Del 2 Tingsrett og beslektede emner - Bidrar tingsrettslige regler til effektivitet? - Hvordan bør reglene utformes for å oppnå effektivitet? - Kan ønske om effektivitet forklare og/eller begrunne dagens regler? 3 Behovet for eiendomsrett og beslektede rettigheter –Virkninger, vurderinger, årsaker, –Ressurssløsing 1: almenningens tragedie 4 Tidsprioritet som begrunnelse for originære erverv –Virkninger, vurderinger, årsaker –Resurssløsing 2: Kappløpet om å komme først 5 Utforming av eierrettigheter –Coase-teoremene: frivillige avtaler gir effektivitet (hvis ikke transaksjonskostnader er til hinder) –Hobbes-teoremene: aktørene trenger hjelp - loven må sikre effektivitet

3 Behovet for eiendomsrett og beslektede emner 3.1 Virkninger av fri adgang –Almenningens tragedie Forutsetninger: –Rasjonelle aktører –Fri adgang Eks: Fiske, hvalfangst, beiting, jakt, naturens rensekapasitet 3.2 Normative betraktninger –Behov for eierrettigheter Privat eiendomsrett Statlig eie av mineralforekomster med konsesjoner for utnyttelse? Statlig salg av naturressurser? 3.3 Teori om rettsutviklingen – Årsaker? –Årsak til manglende eierrett Kostnader ved å avgrense og beskytte eierrettigheter –Beholdning versus strøm: Jaktrett, ”rule of capture”, fiskekort –Etablering av privat eiendomsrett der fordeler oppveier kostnader –Mellomformer: Almenninger med begrenset adgang –Statlig eie –Transaksjonskostnadenes betydning for dannelsen av sosiale institusjoner

4 Tidsprioritet som grunnlag for originære erverv 4.1 Virkninger av tidsprioritet –Ressurssløsing: Kappløp om å komme først Fordel av å komme først Kostnader ved å etablere og beskytte eierskap –Eksempler på bruk Tørr kvist, ville bær, forlatte ting, grunnvann, mineraler, godtro erverv, naturens rensekapasitet, radiofrekvenser, patenter 4.2 Normative vurderinger Naturlig rett Effektivitet Eksempel 1: CO 2 -utslipp Eksempel 2: Immaterialrettigheter 4.4 Forklaring av prinsipper for stiftelse av eiendomsrett

5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet 5.1 Det positive Coase-teorem Ronald Coase: The Problem of Social Cost (1960): –Coases hovedanliggende: Kritikk av avgiftsløsningen på miljøproblemer –Avgiftsbruk OK i teorien, men myndighetene vil svikte Uforenlige ønsker om bruk av land (ingen part er ”skyldig”) Eksempel fra prærien (korn og okser) KornOkser Skadekostnader uten gjerde: 100Gjerdekostnader: 65 Gjerdekostnader: 50 Spm. 1: Hvem bør sette opp gjerde for å oppnå K-H-effektiv løsning? Spm. 2: Hvilken ansvarsfordeling gir K-H-effektiv løsning? Forhandlinger gir K-H-effektivitet og Pareto-effektivitet –Samarbeidsoverskudd kan innkasseres ved forhandlinger –Forutsetninger: (i) ingen TK, (ii) Klare ansvarsforhold (rettigheter) –Eneeiertesten Coase-teoremet - sterk versjon: Når rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene - uavhengig av den rettslige fordeling av rådigheter - gjennom samarbeide frembringe et Pareto- effektivt resultat

5.1.3 Høye gjerdekostnader Gjerdekostnader: kornbonde: 120, kjøttprodusent: 140 Ineffektivt å sette opp gjerde Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsfordeling Opphør av produksjon Gjerdekostnader som i 5.1.3; Overskudd av kornproduksjon: 100 Kornproduksjonen blir nedlagt uansett ansvarsfordeling Konklusjon Lovgiver kan ikke påvirke bruken av ressurser 5.2 Innvendinger mot Coase-teoremet - og tilsvar Forhaling av forhandlinger Trusler Lang sikt (Demsetz 1972) Invarians: Inntektsvirkningen Rettighetshavervirkningen –Folk foretrekker status quo: Forskjell på å Anskaffe en ting Gi avkall på en ting

5.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene Transaksjonskostnadenes betydning Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Coase-teoremet (svak versjon) Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv hvis den rettslige allokering av rådigheter er slik som forhandlinger uten TK ville ha ledet til. Det betingede normative Coase-teorem Hvis man ønsker effektivitet, bør loven utformes slik at den reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. Det normative Hobbes-utsagn: Loven bør utformes slik at den minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått. Det betingede normative Hobbes-teorem Hvis man ønsker effektivitet, bør loven fordele rettigheter til dem som verdsetter dem høyest.

Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon 6.1 Høye TK som grunn for reguleringer Hovedspørsmål –Skal en regulering gjennomføres? Pareto-kriteriet: lite velegnet Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA) –Hvor høy skal erstatningen være? Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; ”full” 6.2 Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning Kostnader ved reguleringer –Demoraliseringskostnader –Kompensasjonskostnader

6.2.1 Kostnader ved reguleringer (forts.) Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning: -det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og -nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p.g.a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte. Årsaker til DK -en enkel sak for myndighetene å gi erstatning -taperne oppfatter belastningen som urimelig -resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt -belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen -taperne antar at de aldri blir vinnere -taperne har liten politisk innflytelse Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader: Årsaker til KK: -forhandlinger med berørte parter -administrasjon forbundet med reguleringen -dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger

6.2.2 Michelman-kriteriet Trinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis: (i)N>K (ii)N-K>DK eller N-K>KK der –N = Nytten av reguleringen –K = Kostnader ved reguleringen –DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen –KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen Trinn 2: Kriterium for kompensasjon –Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon –Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon. Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hicks-kriteriet Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d.v.s. når kompensasjon ikke gis. Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d.v.s. N>K, er ikke nok for Michelman Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller kompensasjonskostnadene. Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"

Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar 7.1 Valg av rådighetsbeskyttelse Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende) –Uavkortet rett hos eier –Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende) –Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral –Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder

7.2 Transaksjonskostnader og effektivitet Coase-teoremet - talleksempel: –Skadekostnader for kornprodusenten: 100 –Gjerdekostnader fro kjøttprodusenten: 65 –Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50 Fire former -for regulering av interessekonflikt:

7.2.2 TKs betydning (i) Ingen TK Uansett regel: Frivillig avtale med ansvar for gjerde hos kornprodusenten Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet (ii) Høye TK Kan forhindre Pareto-effektiv avtale Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK) Domstolkostnader Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser Usikkerhet Om erstatningsbeløp Om eierbeskyttelse Samlet vurdering (effektive løsninger) Eierrettigheter best innen tingsrett Erstatningsansvar best innen erstatningsrett Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (?)