = FD(I,J,L) + (BETA(I,J,L)-BETA(I,J+1,L)) GOTO 58

1930 2000 Burden BC in snow N65 BC burden N65 Day 120 (% of total) 4 burdenFraMnd_reg M:\CICERO\Doktorgrad\Plotting\PlottFraIdl\BC all_snowburdenplot_hist_reg M:\CICERO\Doktorgrad\Plotting\PlottFra3hrs\BC Year 2000: 0.0974 NAM 0.2934 Russia 0.2516 EU 0.1078 China 0.2498 REST 4

GEF1000 Klimasystemet Den globale energibalansen, energitransport i atmosfæren og havet, drivhuseffekten. Solstråling, varmestråling, betydning av gasser og skyer. Bakkens energibalanse, vannets kretsløp. Luftstrømmer og havstrømmer, El Niño-fenomenet Emnet skal gi en grunnleggende forståelse av de fysiske prosesser som styrer klimaet på jorda.

Undervisning/Eksamen (Terje Berntsen/Jan Erik Weber/Ivan Føre) Forelesninger, 3t. pr. uke. Kollokvier/grupper, 2t. pr. uke. De kreves innlevering av 2 obligatoriske oppgaver. For å få lov til å gå opp til avsluttende eksamen må disse være godkjent. Frivillig ekskursjon på Oslofjorden med forskningsfartøyet Trygve Braarud (18.9) Vurdering og eksamen Skriftlig midtveiseksamen som teller ca 1/3 av sluttkarakteren. Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer) som teller ca 2/3 av sluttkarakteren. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering av de to eksamensdelene.

Kursets hjemmesider http://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEF1000/h09/

Endringer i ”temperatur” og noen drivhusgasser de siste 700 000 år

Klimaet for 21 000 år siden

Temperaturendringer de siste 1300 år

Observert oppvarmingsrate 1979-2005

Økning av innholdet av varme (0-700 meter ) og karbon i havet Stillehavet Atlanter-havet

Flom i England, Juni 2007

Tørke Sahel, 1980 -1990

Endringer i hyppighet av tørke i perioden 1900-2002

Endringer i kalde dager/netter

Endringer i varme dager/netter

Endringer i snø og is

Gjennomsnitt 1900 - 1985 Gjennomsnitt 1985 - 2005 Figur 1. Antall dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka ved Oslo i perioden 1900 til 2005, målt som antall dager pr år med snødybde over 25 cm (Meteorologisk institutt).

Endring i globalt midlet havnivå

Kan modeller simulere historisk temperaturutvikling?

Endringer i middeltemperatur, men hva med ekstremsituasjoner?

Hvordan endrer mengden av drivhusgasser seg i atmosfæren?

Regionale klimaendringer

Svante Arrhenius Beregnet at en dobling av CO2 konsentrasjonen vil øke den globale temperaturen med 5 – 6 °C. Nyere estimater gjerne litt lavere.

Sigurd Hoel Syndere i sommersol (1927) “Det måtte jo være tydelig for enhver at jorden gikk en ny kuldeperiode i møte, hva det nå kunne komme av, for lite vulkanske utbrudd i det siste formodentlig, for lite kullsyre i luften, varmen lekket ut i verdensrommet, torsken forsvant fra kystene og åndslivet døde ut i byene.”