Obligasjonsrett I Direktekrav Ola Mestad Professor dr

Presentasjon om: "Obligasjonsrett I Direktekrav Ola Mestad Professor dr"— Utskrift av presentasjonen:

1 Obligasjonsrett I Direktekrav Ola Mestad Professor dr
Obligasjonsrett I Direktekrav Ola Mestad Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett JUS3111, 5. februar 2019

2 Tema for dagen Direktekrav
Og litt om grensa mellom direktekrav og ansvar etter vanlege skadebotreglar Krav frå ein kreditor i kontraktsforhold mot eit tidlegare kontraktsledd enn sin eigen kontraktspart Eksempel: Bilkjøpar C gjer krav bygd på mangel ved bilen gjeldande mot importør A, ikkje mot sin bilseljar B Om slike spørsmål finst det no omfattande lovregulering og ein del rettspraksis Frå 1974 og framover. 2 HR-dommar berre i 2018!

3 Kva er rart med direktekrav?
Nokon gjer krav gjeldande mot ein som ho ikkje har kontrakt med Rettsteoretisk krevjande Brot på relativitetsgrunnsetninga “The doctrine of privity of contract is a common law principle which provides that a contract cannot confer rights nor impose its obligations upon any person who is not a party to the contract.” Wikipedia Mange land godtar ikkje direktekrav Det kan bli rota opp i rettsforhold der ein part tenkte at forholdet var oppfylt og avslutta

4 Kva er grunnen til å godta direktekrav ved mangel?
Den som har forårsaka mangelen må svare for seg Det kan vere: Produsenten av ein ting Den som har gitt misvisande opplysningar om ein ting Den som har gjort feilen, t.d. ein elektrikar ved husbygging Det kan vere praktisk eller nødvendig å gå forbi kontraktsparten Parten konkurs eller bortreist eller vanskeleg Forbrukarvern

5 Lovregulerte direktekrav
Generelle lover Kjøpsl. § 84 første ledd, avhl. § 4-16 Forbrukarlover Fkjl. § 35 første og fjerde ledd, hvtl. § 27, bustadoppfl. § 37 2 teoretiske modellar Subrogasjonsmodellen Dobbeltavgrensingsmodellen (Springande regress) Omgrepet springande regress kjem av at «C benytter Bs regresskrav mot A som grunnlag for direkte aksjon mot A» (Bergsåker, Pengekrav s )

6 Subrogasjonsmodellen kjl. § 84
§ 84 første ledd «Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel​ gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.» Korleis ser ein at dette er subrogasjon? C (kjøpar) kan gjere Bs (seljar) mangelskrav gjeldande direkte mot A (tidlegare salsledd) Som om Bs krav var overdratt til C (subrogasjon, cessio legis) – Sjå Bergsåker, Pengekravsrett s , jfr 134 Tilsvarande avhl. § 4-16

7 Dobbeltavgrensingsmodellen fkjl. § 35 første ledd
§ 35 første ledd: «Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.» Korleis ser ein at dette er dobbeltavgrensingsmodell? C (forbrukar) kan gjere sitt krav gjeldande mot A («tidligere yrkessalgsledd») for så vidt B («selgeren» etc) kan gjere tilsvarande krav gjeldande mot A

8 Andre dobbeltavgrensingsreglar
Hvtl. § 27 Bustadoppfl. § 37 Men vi skal halde oss til fkjl. § 35

9 Fkjl. § 35 første ledd - mangelskrav
Kva er eit «mangelskrav»? Krav på grunnlag av mangel Inkludert rettsmangel Men altså ikkje krav pga kontraktsbrot i form av forseinking Fkjl. § 26 Avhjelp (retting og omlevering) Prisavslag Heving Skadebot Dette er lovgivars intensjon Sjå utførleg om § 35, Arnulf Tverberg, Forbrukerkjøpsloven (2008) s

10 Fkjl. § 35 første ledd – tidlegare ledd
«tidligere yrkessalgsledd» Er det berre den som har selt til seljar? Nei, alle ledd bakover, berre det er yrkesseljar Inkludert kommisjonærar Pluss fjerde ledd «Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen.»

11 Fkjl. § 35 første ledd – «tilsvarende krav»
«for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen» Art – prisavslag og skadebot er av ulik art retting Omfang Skadebot er enklast

12 Fkjl. § 35 tredje ledd - reklamasjon
§ 35 tredje ledd «Reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen.» § 27 første ledd – relativ reklamasjonsfrist «Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.»

