Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler ä Forholdet mellom sedvanerett og traktatrett ä Hvordan bringes nasjonal rett inn i forhandlinger ä Tolkning av traktater ä Teknikker for utforming av traktattekst (og lovtekst!) n Introduksjon til fase 2: Gjennomføringsproblematikk ä Formkrav i forbindelse med gjennomføringen ä Hva skal gjennomføringen bestå i? ä Hvor endelig er et forhandlingsresultat? n Ta med informasjon fra fase 1, særlig MDs og JDs innspill ä Tips: Tolkning av ICSID-konvensjonen art. 54(1) n Nytt element i faktum: Ikke-diskriminering

Ole Kr. Fauchald Om ikke-diskriminering n Temaets tilknytning til prosjektoppgaven n Skille mellom ulike grupper normer ä Normer som skal sikre visse grunnleggende standarder eller rettigheter ä Normer som skal sikre en rettferdig eller rimelig fordeling ä Normer som skal sikre mot forskjellsbehandling n Forbud mot forskjellsbehandling, snever forstand ä Like tilfeller skal behandles likt ä Rettsfakta- og rettsfølgesiden av en regel ä Hva er ”like tilfeller”? ä Hva ligger i et krav om å ”behandle likt”?

Ole Kr. Fauchald Om ikke-diskriminering II n Forbud mot forskjellsbehandling, vid forstand ä Forpliktelse til å sikre likhet i resultat ä Ikke nok å behandle like tilfeller likt, også forpliktelse til å behandle ulike tilfeller ulikt med sikte på å nå bestemt resultat ä Forholdet mellom ”positive” og ”negative” forpliktelser

Ole Kr. Fauchald Ikke-diskriminering i nasjonal rett n Som generell norm ä Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling –Forbindelseslinjer – grad av skjønnsmyndighet, lokal selvbestemmelsesrett ä Underliggende norm for saksbehandling ä Snever forstand ä Rettssikkerhetsperspektiv ä Hva ligger i saklighetskravet? –Bestemmelsen –Lovens formål – i favør, nøytral, i motsetning –Generelle prinsipper eller hensyn – miljøretten –Hvor strengt skal saklighetskravet være?

Ole Kr. Fauchald Ikke-diskr. i nasjonal rett II n Som spesiell norm ä Eksempler i likestillingsloven og EMK ä Vid forstand – også sikre et visst resultat –Resultatet er ofte uklart ä Uklar grense mot normer som sikrer minimumsrettigheter og rimelig fordeling ä Problemer med ”positiv” forskjellsbehandling – ”kvotering”

Ole Kr. Fauchald Ikke-diskriminering i EØS n Forbud mot visse tiltak: Import og eksport restriksjoner n Ikke-diskriminering er dekket av ”tiltak med tilsvarende virkning” ä Eksplisitt diskriminering: Basert på nasjonalitet (illustreres av art. 28) ä Implisitt diskriminering: Basert på andre forskjeller (eks. produktets innhold eller utforming) ä Krav som ikke er direkte knyttet til produktet (eks. hvordan omsetning skal skje) ä Likebehandling som slår ulikt ut? – Positiv forpliktelse til å sikre likhet i resultat? n Er graden av forskjellsbehandling relevant?

Ole Kr. Fauchald Ikke-diskriminering i investeringer n Kan vi tenke ”ikke-diskriminering” på samme måte på ulike områder? ä Produkter ä Tjenester – diskusjonen om tjenestedirektivet ä Individer ä Sammensatte rettssituasjoner n Opprinnelsesnøytral forskjellsbehandling n Like tilfeller behandles likt ä Antallet subjekter som skal sammenlignes ä Graden av variasjon mellom subjektene

Ole Kr. Fauchald Rettslige rammer for traktatinngåelse n Konstitusjonelle krav n Arbeidsdelingen mellom Regjering og Stortinget ä På hvilket stadium kommer Stortinget inn i bildet? ä Forhåndskontroll vs. etterfølgende kontroll ä Hvilke hensyn er de viktigste? n Hva skal til for at Regjeringen kan binde Norge? ä Spørsmål om Stortingets samtykke ä Hva slags samtykke (flertallskrav)? n Forholdet mellom gyldig fullmakt innad og legitimert utad ä Kan det aksepteres at de ikke er sammenfallende?

Ole Kr. Fauchald Om gjennomføring av traktater i nasjonal rett n Hva sier traktaten om gjennomføring? ä Vanligst er at det ikke foreligger konkrete forpliktelser ä Skille mellom ”positive” og ”negative” forpliktelser ä For positive forpliktelser: Skille mellom resultatforpliktelse, virkemiddelforpliktelse ä Også ved resultatforpliktelse kan det være formkrav n Teknikker for gjennomføring ä Inkorporasjon ä Transformasjon ä Sektormonisme ä Presumsjonsprinsippet ä Konstatere rettsharmoni n Tidspunktet for gjennomføring

Ole Kr. Fauchald Om traktaters rettsvirkninger i nasjonal rett n Når traktaten er gjennomført i norsk rett: ä Påvirker den trinnhøyden til gjennomføringsakten? –Har det noen betydning at Stortinget har gitt samtykke til ratifikasjon? –Hva med situasjoner der Grl. § 93 er benyttet? –Hva med ordlyden til gjennomføringsakten? ä Påvirker den rettskildebildet? –Vi ser i økende grad påberopelse av traktater og internasjonale standarder, men begrenset utvalg –Presumsjonsprinsippet (igjen!) n Traktaters betydning internt i forvaltningen ä Instruksvirkninger? Neppe i seg selv ä Betydning for normene for forsvarlig saksbehandling