Norrønt - substantiv Anne Fængsrud 24.11.2005 Ǫ ǫ đÞÞÞ.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Advertisements

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Opprett enkelt nyhetsbrev Oppgave: Opprette et enkelt selvstendig nyhetsbrev uten link til undersider. All tekst som skal presenteres skal ligge på samme.
Rådgiversamling på Stiklestad
Informasjonskompetanse + smarte tips & triks….
Torsdag 21. juni BIE Sommerskole ved Wenche (W) og Ulf (U)
Substantiv.
Å skrive en sakpreget tekst
Ett skritt foran 4 © Iréne Johansson 1 Kursmøte 5Verb Verb.
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Kursmøte 2 Kursmøte 2 Substantiv.
Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale
Språksystem og språkbruk
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Tre viktige krav Faglig kunnskap Fagdidaktisk refleksjon Skrivedugleik
Strukturerende elementer i UML
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
Kvisla/Reinsholm Birgit,Heidi,Rutta og Anne
PRONOMEN.
Nettsider er innhold. Innhold er oftest tekst. Tekst har en holdbarhetsdato.
Bøy substantivene i ubestemt form flertall og forklar setningene nedenfor Ta det piano! Kapittel 1 oppgave c.
Oppgave 4, side 106 – 107 Ubestemt artikkel foran substantivet.
Musikk En multimediepresentasjon Komposisjon –Tekstskaping Delt i grupper Tema 30 ferdiglagde ord –Refleksjon: hva, hvordan, hvorfor.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
KLIKK SAMLIV Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Mars 2009.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK
Wikipedia Den frie encyklopedi Nina Aldin Thune administrator Wikipedia.no.
Boknytt Hva er nytt i Panorama Vg1?
Ordklasser Inndelingen
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
© Westend 61/Masterfile/NTB Scanpix. Læringsmål kapittel 2 -forstå innholdet i tyske tekster som handler om fritid og sport -ta i bruk en rekke ord, uttrykk.
Artikkel. Bruk ulike kilder på en selvstendig måte Overskrift: Kort setning/frase som fremhever innholdet Første avsnitt: Hvem Hva Når Hvor Legg vekt.
* Slik taler norske politikere * Og slik stemmer Europa i Eurovision Song Contest.
NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du?
Språktrekk i fagtekster LUT, Setningsstruktur  Enklere oppbygning  Ny informasjon presenteres til høyre i setningen  Presenteringer med ”Det..”
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Morfologi A1A.
Morfologi.
Nyhetskrigen. Uke 46 2, Vinne dagens store sak Nyheter Sport Kultur Underholdning.
O PPGAVE 2, SIDE 102 – 103 I ARBEIDSBOKEN Sett inn bestemt eller ubestemt form av substantivet.
Imperativ. Oppfordring eller ber noen om noe: Gå! Kom! En bøyningsform på norsk – tre på tysk: Entall når vi snakker til en person vi sier du til – Stammen.
Språk og kultur. Flerspråklighet Typisk for vår tid: Økt kontakt mellom mennesker fra ulike deler av kloden. Økt innvandring til Norge. Konsekvens: Større.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Urnordisk. Hva sier LK06 – =710976&visning=5http:// =710976&visning=5.
Norrønt og moderne norsk Thomas Males/ScanStockPhoto.
Uke – Norsk: Jeg kan slå opp i ordlista og forstå hva ordlisteteksten betyr. Jeg kan lage spørsmål og intervjue en person. Matte: Jeg kan.
Substantiv er navn på Personer: Ola, Kari, Azeb, Olga, Meaza, Faizal Steder: Norge, Somalia, Norefjord, Rollag, Oslofjorden Dyr: en hund, en katt,en løve,
Tentamen i nynorsk Førebuing. Organisering Del 1: Grammatikk – Substantiv – Verb – Pronomen – Adjektiv – Genitiv (eigedomsord) Del 2: Tekstforståing –
Substantiv Substantiv er namn på noko eller nokon: F.eks: Ein bil, ei seng, eit hus, Petter, Trondheim, osv. Substantiv har tre kjønn: Hankjønn:Ein bil.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Oppgave 10 Sett inn riktig form av substantivet. Du må også sette inn bestemt / ubestemt artikkel der det er nødvendig. Torbjørn Egner - en folkekjær barnebokforfatter.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Repetisjon av norrønt: språk, litteratur og kilder
Substantiv Artikler og kjønn.
SUBSTANTIV Nynorsk grammatikk.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Kapittel 1: Hei!.
Norsk Grammatikk .
Oppgave 6 Side Sett inn riktig form av substantivet. Du velger selv et ord som passer inn i sammenhengen. Bilde:
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
Kapittel 3 oppgave a Sett inn bestemt eller ubestemt form av substantivet.
Mål: Kunne forklare kva eit substantiv er. Kunne bøyge substantiv
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Utskrift av presentasjonen:

Norrønt - substantiv Anne Fængsrud Ǫ ǫ đÞÞÞ

norrønt I dag Repetisjon Substantivinndeling Ubestemte substantiv i teksten Datalab Substantiv i bestemt form Substantiv i bestemt form i teksten

norrønt hestr hests hesti hest hestar hesta hestum hesta gestr gests gesti gest gestir gesta gestum gesti vǫllr vallar velli vǫll vellir valla vǫllum vǫllu fjǫrđr Fjarđar firđi fjǫrđ firđir fjarđar fjǫrđum fjǫrđu

norrønt Hva ligger på nettet? Studentnettside Norrønt språk – lærersidelærerside Norrønt språk – Kragerø vs vs Wikipedia – norrønt språknorrønt språk Norsk språkråd – herher Kviss og tips – herher Link fra Sigrid Link fra Anita

norrønt hinnhínhitt hínshinnarhins hínumhinnihinu hínirhínar hinna hínum hína

norrønt hestr-inn hests-ins hesti-num hest-inn hestar-nir hesta-nna hestu-num hesta-na gestr-inn gests-ins gesti-num gest-inn gestir-nir gesta-nna gestu-num gesti-na vǫllr-inn vallar-ins velli-num vǫll-inn vellir-nir valla-nna vǫllu-num vǫllu-na fjǫrđr fjarđar firđi fjǫrđ firđir fjarđa fjǫrđum fjǫrđu kommentarkommentarnår substantivet i ubestemt form ender på vokal, faller framlydsvokal

norrønt Bestemte former av substantivet Substantivet danner bestemte former ved å føye til den bestemte artikkel inn til de ubestemte formene av substantivet. I den eldste norrøne tida (eddadiktene) er bestemte former av subst. svært uvanlige, men gjennom den norrøne perioden blir det stadig vanligere å sette den bestemte artikkelen etter substantivet, for som et selvstendig ord, senere enklitisk (tilbakelevning) føyd til substantivet tilbake tilbake

norrønt sǫk sakar sǫk sakir saka sǫkum sakir sǫk-in sakar-nar sǫk-inni sǫk-ina sakir-nar saka-nna sǫku-num Hunkjønnsord har to stammer i norrønt – ustammene omtent bare hǫnd. Ó-stammene har oftest u-omlydt eller u-brutt nom, dat, akk entall. I-stammer har ofte i- omlydt rotvokal – som er gjennomført i hele paradigmet.