Randomiserte kontrollerte studier

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
Kap 10 Estimering.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
ART: Dokumentasjon av behandlingseffekt
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
Kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Analyse og tolkning av datamaterialet
Kap 13 Sammenligning av to grupper
Planlegging av klinisk forskning. Randomiserte studier, -fallgruber.
Design, evalueringsstudie 06/07
Randomisering av deltakere i eksperiment
Hva slags kunnskap trenger vi
Kommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Risikostyring i praksis
Eksperimentell metode - I
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Forelesning 7 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Genital chlamydiainfeksjon Nye strategier for bekjemping av sykdommen Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel
Mål for sentraltendens:
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
Siste forelesning er i morgen!
Forskningsopplegg og metoder
Statistikk i forskningen. Del II
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Akuttbehandling av hjerneslag på sykehus - trombolyse og trombefisking Arnstein Tveiten, Overlege PhD, nevrologisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Vitenskapelig usikkerhet Er det lett å se hva pH- verdien er? Hvilke andre metoder kan brukes til å måle pH? Foto: Cappelen Damm.
Hva viser vår forskning med studenter
Holdninger til helseforsikring
Laboratoriebruk ved diabetes. Kan vi stole på resultatene
Ingun Ulstein Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Konfidensintervall og p-verdi
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Om å vurdere effekten av medikamentell behandling
Forskningsdesign: eksperiment
Punkter til diskusjon hovedfunn? randomisering (hensikt) intern vs ekstern validitet effektstørrelse RR vs OR (rare disease assumption) større variasjon.
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Hypotesetesting: Prinsipper
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Repetisjon, del I Metode
SIV : Kategoriske variabler og normaltilnærmelsen
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
Figur 17.1 Histogram for alle DNB-kundene i undersøkelsen.
Oppsummering fra forrige gang
I dag Konfidensintervall og hypotesetesting – ukjent standardavvik (kap. 7.1) t-fordelingen.
Utskrift av presentasjonen:

Randomiserte kontrollerte studier Studier som vurderer om et tiltak virker eller ikke

Kunnskapsbasert medisinsk praksis Formulerer et presist spørsmål Finne forskningsbasert kunnskap Kritisk vurdere kunnskapen Integrere gyldig og anvendbar kunnskap med erfaring og brukerens preferanser og overføre dette til praksis Evaluerer egen praksis

Spørsmål og svar Hvor mange har en spesiell plage Utbredelse/forekomst Tverrsnittstudier Hvorfor får noen Etiologi (årsaksforhold) Kasus-kontroll/kohortestudier Hvordan kan vi avgjøre om noen Måleinstrumenter, tester og diagnostikk Diagnostisk test opp mot gullstandard Hva kan vi gjøre Effekt av forebygging, behandling Randomisert kontrollert studie Hvordan går det Prognose Kohorte Hvordan oppleves det Erfaringer, opplevelser og holdninger Kvalitative studier

Vi ønsker oss studie med kontrollgruppe! Hvorfor?? Tiden som går (naturlig forløp) Andre utenforliggende faktorer

Randomisert kontrollert forsøk Tiltak Gruppe 1 Utfall Populasjon Gruppe 2 Utfall Systematiske oversikter består veldig ofte av randomiserte kontrollerte forsøk. Hva er et randomisert kontrollert forsøk? Et randomisert kontrollert forsøk et studiedesign hvor deltakerne er randomiserte (tilfeldig fordelt) til to eller flere grupper der vi får forskjellige eller ikke noe tiltak. De som får tiltaket tilhører intervensjongruppen. De som ikke får tiltaket tilhører kontrollgruppen. Randomiseringen skal føre til at hver enkel deltaker har like stor sannsynlight for å få tiltaket (eller ikke). Kontroll

Randomiserte studier Hvorfor randomisering?? Tilfeldig fordeling sikrer så like grupper som mulig (sammenlignbare grupper) Sikrer en tilfeldig fordeling av faktorer som kan påvirke utfallet (prognostiske faktorer, - kjente og ukjente)

Hvordan lese en artikkel om noe virker eller ikke? Kan vi stole på resultatene? (gyldighet) Hva forteller resultatene? (resultater) Kan resultatene være til hjelp i min praksis? (relevans)

Hvordan lese en artikkel om noe virker eller ikke? Kan vi stole på resultatene? (gyldighet) Hva forteller resultatene? (resultater) Kan resultatene være til hjelp i min praksis? (relevans)

Randomisert kontrollert forsøk Er alle faktorer som kan påvirke utfallet likt fordelt i begge gruppene? Både faktorer vi kjenner og de vi ikke kjenner? Tiltak Gruppe 1 Utfall Populasjon Gruppe 2 Utfall Systematiske oversikter består veldig ofte av randomiserte kontrollerte forsøk. Hva er et randomisert kontrollert forsøk? Et randomisert kontrollert forsøk et studiedesign hvor deltakerne er randomiserte (tilfeldig fordelt) til to eller flere grupper der vi får forskjellige eller ikke noe tiltak. De som får tiltaket tilhører intervensjongruppen. De som ikke får tiltaket tilhører kontrollgruppen. Randomiseringen skal føre til at hver enkel deltaker har like stor sannsynlight for å få tiltaket (eller ikke). Kontroll Seleksjonsskjevehet

