DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 1 DRI 2001 Pensumseminar 25. aug Interaktive nettsteder og IKT i forvaltningen Litt om forelesningene så langt Hva er interaktive nettsteder –Tjenestetrappa –Kvalitetskrav til offentlige nettsteder –Litt om arkitektur for interaktive nettsteder Rammer for offentlig bruk av IKT – Litt om ansvar og myndighet vedr. IKT – Noen problemer knyttet til dagens IKT bruk

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 2 Pensumseminar og obligatoriske oppgaver Pensumseminarer (6 i løpet av semesteret) –Ledes av en gruppelærer –Studentene presenterer et tema som er knyttet til pensum –Hver student skal gjøre en presentasjon Obligatoriske oppgaver: –3 obligatoriske oppgaver – må være godkjent –Gjøres av grupper på 3-4 studenter –Gruppa har sjøl ansvar for å organisere seg, bestemme arbeidsdeling, felles kollokvier etc. –Oppgavene presenteres & diskuteres på seminarene.

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 3 Hva dere bør vite om Internett/WWW Kjenne til Internett-modellen, og spesielt protokollene TCP/IP, HTTP og HTML Kjenne godt til hvordan en bruker nettlesere (helst flere enn en, f eks Opera og ) Forstå prinsippene for å lage en hjemmeside –Organisering av filer på eget hjemmeområde –Hvordan en legger inn ’html-koder’ i en tekst Se forelesningene i DRI 1002, Braadland, kap. 12, og forkurser for DRI 1001 og DRI 2001 studenter.

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 4 Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn “e-service” : Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Politikere Den digitale forvaltningen E-demokrati Demokrati-modeller IKT-løsninger ”Styring og administrasjon” Forvaltningsorganer Hvor plasserer vi Are V. Haugs forelesning i dette skjemaet ???

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 5 Hvilke departementer og andre offentlige etater er viktige for IKT-bruken i off. sektor Moderniseringsdepartementet (Mod) har et overordnet samordningsansvar –Statskonsult er Mod underliggende kompetanse-organ også innen IKT – er nå fristilt som et AS : –Norge.no: Kommunal- og reg. dep. Kommunene + KS Riksarkivaren forvalter arkivinstruksen mm : Andre viktige: FIN: NHD: se særlig: Brønnøysundregistrene ASD::

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 6 Den tradisjonelle forvaltningen? Back-office systemer: Saksbehandling andre fagsystemer Brukerne – hvordan hadde de det? Førstelinje

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 7 Da Internett/WWW kom – en digital forvaltning Back-office systemer: Saksbehandling andre fagsystemer Brukerne – de kan da gjøre noe sjøl ? Brukerne ? Førstelinje

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 8 E-forvaltning fase IV- nesten sjølbetjening ? Brukerne – de kan gjøre enda mer. Back-office systemer: Saksbehandling andre fagsystemer

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 9 IKT i det offentlige 2002 Noen ulike typer systemer (repetisjon fra DRI1001) Felles infrastruktur og kommunikasjonsløsninger –E-post, systemer for deling av data, kalendersystemer, Systemer for samarbeidstøtte og samhandling Intern-administrative systemer –Lønn-personal, regnskap, arkiv, osv, Brukertjenester –Informasjonstjenester, elektroniske skjemaer,... Fagsystemer –Systemer som baseres på et regelverk og skal understøtte beslutninger (vedtak) –Eks: Saksbehandlersystemer i Lånekassa, samordnet opptak, Trygd, Ligningsetaten Hva er sammenhengen mellom disse ulike typer systemer

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 10 Fagsystemer Knyttet til den enkelte etats spesielle saksområde Forankret i en delegert myndighet fra Storting og departement Hjemlet i lov(er) forskrifter og annet regelverk –Eks: –Trygdesystemer –Skatt – og ligning –Tollbehandling –

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 11 Elektronisk saksbehandling – Saksbehandlersystemer Statens generelle kravspesifikasjon krav/index.htm

