Da krigen kom til Norge Bilde: Tyske skip på vei mot Norge. Foto: Deutsches Bundesarchiv

Da krigen kom til Norge Da andre verdenskrig brøt ut, erklærte Norge seg nøytralt. Norske politikere håpet at man også denne gangen skulle klare å holde landet utenfor krigen. Nøytralitetspolitikken hadde ligget grunnfast i Norge siden landet fikk sin selvstendighet i 1905. Man hadde klart å holde seg utenfor første verdenskrig, og man håpet nå at man skulle klare det samme når det igjen var brutt ut krig i Europa. Blant norske politikere var det bred enighet om at det norske forsvarets primæroppgave skulle være definert som et nøytralitetsvern som først og fremst skulle gripe inn dersom landets nøytralitet ble krenket. At nøytralitetsvernet kun bestod av 7000 soldater og en marine med få moderne fartøyer bidro til at landet var dårlig bevoktet. Bilde: Regjeringen Nygaardsvold 1935 (A). Som antimilitarist hadde Nygaardsvold bare motvillig gitt etter for kravene om økte bevilgninger til forsvaret. Da andre verdenskrig nærmet seg, ble han imidlertid mindre motvillig. Det norske forsvaret ble betegnet som et nøytralitetsvern. Det skulle gripe inn dersom landets nøytralitet ble krenket.

Da krigen kom til Norge De krigførende partene ønsket å ha Norden på sin side i konflikten. Tyskerne ønsket å ha tilgang til Norges kystlinje slik at man kunne anlegge fly- og marinebaser. Man ville også ha kontroll over Narvik, en by som var utskipingshavn for svensk jernmalm. Begge de krigførende parter gav tydelige tegn på at de ønsket å ha Norden på sin side i konflikten, men den norske holdningen hadde vært klar. Nøytralitetspolitikken skulle fortsatt følges. Norges geografiske plassering gjorde landet interessant på flere måter. For tyskerne ville det være verdifullt å ha tilgang til landets kyst, for på denne måten kunne man anlegge både fly- og marinebaser. Samtidig spilte også Narvik en helt sentral rolle, da byen var utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna i Sverige. For de allierte var det også strategiske fordeler forbundet med å få Norge med på sin side. Å hindre tysk kontroll over en lang kystlinje var viktig, likeledes som man helst så at den svenske jernmalmen ikke havnet i Tyskland. Franskmennene ønsket å sende militære tropper mot Norden, for på den måten kunne man forflytte kamphandlingene fra det sentrale Europa. Samtidig ønsket britene å landsette tropper i Narvik-området under påskudd av at de skulle sendes videre for å hjelpe finnene i kampen mot Sovjetunionen. Forslaget ble imidlertid avvist av den norske regjeringen. I hemmelighet pågikk det planer blant begge krigførende parter. I mars 1940 hadde de allierte bestemt seg for å minelegge norske farvann og å landsette tropper i Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Imidlertid var det blitt våpenhvile i Finland, og et påskudd om å opptre som redningsmenn ovenfor finnene ville dermed virke lite troverdig. Planen ble derfor utsatt i en måned; den britiske mineleggingen av norske farvann tok til i april. Den norske regjeringen protesterte mot krenkingen av landets nøytralitet. Et tysk angrep anså man som usannsynlig. Bilde: Altmarksaken. Både tyskere og briter brøt den norske nøytraliteten. Det tyske skipet Altmark transporterte fanger i norske farvann. Britene gikk til aksjon mot skipet i Jøssingfjorden. 300 britiske fanger ble satt fri, men britenes aksjon var egentlig et brudd på Norges nøytralitet. For de allierte handlet det om å forhindre at tyskerne fikk kontroll over norskekysten og den svenske jernmalmen.

