Direktør Marianne Andreassen Hvordan kan styringsinformasjon fra periodiserte regnskaper bidra til bedre beslutninger? Den nasjonale vei konferansen 7. april 2008 Direktør Marianne Andreassen

Litt om Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Etablert 2004. Etat under Finansdepartementet Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tre roller: Myndighetsutøvelse og forvaltning: Det statlige økonomiregelverket Konsernsystemer: Statsregnskapet og statens konsernkontoordning Økonomitjenester (frivillige): 70 % av statlige virksomheter får verktøy og tjenester innenfor budsjett/regnskap og lønn/personal fra SSØ 350 ansatte. Sentralenhet (Oslo) og 6 regionkontorer

Utviklingstrekk innenfor statlig økonomistyring

Trender innenfor statlig styring Økt ytre press fra brukere, skattebetalere og velgere som krever flere tjenester, bedre tjenester og at staten ikke må sløse med ressursene. Dagens brukere vil vite og velge. Dagens brukere kjenner sine rettigheter. Mangel på arbeidskraft i kombinasjon med den økte omsorgsutfordringen legger et stort press på å effektivisere. Ikke mangel på penger, men hoder og hender. Den teknologiske utviklingen, nye metoder, økt kompetanse om hva som virker og ikke virker gir grunnlag for å forbedre styringen. Dagens brukere krever tjenester basert på tilgjengelige muligheter og beste (internasjonale) kunnskap.

Utviklingstrekk innenfor statlig økonomistyring Større frihetsgrader i innretningen av styring og kontroll i statlige virksomheter (økonomiregelverket), men; Krav til risikostyring Krav til langsiktig planlegging Krav til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Utvikling av metoder for resultatmålinger Ny styringsinformasjon under utprøving i staten (11 piloter - periodiseringsprinsipp) Bedre tilskuddsforvaltning Effektivisere transaksjonshåndteringen - økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser Nytt innhold i mål- og resultatstyringen som skal understøtte effektiv ressursbruk Men mange fører sine regnskaper etter ligneede prinsipper

Hva dreier det seg egentlig om….. …….…legitimitet og tillit Ressursbruk Effekter Brukere av tjenestene Skattebetalere

God virksomhetsstyring i staten Statlig virksomhetsstyring Mål- og resultatstyring Risikostyring Eksterne forhold Samfunns- økonomisk analyse Budsjett/ regnskap Resultat- måling Evaluering Systemer Mennesker Prosesser

Styring i staten ofte mer krevende enn i private virksomheter Samfunns- og velferdsmål, ikke overskudd/avkastning (ikke klart definert ”bunnlinje”) - ofte mange mål for eksempel styrke konkurransekraften i næringslivet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Mange interessenter, ikke bare brukere for eksempel bilister, næringsliv, miljøaktivister Målkonflikter for eksempel rask fremkommelighet og unngå drepte og skadde på veien Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Men innslag av brukerbetaling Evne til å ta risiko og utvikle samfunnsgoder i statlige virksomheter (private hver for seg deler risikoen med andre)

Utprøving: Virksomhetsstyring med periodisert regnskap

Mål for bruk av periodiseringsprinsipp (som supplement til dagens kontantprinsipp) Bedre informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter slik at ressursbruken blir mer effektiv Informasjon om kostnader skal gi et bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til mål, aktiviteter og resultater Sammenlignbar kostnadsinformasjon Over tid i egen virksomhet Med andre virksomheter (statlige og/eller private) Mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter Bedre oversikt over statens eiendeler (aktiva) Dagens kontantprinsipp viser betalingen for ressursene – ikke hva ressursene koster i bruk Betalingen for veien, brua, tunnelen, jernbanen etc. – ikke hva dette koster i bruk i form av slitasje, vedlikeholdsbehov, reinvesteringsbehov

Bedre tjenester og effekter SSØ utarbeider for tiden veileder for beslutningstakere i bruk av periodisert regnskap: Hva viser det ? Hvordan kan jeg bruke det ? Få bedre oversikt Bedre beslutninger Bedre tjenester og effekter

Betyr dette økte bevilgninger…… Nei, et nytt regnskapsprinsipp gir ikke økte bevilgninger, men kan gi Bedre beslutninger for mer effektiv ressursutnyttelse (for gitte rammer) Bedre innsikt i konsekvenser av rammene (for eksempel konsekvenser av manglende vedlikehold) Bidra til bedre langsiktig planlegging

Forutsetninger for utprøvingen Utprøvingen av periodiseringsprinsippet i regnskapene skjer på virksomhetsnivå og skal ikke medføre noen endringer i virksomhetens økonomiske fullmakter. Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet. Virksomhetene skal fortsatt rapportere et regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet. Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper skjer som et supplement til kontantregnskapene.