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 12 Interaktive brukertjenester – noen eksempler Nettside med informasjon som tillater begrenset kommunikasjon mellom bruker – nettsted, som f eks. Interaksjon nettsted – bruker, f eks. utfylling av skjema, ev elektronisk innsending (men manuell behandling) d=2006 Nettjenester som tilbyr saksbehandling og vedtak Hva skiller disse ulike typer systemer

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 13 Hvilke krav bør vi stille til offentlige nettsteder? Her diskuterer vi i plenum ulike krav til nettsteder. Hva mener du? Det generelle indikatorsettet for kvalitetsvurderinger finnes på :

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 14 Et internasjonalt rammeverk for å klassifiserer offentlige nettsteder: Den såkalte tjenestetrappa:

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 15 Eksempler på de ulike trinnene 1. trinn: ”Brosjyre på nett”: Ren informasjonsformidling på generelt nivå, ingen søkefunksjoner mm 2. Enkel interaktivitet, som har søkefunksjoner k.aspx?id=2006

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 16 Trinn 3: Individuell kommunikasjon, f eks elektroniske skjemaer som kan fylles ut online og sendes direkte. : Innebærer oppslag mot interne fagsystemer/databaser NB: Dette krever ofte elektronisk identifikasjon

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 17 Trinn 4 (nesten??) Elektronisk Interaksjon og samhandling, forutsetter at flere offentlige etater samhandler, f eks x?id=9483http:// x?id=9483

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 18 Noen referanser til bruk av dette rammeverket Online availability og Public services : nline_availability_public_services_5th_measurement_fv4.PDF (Her brukes betegnelsen : The scoring framework Generelt om E-government overnment/index_en.htm overnment/index_en.htm New report on e-government in the EU MemberStates published

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 19 Nettsteder er komplekse byggverk

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 20 Hva karakteriserer forvaltningen i Norge? En sterk sektorisert forvaltning –Hvert departement har ansvar for sine underordnede etater og institusjoner Desentralisert og delegert ansvar –De enkelte virksomhet har betydelig frihet og ansvar i organisering og oppgaveutføring – innen gitte rammer Et grunnleggende skille mellom stat og kommune, men Kommunal og regionaldepartementet har en overordnet rolle i statens ’styring’ av kommunene Sentralforvaltningens nettsted: Kommunale nettsteder >

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 21 Noen hovedtrekk ved statens styring av IKT Desentralisering og sektorisering Hver enkelt statlig virksomhet har ansvar for sin egen IKT-bruk –Omfatter både planlegging, utvikling/kjøp og bruk –Må ivareta hensyn til lover og regelverk –Spesielt vurdere behov og krav til sikkerhet Hver fagdepartement har overordnet ansvar for bruk av IKT innen sin sektor –Godkjenne større investeringer og utviklingsarbeider –Vurdere behov for infrastrukturtiltak og andre spesielle forhold

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 22 Moderniseringsdepartementet (Mod) har et overordnet samordningsansvar Generelt bidra til modernisering og effektiv bruk av IKT i staten Etablering av nødvendige fellesløsninger der dette ansees nødvendig –Standardisering, f eks. innen datakommunikasjon –Retningslinjer for IKT-bruk, f eks elektronisk saksbehandling etc, –Overordnet sikkerhetsarbeid,bl.a. PKI-løsninger Statskonsult er Mods underliggende kompetanse- organ også innen IKT – er nå fristilt som et AS Riksarkivaren forvalter arkivinstruksen mm

DRI2001 Høst 05 - Pensumseminar 25. aug Arild Jansen 23 Kommunenes og fylkeskommunenes bruk av IKT Hver kommune og fylkeskommune velger sin egne IKT-løsninger og IKT-organisering Men statlige pålegg ’styrer’ deres IKT-bruk –Lover og regler –Pålegg om innrapportering –Styring innen de enkelte sektorer : skole, helse Kommunenes sentralforbund (KS), i samarbeid med Statskonsult bidrar til samarbeid og fellesløsninger og søker å forenkle kommunikasjon mellom stat og kommune Statskonsult : KS: