Religioner Eldre, lokale, stedbundne religioner: Stedets betydning Myter som forklaring Forløp i tid forvandles til plassering i rom Stedet og det sykliske Gudenes lokale forankring

Religioner Kontraktsforholdet mellom guder og mennesker Offerreligioner med klare forventninger om gjenytelse Muligheten av kontraktsoppsigelse fra begge parter

Spredningen av kristendommen, ca. 300 - 800

Islam: Periodisering Formingstiden, ca. 610 – 950 v.t. Intellektuell etablering av religionens form Hurtig utvidelse av det religiøst-politiske territorium, sentrum i Syria/Irak Kalifen som politisk leder

Islam: Periodisering Middelalderen, ca. 950 – 1500 Det store rikets sammenbrudd. Oppkomst av mindre, selvstendige politiske enheter Konsolidering av religionen, etablering av ortodoksi og sideretninger

Islam: Periodisering Moderne tid, ca. 1500 – Det osmanske riket som stabilt imperium Det meste av den islamske verden samles under en Sultan

Islam: Middelalderen Religiøs konsolidering: Kildene til Guds åpenbarte sannhet: Koranen og Tradisjonene Hvordan utlede loven? Koran-forklaring Utledning av det allmenne Utledning av enighet Analogi

Etablering av ortodoksi Imamens sentrale posisjon Avvisning av kalifen som religiøs leder Utforming av shiisme versus sunnisme Sufisme

Islam: Middelalderen Islam i øst: Tyrkisk innvandring fra Sentral-Asia: Saljukkene Islam i vest: Sterkere konflikter med kristne i Spania Hjelp fra almoravider og almohader

Spredningen av Islam Årsaker: Religion Økonomi: stimulans av handel, etablerte handelsnettverk Politisk: møter svakere regimer, tilbyr prestisje, riksideologi og konfliktløsning Militær overlegenhet

Islams spredning, 632 – ca. 750

Almoravidenes rike

Islam i India

Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t. Ikke dominans av store riker Kortvarige, regionale riksdannelser Klare ”føydale trekk” Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet Urbanisering Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst

Sør-India Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra?

Islams ekspansjon, ca. 1000 – 1500 Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser Fra 1200: sultanater

Delhi-sultanatet, 1200-t.

Sultanatet Sultanen som overhode Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog Oppløsningen av Delhi-sultanatet: Fragmentering Stagnasjon Invasjon

Fremvekst av indo-muslimsk kultur Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap Sekularisering av Delhi-sultanatet

Indo-muslimsk kultur Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur Arkitektur

Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

Akbar Ved makten 1556/1560 – 1605 Legemliggjørelsen av en epoke? Agendaer: Konsolidering av riket Innhenting av aristokrati utenfra Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? Hinduisk alliert i Rajastan Etablering av en distinkt hoffkultur Persisk innflytelse: Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

Akbars religiøse utvikling Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 Sakralisering av keiseren selv Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733 Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

Mogul-riket 1526 – 1720 Mansabdar som politisk system Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur Stormogulene tar tittelen keiser

Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

Taj Mahal, ferdig 1653

Festningen i Agra, påbegynt 1565

Akbars mausoleum (1613)

Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

Akbar: styringssystem Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” Basis: personlig, husholdsbasert Stat med geografisk nettverk av maktbaser Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 Islam som riksreligion, ”motreformasjon” Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere Sikhene: delvis autonomi i Panjab

Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad Miniatyr 1657

Mogul-rikets sammenbrudd Sosial og religiøs uro Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene Møtet med europeerne – en faktor på sikt

Etterfølgerstatene Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718. Ingen varige institusjoner Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. Det sivile samfunn: Intensivering av jordbruket Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter Utvikling av pengebasert økonomi

Etterfølgerstatene ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase Begrenset europeisk nærvær på kysten Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

Islam i India Grunnleggende element i store, varige riker Reell, praktisk utøvelse av myndighet Administrativ kontinuitet Tett integrering i samfunnet – kulturelt, religiøst, politisk – men forblir i noen grad en by- og elitereligion i det meste av India

Handel i Øst-Afrika Gamle handelsruter i det indiske hav Nettverk fra Øst-Afrika til Kina og Indonesia Afrikansk eksport av gull, slaver og elfenben Arabiske mellommenn Islamisering både av kysten i Øst-Afrika og av handelsregionen letter handel og kommunikasjon Urbanisering Begrenset kulturell utveksling med befolkningen i innlandet

Handelsruter mellom Afrika og Asia, ca. 1500 Kilwa

Vest-Afrika før møtet med europeerne Forutsetninger for større politiske enheter: Gode kommunikasjoner Utviklede handelsnett Islam som impuls, ideologi, nettverk

Almoravidenes rike, sent 1000-t. v.t.

Islamiseringen av Sudan-beltet Overtar etter lokale, stedlige religioner (McNeill: ”portable religions”) Økt mobilitet skaper behov for overgripende religioner Ideologi og lovregulering av handel Repertoar av herskersymboler Skriftkultur Etablering som riksreligion

”Reconquista”: spansk og portugisisk ekspansjon på den iberiske halvøy

Portugisisk ekspansjon: Gullkysten Festningen Elmina eller El Mina, bygget 1482

Portugisisk ekspansjon: Vasco da Gama

Islam i Afrika Nord: Handelsnettverk Riksideologi og –religion Skrivekyndighet Statsrett Religion og religionsblanding

Islam i Afrika Øst: Økt handel og islamisering fra 800/900-tallet Islams ekspansjon i Øst-Asia fra 1200-tallet Omfattende innvandring fra 1400-tallet Selvstyrte byer på den afrikanske østkysten Ingen belagt innflytelse på afrikanske innlandssamfunn

Et annet utkikkssted? Sivilisasjonenes motstykke?

Hereford Mappamundi, ca. 1190

Mongoler som kannibaler, ca. 1250

De Bry: illustrasjon fra Jean Léry, Beretning om en reise til Brasil (1593)

Anziques, 1597