Kap 8: Litterære utviklingsliner Læreplanen seier at elevane skal kunne gjere greie for viktige utviklingsliner og nokre sentrale forfattarskapar i norsk og europeisk litteratur frå mellomalderen til og med romantikken og forholdet denne litteraturen har til anna europeisk kulturhistorie
Dette kapitlet handlar om: norrøn litteratur, 800 – 1350 renessansen, 1350 – 1600 barokken, 1600-talet opplysningstida, 1700-talet romantikken, 1800 - 1850
Munnlege forteljingar og dikt - nedskrivne på 1200-talet på Island 800 – 1350: Norrøn litteratur Munnlege forteljingar og dikt - nedskrivne på 1200-talet på Island
Islendingesoger også kalt «ættesoger» ukjende forfattarar autoral og refererande synsvinkel bruk av underdrivingar
Edda-dikta Den eldre Edda Den yngre Edda ei diktsamling av ukjende forfattarar inneheld gudedikt og heltedikt Den yngre Edda blei skriven av Snorre Sturlason Snorre Sturlason skreiv òg Snorres kongesagaer («Heimskringla»)
Annan norrøn litteratur: skaldedikt fornaldersoger Kongsspegelen kyrkjeleg litteratur
Renessansen, 1350 - 1600 antikken blir «fødd på nytt» sette mennesket i sentrum starta i italienske handelsbyar
Renessansekunstnarane: Michelangelo (Italia) da Vinci (Italia) Dante (Italia) Shakespeare (England) Cervantes (Spania) de Montaigne (Frankrike)
Barokken, 1600-talet Kjenneteikn: sterke religiøse kjensler dramatiske verkemiddel: kontrastar og overdrivingar
Diktarane i barokken: John Milton (England) Thomas Kingo (Danmark) Dorothe Engelbretsdotter (Noreg) Petter Dass (Noreg)
Opplysningstida, 1700-talet Nye kritiske tankar: Ideal om menneskerettar, fridom og fornuft Gav inspirasjon til den franske revolusjonen 1789 Filosofar og forfattarar: Voltaire og Diderot (Frankrike) Holberg (Danmark-Noreg)
Romantikken, 1800 - 1850 Romantikarane dyrka: den guddomlege naturen draumar, lengt og intuisjon den geniale kunstnaren
Romantiske forfattarar: Rousseau (Frankrike) Goethe (Tyskland) Wergeland og Welhaven (Noreg)