13 Reklamasjon § 27 andre ledd- absolutt reklamasjonsfrist
«Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g [rettsmangel].» Fjerde ledd «Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.​ Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens​ regler om foreldelse.»

14 Reklamasjon – tolking av § 35 tredje ledd
Tredje ledd «Reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen.» Dette er uttømande regulering av reklamasjonsfristar overfor det tidlegare yrkessalsleddet Seljars (Bs) krav kan vere avskore, C kan likevel ha krav mot alle A’ar Det «tilsvarende krav»’et kan altså ha falle bort Reklamasjon må skje mot den A som kravet vert gjort gjeldande mot

15 Fkjl. § 35 sjette ledd – avskoren motrekning
Sjette ledd «Tidligere salgsledd kan ikke motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren.» Dette avskjer også motrekning med konnekse krav

16 Fkjl. § 35 femte ledd, jf kjl. § 84 første ledd
Tospora system – ekstra rettar for forbrukar Femte ledd «Forbrukeren kan også gjøre krav gjeldende etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av paragrafen her.» Gir dette noko ekstra? I tilfelle C har kjøpt tingen «som den er» i motsetning til tidlegare ledd Tidlegare ledd ikkje er yrkesseljar, men t.d. ein forbrukar som har selt ein bil til bruktbilforhandlar

17 Ny dom HR-2018-648-A Registerreim/bruktbil
Kjl. § 84 andre ledd: «Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd etter forbrukerkjøpsloven​ § 35.» «Saken gjelder spørsmålet om en kjøper av en bruktbil kan fremme mangelskrav direkte mot et verksted som etter avtale med selgeren hadde gjort arbeid på bilen.» (1)

18 HR A Fkjl. gjeld i utgangspunktet ikkje for kravet fordi seljar var privatperson, jfr. fkjl. § 1 andre ledd, «når selgeren … opptrer i næringsvirksomhet» Fkjl. § 35 fjerde ledd: «Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen.»

19 HR A «Ordlyden og paragrafoverskriften i kjøpsloven § 84 taler for at bestemmelsen utelukkende regulerer direktekrav mot tidligere salgsledd. Forbrukerkjøpsloven § 35 retter seg også i første rekke mot tidligere salgsledd. Det gir derfor mening å forstå henvisningen i kjøpsloven § 84 andre ledd som en henvisning til de delene av forbrukerkjøpsloven § 35 som gjelder krav mot tidligere salgsledd, mens direktekravsadgangen i fjerde ledd overfor yrkesutøvere som har utført arbeid på tingen, ikke er omfattet. (29)

20 HR A «Men direkte regulerer kjøpsloven § 84 bare krav mot tidligere salgsledd. Det må derfor bygge på en antitetisk tolkning, om man legger til grunn at § 84 stenger for direktekrav mot yrkesutøvere som har utført arbeid på tingen. En slik antitetisk tolkning er uproblematisk hvis det kan konstateres at dette har vært lovgivers hensikt. Hvis ikke, må det vurderes nærmere om det er grunnlag for en slik antitese.» (29)

21 HR-2018-648-A Lang gjennomgang av forarbeid og forhistorie, og så:
«Det er bare adgangen til å gjøre direktekrav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd som drøftes. Det er ikke holdepunkter for at man også så for seg å innføre en rett til å fremme direktekrav overfor andre yrkesutøvere. På den annen side gir forarbeidene heller ikke grunnlag for å konkludere med at lovgiverne har ment at det skulle gjelde forskjellige direktekravsregler overfor tidligere yrkessalgsledd og yrkesutøvere som har utført arbeid på tingen. Det kan synes som om problemstillingen ble oversett.» (38)

22 HR A «Slik er også Nordland-dommen [Rt 1995 s. 486 Frese- og boremaskin, som vi har omtalt om grov aktløyse] blitt oppfattet i juridisk teori, se Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utgave 2011 side 827 og Amund Bjøranger Tørum, Direktekrav, 2007 side 314, som fremhever at dette viser at Høyesterett ikke har villet tolke lovregler om direktekrav antitetisk, men har «gått langt i å supplere selv finmaskede lovregler.» «Oppsummeringsvis er det etter mitt syn god rettskildemessig dekning for å supplere kjøpsloven § 84 med ulovfestet rett.»