Da krigen kom til Norge Den 9. april 1940 kom krigen til Norge. Operasjon Weserübung skulle sørge for tysk kontroll over flere av de største byene i Norge. Like etter midnatt kom det beskjed om at tyske skip var på vei inn mot norske havner. Den 9. april 1940 kom krigen til Norge. Den tyske operasjonen, som bar navnet ”Weserübung”, omfattet 12 000 mann, 1 200 moderne fly og stort sett hele den tyske marine. Mannskapet skulle sørge for å skaffe kontroll over Oslo, Kristiansand, Arendal, Egersund, Bergen, Trondheim og Narvik. Senere skulle man ettersende 50 000 soldater og 15 000 kjøretøyer. Like etter midnatt gikk flyalarmen i Oslo. Regjeringen avholdt møte, det ble informert om at tyske skip var på vei inn mot norske havner. I løpet av morgentimene ble det gikk beskjed om full mobilisering. Den tyske ambassadør Braüer meldte seg hos Norges utenriksminister Halvdan Koht. Her la han fram et krav om norsk overgivelse. Koht presenterte kravet for regjeringen som avviste det etter kort tid. Da ambassadøren fikk svaret, uttalte han at ”da blir det kamp, og ingenting kan redde dere”, hvorpå Koht svarte at ”kampen er allerede i gang”. Bilde: Halvdan Koht. Den tyske ambassadør Braüer krevde at nordmennene skulle overgi seg, men regjeringen ved utenriksminister Koht avviste kravet.

Da krigen kom til Norge Krysseren Blücher var tenkt å utgjøre en sentral del av den tyske operasjonen. Om bord på skipet befant det seg spesialstyrker som skulle ta hånd om den norske kongefamilien, regjeringen og Stortinget. Skipet ble senket, angrepet på Oslo ble utsatt. Krysseren Blücher var tenkt å utgjøre en sentral del av den tyske operasjonen. Om bord på dette skipet befant det seg spesialstyrker som hadde til oppgave å administrere hovedstaden og ta hånd om den norske regjeringen, Stortinget og Kongefamilien. Dette ante naturlig nok oberst Birger Eriksen ved Oscarsborg festning lite om da han så tyske skip komme til syne i Oslofjorden. Han hadde ikke en gang fått ordre om å avfyre skudd mot skipene; selv visste han ikke sikkert om de var britiske eller tyske. Å vurdere feil i en slik situasjon ville selvsagt få store konsekvenser. Litt før klokken halv fem om morgenen gav Eriksen ordre om at det skulle åpnes ild. Det ble fyrt av to skudd. Det første traff kommandotårnet på Blücher, det andre i et rom fylt med bomber og bensin. Nå ble det også avfyrt skudd fra andre kystbatterier, hvorpå de tyske skipene svarte med å skyte tilbake. Da to torpedoer traff Blücher, var skipets- og mange av besetningens skjebne beseglet. Blücher sank i Drøbaksundet litt før klokken halv sju om morgenen. Angrepet på Oslo ble utsatt, noe som gav Kongen, regjeringen og Stortinget tid til å komme seg ut av byen. Bilder: Oscarsborg festning utsettes for bombeangrep. Blücher synker. Dette gav kongen, regjeringen og Stortinget tid til å komme seg ut av byen.

Da krigen kom til Norge I Oslo ble det gitt beskjed om at stortingsrepresentanter, regjeringen og kongefamilien skulle fraktes til Hamar med tog. Underveis ble toget beskutt av tyske fly. På Hamar ble man snart klar over at tyskerne nærmet seg. Man bestemte seg derfor for å dra videre til Elverum Da flyalarmen gikk natt til 9. april, ble stortingspresident Carl J. Hambro kastet ut i en situasjon som krevde handlekraft. Hambro fikk gitt beskjed til samtlige stortingsrepresentanter om at et tog ventet på dem, og at det ville gå til Hamar om morgenen. Det ble også bestemt at regjeringen og kongefamilien skulle bli med på dette toget. Landets gullbeholdning ble losset på 26 lastebiler og fraktet ut av byen. Da toget kom til Lillestrøm, ble det beskutt av tyske fly. Likevel kunne man fortsette ferden og etter kort tid ankomme Hamar. Her ble det redegjort om hvilken situasjon landet befant seg i. Man var klar over at tyskerne nærmet seg Hamar, og at hensikten var å ta kongen, regjeringen og stortingsrepresentantene til fange. Møtet ble derfor hevet; de involverte skulle dra til Elverum. Stortingspresident Carl J. Hambro viste handlekraft i en vanskelig situasjon.

Da krigen kom til Norge På Elverum ble det holdt stortingsmøte. Her ble det klart at regjeringen skulle ha fullmakt til å handle på Stortingets vegne. Den tyske ambassadør Braüer krevde at nordmennene skulle utnevne Vidkun Quisling til norsk statsminister. På Elverum ble det holdt stortingsmøte. Her ble det klart at regjeringen skulle ha fullmakt til å treffe avgjørelser på Stortingets vegne. Elverumsfullmakten skulle bli viktig , da den gav legitimitet til regjeringen idet den oppholdt seg utenlands. Møtet ble avsluttet med at representantene sang to vers av ”Ja, vi elsker”. Den tyske ambassadør Braüer kom med nye krav. Her ble det påpekt at man skulle utnevne Vidkun Quisling til norsk statsminister. Kong Haakon svarte med å si at dersom regjeringen valgte å gi etter for det tyske kravet, ville han selv abdisere. På denne måten gav kongen klar beskjed om sin holdning, selv om han påpekte at det tynget ham å tenke på de mange liv som måtte gå tapt i kampen mot tyskerne. Kong Haakon svarte med å si at dersom regjeringen valgte å gi etter for det tyske kravet, ville han selv abdisere.

Da krigen kom til Norge Vidkun Quisling var leder for partiet Nasjonal Samling. I 1939 hadde han reist til Berlin og møtt Hitler. 9. april 1940 dro Quisling til NRK hvor han fikk tilgang til et studio. Vidkun Quisling var i utgangspunktet en dyktig offiser som på 1920-tallet hadde bidratt i Nansens hjelpeaksjon i Sovjetunionen. Senere, under den store lockouten i 1931, var han ansvarlig for at militære styrker ble sendt for å møte demonstrerende arbeidere. Siden den gang hadde navnet Quisling hatt et negativt vedheng. På 1930-tallet dannet Quisling Nasjonal Samling. Oppslutningen om partiet ble aldri stor, men Quisling hadde posisjonert seg nok til at han i 1939 kunne reise til Berlin hvor han blant annet møtte Adolf Hitler. Svært mye tyder på at Quisling hadde informasjon om den tyske invasjonen. Dagen før, den 8. april, tok han inn på et hotell rett ved kringkastingen. Ettermiddagen 9. april troppet han opp på Kringkastingshuset. Her klarte han å få tilgang til et studio hvor han leste opp en proklamasjon. Over eteren kunne det norske folk nå høre Quisling fortelle at regjeringen Nygaardsvold hadde gått av. Sammen med åtte statsråder hadde Quisling selv tatt regjeringsmakten. Nå skulle man verne Norges sikkerhet og selvstendighet. Samtidig ble det påpekt at alle måtte lystre den nye regjeringen, og at all motstand ble ville bli ansett som forbrytersk. Quisling hadde med det foretatt et statskupp over radioen. Blant det norske folk ble meldingen mottatt med sinne. Man kjente Quisling fra før, og få ville rette seg etter det han sa. Tyskerne prøvde i en kort periode å satse på Quisling som statsleder, men man innså snart at det var fåfengt. Allerede den 15. april var regjeringstiden over. Over eteren kunne det norske folk høre Quisling si at han hadde dannet en ny regjering etter at regjeringen Nygaardsvold hadde gått av.

Da krigen kom til Norge Bilder: Tyske offiserer, tanks og soldater i Oslo, 1940. Bilde: Deutsches Bundesarchiv

Da krigen kom til Norge Den tyske strategien i Norge handlet om å skaffe kontroll over viktige kystbyer. Forsterkninger skulle sørge for å binde de okkuperte områdene sammen. Den tyske strategien i Norge handlet om å skaffe kontroll over viktige kystbyer. Deretter skulle det komme forsterkninger som sørget for å binde sammen de okkuperte områdene. For nordmennene under ledelse av general Otto Ruge handlet om å hindre tysk framrykning inntil man fikk tilstrekkelig hjelp fra de allierte maktene. Bilde: Tyske soldater for brennende hus om lag 40 kilometer vest for Lillehammer. Bilde: Deutsches Bundesarchiv For nordmennene handlet det om å hindre tysk framrykning inntil den allierte hjelpen kom.

Da krigen kom til Norge Kongen stod som et levende symbol på den norske motstanden. Tyskerne gjorde mange forsøk på å komme ham, kronprinsen og regjeringen til livs. I jakten på kongen falt det bomber over Elverum, Nybergsund, Åndalsnes og Molde. Kongen stod som et levende symbol på motstanden mot tyskerne. Om ham kunne nordmennene samle seg, han hadde avvist de tyske kravene. For tyskerne var det viktig at kongen ikke gikk fri. Det ble derfor gjort mange forsøk på å komme ham, kronprins Olav og regjeringen til livs. I jakten på kongen falt det bomber over Elverum, Nybergsund, Åndalsnes og Molde. Imidlertid lyktes ikke jakten, og den 29. april kunne kongen og regjeringen gå om bord i et britisk skip med kurs for Nord-Norge. Etter en kort diskusjon ble man enige om at det beste ville være å dra til Tromsø. Tyskernes jakt lyktes ikke. Den 29. april gikk kongen, kronprinsen og regjeringen om bord i et skip med kurs for Nord-Norge.

Da krigen kom til Norge I dagene etter invasjonen rykket tyskerne innover i landet i hurtig tempo. De norske styrkene var svakt utrustet, men mange steder klarte man likevel å yte sterk motstand. Det skulle vise seg at tyske fly og stridsvogner ikke kunne stanses av de norske våpnene. En rekke norske byer og steder opplevde massiv bombing fra tyskerne. I løpet av de nærmeste dagene etter invasjonen rykket tyskerne innover i landet i hurtig tempo. Det ankom nye skip med tyske mannskaper til Oslo. De norske styrkene var på sin side svakt utrustet, og da tyskerne erobret flere forsyningsdepoter, ble den norske stillingen ytterligere svekket. Likevel klarte de norske soldatene mange steder å yte sterk motstand. I Valdres, på Dombås, ved Rena og ved Lillehammer var det harde kamper mellom tyske og norske tropper. Sabotasjeaksjoner bidro også til å forsinke den tyske framrykningen. Imidlertid skulle det vise seg at overmakten var for stor. Tyske fly og stridsvogner kunne ikke stanses med de norske våpnene. Tyskerne slapp sin dødelige last i form av bomber over Elverum, Nybergsund, Rena, Åndalsnes, Kristiansund, Molde, Steinkjer og Namsos. Etter en måneds tid var i praksis hele det sørlige Norge tatt. Den tyske krigsmakten hadde etablert en forbindelse til Trondheim. General Ruge flyttet nå sitt hovedkvarter til Målselv, for på denne måten å være med i kampene om Narvik. Bilde: Hegra festning. Norske soldater forskanset seg i festningen. Og selv om tyskerne brukte store flystyrker, artilleri og infanteri for å erobre festningen, lyktes de ikke. Kamphandlingene varte i fire uker. De tyske tapene var betydelig større enn de norske. Etter en måneds tid var i praksis hele det sørlige Norge tatt.

Da krigen kom til Norge Kampene skulle vare lenger i nord enn i sør. Narvik var blitt tatt av tyskerne 9. april. Tyskerne senket de to norske panserskipene Eidsvold og Norge. Det skulle vise seg at kampene i Nord-Norge ble av lenger varighet enn hva tilfellet var i sør. Riktig nok hadde tyske soldater tatt Narvik den 9. april da en stor flåtestyrke kom seilende inn mot byen. Her hadde man senket de to norske panserskipene Eidsvold og Norge, to gamle og umoderne skip som ikke kunne yte tyskerne motstand. Tyske torpedoer sørget for at skipene sank og at 276 norske sjøfolk mistet livet. Bilder: Over ser vi skipet Norge . Under er det tyske krigsskip i Narvik havn som er avbildet. 276 norske sjøfolk mistet livet i angrepet.