Hvem skal bruke informasjonen Virksomhetene i sin interne styring Departementene i etatsstyringen (styringen av underliggende virksomheter) Tilleggsinformasjon til Stortinget Samlet dreier dette seg om å få til forbedringer i styringsinformasjon for virksomheter internt i statsforvaltningen (virksomheter som skal ivareta statlige oppgaver) som kan gi grunnlag for enda bedre beslutninger Prosjektet vurderer ikke Endringer i organisasjons- og styringsformer i staten (bruttobudsjetterte, nettobudsjetterte og forvaltningsbedrifter ligger fast) Endringer i finansieringssystemer, for eksempel resultatbaserte finansieringssystemer eller former for fondskonstruksjoner etc. Fleråring budsjettering – men økt vekt på langsiktig planlegging er viktig og ikke i konflikt med ett-årsprinsippet.

Piloter – (10) har avlagt årsregnskaper fom 2005 11 statlige virksomheter deltar (både brutto- og nettobudsjetterte) Stadig flere tar i bruk ulike varianter av periodiseringsprinsipp i sin interne virksomhetsstyring (også innenfor transportsektoren, men bare Jernbaneverket og Kystverket er piloter) Kontantprinsippet gir ikke tilstrekkelig styringsinformasjon ?

Periodiseringsprosjektet: Standarder Det foreligger en felles kontoplan. Dette gir en felles ramme for oppstillingene av regnskapet. Store administrative besparelser Det foreligger felles statlige standarder for regnskapsføring – enhetlig regnskapsføring 10 (+3) foreløpige standarder (SRSer) Utgangspunkt er standarder fra privat sektor med tilpasninger til statsspesifikke problemstillinger Resultatet er null for virksomheter som bare har bevilgninger -avskrivninger har ikke resultateffekt, men kostnadene fremkommer Hovedregel; Ikke oppbygging av virksomhetskapital (egenkapital) – aktivasiden er viktig (staten finansierer investeringene)

Regelverket Bevilgningsreglementet Bevilgninger skal skje etter kontantprinsippet Bevilgningsregnskapet (statsregnskapet) skal vise utbetalinger sett i forhold til bevilget beløp - kontantprisnippet Reglement for økonomistyring i staten har som formål (§1) å sikre at: a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) statlige midler brukes effektivt d) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte Bestemmelser om økonomistyring i staten Regler for bokføring, dokumentasjon og oppbevaring

Hvilke nøkkeltall fra periodisert årsregnskap kan gi styringsinformasjon i staten (ref ØR § 1)? Resultatgrad Bevilgningsandel Mer-/mindreinntektsgrad Opptjeningsgrad (Nettobudsj.virk) * Brukes midler, opptjenes inntekter, iht Stortingets vedtak og forutsetninger? * Forvaltes materielle verdier på en forsvarlig måte? * Oppnås mål ? Innfris resultatkrav? Avskrivningsandel Opprettholdelsesgrad Nedskrivningsandel Vedlikeholdsandel Tap på fordringer Omløpshastigheter Varelager Kundefordringer Leverandørgjeld Valg av styringsparametre forutsetter ofte sammenstilling av regnskapsinformasjon og annen type styringsdata * Er ressursbruken effektiv? Lønnskostnadsandel og årsverkskostnad Varekostnad Andre driftskostnader Valg av andre nøkkeltall for å måle produktivitet eller effektivitet forutsetter sammenstilling av regnskaps- informasjon og annen type styringsdata * De fire ”kravene” i ØRs formålsparagraf

Kostnader viktig for å vurdere produktivitet og effektivitet Produktivitets- og effektivitetsmål forutsetter kunnskap om KOSTNADER, dvs. periodiseringsprinsipp Innsats- faktorer Aktiviteter Produkter og tjenester Bruker- effekter Samfunns- Produktivitet Effektivitet

Hva gir kostnadsinformasjon Kostnadsinformasjon og aktivainformasjon i forhold til kontantprinsippet (utbetalinger): Kostnader bedre egnet enn utbetalinger som utgangspunkt for produktivitets- og effektivitetsmålinger Mer fullstendig kostnadsbilde Oversikt over eiendeler og forpliktelser God datakvalitet (reviderbart) Kan bruke informasjon direkte fra det periodiserte regnskapet til å fastsette nøkkeltall/styringsparametre Benchmarking med seg selv eller andre

Takk for oppmerksomheten !