23 HR A - avslutning Utførleg gjennomgang av ulovfesta og lovfesta direktekravsreglar og reelle omsyn «Situasjonen her ligger nær tilfeller hvor loven har oppstilt direktekravsadgang. Jeg kan ikke se at verkstedet har noen beskyttelsesverdige interesser i å motsette seg kravet. Jeg kan heller ikke se at verkstedet kommer dårligere ut ved at direktekrav tillates, enn det verkstedet måtte regne med da det påtok seg å reparere bilen. Det ville være en uberettiget berikelse om verkstedet skulle slippe å dekke sitt mangelsansvar fordi bilen ble videresolgt. Det har dessuten en egenverdi at Akerholt ikke må rette kravet sitt mot dødsboet eller enken, men kan forholde seg direkte til verkstedet.»(57)

24 Metodisk refleksjon om lovtolking
Andre direktekravsreglar kan analyserast på same måte A – B - C Kva slags krav? Kva slags tidlegare kontraktsledd? Kva med reklamasjon? Kva med motsegner og motrekning elles?

25 Ulovfesta direktekravsregel?
Omdiskutert – 2 HR-dommar i 2018 HR A Registerreim HR A Direktekrav underrådgivar Rt 1998 s. 656 Veidekke «Saken gjelder spørsmålet om en byggherres krav på erstatning for byggskader kan reises direkte mot underentreprenøren - et såkalt direktekrav…» Litt teori: «Paragraf 84 første ledd gir kjøperen adgang til også utenfor forbrukerforhold å gjøre gjeldende "krav som følge av mangel" mot tidligere salgsledd. Denne bestemmelsen bygger på subrogasjonsmodellen: Kjøperen trer inn i selgerens krav mot sin hjemmelsmann uten hensyn til om kjøperen har noe krav mot selgeren. Avhendingslova … gir … i § 4-16 kjøperen ved kjøp av fast eiendom tilsvarende rett til å gå direkte på en tidligere selger eller en tidligere avtalepart.» (s. 661)

26 Rt 1998 s. 656 Veidekke «Det har både i teori og i lovforarbeider vært drøftet hvorvidt lovgiveren ved disse anledninger har lovfestet tidligere ulovfestet rett. Rettskildebildet er på dette punkt uklart. I rettspraksis har spørsmålet vært oppe ved enkelte anledninger, men ingen av de høyesterettsdommer som borettslaget har påberopt, gir noen avgjørende støtte for en generell ulovfestet regel om direktekrav. Jeg viser til dommene i Rt , Rt og i Rt » (s. 661)

27 Rt 1998 s. 656 Veidekke «For avgjørelsen i vår sak er det, slik jeg ser det, ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om det eksisterer en mer generell adgang til å reise direktekrav i entrepriseforhold. Jeg tilføyer at det ved et eventuelt bekreftende svar på dette spørsmål vil være behov for en nærmere begrensning av det krav som i tilfelle kan gjøres gjeldende. Det bør være lettere å godta et krav som i tilfelle begrenser underentreprenørens ansvar til det ansvar som han ville ha hatt overfor sin medkontrahent, hovedentreprenøren, og som samtidig ikke går ut over det krav som byggherren kunne ha gjort gjeldende overfor hovedentreprenøren. Ut fra de konkrete forhold i saken er jeg kommet til at det må være grunnlag for et slikt direkte krav.» (s ) Men kravet var forelda

28 Ulovfesta regel? I dag har vi meir lovgiving med direktekrav enn i 1998 Retningslinja i retten er fornuftig – dobbeltavgrensing I teorien, Amund Bjøranger Tørum, Direktekrav (2007) Positiv til regel for krav som ligg tett opp til dei lovregulerte tilfella, altså t.d. i entreprise No HR A Registerreim og HR A (3-2) Direktekrav underrådgivar

29 Bruken av ulovfesta rett i HR-2018-648-A Registerreim
«Dette bringer meg over i spørsmålet om Akerholts adgang til direktekrav kan utledes av bakgrunnsretten, slik denne er kommet til uttrykk blant annet i Høyesteretts praksis. Det kan diskuteres om dette i så fall innebærer en analogisk anvendelse av § 84 andre ledd, eller om bakgrunnsretten eventuelt supplerer § 84 med en ulovfestet direktekravsadgang. Jeg tar ikke stilling til hvilken tilnærming som bør anvendes, ettersom det ikke har betydning for resultatet i saken her.» (40)

30 HR-2018-2256-A (3-2) Direktekrav underrådgivar
Tvist mellom entreprenør (C) og rådgivarane (A og A) til eit (no konkurs) arkitektfirma (B) Fleirtalet i HR: «Partene er enige om at det i norsk kontraktsrett ikke er etablert en alminnelig ulovfestet direktekravsrett. Dette utgangspunktet slutter jeg meg til.» (46) «Oppsummert er mitt inntrykk av rettspraksis dette: Det har vært en forsiktig utvikling i retning av større aksept for direktekrav på ulovfestet grunnlag. Det er imidlertid tale om få avgjørelser over et nokså langt tidsrom fra ulike rettsområder. Argumentasjonsmønstret har felles trekk, men vel så karakteristisk er at begrunnelsene er nøye forankret i det aktuelle saksforholdet.»(63)

31 HR-2018-2256-A (3-2) Fleirtalet går gjennom 5 HR-dommar
Rt s Siesta, Rt s. 445 Davanger, Rt s. 486 Nordland, Rt s. 656 Veidekke og HR A bruktbil Utviklinga i lovgivinga «Det er på det rene at adgang til å fremme direktekrav er innført i en del lover de siste tiårene.» (67) NS-standardane «…bransjen legger til grunn at direktekrav er hensiktsmessig i noen typetilfeller, men ikke i andre.» (77)

32 HR A (3-2) «En kontrakt binder bare partene, og kan som den klare hovedregel bare skape rett og plikt mellom dem. Direktekrav er et brudd på dette prinsippet, som det må det kunne gis en god begrunnelse for.» (95) Relativitetsgrunnsetninga «Dersom direktekravsrett godtas i vårt tilfelle, er det altså – slik jeg ser det – utslag av en rettsutvikling. Det er dermed ikke tale om å falle tilbake på bakgrunnsretten på kontraktstidspunktet, men å anvende en ny bakgrunnsrett som etableres gjennom dommen.» (100)

33 HR A (3-2) Mest avgjerande: «… det er tale om profesjonelle parter som må ta konsekvensene av sitt valg av kontraktsformular og eventuelle forsømmelser i den forbindelse.» (103) I tillegg forsikringsplikt for arkitektfirmaet for «hele selskapets erstatningsansvar innenfor nærmere angitte grenser» (108) Det ville gitt entreprenøren dekning for sitt krav.

34 HR-2018-2256-A (3-2) mindretalet
Dommar Falch einaste som var med i registerreimdommen Avtalen ikkje avgjerande Kva med dei «kontraktrettslige bakgrunnsreglene»? «Slike bakgrunnsregler blir til i et samspill mellom lovgivningen, rettspraksis, kontraktspraksis og rettsvitenskapen.» (121) Merk rettskjeldelæra, smln førstvoterande «med grunnlag i domstolsskapt rett» (47)

35 HR-2018-2256-A (3-2) mindretalet
«På denne bakgrunn mener jeg at rettsstillingen på entrepriseområdet kan oppsummeres slik: Dersom skyldneren har hatt en «særlig stilling» under utførelsen av kravshaverens oppdrag, slik Høyesterett fant var tilfellet i Veidekke-dommen, kan direktekrav fremsettes etter den såkalte dobbeltbegrensningsmodellen. Men direktekrav er ikke utelukket selv om dette kriteriet ikke er oppfylt. I så fall må det gjøres en nærmere avveining av behovet og betenkelighetene. Slik mener jeg rettsstillingen også var da avtalene ble inngått i 2011.» (127)

36 HR-2018-2256-A (3-2) mindretalet
Behovet «gjennomgående størst ved konkurs» i midtleddet. (134) Forsikringsplikt reduserte behovet, men samstundes behovet for vern for rådgivarane som måtte vere førebudd på regress frå forsikringsselskapet. (135) «oppgjørstekniske og prosessøkonomiske hensyn» – ved «direktekravsadgang kan kravet rettes dit det hører hjemme, og dermed være ressursbesparende [frå registerreimdommen]» – «særlig vekt her» Altså direktekravsadgang

37 Kva er regelen no? Og kav kan vi elles lære av dommane?
Framleis ingen generell ulovfesta regel om direktekrav Men ulike dommarar i dei to 2018-dommane (bortsett frå Falch) Tendensen går i retning: lettare å fastslå direktekrav Begge 2018-dommane viser god rettskjeldelære og funksjonen av kontraktsrettsleg (ulovfesta) bakgrunnsrett Og dei viser draumen om å formulere generelle kontrakts-(obligasjons-)rettslege prinsipp, og metoden for korleis ein eventuelt gjer det

38 Ansvar utanfor kontrakt i staden for direktekrav Rt. 2015 s
Ansvar utanfor kontrakt i staden for direktekrav Rt s. 276 Bori (3-2) «Saken gjelder krav om erstatning for tap i forbindelse med en fullstendig, men helt mislykket, ombygging av en eldre bygning til åtte leiligheter organisert som et borettslag. Spørsmålet er om det foretaket som overfor de kommunale bygningsmyndighetene hadde påtatt seg rollene som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende må erstatte borettslagets tap som følge av at foretaket ikke på en tilfredsstillende måte skjøttet ansvaret slik plan- og bygningsloven forutsetter, jf. skadeserstatningsloven § 2-1.»

