Obligasjonsrett Vår 2010 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad

Direktekravsforholdet Grunnmodellen: Det underliggende forhold Avtaleforholdet H M K Krav Krav Årsaken til kontraktbruddet Direktekravsforholdet

Hensyn pro/ctra direktekrav Kreditors behov, f.eks. Medkontrahenten (M) er konkurs Medkontrahenten (M) er utenlands Ubekvemt verneting Bare hjemmelsmann (H) kan rette Prosessøkonomiske hensyn Rimelighetshensyn Hensyn ctra. Forstyrrende element i forholdet medkontrahent (M) og hjemmelsmann (H)

Fremvekst og bakgrunn Romerrettslig utgangspunkt Kontrakten binder bare partene i avtalen (”privity of contract”, relativitetsgrunnsetningen) Direktekrav bryter med relativitetsgrunnsetningen Relativitetsgrunnsetningen henger sammen med viljesprinsippet og dogmet om viljen som kontraktens grunnlag. Den moderne kontraktsrett bygger i økende grad på objektive kriterier – vedtakelse, tolkning, ugyldighet

Hjemmelsgrunnlagene: Direkte- krav Avledet kontraktansvar Deliktsansvar Avtaleforholdet M-H (Tredjemanns- avtale) Avtaleforholdet M-K Cesjon Lov- hjemmel Alminnelig prinsipp

Lovfestede bakgrunnsregler om direktekrav Typisk med regler om direktekrav i den moderne kontraktslovgivning: Kjl. § 84 Avh.l. § 4-16 Bustadoppføringslova § 37 Håndverkertjenestelova § 27 Forbrukerkjøpslovens § 35 Kommisjonsloven § 56 Transportretten er preget av regler som innebærer direkteansvar: Sjøloven § 286 Luftfartsloven § 10-32 Vegfraktloven § 45 Juridisk fakultet, Institutt for privatrett

Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (1) ”Subrogasjon” (”Cessio legis”) Kreditor trer automatisk inn i debitors krav mot hjemmelsmannen Kjl. § 84(1) ”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren” Avhl. § 4-16(1) ”Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren.”

Subrogasjon: Subrogasjon (Ms krav mot H) H M K Direktekravet

Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (forts.) (2) Springende regress (dobbeltbegrensning) Kreditor gjør sitt misligholdskrav gjeldende innenfor rammene av debitors misligholdskrav mot hjemmelsmannen Fkjl. § 35 første ledd ”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet” Hvtjl. § 27(1) ”Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet Buopfl. § 37 første ledd NS 8405 pkt. 37

(dobbeltbegrensning): Springende regress (dobbeltbegrensning): ”Tilsvarende krav” (subrogasjon) + ”Sitt krav” (springende regress) H M K Begrensning av kravet Direktekravet

Subrogasjon og springende regress – noen likheter og forskjeller Det dreier seg om hjemler for direktekrav i flere ledd, som også kan anvendes på lengre kontraktskjeder Reglene gir anvisninger på ulike kriterier for begrensning av kravets størrelse.

Hvem kan det søkes direktekrav mot? Tidligere salgsledd Kjl. § 84 første ledd: Begrenset til dette Fkjl., avhl., hvtjl. og buopfl.: Tidligere salgsledd + andre persongrupper som står i kontraktsforhold med medkontrahenten Andre tidligere avtaleparter generelt Avhl. § 4-16, buopfl. § 37 første ledd Kontraktsmedhjelpere, retroaktive avtaleparter Bestemte typer avtaleparter Fkjl. § 35 fjerde ledd: ”Utført arbeid på tingen” Hvtjl. § 27(4): ”Yrkesutøver som har utført arbeidet eller den del av det” NS 8405 pkt. 37: ”Kontraktsmedhjelpere”

Tidligere salgsledd + utført arbeid Kjl. § 84(1) Kommersielt. Forbruker, jf. fkjl. § 35.5 Subrogasjon Tidligere salgsledd Avhl. § 2-16 Kommersielt/ forbruker Tidligere salgsledd + andre tidligere kontraktsparter NS 8405 pkt. 37 Kommersielt Springende regress Entrepenørens kontraktsmed-hjelpere Fkjl. § 35 Forbruker Tidligere salgsledd + utført arbeid Hvtjl. § 27 Tidligere salgsledd + utført arbeid Buopfl. § 37

Direktekrav i kontraktsforhold utenfor de lovfestede tilfeller Høyesteretts fremgangsmåte pragmatisk og preget av forholdene i den konkrete sak: Rt. 1976 s. 1117 – Siesta Rt. 1981 s. 445 - Davanger Rt. 1995 s. 486 - Nordland Rt. 1998 s. 656 - Veidekke Juridisk fakultet, Institutt for privatrett

Nya Asfalt Haaland Dyvi Transport- bedrift Kranselskap Eier av seilbåt Rt 1976 s. 1117 (Siesta Nya Asfalt Haaland Dyvi H M K Krav Krav Transport- bedrift Kranselskap Eier av seilbåt

Davanger Pedersen Holme Husselger Byggmester, opprinnelig eier Rt 1981 s. 445 (Davanger) Davanger Pedersen Holme H M K Krav Krav Husselger Byggmester, opprinnelig eier Huskjøper

Nordland Holger Fischer Bachke Maskin Transport- bedrift I Transport- Rt 1995 s. 486 (Nordland) Nordland Holger Fischer Bachke Maskin H M K Krav Krav Transport- bedrift I Transport- Bedrift II Bestiller av transport

Ullerudåsen borettslag Veidekke Moelven Hoved- entrepenør Under- Rt 1998 s. 656 (Veidekke) Ullerudåsen borettslag Veidekke Moelven H M K Krav Krav Hoved- entrepenør Under- entrepenør Byggherre

Direktekravsforholdet Grunnmodellen: Det underliggende forhold Avtaleforholdet H M K Krav Krav Årsaken til kontraktsbruddet Direktekravsforholdet

Grunnlag for direktekrav utenfor de lovfestede tilfeller? Intet enkelt kriterium Forslag til analyseverktøy på grunnlag av rettspraksis, jf. A.B. Tørum, Direktekrav, Oslo 2007 Grunnvilkår Sentrale retningslinjer Andre retningslinjer Fordeler og begrensninger ved analyseverktøyet

Grunnvilkår Mislighold Kontraktskjeder Tilsvarende krav H M K Krav

Sentrale retningslinjer Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav? Har kreditor et legitimt behov for direktekrav? Har kreditor et misligholdskrav mot medkontrahenten, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?

Andre retningslinjer Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos hjemmelsmannen Hensynet til medkontrahenten Hensynet til hjemmelsmannen Hjemmelsmannens eventuelle ”særlige stilling” Rettstekniske, prosessøkonomiske og oppgjørstekniske hensyn Eventuell subsidiaritet Se f.eks. Rt. 2007 s. 1768 (Grev Wedels Plass 9)

Prisavslag – 10 %: 200 800 1000 H M K K=8000 K=10.000 Latent regresskrav? (1000 – 800 = 200) 200 800 1000 H M K K=8000 K=10.000

Latent erstatningskrav? = 200 Heving: Latent erstatningskrav? = 200 Betaling - 800 kr Betaling - 1.000 kr H M K Restkrav - 200 kr Restitusjon = 800 kr Y Erstatning = 200 ? Restitusjon

Direkte deliktskrav Situasjon: Hjemmelsmannen (H) begår kontraktsbrudd mot sin medkontrahent (M), noe som medfører tap for kreditor (K). Kan (H) rette krav direkte mot (M) på deliktsgrunnlag? Hs ansvar overfor M vil i utg.pkt. følge av kontrakt, mens Ms ansvar overfor K må i utg.pkt. følge av alminnelige handlenormer. Vesentlige forskjeller for de to ansvarsformer Deliktsansvar gjelder erstatning, ikke andre sanksjoner. Det gjelder ikke noe kontrollansvar. Erstatningsutmålingen blir ikke nødvendigvis den samme. Andre foreldelsesregler. Juridisk fakultet, Institutt for privatrett

Direkte deliktskrav (forts.) Spørsål om rene formuestaps erstatningsrettslige vern. Flodbølgeargumentet Rt. 1991 s. 1335: HR viser tilbakeholdenhet I visse tilfeller ansvar Profesjonsansvar - Rt. 1989 s. 1317 (advokatansvar) Informasjonsansvar Denne type ansvar virker ubestemmelig i omfang, persongruppe og tid, og søkes derved begrenset Obiter i Rt. 1995 s. 1350: ”Også for takstmenn må man legge til grunn at de har et ansvar ikke bare overfor sin oppdragsgiver, men også overfor andre brukere av takster.” Rt. 2008 s. 1464 (ACE): Informasjonsansvar for takstmann overfor eiendomsselgers forsikringsselskap (eierskiftefors.) HR: Tre ”kriterier”/momenter (jf. amerikansk rett) (i) Informasjonen må være villedende og skyldes uaktsomhet (ii) Skadelidte må ha hatt en rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter informasjonen (iii) Informasjonen må ha vært ment for skadelidte

Direktekrav basert på ugrunnet berikelse Finnes ingen rene eksempler på høyesterettsdommer som sier at et direktekrav kan baseres på et synspunkt om ugrunnet berikelse alene. Men brukes som støtteargument i Rt. 1981 s. 445.

Kombinasjonsgrunnlag Argumenter fra det ene grunnlag brukes som støtteargumenter når den annen ansvarsform diskuteres Rt. 1981 s. 445 (Davanger) Rt. 1995 s. 486 (Nordland) Rt. 1976 s. 1117 (Siesta)