Morfologi

Morfologi: Formlære. Læren om morfemer. Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

Morfemer: -Et morfem: det minste elementet med betydning i språket -Et ord kan bestå av ett morfem (hus) eller flere morfemer (hus-båt hus-båt-er, hus-lig, hus-et) Vi skiller mellom to hovedtyper morfemer:

Leksikalske morfemer Grammatiske morfemer: Mann-en, hus-et, hus-lig, fri-het-en. Deles videre inn i to undertyper: Bøyningsmorfem: Morfemer som bøyer ordet, hører ikke til stammen. Avledningsmorfem: Morfemer som hører til stammen. Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. Kan stå foran (prefiks) eller bak (suffiks). Eks: Hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het

Frie og bundne morfemer (basert på om morfemet kan danne ord alene eller ei) Frie morfemer: kan danne ord alene. Gjelder de fleste leksikalske morfemene: blå, nå, hus Bundne: kan ikke danne ord alene. Gjelder de fleste grammatiske morfemene: u-ro-lig, hest-ene, smil-te, brun-est-e

Morfologisk analyse: segmentering og identifisering Segmentering vil si å dele opp orda i segmenter, dvs i mindre deler eller enheter Identifisering vil si å sammenlikne for å finne fram til segmenter eller enheter som har samme betydning

De minste enhetene eller segmentene kalles morfer En morf er en minimal morfologisk enhet En morf har både en uttrykkside og en innholdsside

Morf med leksikalsk betydning <fisk> kaldblodig virveldyr <tomat> frukt av søtvierfamilien Morf med grammatisk betydning <en> entall, bestemt <er> flertall, ubestemt <er> som utfører <inn> av hunkjønn Kan ikke danne ord alene

En rot er en morf med leksikalsk betydning En formativ er en morf med grammatisk betydning Alle ord må inneholde minst en rot

Formativene kan deles i to hovedgrupper Affikser (formativer som kan skilles fra rota) Affikser som står foran rota – prefikser <behage> Affikser som står etter rota – suffikser <solen> Modifikasjoner (formativer som ikke kan skilles fra rota ) <menn>

Ordas oppbygning av morfemer Avledningsformativer skiller leksemer fra hverandre Bøyingsformativer skiller bøyningsformer av samme leksem fra hverandre Skjønnheten Kjønn (rot) + het (AF) + en (BF)

Sov sov (rot) Sover sov (rot) + er (BF) Sovn sov (rot) + n (AF) Sovner sov (rot) + n (AF) + er (BF)

Typiske avledningsmorfemer er: -lig (boklig), -sk (himmelsk), -dom (ungdom), -ing (raring), -else (forbannelse), -het (godhet), -lig (kjærlig), u- (uheldig), for- (foranledning)

Stamme Ord Bøyingsformativ(er) = Stamme Eller Rot + Avledningsmorfem = stamme Dvs: Rot = Ord minus BF og AF En rot er et morf som kan fungere som en stamme alene

Morfologiske trær – Hierarkisk morfologisk struktur

Sammensetning En sammensetning er et ord som består av flere ord Matfatet – et substantiv, en stamme, et bøyingsmorfem, to røtter