39 Rt. 2015 s. 276 Bori (3-2) Boris anførsel:
«Lagmannsrettens dom bygger på uriktig rettsanvendelse. Lørenfallet Borettslags eventuelle krav mot Bori BBL på grunn av mangler og feil ved rehabiliteringen av Haldenveien 310 må skje med utgangspunkt i kontraktsgrunnlaget og gjøres gjeldende som direktekrav etter bustadoppføringslova § 37 eller avhendingslova § Deliktansvar ville innebære en omgåelse av kontraktskjeden og representere en ubegrunnet begrensning i avtalefriheten.» (10)

40 Rt. 2015 s. 276 Bori (3-2) Fleirtalet:
«Så vel [plan- og bygningsloven] som det aktuelle regelsettet og de konkrete offentligrettslige pliktene som er brutt av Bori BBL tar altså sikte på å beskytte også de private interessene knyttet til et bygg, herunder de interessene Lørenfallet Borettslag gjør gjeldende i saken her. Dette taler for at Lørenfallet Borettslag også må kunne holde Bori BBL ansvarlig på erstatningsrettslig grunnlag.» (30)

41 Rt. 2015 s. 276 Bori (3-2) Fleirtalet:
«Jeg skal ikke ta stilling til om Lørenfallet Borettslag ville ha kunnet gjøre noe direktekrav gjeldende mot Bori BBL basert på reglene i bustadoppføringslova § 37 eller avhendingslova § Derimot vil jeg fremholde, som et mer gjennomgående prinsipp, at den som har flere grunnlag for et krav kan velge hvilket av disse han vil gjøre gjeldende, jf. for eksempel Rt , Rt , Rt , Rt , Rt og Rt En begrensning av denne valgfriheten må, slik jeg oppfatter hovedlinjen i Høyesteretts praksis, bygge på noenlunde klare holdepunkter i det samlede rettskildematerialet.» (36)

42 Rt. 2015 s. 276 Bori (3-2) Mindretalet:
«Lørenfallet Borettslags tilknytning til den mangelfulle eiendommen består i at borettslaget er kjøper av denne. Dersom det foreligger forhold ved eiendommen som har karakter av mangel i kjøpsrettslig forstand, kan Lørenfallet Borettslag gjøre mangelsbeføyelser gjeldende overfor selgeren - Bogo Eiendom AS. På de vilkår som fremgår av avhendingsloven § 4-16, jf. bustadoppføringsloven § 37, kan Lørenfallet Borettslag også gjøre krav gjeldende overfor selgers medkontrahenter.» (44)

43 Rt. 2015 s. 276 Bori (3-2) Mindretalet:
«Det finnes ingen holdepunkter for at lovgiverne har sett for seg at de forpliktelser som ansvarlig utførende eller kontrollerende foretak har overfor kommunen, skal kunne håndheves ved søksmål av eiendomskjøpere eller andre private.» (48) «Etter min oppfatning taler også reelle hensyn sterkt mot et «to-sporet system», hvor ansvarlig utførende eller kontrollerende foretaks plikter overfor bygningsmyndighetene også skal kunne håndheves av private.» (51)

44 Etterspel av Bori - HR-2017-1834-A (dissens 4-1)
Førstvoterande: «Bori-dommen avklarer to utgangspunkter.» (34) «For det første slås det fast at selv om pliktene for den ansvarlige etter plan- og bygningsloven i første rekke gjelder overfor tiltakshaveren og det offentlige, kan feil som den ansvarlige begår under utførelsen av sitt oppdrag, også gi grunnlag for ansvar overfor tredjemann.» (35) «For det annet innebærer dommen at den ansvarlige etter plan- og bygningsloven kan ha erstatningsansvar for slike feil etter reglene om erstatning utenfor kontrakt. Det gjelder selv om skadelidte også kan ha mulighet til å gjøre krav gjeldende overfor sin kontraktspart eller tidligere kontraktsledd etter kontraktsrettslige regler, se Bori-dommen avsnitt 36.» (36)