ADJEKTIV

BØYING I KJØNN OG TALL Adjektiv beskriver ting og personer, og det bøyes i forhold til det substantivet eller det pronomenet som beskrives. Adjektivet står foran substantivet det beskriver eller knyttes til substantivet ved hjelp av være eller bli. Eksempel: en fin by fine byer byen er fin byene er fine

HOVEDMØNSTER De fleste adjektiv får –t i intetkjønn og –e i flertall. Hankjønn/Hunkjønn Intetkjønn Flertall en fin by et fint hus fine biler ei stor jente et stort barn store gutter en rød kjole et rødt hjerte røde epler

UNNTAK FRA HOVEDMØNSTERET Adjektiv som ender på to like konsonanter, mister den ene i intetkjønn: en grønn dal et grønt fjell grønne marker en stygg fabrikk et stygt sted stygge bilder ei tykk kåpe et tykt skjerf tykke klær Unntak: full – fullt og viss – visst, der vi beholder dobbel konsonant for å skille dem fra ful – fult og vis – vist.

2) Adjektiv som slutter på –el, -en og –er får sammentrukket form i flertall og i bestemt form: en vakker morgen et vakkert smil vakre hus en enkel sang et enkelt svar enkle tekster ei gammel dame et gammelt hus gamle ting den vakre dama det gamle huset de enkle sangene

3) Adjektiv som slutter på m etter kort vokal, får to m-er i flertall: en tom flaske et tomt skap tomme skuffer en dum mann et dumt svar dumme folk ei lam jente et lamt bein lamme mennesker

ADJEKTIV UTEN –T I INTETKJØNN Noen adjektiv får ikke –t i intetkjønn, og har bare én ubestemt entallsform: Adjektiv som slutter på –ig. en hyggelig stund et hyggelig brev hyggelige venner en tåpelig bok et tåpelig svar tåpelige naboer

2) Mange adjektiv som ender på –sk: Flerstavelsesord: praktisk, partisk, økonomisk Ord for nasjonalitet: norsk, gresk, spansk En del andre ord som ender på konsonant + -sk: glemsk, hatsk, synsk. en økonomisk katastrofe et økonomisk problem økonomiske eksperter en dansk forsker et dansk skip danske turister OBS: Andre ord som ender på –sk bøyes regelmessig og får –t i intetkjønn: falskt, ferskt, friskt, raskt.

3) Adjektiv som ender på konsonant + -t og mange ord som slutter på en uttalt –d får heller ikke –t i intetkjønn: en svart frakk et svart slips svarte klær ei fast lønn et fast system faste regler en fremmed mann et fremmed menneske fremmede skikker 4) Adjektiv som ender på –s, får ikke –t i intetkjønn: en gammeldags stol et gammeldags hus gammeldagse møbler

ADJEKTIV UTEN BØYING Noen adjektiv er ubøyelige: Adjektiv som ender på –e: en spennende opplevelse et spennende liv spennende øyeblikk en øde by et øde landskap øde områder 2) Adjektiv som ender på –a: bra, lilla, rosa: en bra mann et bra øyeblikk bra vitser

ANDRE BØYINGER Adjektiv som ender på lang vokal, bøyes forskjellig. De vanligste får dobbel t i intetkjønn og vokalen blir kort. I flertall får noen –e, men ikke alle. en blå himmel et blått hav blå(e) farger en ny situasjon et nytt tema nye muligheter

ADJEKTIV SOM PREDIKATIV Adjektiv kan stå etter være og bli, og da er adjektivet predikativ. Predikativer bøyes på samme måte som når adjektivet står foran et substantiv. Naturen er pen. Vannet er godt Fjellene er vakre. Adjektivet står i ubestemt form, selv om substantivet er bestemt. OBS: I generelle beskrivelser med subjektet i ubestemt form, bruker vi intetkjønnsformen av adjektivet: Grønnsaker er sunt. Fisk er godt. Grammatikk er morsomt.

BØYING I BESTEMT FORM Når adjektivet står foran et substantiv i bestemt form, får også adjektivet bestemt form. Bestemt form av adjektiv er den samme som i flertall ubestemt. I tillegg kommer adjektivets bestemt artikkel (den, det og de). den fine bilen den fine lua det fine huset de fine klærne OBS: Etter genitiv og possessiver står adjektivet i bestemt form, men substantivet i ubestemt form: hans unge kone lærerens nye sykkel Pers fine hus

GRADBØYING AV ADJEKTIV Adjektiv har gradbøying. De har de tre formene positiv, komparativ og superlativ. Vi bruker de to siste formene for å gi uttrykk for sammenligning mellom to eller flere personer eller ting. Superlativ bruker vi også når en person skiller seg ut fra alle andre i en gruppe. Ola er flink i fotball. Per er flinkere enn Ola i fotball, men Knut er flinkest av dem alle.

kjekk kjekkere kjekkest fin finere finest POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV 1 a) Hovedmønster: - -ere -est kjekk kjekkere kjekkest fin finere finest b) Adjektiv på –el, -en og –er enkel enklere enklest moden modnere modnest vakker vakrere vakrest

POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV c) Adjektiv på –ig og –som lykkelig lykkeligere lykkeligst morsom morsommere morsomst 2. Noen adjektiv har ikke egne former i komparativ og superlativ, og vi bruker mer og mest. a) Mange lange ord og en del fremmedord: absurd, stabil, interessant, delikat b) Ord som ikke bøyes etter adjektivet, som adjektiv på –e c) Mange ord på –sk: praktisk, systematisk

3. Adjektiv med andre bøyingsmønster: POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV få færre færrest lang lengre lengst stor større størst tung tyngre tyngst ung yngre yngst

POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV god bedre best gammel eldre eldst liten mindre minst mange flere flest mye mer mest ille, vond verre verst OBS: Superlativ har –e i bestemt form: Den eldste mannen. Det fineste huset. Den søteste jenta.