Da krigen kom til Norge Allerede neste natt kom hjelpen i form av britiske jagere. Britene senket flere tyske skip. Fra Frankrike, Polen og Storbritannia kom det til sammen 25 000 soldater. Den 28. mai ble det satt inn et vellykket angrep mot Narvik. Allerede neste natt kom hjelpen i form av britiske jagere. I løpet av de neste dagene påførte man tyskerne betydelige tap da ti jagere, samt skip med forsyninger og militært personell ble senket. Nå ble det gjennomført et framstøt av norske og allierte styrker. Soldater fra Frankrike, Storbritannia og Polen deltok i kampene, til sammen godt over 30 000 mann. Den 28. mai ble det satt inn et hovedangrep mot Narvik. Etter harde kamper kunne man marsjere inn i byen. Dette var første gang under krigen at tapte Tyskland et slag. Tyskerne svarte på sin side med å bombe Narvik og Bodø. Gleden over seieren skulle likevel vise seg å bli kortvarig, for nå var krigen på Vestfronten tatt til for alvor. Dette betydde at de allierte måtte prioritere annerledes. Soldatene ble trukket ut av Norge, de allierte ville ha dem hjem for å kjempe der. Dette betydde at nordmennene stod alene mot overmakten. Resultatet ble kapitulasjon og overgivelse. Bilder: Fra kampene om Narvik. Soldater fra Norge, Polen og Tyskland. Gleden over seieren skulle bli kortvarig. De allierte soldatene ble trukket ut av Norge da de trengtes i Frankrike.

Da krigen kom til Norge Uten støtte fra de allierte var det vanskelig å fortsette kampen mot tyskerne. Man bestemte derfor at kongen og regjeringen skulle bli med britene til London. Det ble sendt ut en proklamasjon til det norske folk om at man ville fortsette å kjempe fra utlandet. Uten støtte fra de allierte ville det være vanskelig, for ikke å si umulig å fortsette kampene mot tyskerne. Man vurderte derfor to alternativer. Den ene muligheten var å forhandle med tyskerne om en demarkasjonslinje litt nord for Bodø. Sør for denne linje skulle Norge være okkupert, mens norske myndigheter skulle styre i nord. Alternativ to var at kongen og regjeringen skulle bli med britene til London for å fortsette kampen der. Det var dette alternativet man landet på. Den 7. juni 1940 la den britiske krysseren Devonshire ut fra Tromsø. Med på ferden fulgte kongen, kronprinsen og regjeringen, samt 70 andre nordmenn. Det ble sendt ut en proklamasjon til det norske folk om at kampen innenlands måtte oppgis, men at man ville fortsette å kjempe fra utlandet. Otto Ruge demobiliserte de norske styrkene. Senere skulle han bli sendt i tysk krigsfangenskap. Den 10. juni ble kapitulasjonspapirene signert i Trondheim. Den britiske krysseren Devonshire fraktet kongefamilien og regjeringen til London,

Da krigen kom til Norge ilde: Lenke: Rettigheter: Forside http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_101II-MO-0676-32,_Leichter_Kreuzer_%22Emden%22.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en Regjering http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6c/Nygaardsvold_Cabinet.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Altmark http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e7/Altmark_Incident.jpg Hambro http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3e/C.J._Hambro.jpg Quisling http://historie2.wikispaces.com/Vidkun+Quisling http://www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0 Blücher http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:German_cruiser_Bl%C3%BCcher_sinking.jpg Oscarsborg http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Oscarsborg_Fortress_under_air_attack,_9_April,_1940.jpg Haakon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Haakon_VII_FSA.jpg Oslo http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-L03744,_Norwegen,_Oslo,_Deutsche_Panzer_im_Hafen.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_101I-0762-281-30,_Oslo,_deutsche_Kfz_und_Panzer_I.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_101I-759-0139N-28A,_Norwegen,_Oslo,_deutsche_Offiziere_vor_Nationaltheater.jpg Ved Lillehammer http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-H26353,_Norwegen,_Kampf_um_ein_brennendes_Dorf.jpg Molde http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Kongebjorka.jpeg Hegra http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hegra_Fortress_gun_position.jpg Tyske krigsskip http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_101I-758-0056-35,_Norwegen,_deutsche_Kriegsschiffe.jpg Norge http://commons.wikimedia.org/wiki/File:HNoMS_Norge,_with_Bj%C3%B8rnson%27s_coffin_on_board.jpg?uselang=nb Soldater http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Norwegian_Army_Colt_heavy_machine_gun_at_the_Narvik_front_-_2_version.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Narvik001.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_183-2005-1202-500,_Norwegen,_bei_Narvik,_Gebirgsj%C3%A4ger.jpg Devonshire http://commons.wikimedia.org/wiki/File:HMS_Devonshire_%28Warships_To-day,_1936%29.jpg