Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie til globalhistorie Regionhistorie og globalhistorie

Globalisering Ekspansjon, konsentrasjon og akselerasjon av globale forbindelser Overføring av makt fra stat til marked Kulturell globalisering Komprimering av tid og rom

Babylonsk verdenskart, Ca. 600 f.v.t.

”Hereford mappamundi” Ca. 1300

Verdenskart fra Ibn al-Wardis Kharidat al-Ajaib wa-faridat al-gharaib (1481, basert på kart fra sent 1000-tall)

Henricus Martellus, verdenskart, 1489

Martin Waldseemüller, verdenskart 1507

Abraham Ortelius, verdenskart 1570

The Human Web Utgangspunkt i dagens globaliseringsdebatt En rekke fellestrekk med eldre verdenshistorie Studiet av sivilisasjoner, ikke nasjoner Evolusjonisme Organiske forståelsesmåter Pessimisme

The Human Web Nettverk er sett av forbindelser som binder mennesker til hverandre Nettverk innebærer både samarbeid og konkurranse Nettverk skaper makt: kommunikasjon og generering av samarbeid er den viktigste form for sosial makt

The Human Web De nettverkene som genererer mest makt, ”vinner” på bekostning av andre Urbanisering og storbyer skaper tettere og mer effektive nettverk Nettverkenes historiske betydning blir stadig større Nettverkene får stadig mer omfattende økologiske konsekvenser

Globalisering før 1800 Mennesker Økologi Handel Religion

Sivilisasjoner Fra latin civis, byborger. Adjektiv: civilis, bymessig eller borgerlig I teknisk-juridisk forstand: omfattet av sivilretten, den lovgivningen som omfatter livet i byene

Sivilisasjoner Ethvert avgrensbart samfunn, kjennetegnet ved en egen måte å leve på. I praksis synonymt med kultur, men i teknisk henseende et mer spesifikt begrep

Sivilisasjoner Normativt: Et høyere kulturelt nivå, kjennetegnet ved kulturelle former og kontrollert, ikke-voldelig atferd. Sivilisasjon som motsetning til barbari

Sivilisasjoner Komplekse, hierarkiske samfunn der en viss andel av befolkningen bor i byer og livnærer seg av produserte matvarer Sivilisasjoner kan sies å ha ulike ”stiler” eller måter å være siviliserte på Sivilisasjoner avgrenses enten mot andre sivilisatoriske ”stiler” eller mot jeger- og sankersamfunn

Sivilisasjoner I praksis er de ulike betydningene av begrepet ”sivilisasjon” ikke uavhengige av hverandre Historisk innebærer bruken av begrepet ofte normative vurderinger Komplekse samfunn er ofte ansett som mer ”høyerestående” enn andre

Sivilisasjoner ”Nilen – Indus-korridoren”: Eufrat/Tigris i Mesopotamia, nåværende Irak Nilen, Egypt Indus med bielver, nåværende Pakistan Fra ca. 3500 – 3000 f.v.t.

Sivilisasjoner Nord-Kina, omkring midten av Huang He, ”Den gule flod” Fra ca. 3000 f.v.t.

Sivilisasjoner Amerika: Mexico og Guatemala Sør-Amerika: det peruvianske kystlandet fra ca. 2500 f.v.t., senere det sentrale Andes, fra ca. 900 f.v.t.

Jeger- og sankersamfunn Rikt og sammensatt kosthold Kollektiv kultur: alt deles straks Lav arbeidsinnsats, sosial tilværelse Slektsskapsbåndenes betydning Lav befolkningsvekst Animisme Svært begrensede virkninger på omgivelsene

Jordbruksrevolusjonen Antakelig først i Midt-Østen, men etableres isolert i ulike regioner til ulike tider Uklare grenser mellom sanking og jordbruk Etablering av større menneskelige nettverk, men også av nye nettverk mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører

Jordbruksrevolusjonen Jordbrukets byrder: Arbeidskrevende Planlegging og logistikk Eksponering for sykdom og uår Mindre sammensatt og næringsrikt kosthold

Jordbruksrevolusjonen Jordbrukets forklaringer: Fastboende vil være fastboende. Utvikling av eiendomsfølelse Fast bosetning styrker muligheten til å få flere barn Jordbrukets større avkastning absorberer og forsterker befolkningsveksten

Jordbruksrevolusjonen Kina 7000-4300 f.v.t. Ris, soyabønner Sørvest-Asia 9000-2000 f.v.t. Bygg, hvete, linser Mexico 4000-2000 f.v.t. Squash, mais, bønner Afrika sør for Sahara 3000-1000 f.v.t. Sorghum, ris Sydøst-Asia Usikker tidfesting Taro, yams, Sitrusfrukter, ris Sør-Amerika 3000-2000 f.v.t. Manjok, potet, søtpotet