Randomisert kontrollert forsøk Behandlet likt utenom selve tiltaket? Er deltakerne blindet? Er den som gir tiltaket blindet? Tiltak Gruppe 1 Utfall Populasjon Gruppe 2 Utfall Systematiske oversikter består veldig ofte av randomiserte kontrollerte forsøk. Hva er et randomisert kontrollert forsøk? Et randomisert kontrollert forsøk et studiedesign hvor deltakerne er randomiserte (tilfeldig fordelt) til to eller flere grupper der vi får forskjellige eller ikke noe tiltak. De som får tiltaket tilhører intervensjongruppen. De som ikke får tiltaket tilhører kontrollgruppen. Randomiseringen skal føre til at hver enkel deltaker har like stor sannsynlight for å få tiltaket (eller ikke). Kontroll Intervensjonsskjevhet

Randomisert kontrollert forsøk Er alle analysert i den gruppen de ble fordelt til? (Intention to treat) Mange borte underveis? Er utfallsmåler blindet? Tiltak Gruppe 1 Utfall Populasjon Gruppe 2 Utfall Systematiske oversikter består veldig ofte av randomiserte kontrollerte forsøk. Hva er et randomisert kontrollert forsøk? Et randomisert kontrollert forsøk et studiedesign hvor deltakerne er randomiserte (tilfeldig fordelt) til to eller flere grupper der vi får forskjellige eller ikke noe tiltak. De som får tiltaket tilhører intervensjongruppen. De som ikke får tiltaket tilhører kontrollgruppen. Randomiseringen skal føre til at hver enkel deltaker har like stor sannsynlight for å få tiltaket (eller ikke). Kontroll Frafallsskjevhet Evalueringsskjevhet

Hvordan lese en artikkel om noe virker eller ikke? Kan vi stole på resultatene? (gyldighet) Hva forteller resultatene? (resultater) Kan resultatene være til hjelp i min praksis? (relevans)

Ulike måter å presentere et effektestimat: For dikotome utfallsmål: Ratio/andel/prosent, - og varianter av dette (RR, ARR, RRR, NNT) For kontinuerlige utfallsmål Mean/median Differanse This index can either be a quotient (dividing the incidence in one with the other) called the ratio - or by substracting the on by the other - incidence in one group minus inc ... is a difference - risk difference or risk reduction (attributable risk). Risiko er det samme som sammenheng eller styrke av sammenheng!

Relativ risk (RR) Ratioen mellom de to riskene RR; relativ risk eller risk ratio risikoen for utfall blant pasienter i intervensjonsgruppen, dividert med risken for utfall i kontrollgruppen Kan oppgis som andel: 5 av 10 ble syke Eller prosent: 50% ble syke

Relativ risk (RR): Intervensjonsgruppen Kontrollgruppen antall syke alle Intervensjonsgruppen Kontrollgruppen

Absolutt risikoreduksjon (ARR) Differansen mellom andelen (risikoen) for et utfall i intervensjonsgruppen minus risikoen i kontrollgruppen Kalles også for risk differansen (RD) Verdien 0=ingen forskjell Hvis risikone for et utfall i inrevensjonsgr er 6,5% og 10% i kontrollgruppen er er riskoreduksjonen som en konsekvens av intervensjonen lik 3,5% - vi kan kalle det behandlingsgevinsten

NNT The Number Needed to Treat ”Det antall pasienter som må behandles for å unngå en uønsket utfall” NNT = 100 ARR (uttrykt som %) 1 ARR (uttrykt som andel)

Relativ risiko reduksjon (RRR) ARR dividert på risken i kontrollgruppen (dvs baseline risk) Behandlingsgevinsten vurdert i forhold til bakgrunnsrisikoen

Konfidensintervall Uttrykker usikkerhet pga tilfeldige variasjoner. Med en viss sikkerhet (ofte 95%) rommer intervallet den sanne verdi i populasjonen. Vær obs på bredden i konfidensintervallet!

Statistisk signifikans Sier at resultatet kun unntaksvis kan ha oppstått pga rene tilfeldigheter. Det er vanlig å velge en grense for statistisk signifikans på 5% (uttrykkes gjerne slik: p<0,05).

Numbers needed to treat (NNT) Antall pasienter som må behandles for å unngå ett uønsket utfall

Hvordan lese en artikkel om noe virker eller ikke? Kan vi stole på resultatene? (gyldighet) Hva forteller resultatene? (resultater) Kan resultatene være til hjelp i min praksis? (relevans)