Jordbruksrevolusjonen Hovedpoeng: Jordbruket generer overskudd. Jordbrukere produserer mer enn de selv trenger for å overleve Overskudd i jordbruket frigjør arbeidskraft og muliggjør utbytting

Jordbruksrevolusjonen Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: svibruk og avskoging

Jordbruksrevolusjonen Jordbruksrevolusjonens økologiske endringer: vanningsanlegg, salt og silt

Jordbruksrevolusjonen Sør-Kina og Sørøst-Asia: ris

Jordbruksrevolusjonen Afrika: Korn og kveg Amerika: tre opphav Mexico, ca. 3000 f.v.t.: mais, bønner, squash Sør-Amerika, ca. 3000 f.v.t.: rotfrukter Nord-Amerika, ca. 2500 f.v.t.: solsikke, klatreplanter

Jordbruksrevolusjonen Ulike mye mer produktivt i Eurasia enn i Afrika og Amerika Overskuddet i jordbruksproduksjonen er avgjørende for all senere historisk utvikling Jordbruksrevolusjonen er ikke ”ferdig”: Fremdeles ramme om den gjensidige konstitueringen av ”menneske” og ”miljø”

Midt-Østen

Zagros-fjellene

”Den fruktbare halvmåne”

Jeriko Festningsverk bygd ca. 8500 – 7500 f.v.t. Var sentralmakt en forutsetning for befestningen? Handelssentrum

Catal Hüyük Plan over landsbyen Bosetning fra ca. 6000 f.v.t.

Catal Hüyük

Catal Hüyük

Catal Hüyük

Midt-Østens ”jordbrukskompleks” Hvete, bygg, erter, linser Sau, geiter, kveg Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

Midt-Østens samfunnsstruktur Sentrale utviklingstrekk: Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader Begynnende sosial lagdeling Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

Tidlige byer i Midt-Østen

Midt-Østens jordbrukskompleks Hva er ”sivilisasjon”? Samfunnshierarkiets basis og historie Makt Ressurser Status Ideer Historie Individualitet

Midt-Østens jordbrukskompleks Hovedmomenter: Jordbruksrevolusjonens virkninger Sivilisasjon og nettverk Ikke enkeltbegivenheter eller –personer Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

Elam

Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Elam En sentralisert stat? Ca. 3000 – 1500 f.v.t. Sentrum i Susa Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Modell av Susa

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t. Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.

Byene på det mesopotamiske slettelandet Stor befolkning, god jord, raskt økende folketall Behov for økning av ressursene Øke produksjonen Øke territoriet Monopolisere territoriet

Keramikk fra Uruk

Templet i Ur, ca. 2100 f.v.t.

Et anakronistisk begrep? Den verdslige makten Et anakronistisk begrep? Håland: Det er ”omstridt hvordan den verdslige makt vokser frem” Hvor kommer makten fra? Håland: ”Materialet tyder på at en adelig klasse fikk en uforholdsmessig stor del av det samfunnet produserte.”

Permanent spenning og teknologisk drivkraft Nomader og fastboende Permanent spenning og teknologisk drivkraft Overtakelse av eksisterende strukturer og forestillinger Grunntrekk ved eurasiatisk historie frem til 1400-t. e.v.t. Ca. 2330 f.v.t.: første kjente nomadiske erobring: Sargon

Sumerisk sivilisasjon Nettverk Byråkrati Ulike statsdannelser, riker og imperier – men også utviklingen av ett nettverk, én sivilisasjon Spenninger i pensum: Begivenheter versus evolusjon og stabilitet Herskere og dynastier versus nettverk Folkegrupper versus ”menneskeheten”

Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. Lovstyre Flere ekspansjonsfaser Det babylonske riket Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. Lovstyre Flere ekspansjonsfaser Nebudkanesar I, ”grunnlegger” Nebudkanesar II, erobring av Jerusalem 597 f.v.t.

Det gudegitte som legitimering av lov og regime Israelittenes gud: Religion Det gudegitte som legitimering av lov og regime Israelittenes gud: Monoteisme Kontraktsforhold: utvalgt status mot troskap Kontraktsvilkår i endring

Israelittenes gud

Sivilisasjoner: Sumer Eposet om Gilgamesj, kjent i babylonske versjoner fra 1800 f.v.t., bygd på eldre beretninger

Sivilisasjoner: Sumer Skriftens historie: Liste over titler og yrker, ca. 3000 f.v.t. Bakside med eldste kjente individuelle signatur

Sivilisasjoner: Sumer Byer med tre befolkningsgrupper: Jordeiere Bybefolkning knyttet til handel Presteskap og hellige hushold

Jordbruksrevolusjon og sivilisasjon Differensiering Hierarkisering Kommunikasjon Handel Religion